Stortinget - Møte tirsdag den 11. juni 2019 *

Dato: 11.06.2019
President: Eva Kristin Hansen
Dokument: (Innst. 364 S (2018-2019), jf. Prop. 71 S (2018-2019))

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 10 [14:31:44]

Innstilling fra justiskomiteen om Samtykke til godtakelse av forordning (EU) 2016/1624 om den europeiske grense- og kystvakten (videreutvikling av Schengen-regelverket (Innst. 364 S (2018-2019), jf. Prop. 71 S (2018-2019))

Talarar

Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det ikkje vert gjeve anledning til replikkar, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Peter Frølich (H) [] (ordfører for saken): Hensikten med denne forordningen er å forbedre og forsterke et viktig samarbeid i Europa, nemlig Frontex. Forordningen har som mål å styrke yttergrensene i Europa. Det vet vi er veldig viktig. Det handler ikke bare om mulige akutte trusler mot Europa, det handler også om på sikt å sikre den økonomiske, sosiale og politiske stabiliteten som vi vet er viktig å beskytte.

Forordningen gir Frontex en enda mer aktiv rolle i bistanden til medlemslandene i Schengen. Frontex kommer også til å få en rolle i retur av personer uten gyldig opphold i Schengen-området.

Alt i alt er dette en veldig viktig sak for EU og dermed en viktig sak for Norge.

Jeg vil takke komiteen for rask og god behandling.

Petter Eide (SV) []: Denne saken kan kanskje minne litt om den foregående.

I utgangspunktet var jeg litt skeptisk til at Norge skulle låne ut politi i forbindelse med Frontex. Det betyr ikke at vi er imot Frontex, vi er for Frontex, men det handlet om hvordan dette skulle gjøres. Vi hadde en rekke spørsmål til Justisdepartementet som vi ønsket å få avklart før vi kunne gå inn for denne ordningen. Jeg skal veldig kort ta de spørsmålene, men jeg kan gi konklusjonene med en gang. Jeg synes svarene fra Justisdepartementet var tilfredsstillende, slik at vi nå med utgangspunkt i det vil akseptere ordningen.

Det som var mest maktpåliggende for oss å få klarhet i, var: Hvem har det juridiske ansvaret for det norske personellet som blir utlånt? Vil det være kommandolinjen i det vertslandet de er i, eller vil det være i Norge? Svaret vi fikk var tydelig. Det er Norge som har ansvaret. Hvis norsk politi gjør noe galt, om det er en eller annen type overgrep eller noe annet, står vedkommende til ansvar i Norge. Det er en viktig avklaring. Slik er det ikke alltid. For eksempel når man har felles kommandolinjer i Forsvaret, i militæroperasjoner, er det ikke nødvendigvis tilsvarende som gjelder.

Så stilte vi spørsmål om maktanvendelse. Det kan minne litt om den debatten vi hadde i stad, om forholdet mellom Norge og Sverige: Er det slik at norsk politi kan få en ordre om våpenbruk som kanskje bryter med norsk våpeninstruks? Det var vi bekymret for. Svaret vi fikk, var veldig tydelig: Norsk politi kan ikke bruke våpen som går utover det som er vanlig i Norge, utover det som er norsk våpeninstruks. Hvis det er personell som skal lånes ut til Frontex-kontroll i Norge, er det på tilsvarende måte våpenbestemmelser for Norge som skal gjelde for utlånt personell, selv om de fra sitt hjemland har andre typer våpenregulering og våpentillatelse. Det er de norske reglene som gjelder. Det er en svært viktig avklaring, for det betyr at dette ikke nødvendigvis vil føre til en utglidning av våpenbruk i Norge.

Jeg vil bare avslutningsvis si at det var helt avgjørende for oss å stille de spørsmålene. Svarene vi fikk, var veldig grundige og vil også følge denne saken i framtiden. I svarene vi fikk, har departementet også klargjort det formelle grunnlaget for måten dette skal håndteres på. Det er jeg godt fornøyd med, og vi kan med det som utgangspunkt støtte denne ordningen.

Statsråd Jøran Kallmyr []: Det er alltid gøy når man blir enig om noe, og dette er jo en bra sak.

Det har de siste årene vært en omfattende regelverksutvikling på justis- og innenriksområdet i EU, og Norge har deltatt aktivt gjennom Schengen-samarbeidet. Den store aktiviteten har medført at det har tatt lengre tid enn ønsket å legge fram for Stortinget denne proposisjonen om samtykke til godtakelse av forordningen for den europeiske grense- og kystvakten. Jeg er veldig glad for at Stortinget nå har behandlet den og godtar regjeringens forslag om å godta denne rettsakten.

Yttergrensekontroll handler ikke bare om å kontrollere hvem som reiser inn i Schengen-territoriet, men bl.a. også om kampen mot organisert og grenseoverskridende kriminalitet. At denne kontrollen fungerer som forutsatt, er avgjørende for Schengen-områdets indre sikkerhet, og grunnleggende for å opprettholde et område med indre reisefrihet. Det sterke migrasjonspresset mot Europa i 2015, med en påfølgende sekundærbevegelse av migranter innad i Schengen-territoriet, avslørte at det var mangler ved håndhevingen av yttergrensekontrollen. Opprettelsen av den europeiske grense- og kystvakten gjennom forordning 2016/1624 er et svar på det.

Den europeiske grense- og kystvakten består av et europeisk grense- og kystvaktbyrå, som tilsvarer tidligere Frontex, men med et utvidet mandat. Videre inngår medlemsstatenes nasjonale myndigheter, ansvarlige for grensekontroll, herunder Kystvakten så langt de utfører grensekontrolloppgaver.

Hovedansvaret for yttergrensekontrollen er fortsatt hos den enkelte medlemsstat. Forordningens siktemål er å styrke gjennomføringen av fellesskapsregelverket om yttergrensekontroll, herunder at byrået bedre skal kunne assistere medlemsstater som ønsker bistand til å ivareta sine forpliktelser etter regelverket. Samtidig søker forordningen å effektivisere arbeidet med retur av tredjelandsborgere uten oppholdstillatelse i Schengen-området.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak 10.