Stortinget - Møte torsdag den 27. februar 2020

Dato: 27.02.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 154 S (2019–2020), jf. Dokument 8:183 S (2018–2019))

Søk

Innhald

Sak nr. 5 [11:20:35]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune og Marit Knutsdatter Strand om å styrke fjellandbruket og videreutvikle forskningsstasjonen Løken i Valdres (Innst. 154 S (2019–2020), jf. Dokument 8:183 S (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det innenfor den fordelte taletid bli gitt anledning til replikkordskifte med inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [] (ordfører for saken): Fra hund til fjell: Nå er det fjellandbruket som gjelder, og dette er et godt representantforslag om å styrke fjellandbruket og videreutvikle forskningsstasjonen Løken i Valdres.

Gress- og beiteressurser i fjelltraktene våre og en videreutvikling av den flotte produksjonen vi har i Norge – topp kvalitet på melk og kjøtt – blir en viktig del av den samlede mat- og jordbrukspolitikken i årene som kommer. Komiteen deler forslagsstillernes syn om at landbruket i Norge trenger gode fagmiljøer som kan bidra til at det fortsatt utvikles sortsmateriale som er spesielt tilpasset fjellområdene. Det er særlig relevant når klimaet endrer seg – vi trenger planter, frø og genmateriale som er tilpasset de forandringene som skjer.

Vi i næringskomiteen understreker at det er avgjørende for å bedre selvforsyningen, styrke grunnlaget for arbeidsplasser i hele landet vårt, ivareta kulturlandskapet og opprettholde det biologiske mangfoldet vårt gjennom beitebruk ved at vi har matproduksjon i fjelltraktene. Forskningsstasjonen på Løken har bidratt til viktig forståelse som jordbruket og matproduksjonen i Norge har nytte av. Framover vet vi at i tillegg til valg av frøsorter vil kunnskap om karbonbinding i beitemark eksempelvis bli et område som det er viktig å forstå bedre. Derfor trenger vi denne typen fagmiljøer som kan gi oss forståelsen.

Komiteen har merket seg initiativet fra Norges Vel om å etablere et sterkt og koordinert ressurssenter for det norske fjellandbruket med utgangspunkt i fjellområdenes særtrekk og fortrinn.

Til Arbeiderpartiets syn: Vi synes at forslaget er godt, og derfor ønsker vi å slutte opp om og stemme for forslaget i dokumentet:

«Stortinget ber regjeringen sikre videreutvikling av forskningsstasjonen Løken i Valdres for forskning og utvikling for fjellandbruket.»

Det mener vi står godt sammen med den helhetlige politikken som vi ønsker for matproduksjon og jordbruk i Norge.

Jeg tar opp forslaget Arbeiderpartiet har sammen med Senterpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Nils Kristen Sandtrøen har tatt opp det forslaget han refererte.

Guro Angell Gimse (H) []: Vi trenger gode fagmiljøer nå, kanskje mer enn noen gang, som kan sørge for at det utvikles sortsmateriale spesielt tilpasset klimaendringene generelt, men også spesielt for fjellområdene. Vedtaket om å legge ned Nibios tilstedeværelse på Løken ble gjort for fire år siden. Selv om aktiviteten nå legges ned, har departementet en god dialog med Nibio om hvordan FoU-aktiviteten på særlig fjellandbruket kan opprettholdes innenfor instituttet.

Forskning på dette er som sagt viktig. Det er viktig for oss som samfunn, sånn at vi kan få en god og helhetlig forståelse før beslutninger skal tas, særlig innenfor klima og miljø. Vi har fått et kunnskapsgrunnlag nå i Klimakur 2030 om utslipp av klimagasser fra ikke-kvotepliktig sektor som vi må forstå i lys av kunnskap, sånn som kunnskap om naturmangfold og fjellandbruket. På denne måten vil vi kunne ta viktige og riktige strategiske beslutninger om hvordan vi bør kutte klimagassutslipp.

I signalene fra statsråden opplever vi i Høyre at departementet nå følger opp Nibio godt når det gjelder hvordan vi skal sikre fortsatt god kompetanse i fjellandbruket. Vi har i tillegg – som Sandtrøen – merket oss initiativet fra andre, som Norges Vel, om å etablere et sterkt og koordinert ressurssenter for det norske fjellandbruket med utgangspunkt i fjellområdenes særtrekk og fortrinn. Initiativtakerne har pekt på en samarbeidsmodell der Løken inngår sammen med andre destinasjoner og institusjoner i fjellregionen. Initiativet er veldig bra nettopp fordi vi opplever et sterkt engasjement og vilje til å forplikte seg i saken. Vi i Høyre tror på et offentlig-privat samarbeid, og vi er overbevist om at flere private aktører vil finne prosjektet interessant og således vil forplikte seg til å få til et mangfold av aktører som kan bidra til et slikt senter.

Vi ser fram til å følge initiativtakernes ambisjoner om at senteret skal bli et strategisk ressurssenter for utvikling av fjellandbruket, og vi er overbevist om at Løken vil være en viktig ressurs for landbruket også i tiden framover.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Både ved behandlingen av landbruksmeldingen og ved dagens representantforslag anerkjenner næringskomiteen verdien av fjellandbruk og arktisk landbruk. Landbruket i Norge trenger fagmiljø som kan bidra til at det fortsatt skal bli utviklet plantesorter tilpasset fjellområder og tøffe vekstforhold. Da må vi ta vare på verdifull kunnskap med forskning over lang tid, særlig i vår tid med klimaendringer.

Frømaterialet norsk landbruk har å bruke, er viktig i omstilling og utvikling av norsk planteproduksjon på norske ressurser – og med mål om økt norsk matproduksjon og selvforsyning. Stortinget ønsker å videreutvikle forskningsmiljøer og utvide fagfeltet til å involvere jordbrukets bærekraft, karbonbinding i forbindelse med matproduksjon, bruk av utmark og rekreasjon i fjellområdene. Da bør Stortinget støtte forslagene i denne saken.

Sortsmaterialet og forskningen ved fjellstasjonen er og har vært av betydning for matproduksjonen i hele landet. En stor andel av engvekstsortene som brukes i frøblandinger over hele landet, er foredlet fram på Løken. Senterpartiet ønsker å videreutvikle forskningsstasjonen på Løken.

Jordbruksoppgjøret har også vist at dette fagfeltet er viktig for både bondeorganisasjonene og staten. NIBIO avdeling Løken har drevet viktig forsknings- og utviklingsarbeid for dal- og fjellbygdene i over 100 år – i over 100 år har vi anerkjent dette behovet, og vi må ta med oss den historien.

Endret klima og samfunn i en ny tid vil føre til både nye utfordringer og muligheter i landbruket. Landbruks- og matdepartementet vedtok å videreføre forsøksarealene ved NIBIO Løken, men å legge ned stasjonen som selvstendig forskningsstasjon. NIBIOs tilstedeværelse ved Løken er viktig. Stortingsflertallet er også i dag opptatt av at vedtaket om å videreføre forsøksarealene blir fulgt opp, og at det blir satset på fjellandbruket framover.

Både fylket og kommunen ønsker å bidra i arbeidet med å etablere et fjellsenter. Fjellnettverket, NIBIO, Graminor, NLR og Valdresregionen stiller seg samlet bak forslaget. Nå håper vi landbruksministeren ser samme mulighet og anerkjenner behovet Stortinget ser. Dette er av nasjonal interesse, matsikkerhet er et nasjonalt ansvar. Jeg synes det er godt å høre at regjeringspartiene i dag støtter initiativene som blir tatt. Det er da også viktig for meg å minne om hvor viktig statens tilstedeværelse har vært i de 100 årene denne forskningsstasjonen har eksistert.

Senterpartiet er med på to mindretallsforslag, der vi ber regjeringen sikre videreutvikling av forskningsstasjonen Løken, og vi ber regjeringen utvikle de markedsmulighetene fjellandbruket har gjennom å utnytte gras, utmarks- og beiteressursene. Jeg tar opp forslag nr. 2, som Senterpartiet sammen med SV står bak.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Da har representanten Marit Knutsdatter Strand tatt opp det forslaget hun refererte til.

André N. Skjelstad (V) []: Venstres mål er å gi framtidige generasjoner samme frihet og muligheter som vi selv opplever. I det ligger også muligheten til å kunne bosette seg der en ønsker. For noen passer det å bo på Grünerløkka i Oslo og arbeide som konsulent, for andre passer det ypperlig å bo på et gårdsbruk i Oppdal og drive gårdsbruk der. Vi må sørge for at begge deler fortsatt er attraktivt i framtiden.

En allsidig natur og et veldrevet kulturlandskap er en av Norges viktigste merkevarer. Et robust fjellandbruk er også grunnlaget for kulturlandskap, matproduksjon, friluftsturisme og identiteten til en levende fjellbygd. Aktiviteten i landbruket over hele landet er et av de viktigste virkemidlene vi har for å sikre trygg matproduksjon, biologisk mangfold og en langsiktig og bærekraftig forvaltning av arealene våre. Her er fjellandbruket viktig.

Norge har en unik topografi med fjord og fjell. Vi har et land der de naturgitte forholdene for landbruksproduksjon er særdeles varierende. Noen områder egner seg godt for kornproduksjon, noen for frukt- og bærdyrking og grønnsaker, mens det andre steder er viktigere med et aktivt husdyrhold, med husdyr som kan beite og holde kulturlandskapet i hevd. Utnyttelsen av gras- og beiteressursene i fjelltraktene og utviklingen av disse er av stor betydning for en samlet matproduksjon i Norge.

Vi har ambisiøse mål for selvforsyning i norsk landbruk, derfor trenger vi gode fagmiljøer som kan bidra til at vi fortsatt kan utvikle sortsmaterialer i spesielt tilpassede fjellområder, særlig med tanke på de klimatiske endringene. Forskningsstasjonen ved Løken har bidratt til en viktig forståelse av jordbruk og matproduksjon i Norge og nytten av det. Betydningen av karbonbindingen i beitemark og utvikling og valg av frøsorter som er best mulig tilpasset ulike klimatiske utfordringer, er eksempler på to områder som det kan være nyttig å få enda bedre kunnskap om i tiden som kommer.

En praktisk og helhetlig forståelse for mat- og jordbruksspørsmål legger grunnlaget for at det kan tas kloke valg for samfunnet som helhet også i framtiden. Norges Vels initiativ til å etablere et ressurssenter for det norske fjellandbruket i Valdres ønskes velkommen i Venstre. Vi har stor tro på at initiativet kan bidra til å fremme gode matopplevelser og det beste norsk natur har å by på.

Steinar Reiten (KrF) []: Landbruksmessig sett er Norge et grasland. Store deler av landbruksressursene og produksjonsmulighetene i landet vårt er knyttet til gras- og beitebruk. Norske bønder har i alle år måttet ta i bruk det arealet som står til rådighet. I motsetning til mange andre land har vi ikke bare flate sletter, men derimot mye fjell og ulendt terreng. Utnyttelse av gras- og beiteressurser i fjelltraktene og en utvikling av disse ressursene er derfor en viktig del av den samlede matproduksjonen i Norge. Fjellandbruket har også gode forutsetninger for å produsere mat med særpreg og levere naturbaserte opplevelser. Dette er særegne fortrinn og markedsmuligheter som bør utvikles og utnyttes.

Landbruket i Norge trenger gode fagmiljøer som kan bidra til at det fortsatt utvikles sortsmateriale spesielt tilpasset fjellområdene. Det gjelder ikke minst med tanke på klimatiske endringer som kommer til å treffe oss med økende kraft i mange år framover.

Frømaterialet som norsk landbruk disponerer, er også viktig i omstilling og utvikling av planteproduksjon på norsk grunn og med norske ressurser, med mål om økt norsk matproduksjon og selvforsyning. Det framkommer også av svarbrevet fra statsråd Bollestad, der det ble opplyst at departementet har gitt føringer i styringsdialogen med NIBIO om at kunnskapsutvikling for fjellandbruket skal være et høyt prioritert område i tiden som kommer.

Det er også verdt å merke seg at statsråden opplyser om at 85 pst. av aktiviteten på Løken har vært knyttet til sortstesting for Graminor AS, og at 2020 er siste år med slik testing etter avtalen med Graminor. Graminor tar selv stilling til hvor de vil gjennomføre sine testforsøk, og NIBIO må på faglig grunnlag ta stilling til hvor de bruker sine ressurser. Det vil si at innenfor sine respektive oppdrag må både NIBIO og Graminor ha frihet til å disponere sine ressurser i tråd med sine faglige vurderinger. Det var styret i Bioforsk som vedtok nedleggelsen i 2015. Selv om en har all mulig respekt for det arbeidet som har vært utført på Løken, betyr ikke det at vi bør overstyre de faglige vurderingene til NIBIO og Graminor.

Vi har merket oss initiativet fra Norges Vel om å etablere et sterkt og koordinert ressurssenter for det norske fjellandbruket med utgangspunkt i fjellområdenes særtrekk og fortrinn. Initiativtakerne har her pekt på en samarbeidsmodell der Løken gård inngår sammen med andre destinasjoner og institusjoner i fjellregionen. Initiativtakernes ambisjon om at senteret skal bli et strategisk ressurssenter for utvikling av fjellandbruket, er spennende, og vi vil selvfølgelig følge dette initiativet. En viktig faktor vil være om prosjektet klarer å forplikte et mangfold av aktører til et slikt senter, og at også private aktører finner et slikt prosjekt interessant.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Regjeringen ønsker et aktivt og lønnsomt landbruk over hele landet. Et levedyktig fjellandbruk er viktig for å nå dette målet. Fjellområdene utgjør en betydelig del av Norges areal. Områdene har særegne kvaliteter og fortrinn som vi må utnytte for å fremme verdiskaping, arbeidsplasser og god ressursutnyttelse. Landbruk i høyereliggende strøk er sterkt knyttet til grovfôrbaserte produksjoner. Dette fremmer matproduksjon basert på norske fôrressurser. Dette er viktig både i et bærekraftsperspektiv og i et klimaperspektiv.

Jeg mener at fjellandbruket er viktig. I jordbruksavtalen i fjor doblet vi derfor midlene til fjellandbruket over Landbrukets utviklingsfond, nettopp fordi vi mener det er så viktig. I tillegg til både volum- og nisjeproduksjon av mat gir fjellområdene viktige samfunnsbidrag innenfor kulturlandskap, reiseliv og rekreasjonsmuligheter for befolkningen. Jeg har stor tro på at fjellandbrukets ressurser vil ha økende verdi framover.

Skal vi lykkes med å skape konkurransedyktige arbeidsplasser i disse områdene, må vi ha stor oppmerksomhet på kunnskaps- og teknologiutvikling. En kartlegging som ble utført av Norsk institutt for bioøkonomi i 2018, viser at minst 16 institusjoner er involvert i forskning og utvikling rettet mot akkurat fjellandbruket. Disse står for en koordinert og tverrfaglig innsats som på en best mulig måte rettes inn mot fjellområdenes utfordringer og muligheter. Blant de aller viktigste kunnskapsmiljøene er Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO. Mitt departement har gitt tydelige føringer til NIBIO om at kunnskapsutvikling for fjellandbruket skal være et prioritert område i tiden framover.

Departementet har besluttet å legge ned Løken som NIBIO-enhet og arbeider ut fra det. Jeg vil understreke at jeg er opptatt av å finne en god og framtidsrettet løsning for Løken Gård, og jeg ser fram til dialog med ulike aktører om dette.

Som nevnt tidligere deler jeg forslagsstillernes engasjement for fjellandbruket. Jeg vil derfor prioritere god dialog med forskningsmiljøene, slik at landbruksnæringen i fjellområdene får den kunnskapen og de plantesortene den har behov for også i framtiden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Tidligere landbruksminister Sylvi Listhaug er ifølge seg selv ute av fengsel. Det kan vise seg å være en veldig god mulighet for fjellandbruket, for politikken de siste årene har vært stikk i strid med det fjellandbruket vårt faktisk trenger. Det har vært sagt mye fint om matproduksjon i fjellområdene, men spørsmålet er om vi i praksis framover får en politikk som støtter opp om nettopp matproduksjonen i fjellbygdene våre. En konkret sak: Tidligere landbruksminister Listhaug satte taket på melkekvoter til 900 000 liter. Det er et nivå som ikke hører hjemme i Norge, og som ikke har noe med fjellandbruk å gjøre. Det konkrete spørsmålet er: Vil den nåværende landbruksministeren føre en politikk som retter opp i skjevhetene og støtter opp under fjellandbruket?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg sa i innlegget mitt at vi har prioritert fjellandbruket både i det siste jordbruksoppgjøret, i kanalisering, og i måten å bruke fjellandbruket på – odlet fram gode grovfôrmuligheter og -produksjon. I tillegg hadde jeg til Grüne Woche fjellandbruket med som en viktig bit for å vise fram de unike varene som produseres, på den reisen. Vi mener det er en viktig bit av det norske landbruket. Dette har jeg stort fokus på og vil ha det i tiden framover – også i de forhandlingene jeg skal ha med landbruket.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Her hørte jeg dessverre et svar som tyder på at Fremskrittspartiet kommer til å ha mye makt over matpolitikken fortsatt. Det er veldig synd. Men på den optimistiske og positive siden har det kommet en tydelig rød-grønn pakke som tegner en bedre kurs dersom det blir regjeringsskifte, ved at vi skal få opp produksjonen av trygg toppkvalitetsmat i Norge på de gras- og beiteressursene som vi har i fjellområdene. Dette er helt avgjørende, for det er det som skaper selve grunnlaget for at vi skal ha et aktivt fjellandbruk i hele landet vårt. Nå går utviklingen i feil retning. Kornarealet går ned, og vi får i stedet grasproduksjon på en del matjord hvor vi kunne hatt korn- og grønnsaksproduksjon. Da må jeg stille et spørsmål til slutt: Er det sånn nå at landbruksministeren fra Kristelig Folkeparti ønsker å frigjøre seg fra det Fremskrittspartiet tidligere har vedtatt?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg skjønner at representanten har et behov for å vise fram sitt eget partis politikk, men hvis representanten hadde lest Granavolden-plattformen, hadde han virkelig sett at Kristelig Folkeparti har satt sitt avtrykk på landbrukspolitikken. En har faktisk laget en plattform som ivaretar landbruket over hele landet – som ivaretar og bruker alle ressurser, at vi skal ha et differensiert bruk, og at vi skal prioritere kanalisering – nettopp for å bruke ressursene riktig. Hvis representanten leser det, skjønner han at Kristelig Folkeparti er opptatt av, verdsetter og vil øke produksjonen på en måte som er bærekraftig i hele landet.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Nå handler det jo først og fremst i disse spørsmålene om hvordan vi skal fordele produksjonen, spesielt av melk. Så skal vi øke produksjonen på korn, og så skal vi ha en produksjon som baserer seg mer på naturressursene som vi har i vårt eget land. Det er derfor jeg synes det er så spennende å høre om vi har en potensiell mulighet i Stortinget for å utvikle en politikk nå, eller om dette er en klar beskjed til matinteresserte velgere om at det er kun én ting som gjelder, og det er regjeringsskifte i 2021. Så langt framstår det for meg som at det er det siste som gjelder.

Til slutt vil jeg bare stille et konkret spørsmål, ettersom vi diskuterer fjellandbruket: Setring er jo en veldig viktig og stolt del av matproduksjonen i fjellbygdene. Kan landbruksministeren si noe om hvorvidt det kommer noen spesielle tiltak som spesifikt styrker setring og utmarksbruk, i den videre jordbrukspolitikken fra regjeringen?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg er opptatt av å ha en dialog med landbruket ut fra de tiltakene som er satt i gang, og jeg er opptatt av å utnytte ressursene også i setring. De tiltakene vil jeg ta i forhandlinger med landbruket. Det forhandlingsinstituttet har jeg som statsråd så stor respekt for at jeg velger å ta det med landbrukets egne organisasjoner. Det trodde jeg også at Arbeiderpartiet var opptatt av.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Løken forskningsstasjon, historisk kjent bl.a. for Løken timotei, ble etablert i 1918. Den overlevde 30-åra, den overlevde 2. verdenskrig, og den har overlevd fram til i dag. Men nå er det slutt. Det Løken skulle drive med, var en kombinasjon av sortsutvikling og dyrkingsteknikk, altså en helt avgjørende forskning, langsiktig forskning, knyttet til grasplanter i krevende klimatiske områder.

Det er helt opplagt at fjellandbruket må få en større plass i tida framover for å fylle de beredskapsmessige mål som Norge trenger. Det er i denne situasjonen at ressursene altså prioriteres sånn at Løken skal nedlegges. Samtidig skal proteininnholdet i grovfôr økes. Mitt spørsmål er: Hvordan vil statsråden gjennomføre økningen i proteininnhold uten forskningsstasjoner i fjellet?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Først har jeg lyst til å si til representanten at jeg er enig i at Løken gård har hatt en viktig oppgave i de årene som har gått. Jeg er også enig i at det har gitt mye til norsk fjellandbruk og norsk landbruk generelt. Så er det en komplisert eierstruktur. På den ene siden er husene eid av Landbruksdepartementet, mens selve arealene er eid av OVF.

Når vi nå har gått til det skrittet å legge ned Løken forskningsstasjon, er det fordi vi ønsker å prioritere fjellforskning andre steder. Jeg sa i mitt innlegg at NIBIO har undersøkt over 16 institusjoner som driver nettopp med forskning og artsutvikling for å sikre dette. Graminor har et nasjonalt ansvar også for det. Dette vil jeg følge tett sammen med NIBIO, nettopp fordi det er så viktig at vi klarer å videreutvikle dette.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Graminor er et aksjeselskap og skal drives på forretningsmessig grunnlag sjøl om staten er en av eierne. Det er ingen fordel at det er 16 institusjoner som driver med dette. Det er mye bedre at det er færre institusjoner som har et langsiktig perspektiv. Alle som har arbeidet med disse spørsmålene, vet at det er den langsiktige forskningen som gir de trygge resultatene.

Mitt spørsmål var knyttet til protein. Statsråden er vel kjent med at vi importerer stadig mer protein i form av soya fra Brasil, ikke minst til melkeproduksjon, og at det er noe vi bør fjerne oss fra. Vi må dermed produsere mer protein i det norske graset. Da er det avgjørende viktig at en har dyrkingsteknikk og sortsforsøk som gjør at vi når det målet. De største arealene med gras i Norge er marginale områder, hvor fjellandbruket er en veldig vesentlig del hvor vi må satse mer. Hvordan kan det da være forsvarlig å redusere den innsatsen?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Det må være opp til Graminor å ta stilling til hvor de vil ha feltforsøkene sine, men jeg er opptatt av at vi skal ha feltforsøk på nettopp dette. Det samme gjør NIBIO, og jeg har ved flere anledninger fått besøke NIBIO, som driver med forskning på proteinutvikling nettopp for at vi skal redusere importen av protein, som representanten helt riktig sier.

Det må være både et mål i et klimaperspektiv og et rett perspektiv å bruke ressursene vi har på norsk jord, til å produsere de proteinene vi trenger til eget bruk.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: For berre ein månad sidan, kanskje litt til, kom AgriAnalyse med ein rapport om fjellandbruket – eller om seterdrift, som er sentralt i fjellandbruket. Bakteppet dei sette opp, var at vi ser ei veldig urovekkjande utvikling der dei små bruka, som utgjer fjellandbruket, taper på grunn av ulike typar politiske støtteordningar osv.

I forbindelse med nedtrekket og utfasinga av Jarlsberg-osten så vi også at dette er noko som vil favorisere store bruk. Er statsråden einig i analysen om at vi må vri jordbrukspolitikken ganske radikalt dersom vi skal redde fjellandbruket og seterdrifta i tida som kjem?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: I fjor inngikk jeg en jordbruksavtale med både Bonde- og Småbrukarlaget og Norges Bondelag. De er, på samme måte som representanten og meg selv, opptatt av et landbruk over hele landet. Det er i de avtalene vi snur på virkemiddelapparatene for å ivareta det landbruket.

I jordbruksavtalen i fjor begynte vi en endring med å snu på noen av støtteordningene, og jeg er opptatt av at vi skal ha et landbruk i hele landet, vi skal ha små bruk. Det gjorde også at da vi hadde en utkjøpsordning for melk, gjorde vi den regionvis nettopp for å ivareta at ingen regioner skulle lide mer enn andre. En tok det ned for å beholde regionene og kvotene innenfor dette. Derfor har jeg vært opptatt av at vi skal ha landbruk i hele landet, og vi skal utnytte både beiteressursene og seterdriften der det er mulig og egnet for det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Beredskap kommer til å bli viktigere, og flere enn oss i Senterpartiet vil erfare nå at det også gjelder mat. Vi må altså styrke sjølforsyningen, vi må styrke proteinproduksjonen, vi må styrke måten vi driver jordbruk på med hensyn til klimautfordringen.

Her er vi ved poenget: Løken har historisk, i over hundre år, hatt ansvaret for kombinasjonen sortsutvikling og dyrkingsteknikk i fjellområdene. De har hatt ansvaret for aktuelle vekster i fjellbygdene med vekt på engvekster, kartlegging av produksjonsgrunnlaget i fjellbygdene, beitebruk på inn- og utmark, miljøutfordringer og biologisk mangfold i stølsområdene. Det er rett i blinken for det vi trenger – rett i blinken.

Så opplever vi at staten trekker seg tilbake fra Løken forsøksgård, skiller foredling og forskning og overlater foredlingen til Graminor AS. Det er et historisk feilgrep. Den norske modellen har vært knyttet til at man skal ha en nær sammenheng mellom forskning, utvikling, rådgivning og det praktiske jordbruket – en fantastisk modell som mange andre næringer har misunt oss. Her hadde vi bygd opp et system knyttet til det som gikk på forskning og utvikling innenfor grasproduksjon.

Det sies fra Høyre at en skal ha et godt offentlig-privat samarbeid. Ja, sjølsagt er vi i Senterpartiet for det. Men vi kan ikke forvente at det private selskapet skal drive annerledes enn at det skal være forretningsmessig lønnsomt, og situasjonen i dag er at det ikke er forretningsmessig lønnsomt å drive med sorts- og dyrkingsteknikk i fjellbygdene – men det vil bli lønnsomt om noen få år. Det er bare å se i glasskula – se på hva som er den internasjonale usikkerheten. Da trenger vi denne kunnskapen, og det blir mye dyrere å få tak i den kunnskapen når vi har svekket de fantastisk viktige forskningsmiljøene, personene og områdene som har drevet langsiktig forskning. Man kan ikke erstatte dette med feltforsøk på tre–fire år. Det er langsiktig forskning over titalls år som gir den nødvendige kunnskap for å vite hvordan man skal agere under ulike klimatiske forhold, som endrer seg stadig mer brutalt enn vi tidligere har sett.

De faglige vurderingene som NIBIO gjør, er innenfor trangere økonomiske rammer. Det er innenfor trangere økonomiske rammer, og det er rammene som bestemmer hva NIBIO skal komme med faglige innspill på. Så jeg vil appellere til statsråden om å se på dette på nytt, se på at vi må få en framtidig forskningsbasert bruk av våre produksjonsarealer, enten det er jord- eller beitearealer, og da trenger vi slike institusjoner. Institusjoner som har overlevd trange tider, skal ikke nedlegges nå, i økonomisk gode tider.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Forslaget om å leggja ned forskingsstasjonen på Løken er ikkje i tråd med det som er dei overordna landbrukspolitiske målsettingane som Stortinget har slutta seg til. Det er eit vedtak som avgrensar moglegheita vår til å auka matproduksjonen basert på norske ressursar og ta i bruk meir av ressursane våre til å produsera rein og trygg mat.

Då Stortinget behandla jordbruksmeldinga våren 2017, vart òg betydinga av fjellandbruket understreka. Den dåverande Framstegsparti-statsråden hadde ikkje funne det bryet verdt å omtala dette noko særleg i meldinga si, men ein samla komité understreka betydinga av å satsa vidare på fjellandbruket. Det var ikkje min tanke då at dette skulle vera ein instruks for å byggja ned forskingsaktivitet knytt til fjellandbruket.

Denne saka er eit klassisk eksempel på nytale og den nye logikken som det politiske fleirtalet står for. Ein tek perspektivet til byråkraten, ein tek ikkje perspektivet til matprodusenten, i saka. Når ein snakkar om å utvikla vidare, betyr det ofte at ein skal leggja ned. Når ein – som òg Høgres representant gjorde tidlegare – snakkar om behovet for dialog, betyr det i realiteten ofte å snakka med dei ein tek noko frå, altså dei som er direkte ramma av nedlegginga. Dette er ein måte å utvikla landbruket på som vil ta ting i feil retning. Eg er overraska over at landbruksministeren ikkje føretek ei fornya, sjølvstendig vurdering av denne saka, men blindt adopterer Framstegsparti-politikken som er arva.

Det er vel og bra at ein kan snakka om Granavolden-plattforma og det som står der. Eg synest det er spesielt at ein klamrar seg så til dei grader til ei plattform som er laga av ei fleirtalsregjering som no er ei mindretalsregjering, og som det siste partiet seier at ein ikkje føler særleg lojalitet til. Men det som iallfall ikkje kan liggja til grunn, er at Granavolden-plattforma, som Framstegspartiet ikkje tek ansvar for, tvingar dagens regjering til å forhalda seg til ein politikk som Framstegspartiet sette i gong då dei sat i regjering.

Mi oppmoding til statsråden er: Gjer ei ny vurdering, og gjer det som må gjerast for faktisk å vidareutvikla fjellandbruket, ikkje byggja det ned.

Ole André Myhrvold (Sp) []: I en tid med store klimatiske endringer må vi bekjempe klimaendringer både gjennom å slippe ut mindre klimagasser og ikke minst ved å sørge for å binde mer klimagasser i naturlige prosesser. Vi må samtidig tilpasse oss en hverdag med klimaendringer som er i ferd med å skje. Det må gjøres gjennom forskning og utvikling.

Et av feltene som berøres av klimaendringer og bekjempelsen av disse, er måten vi produserer mat på. I Norge består 3 pst. av landarealet av matjord, og av disse 3 pst. er to tredjedeler gras og beite. Derfor har Norge en lang tradisjon med å utnytte fjellet og utmarksressursene. Man har drevet tilpasset matproduksjon etter landets ressursgrunnlag. Fjellandbruket har derfor vært en bærebjelke for både matforsyning og bosettingsmønster.

Det er gledelig å høre alle de positive ordene som blir sagt tverrpolitisk fra talerstolen i dag, noe som også gjenspeiler seg i merknadene, men det er synd at det ikke følges opp med forpliktelser. Landbruket i Norge trenger mer enn noen gang fagmiljøer som kan bidra til at det fortsatt skal utvikles sortsmateriale spesielt tilpasset fjellområdene våre, og ikke minst sørge for å ta vare på verdifull kunnskap gjennom forskning som har pågått i lang tid.

Europeiske undersøkelser viser at gressmark lagrer tre til fire ganger mer karbon enn skogen. Potensielt kan man lagre karbon tilsvarende én tredjedel av årlige utslipp fra husdyr, og det har jo blitt en veldig populær skyteskive i klimadebatten. Dette er ikke noe som Senterpartiet har funnet på. Dette er forskningsbasert materiale, og man kan lese om det i rapporten Beitemarka – et ukjent karbonlager, fra AgriAnalyse. Da er fjellandbruket og en videre satsing på et fjellsenter avgjørende for å få fram denne kunnskapen.

Koordinering av forskning er også viktig for å videreutvikle planteproduksjon basert på andre klimatiske forhold enn dem vi så langt har vært vant til. Klimaendringene vil føre til nye utfordringer og nye muligheter i landbruket, men da er det viktig at det blir drevet et tilpasset forsknings- og utviklingsarbeid spesielt rettet mot fjellandbruket framover.

Løken har vist seg å være et godt egnet sted for å drive med den typen forskning og burde kunne være en spydspiss videre i det arbeidet, men også kombinert med en videreutvikling av satsing på mat med særpreg av naturbaserte opplevelser, kunnskap kombinert med landbruk og annen virksomhet som kan gi næringsutvikling i fjellregionene våre.

Dessverre viser debatten i dag at stortingsflertallet ikke ser ut til å følge opp fagre ord med konkrete tiltak, og det er synd.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: SV støttar heilhjarta forslaget og vil sjølvsagt stemme for det når vi kjem til votering.

Den situasjonen som fjellandbruket er i no, er veldig krevjande, spesielt for dei delane av fjellandbruket der det er små aktørar med små besetningar. Berre for å illustrere dette: I 2034, altså om 14 år, er det siste frist for å gå frå båsfjøs til lausdrift. Det blei gjennomført ei spørjeundersøking blant dei som driv seterdrift, som viste at dei som driv seterdrift, har gjennomgåande mindre besetningar. Det ser vi også er gjennomgåande for fjellandbruket – ein har gjennomgåande mindre besetningar, og færre har lagt om til lausdrift. Det betyr at ein må ta ei eller anna investeringsavgjerd før 2034 som kjem til å bli ganske stor. Da må ein anten «go large», leggje om til storbruk og dermed ta i bruk mindre av det som kjenneteiknar fjellandbruket, eller leggje ned. Sidan økonomien til aktørane som har små besetningar, i utgangspunktet er mykje meir utfordrande fordi vi har lagt om tilskotssystemet – har du mykje, får du meir – kan dette bli eit veldig avgjerande vegskilje for bruken av norske fjell og setrar.

Forslaget her er avgrensa til forskingsstasjonen, men kjem inn på mange av dei store utfordringane vi står overfor som nasjon når det gjeld jordbruk. Skal vi møte den tida vi er i no, der jord rundt omkring i verda blir svekt, der den globale matproduksjonen er svekt, må vi bevege oss mot større grad av sjølvforsyning. Vi må ta i bruk dei jordressursane vi har i dette landet, til og med dei svært marginale jordressursane som ligg dårleg til, der det er kort vekstsesong, der det er lange vintrar – vi må verkeleg ta heile landet i bruk, vi må ta jorda i bruk. Da er det klart at i eit sånt perspektiv blir fjellandbruket veldig viktig. Det er no vi kan ta avgjerder som kan få effekt i tida som kjem. Dei langsiktige avgjerdene er veldig tydelege for alt som har med landbruk å gjere.

Forslaget blir støtta, og så får vi ta dei større diskusjonane om jordbrukspolitikken ved ei seinare anledning, der innhaldet i saka er dertil større.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg synes det har vært veldig mange gode innlegg i debatten hittil, både fra posisjon og fra opposisjon. Det brede engasjementet for frø, planter, grovfôrproduksjon og fjellandbruk er nesten for mye å ta inn for ei simpel jente fra fjellbygda Beito. Jeg vil gi landbruksministeren litt skryt, for fjorårets jordbruksoppgjør var det første under Solbergs regjering med gjennomsnittlig lønnsvekst for bonden. Når Kristelig Folkeparti viser gjennomslag der, håper jeg de også vil kunne sikre at lyset ikke blir slukket på forskningsstasjonen på Løken.

Statsråden peker på eiendomsutfordringene på Løken, men vi har nå et momentum: Stortinget har i dag denne saken om Løken, i mars en sak om Opplysningsvesenets fond og i løpet av mai skal regjeringen forhandle om jordbruksoppgjøret før det kommer til Stortinget. Landbruksministeren sitter nå på veldig mange måter med nøkkelen til Løken – hvis hun handler nå. De politiske signalene er i disse dager rettet mot økt grøntproduksjon, og potensialet for fjellet med utmark og støling. Norges Vel har dette prosjektet fram til sommeren. Overdragelsen av gården kan eventuelt skje vederlagsfritt for å sikre aktivitet videre, og ved behandling av en eventuell delingssak hos kommunen, må man vite at eiendommen kan bli samlet og jorden drevet i tråd med intensjonene.

Realisering av fjellsenteret krever en støtte til drift på rundt 5 mill. kr årlig. Jeg lurer da på om statsråden kan si noe om hva midlene til fjellandbruk og arktisk landbruk i jordbruksoppgjøret har gått til, og om det på sikt kan være slik at fjellsenter kan få denne typen tilskudd i framtiden.

Jeg synes for øvrig det har vært en digresjon for debatten at vi internasjonalt anerkjenner bistand til frø- og planteproduksjon for matproduksjon i utviklingsland, og i tillegg har vi frøhvelvet på Svalbard, som er avgjørende for å sikre plantematerialet og mye av den kunnskapen vi sitter på, og verdiene i plantene våre for framtiden. Jeg skulle ønske vi hadde et minst like høyt ambisjonsnivå for planteproduksjonen og videreutviklingen av det også innenfor egne landegrenser.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg vil begynne med å si at vedtaket om å legge ned på Løken ble gjort i 2015, så når det blir vist til debatten om landbruksmeldingen og merknadene fra 2017, visste en egentlig allerede da om nedleggelsen, for det var et vedtak fra 2015. Hele poenget, og det jeg har vært tydelig på overfor NIBIO, er at nedlegging på Løken ikke skal gå ut over kunnskapsutviklingen i fjellandbruket, og det skal være et prioritert område også framover.

Jeg er opptatt av at hele intensjonen med å starte og opprette NIBIO i sin tid var at det skulle gå mer ressurser til kunnskap og innovasjon og mindre til drift og vedlikehold. Når vi vet at lokalitetene på Løken omfatter 20 bygg, mens instituttet over lengre tid kun har hatt behov for et fåtall av disse, har det vært viktig for meg å signalisere til instituttet at det skal videreutvikle forsøksarealer for fjellandbruket, nettopp fordi det er så viktig i tiden framover. Det skal vi ha i fokus hele veien.

Så fikk jeg et spørsmål om senere bruk og midler osv. Etter det jeg har erfart så langt, og etter det jeg har fått beskjed om, er et ressurssenter på idéstadiet foreløpig. Det er, så langt jeg kjenner til, ikke dannet et formelt organ ennå. Jeg er villig til å være med og drøfte den ideen hvis den kommer, men i utgangspunktet er jeg mest opptatt av å finne en løsning for bygg og grunn slik at det blir en framtidsrettet enhet. Når det gjelder hva det skal bli, er jeg positiv til dialog med ulike aktører, for jeg er opptatt av å kunne bruke dette området og bidra på en god måte også innenfor fjellandbruket.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det blir alltids en råd med bygninger. De blir enten tatt vare på, eller så blir de revet. Her er det sikkert mange bygninger som kan brukes til ulike formål.

Situasjonen har endret seg ganske mye fra 2015 til i dag. Det siver inn hos folk at beredskap og sikkerhet for mat og mat i nærområdene blir viktigere. Det som statsråden sier om kunnskap og innovasjon, er ikke noe nytt. Det er jo det som har vært Løkens tradisjon.

Det som er problemet for regjeringa, er at den bygger på en plattform som sier at enten vi har f.eks. tørke i Norge eller ikke, er sjølforsyningsgraden den samme, og at sjølforsyningsgraden ikke er avhengig av planteproduksjonen i Norge. Jeg ser statsråden rister på hodet, men det står eksplisitt i meldinga som regjeringa har lagt fram, at enten en importerer planter til Norge eller produserer plantene sjøl, er sjølforsyningsgraden den samme. Det er sjølsagt ikke sant. Ved en faktisk situasjon vil det bli avslørt som et falsum.

Dette er veldig sentralt i denne diskusjonen, for norsk sjølforsyningsgrad og bedring av den er helt avhengig av Norge som grasland og helt avhengig av både volum og kvalitet og graslandets evne til å binde karbon i jorda. Det må en helt annen innsats til på grassida og for fjellandbruket i Norge, for det er der potensialet ligger. Det er marginale områder ut fra klimatiske forhold, men det er volummessig helt avgjørende at vi har årvåkenhet på de områdene. Dette blir utrolig vesentlig.

Vi er nødt til å få opp grasproduksjonen, og vi er nødt til å få opp proteininnholdet i graset. Vi er nødt til å få fram en dyrkingsteknikk som er moderne, og da kan en se til Sveits når det gjelder dyrkingsteknikk og kvalitet. Og vi må få opp en diskusjon om hvordan engene våre, enten det er innmarkseng eller utmarksbeite, binder karbon i jorda. Her har vi klare, vitenskapelige sammenhenger som må tydeligere fram for både gårdbrukerne og opinionen, for vi er ute og sykler når det gjelder kunnskapen på disse områdene. For en som har sin basis i denne næringen, sies det mye rart.

Derfor er det trist at statsråden ikke sier: Vel, dette er gjort tidligere, men nå er det en ny situasjon, nå må det satses på fjellandbruket, for der ligger det utrolige muligheter. Der har vi et mangfold som kan være helt avgjørende for hvordan fjellet og menneskene som bor der, skal presentere seg for reiselivsnæring og andre næringer.

Presidenten: Representanten Marit Knutsdatter Strand har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Nå går debatten inn for landing. Finne en løsning for «bygg og grunn» for framtidsaktivitet, sa statsråden. Det er jeg helt enig i, og det ønsket deler nok landbruksministeren med initiativtakerne på Løken. Det var derfor det var en real kalddusj for flere da regjeringen i revidert nasjonalbudsjett i fjor la inn midler til salg på Løken. Jeg mener det er kjempeviktig at dialogen er på plass før regjeringen foretar seg noe som er forhastet, og som svekker mulighetene for en satsing på et fjellsenter. Det er dette initiativet, som nå er godt i gang lokalt, som må bli ivaretatt.

Statsråden stiller spørsmål ved organiseringen av dette senteret. Her har kommunen sagt at de vil være en aktiv aktør, fylket vil også være med. Det kan være enten et kommunalt eid AS eller med flere. Spørsmålet her er høna eller egget, så jeg håper at statsråden går aktivt inn. Takk for debatten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, sjå voteringskapittel