Stortinget - Møte tirsdag den 21. april 2020

Dato: 21.04.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 203 S (2019–2020), jf. Meld. St. 30 (2018–2019))

Innhald

Sak nr. 6 [15:39:20]

Innstilling fra næringskomiteen om Samhandling for betre sjøtryggleik (Innst. 203 S (2019–2020), jf. Meld. St. 30 (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Steinar Reiten (KrF) [] (ordfører for saken): Først vil jeg få takke komiteen for godt samarbeid ved behandlingen av Meld. St. 30 for 2018–2019. Jeg vil kort komme inn på noen av de viktigste momentene som blir løftet fram i innstillingen fra komiteen.

Når det gjelder sikkerhet knyttet til skip og mannskap, uttrykker komiteen støtte til en ny risikobasert metodikk for tilsyn med skip som Sjøfartsdirektoratet innførte fra og med sommeren 2017. Komiteen understreker likevel viktigheten av at en slik omlegging ikke medfører svekkelse av Sjøfartsdirektoratets rutiner når det gjelder oppfølging av bestemmelsene om sikkerhetsbemanning i forskrift om bemanning av norske skip. Komiteen forventer en god og løpende dialog mellom departementet og Sjøfartsdirektoratet for å sikre gode samhandlingsrutiner ved fastsettelse av sikkerhetsbemanning og understreker betydningen av et velfungerende trepartssamarbeid for å ivareta det.

Videre merker komiteen seg at det i de senere årene har skjedd en betydelig styrking av rednings- og beredskapskapasiteten på Svalbard. Komiteen mener at det er en ønsket utvikling som bør fortsette.

Komiteen uttrykker videre støtte til regjeringens forslag om å etablere en arktisk maritim kompetansenode under ledelse av Maritimt Forum for å imøtekomme behovet for god og oppdatert maritim kompetanse for mannskap om bord på skip som trafikkerer arktiske farvann. For å kunne levere den kompetansen vil både universiteter, fagskoler og videregående skoler bli viktige deltakere.

En viktig del av stortingsmeldingen er omtalen av sikkerheten til fritidsbåter. Her er det særlig to temaer som har fått de ulike partiene i komiteen til å innta ulike standpunkt, for det første spørsmålet om det skal innføres en lavere promillegrense for førere av fritidsbåter, og for det andre spørsmålet om det allerede nå skal innføres et eget sertifikat for førere av hurtiggående fartøyer. Når det gjelder det første, viser regjeringspartiene til at de omkomne i de fleste av de rusrelaterte dødsulykkene i referanseåret 2018 hadde en vesentlig høyere promille enn dagens grense på 0,8. Regjeringspartiene viser videre til at Statens havarikommisjon for transport anbefaler mer kunnskapsinnhenting om sammenhengen mellom ruspåvirkning og føring av fritidsbåter. Konklusjonen er at regjeringen ikke vil senke promillegrensen nå, men at en ber Sjøfartsdirektoratet om å utarbeide et bedre fakta- og statistikkgrunnlag knyttet til ulykker med fritidsbåter. Det er en samlet komité som ber om at sammenhengen mellom ruspåvirkning og ulykker, særlig med hurtiggående fartøyer, da blir prioritert.

Når det gjelder spørsmålet om innføring av et eget sertifikat for førere av hurtiggående fritidsbåter, har også regjeringspartiene valgt å avvente en endelig konklusjon. Regjeringen vil vurdere om det skal innføres et eget teoretisk og praktisk kurs for førere av fritidsbåter med en toppfart på over 50 knop, og vi registrerer at en samlet komité imøteser en rask avklaring.

Åsunn Lyngedal (A) []: Jeg vil også takke komiteen, og særlig saksordføreren, for et godt samarbeid i denne saken.

Norge er en stolt og viktig sjøfartsnasjon, og dermed er det viktig med sjøsikkerhet og kystberedskap. Fra Arbeiderpartiets side hadde vi kanskje ønsket oss litt flere konkrete tiltak i meldingen. Blant annet etterlyser vi fortsettelsen av det kompetansesenteret for oljevern og mot marin forsøpling som skulle bygges opp i Lofoten og Vesterålen. Der mangler vi den delen som skal i gang i Vesterålen, på Fiskebøl. Videre har regjeringen siden 2015 bebudet en fagskole for brann og beredskap. Vi vet at beredskapen i kommunene i stor grad gjennomføres av brann- og redningspersonell der, og den fagskolen hadde vært fin å få på plass.

For Arbeiderpartiet er sjøsikkerhet og beredskap i nordområdene viktig. I en tidligere sak i dag har vi også vært innom prosjektene SARiNOR 1 og 2 og øvelsene innenfor disse prosjektene som heter SARex, der man har fått kartlagt dagens beredskap mot både akutt forurensning og bergingsoperasjoner. Det viser seg at man i nordområdene mener man ikke har den grunnleggende infrastrukturen til å legge til rette for å drifte innenfor den samme risikorammen som ellers på fastlandet.

Arbeiderpartiet mener at den redningsaksjonen vi så i mars, da cruiseskipet «Viking Sky» kom i havsnød ved Hustadvika, ville hatt et katastrofalt annerledes utfall i nordområdene. Derfor er det viktig at det i innstillingen er pekt på viktigheten av en arktisk maritim kompetanseklynge. Det er bra at det ser ut til at den kan komme på plass, under ledelse av Maritimt Forum Nord, for øvelsene i nord har vist at den menneskelige faktoren, nemlig kompetansen, er viktig.

På de fleste områder i samfunnet går tallet på ulykker og omkomne ned. Det er dessverre ikke tilfellet når det gjelder ulykker knyttet til bruk av fritidsbåt. Fritidsbåtsikkerhet var etterlyst særskilt av Stortinget i denne meldingen. 21 døde i fritidsbåtulykker i 2018, 28 døde i 2019. Når det gjelder ulykkene i 2018, vet vi at i 8 av 21 var promille involvert. Rus var ukjent i like mange tilfeller. Altså: Det er ikke målt. I dag kan en voksen mann på 85 kilo drikke tre halvlitere, og det er lov. Det som veldig ofte skjer når man har drukket tre halvlitere, er at man tenker at den fjerde kanskje ikke er så farlig. Som saksordføreren var inne på: Ofte har de som omkommer på havet, høyere promille enn 0,8. Arbeiderpartiet mener det er på tide å senke promillegrensen til 0,2.

Med det tar jeg opp de forslag som Arbeiderpartiet har fremmet.

Presidenten: Representanten Åsunn Lyngedal har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Jeg vil her i hovedsak slutte meg til det saksordføreren har sagt i sitt innlegg. Jeg er svært glad for at vi har fått en sånn gjennomgang av sjøsikkerheten. For en øyboer som meg, som fra vinduet kan observere både vettig og uvettig båtferdsel – både næringsbåtferdsel og fritidsbåtferdsel – vil jeg si at de fleste faktisk oppfører seg godt på sjøen. Likevel: Det er store utfordringer, spesielt for et land med store havområder og få mennesker. Så store havområder som vi administrerer, vil selvfølgelig bety at utfordringene blir store med å kontrollere dem og sikre dem.

Det er stor enighet om de tilnærmingene som er til dette arbeidet, men samtidig er utfordringene også store og vil være store uansett hva slags dimensjonering vi gir av redningssystemet.

På fritidsbåtsiden, med større motorer og mer fart, kommer også utfordringene for båtførerne. Fritidsbåter i dag kan ha en toppfart langt over de MTB-ene av Hauk-klassen vi så langs fjordene våre for noen år tilbake. Enkelte, om enn få, kan konkurrere med dagens Skjold-klasses 60 knop. Likevel er det andre typer ulykker som dominerer statistikken når det gjelder drukningsulykker: Fall i sjø fra fartøy, ofte ved land, og fra brygger utgjør relativt sett en stor del av statistikken. Her er det verdt å merke seg at de forslag som har vært oppe i debatten, i all hovedsak dreier seg om tiltak rettet mot båtføreren og ferdselen med båt. Det har formodningen mot seg at de foreslåtte tiltakene som er rettet mot når båten er i bevegelse, vil ha særlig effekt for den typen ulykker som egentlig dominerer statistikken. Av 86 drukningsulykker i 2019 var 23 knyttet til bruk av motorisert fritidsbåt, og 33 var knyttet til fall i sjø fra land, ifølge Redningsselskapets statistikker. Dette er et mønster over flere år. Det beskriver at utfordringen er bredere enn det vi kanskje tradisjonelt tilnærmer oss, og det understreker hvor viktig holdningsarbeid, svømmetrening og bruk av flytemidler og redningsvest er. Redningsvest bør være like selvfølgelig i båt som sikkerhetsbelte i bil.

Jeg er glad for at parallelt med arbeidet med denne meldingen har en også revidert regelverket for bruk av båt i undervisningsøyemed, f.eks. for sjøspeidere, skoler og barnehager, slik at en har fått en fornuftig avveining mellom sikkerhet og aktivitet, som gjør at det nå er mulig å bruke båt og sjøliv i opplæringen. Dette er viktig, for vi er et øyfolk – i hvert fall jeg, for min del – og et kystfolk. De som ikke bor langs kysten, har som oftest en elv eller en innsjø i nærheten. Å lære om gledene og farene ved sjøen og å lære å kjenne den er et viktig grunnlag for å kunne ferdes trygt og kunne vurdere når sjøen er venn, og når den er fiende – når det er trygt, og når en trygt kan holde seg på land.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg har lyst til å begynne med å takke saksordføreren for en veldig grundig og veldig god jobb med denne viktige meldingen om sikkerhet til sjøs.

Det er viktig at regjeringen nå la fram en slik melding. Det er også spesielt viktig at vi engasjerte Statens havarikommisjon til å gå grundig gjennom alle ulykker til sjøs i 2018.

Jeg sitter i transportkomiteen, og der har vi sterkt fokus på trafikksikkerhet på veinettet. Men jeg må jo si at når det gjelder sikkerhet til sjøs, har det dessverre ikke vært tilsvarende sterkt fokus.

I 2018 druknet over 100 personer. Det vil si at nå dør det dessverre omtrent like mange til sjøs som det gjør på veinettet. Følgelig er det viktig at vi også har økt fokus på sikkerhet på sjøen. Men for å kunne sette inn målrettede tiltak, tiltak som virkelig vil ha en positiv effekt på å redusere antall ulykker og redusere drukningsulykker, må vi ha detaljkunnskap om ulykkene. Det nytter ikke med symbolpolitikk, som ikke vil gi dokumenterbare resultater.

Vi ser at et stort flertall av dem som drukner, drukner når de bader, eller etter fall fra land og brygger. Det viktigste virkemiddelet mot denne type ulykker er en kombinasjon av både holdningsskapende arbeid og bedre svømmeopplæring. Hovedansvaret for bedre svømmeopplæring ligger under Kunnskapsdepartementet, og i den sammenheng må også kommuner og skoler bidra til å ta et større ansvar. Idrettslag og foreninger kan også bidra til å bedre svømmeferdighetene.

Den andre store gruppen når det gjelder drukning, er de som drukner fra land og brygger – og ikke fra båter i fart. Heldigvis er det vesentlig færre som nå drukner fra fritidsbåter. Sommeren 2018, som var rekordvarm og rekordlang, var det heldigvis en betydelig nedgang i antall omkomne fra fritidsbåter. Omtrent halvparten av dem som druknet fra båt, druknet fordi båten kantret eller de falt over bord. Ulykkene skjedde i hovedsak fra små båter i lav fart, og de omkomne hadde trolig ikke promille. Omtrent halvparten av de omkomne i denne kategorien var utenlandske turister. Vi rekker nok ikke å lære alle turistene å svømme, men det er tydelig at vi har en jobb å gjøre når det gjelder holdningsskapende arbeid overfor denne gruppen.

Det framkommer også i Meld. St. 30 for 2018–2019 at fire personer av de over hundre som druknet i 2018, druknet fra båt i høy fart, og de hadde høy promille. Jeg har ikke klart å finne ut hvor mange av disse fire som brukte redningsvest, eller om de var fører av båten eller passasjer.

Dagens promillegrense er på 0,8. Utfordringen vår er at den ikke overholdes og ikke følges. I den sammenheng tok Høyre initiativ til å ha et meget bra båtpolitisk seminar for en tid tilbake. Der konkluderte vi egentlig med at tre viktige tiltak er mer synlig politi, bedre svømmeundervisning og mer fokus på holdningsskapende arbeid. På det seminaret var Politidirektoratet, Redningsselskapet, Kongelig Norsk Båtforbund – en mengde gode aktører – så vi håper at vi kan se mer synlig politi på sjøen framover.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Eg har lyst til å knyta kommentarar til tre forhold. For det fyrste – og det er jo gledeleg – er det i all hovudsak tilslutning til hovudkonklusjonane i meldinga. Det aller meste som står i meldinga, er bra og må følgjast opp.

Det andre forholdet er sikkerheita i nordområda. I ein situasjon der f.eks. eit cruiseskip i Barentshavet får problem og er i ferd med å søkka, har me då ressursar til å berga folk? Er det nødvendig å ha ressursar til å berga folk i ein sånn situasjon, og er reiarlaget og ikkje minst passasjerar klare over at det ikkje berre er å gå på øvre dekk og venta på å bli berga? Eg trur svaret er styrkt beredskap samtidig som ei tydelegare realitetsorientering overfor både passasjerar og reiarlag vil vera viktig.

Det siste punktet er det som gjeld fritidsbåtar. Eg meiner denne innstillinga viser Senterpartiets styrke og kor framifrå me er. Regjeringspartia og Framstegspartiet lar det skura og gå og har få nye forslag. På den andre sida har me Arbeidarpartiet og SV, som vil innføra tiltak som avgrensar folks fridom, men utan å kunna dokumentera at dei har nokon som helst effekt. Ein slags skjergardsmoralisme ligg over dette forslaget.

Senterpartiet peiker på at det er dei raskaste båtane som har dei største utfordringane. Det er når det gjeld desse, at ein bør sjå på promillegrensa og styrkt opplæring, så me har forslag som peiker på senka promillegrense og betre og strengare krav til opplæring ved bruk av dei raskaste båtane. Ei promillegrense på 0,2 vil vera utan logikk. At det skal vera same promillegrense for ein båt som tussar av garde i nokon få knop, som det er for to bilar som møtast i ein fart på 180 km/t med ein meters klaring, er uforståeleg.

Skal tiltaka ha legitimitet, må dei ha fornufta med seg. Det er verdt å minna om at me hadde ein diskusjon om påbod om flytevest. Dåverande næringsminister, Monica Mæland, lovde at her skulle det verta evaluering og omkamp. Me hugsar òg at ein av dei ivrigaste motstandarane mot påbodet om flytevest i Stortinget var representanten Tor André Johnsen, som då ikkje fekk gjennomslag. Det er ein del folk i dette landet som har berga livet på grunn av at han ikkje gjorde det, og som er glade for det.

Presidenten: Skal representanten Pollestad fremja det utmerkte forslaget, eller?

Geir Pollestad (Sp) []: Såpass godt som det forslaget var, president, trur eg eg vel å gjera det.

Presidenten: Ja, det var det presidenten kunne tenkja seg. Då er det forslaget fremja.

Arne Nævra (SV) []: Jeg skal ikke si så mye om promillegrenser og fritidsbåter, selv om det kan være viktig nok, men jeg har lyst til å si lite grann om det virkelig store spørsmålet, de virkelig store perspektivene rundt beredskapssituasjonen i nordområdene. Dette er saker som har vært i salen i flere runder. SV hadde også i vinter et forslag om å sette ned et bredt sammensatt utvalg for å se på beredskapssituasjonen for ett felt, nemlig cruisetrafikken i nordområdene. Det er et av de feltene som er veldig, veldig viktige hvis veksten fortsetter som den gjorde før koronasituasjonen, i hvert fall.

Menneskene har lett for å glemme, men vi er nødt til å tenke på det som skjedde i mars i fjor med «Viking Sky». Jeg har lyst til å si at vi var så langt – av hensyn til referenten: Det er ca. 1,5 cm jeg har mellom fingertuppene – fra en katastrofe av Titanic-dimensjoner. Husk også på at dette var tett inntil Norges fastland. Helikoptrene gikk i skytteltrafikk, og dere vet omtrent tallet på dem som klarte å komme i land. Under storm rundt Svalbard – det vil jeg ikke tenke på. Jeg tror jeg kan fri meg fra hele manus, for jeg har vært på Svalbard mange ganger. Jeg må si at en cruisebåt med 4 000–5 000 om bord i storm rundt Svalbard, eller jeg kan godt si Nord-Norge, vil være så ille at vi tør nesten ikke å tenke på det. Jeg har sittet så mange ganger ved stupbratte fjell og skjær på Svalbard, også i Nord-Norge, og tenkt tanken på hva som ville skje. Med den økte trafikken rundt øygruppa vår på Svalbard, med trafikken nordøstover, Nordøstpassasjen som åpnes, og kanskje økt oljeaktivitet etter koronasituasjonen, vil vi måtte tenke over dette mer og mer. Det går, og det går selvfølgelig greit så lenge det ikke skjer noe, og vi har en tendens til å dytte ut og dytte ut, men vi er nødt til å tenke gjennom det.

Vi hadde også en annen situasjon i jula i 2018, ved Hinlopen. Det er også et sted på Svalbard, mellom Spitsbergen og Nordaustlandet. Der var det en tråler som gikk på grunn. De klarte med nød og neppe å redde 14 fiskere. De to Super Pumaene gikk vel i skytteltrafikk. De klarte det, gudskjelov. Men det gir noen tankekors for hva som hadde skjedd med noen tusen passasjerer der. Dette er vi nødt til å ha med oss hele veien. Det må også tenkes nøye gjennom begrensninger på trafikken. Jeg tror det er ganske avgjørende å tenke seg. Jeg vil bare nevne det.

André N. Skjelstad (V) []: Først vil jeg takke saksordføreren, som har gjort en grundig jobb med saken.

Det er ingen tvil om at vi har en langstrakt kyst, med skjærgård og fjordlandskap, der flere tusen nordmenn arbeider hver eneste dag. Andre nyter fritid og godvær i skjærgården, mens noen igjen høster fra havet i form av fiske for å skaffe mat til de tusen hjem.

Norges historie, kultur og geografi har ført til at vi er en del av de verdensledende havnasjonene. Havet byr på mange muligheter, stor frihet og mye glede. Samtidig har vi kraftig variasjon i vær og vind. Så menneskelige feil kan bli fatale på feil tidspunkt, som flere har nevnt, senest hendelsen med cruiseskipet «Viking Sky» på Hustadvika, som kunne fått fatale konsekvenser. Vi husker selvfølgelig også forliset av «Sleipner» i 1999.

Redningsaksjonen på Hustadvika viste hvor effektive samvirkemodeller for redningstjenesten kan være. Den samlede innsatsen fra profesjonelle redningsteam og frivillige organisasjoner som etablerte mottak på land for å evakuere passasjerer fra skipet, vakte internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse. Vi har all grunn til å være stolte av det arbeidet.

Trygghet på sjøen er avhengig av god samhandling mellom organisasjoner, næringsliv, enkeltindivid og det offentlige, noe redningsaksjonen på «Viking Sky» var et godt eksempel på, og jeg har stor respekt for det personellet som til daglig arbeider innenfor deler av den norske redningstjenesten. Vi har ingen liv å miste, og derfor må vi også videre få digitaliseringsbiten til å fungere.

Holdningsarbeid og kontroll er viktig når det gjelder fritidsbåtflåten, og havarikommisjonen har påpekt at høy fart er årsaken til at vi har en del ulykker. Mange steder er det yrende båtliv om sommeren, og vi leser hvert år om fatale ulykker som helt klart har kommet av høy fart som en del av risikofaktorene.

Godt samarbeid, skikkelige arbeidsforhold og et sterkt fokus på opplæring og HMS er avgjørende for god sjøsikkerhet. Derfor er jeg glad for at regjeringen i tillegg til krav til sikkerhet og arbeidsmiljø i regelverk vektlegger gode arbeids- og levevilkår for sjøfolk som viktig for sjøsikkerheten. For det er ikke bare menneskeliv som er i fare når det går galt på havet. Dyreliv kan også rammes hardt om katastrofen inntreffer, når vi har oljesøl eller annet utslipp. Derfor er det viktig og bra at vi får etablert et senter for oljevern og maritimt miljø i Svolvær og på Fiskebøl.

Nullvisjonen for transportulykker er et selvsagt, men ambisiøst mål og viktig for mennesker og natur. Derfor er det positivt at regjeringen vil prioritere forebyggende tiltak i områder med høy risiko og som er svært trafikkert, eksempelvis Oslo og langs kysten på Vestlandet.

Venstre vil alltid prioritere grønne løsninger langs kysten i vårt samarbeid med maritime klynger og rederier, i tillegg til offentlig innsats.

Statsråd Iselin Nybø []: Regjeringen er opptatt av å arbeide for at alle skal kunne ferdes trygt på sjøen, både næringsfartøy og fritidsbåter. Det er noe vi alle her i dag er opptatt av. Jeg merker meg at komiteen har sluttet seg til at et høyt sjøsikkerhetsnivå er avhengig av god samhandling.

Det er gledelig at det har blitt tryggere å jobbe på norske skip fra 1990 til i dag, og den tidligere nevnte ulykken med «Viking Sky» minner oss om viktigheten av sikkerhet til sjøs. Regjeringen har bl.a. på denne bakgrunnen besluttet å nedsette et utvalg som skal se på sjøsikkerhet og beredskapsmessige utfordringer med cruisetrafikk. Regjeringen er opptatt av et velfungerende trepartssamarbeid også knyttet til fastsettelse av sikkerhetsbemanning på norske skip. Jeg følger opp direktoratets arbeid for å sikre gode rutiner ved fastsettelse av sikkerhetsbemanningen. For å bidra til en bærekraftig utvikling i nordområdene og forhindre ulykker må skipsfarten operere med høye sikkerhets- og miljøstandarder. Regjeringen vil fortsette sin aktive pådriverrolle knyttet til bl.a. regelverksutvikling, både nasjonalt og internasjonalt.

Så litt om fritidsbåter, som har vært oppe i debatten her nå: Båtliv er en kjær aktivitet for mange nordmenn, ikke minst i disse dager og framover, og regjeringen vil legge til rette for et båtliv der alle kan delta og ferdes trygt. Sjøfartsdirektoratet har lagt fram en handlingsplan mot fritidsbåtulykker. Planen er utarbeidet i samarbeid med Sakkyndig Råd for Fritidsfartøy, der bl.a. Redningsselskapet deltar. Meldingen inneholder en rekke tiltak for å øke sikkerheten ved bruk av fritidsbåter, herunder å vurdere å innføre et hurtigbåtsertifikat, og jeg har merket meg at komiteen ønsker en rask avklaring på det spørsmålet.

Båtbrukere må selv ta ansvar og utvise gode holdninger på sjøen og ikke føre fritidsbåt i ruspåvirket tilstand. Sjøfartsdirektoratet arbeider for å få et bedre fakta- og statistikkgrunnlag om ulykkesårsaker, og jeg merker meg også at komiteen mener at en sammenligning av ulykkesfrekvens over tid for hurtiggående fartøy i Norge og Sverige der ruspåvirkning er en medvirkende årsak, bør inngå i arbeidet. Det var jo også saksordføreren inne på i sitt første innlegg.

Regjeringen vil legge til rette for at det skal være trygt til sjøs, for både nærings- og fritidsfartøy, og det er ingen tvil om at trygghet, sikkerhet og samhandling til sjøs alltid må ha stor oppmerksomhet.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Åsunn Lyngedal (A) []: Arbeiderpartiet har fremmet to forslag i denne saken, som vi mener er konkrete for å få kunne få ned antall fritidsbåtulykker. Det ene gjelder promillegrensen. Vi synes den som fører båten – ikke nødvendigvis passasjerene, men den som kjører båten – ikke bør ha mer promille enn det man har på veien, og vi ønsker høyhastighetssertifikat. Jeg merker meg at det blir kalt skjærgårdsmoralisme, men vi har sett på tall. Vi vet at 8 av de 21 førerne som omkom i 2018, var påvirket av promille. Vi vet også at i 9 av de 21 ulykkene ble det ikke tatt noen promilletest. I tillegg så vi også at like før høringen i denne saken var nåværende distriktsminister Helleland fra Høyre ute i mediene og ønsket seg et høyhastighetssertifikat.

Så jeg lurer litt på: Hvorfor er det ikke fremmet forslag i denne saken, både når det gjelder å ta det vi ser er den kanskje største årsaken – promille – og når det gjelder høyhastighetssertifikat?

Statsråd Iselin Nybø []: I meldingen står det at vi skal vurdere å innføre et slikt hurtigsertifikat for båt. Slik sett peker denne meldingen fram mot en slik vurdering, og jeg merker meg at komiteen er onnig og ønsker en rask avklaring av det. Det har jeg notert meg.

Når det gjelder promillegrensene, er det en diskusjon i alle partier, og også internt i regjeringen er det ulike meninger om det mellom partiene. Men regjeringen har ikke foreslått noen endring av promillegrensen nå. Det er fordi vi vurderer det som for usikkert hvorvidt en reduksjon av promillegrensen vil ha den ønskede effekten i form av færre fritidsbåtulykker og omkomne.

Samtidig skal vi følge med på det som skjer i Sverige framover, vi skal følge med på dette med differensierte promillegrenser og se på hvilke effekter det har der. Jeg er helt sikker på at dette er en debatt vi også vil komme tilbake til framover.

Åsunn Lyngedal (A) []: Arbeiderpartiet har også i denne innstillingen gitt uttrykk for at det ikke egentlig er noen vits i å senke promillegrensen hvis man ikke også får økt kontroll. Oppdagelsesrisikoen er viktig hvis man skal få bukt med promille ved føring av båt. Det gjelder også i dag: Vi ser at de som blir tatt, ofte har høyere promille enn 0,8, som er det som er tillatt.

Jeg er glad for at statsråden uttrykker at man skal hente et bedre kunnskapsgrunnlag, og jeg lurer på: Er det noen planer om mer kontroll og å ta prøver av flere når det gjelder promille på havet?

Statsråd Iselin Nybø []: Mitt inntrykk er at ansvarlige aktører jobber godt med dette i dag, og nå går vi fram mot en sesong der båtlivet kommer til å prege oss – det preger oss nå, nå som sommeren er her. Men jeg vil også rette oppmerksomheten mot den enkeltes ansvar for å ferdes trygt og sikkert på sjøen, og det er noe med å fokusere på det også, være obs på det. Ja, det tillates en liten promille på sjøen, men likevel: I de ulykkene vi ser, har det vært til dels ganske høy promille. Folk må være bevisste, folk må ikke kjøre fritidsbåt – heller ikke næringsbåt – når de er ruspåvirket på den måten. Det er rett og slett farlig. Men det er også, som representanten sier, viktig at det blir fulgt opp av dem som kontrollerer, slik at det er en reell mulighet for å bli tatt hvis man bryter loven.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Steinar Reiten (KrF) []: Det er en kjent sak at Kristelig Folkeparti de seneste årene gjentatte ganger har fremmet forslag i Stortinget om å senke promillegrensen for førere av fritidsbåter. I et regjeringssamarbeid der alkoholpolitiske virkemidler har vært et krevende tema, er regjeringspartiene likevel blitt enige om status quo for flere av disse bestemmelsene. Ved denne rundingsbøyen har vi derfor akseptert at vi ikke har fått gjennomslag for vår primærpolitikk. Vi kommer likevel til å fortsette arbeidet internt i regjeringen med å fremme vårt syn på promillegrensen til sjøs, og vi imøteser framleggelsen av resultatene fra Sjøfartsdirektoratets arbeid som grunnlag for videre dialog om denne saken med våre regjeringspartnere. Spørsmålet om sikkerhet til sjøs er også et spørsmål om hvordan ruspåvirkning bidrar til alvorlige ulykker. Sjøfartsdirektoratet får nå i oppgave å styrke kunnskapsgrunnlaget rundt denne viktige problemstillingen, og så er det vårt håp at dette i sin tur vil gi rom for en kunnskapsbasert dialog både innad i regjeringen og mellom regjering og opposisjon.

Jeg finner det naturlig å bruke siste del av mitt innlegg til å rette en varm og oppriktig takk til personellet som til daglig arbeider innenfor ulike deler av norsk redningstjeneste. Det er en glede å kunne si at en samlet komité – og dermed et samlet storting – stiller seg bak den takken. Arbeidet ved hovedredningssentralene og underliggende redningssentraler er preget av effektivitet, ro og hurtighet når alarmen går. Mannskap og helikopter, redningsskøyter og kystvaktfartøy gjennomfører jevnlig søk og redningsaksjoner under meget krevende vær- og lysforhold, der høy kompetanse i kombinasjon med personlig mot og besluttsomhet er avgjørende når liv skal reddes. Lange avstander, store havområder og begrenset infrastruktur for telekommunikasjon i arktiske farvann bidrar ytterligere til å vanskeliggjøre redningsarbeid i norske havområder.

En representant fra SV var tidligere inne på det fantastiske arbeidet som ble utført under redningsaksjonen i Hinlopenstredet jula 2018, da «Northguider» gikk på grunn der. Vi har også i komitéinnstillingen tatt oss den frihet å framheve nettopp den saken som et eksempel på norsk redningstjeneste på sitt aller beste.

Med det takker jeg for en god debatt.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, sjå voteringskapittel