Presidenten
[]: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Nils T. Bjørke (Sp) [] (ordførar for saka): Eg vil
takka EOS-utvalet for godt arbeid, godt samarbeid og ei grundig
årsmelding for 2022, og eg vil takka komiteen for godt samarbeid
om arbeidet.
Dette er året
då verdien av å ha eit kontrollorgan for dei hemmelege tenestene
har fått ein ny dimensjon. Det som har prega tenestene dette året,
er Russlands militære angrep på Ukraina 24. februar 2022. Det endra
den tryggingspolitiske situasjonen i Europa og i verda. Dei hemmelege
tenestene må no balansera omsynet til privatlivet til den einskilde
opp mot samfunnet og borgarane sin trong for tryggleik, i ei tid
der farane for tryggleiken er meir konkrete enn på lenge.
Det er viktig
at samspelet mellom tenestene og EOS-utvalets kontroll fungerer
godt i alle tryggingspolitiske situasjonar. Ein samla komité legg
vekt på kor viktig det er å halda fram det gode samarbeidet og balansen
mellom tenestene sitt arbeid og EOS-utvalets kontroll i tida som
kjem.
I 2022 har EOS-utvalet
gjort eit omfattande arbeid med 22 inspeksjonar og åtte saker av
eige tiltak. Utvalet har avslutta 38 klagesaker. I kontrollen av
Etterretningstenesta har utvalet kontrollert innhentingsmetodar
som kan medføra inngrep overfor den einskilde og tenesta si handsaming
av opplysningar og informasjonsutveksling med innanlandske og utanlandske samarbeidspartnarar.
Utvalet har fått
ei ny og krevjande oppgåve med å kontrollera tenesta si utvikling
av systemet for tilrettelagd innhenting av grenseoverskridande elektronisk kommunikasjon.
I kontrollen av systemet for tilrettelagd innhenting har utvalet
stilt spørsmål ved heimelsgrunnlaget for Etterretningstenesta sitt
kjøp av metadata frå kommersielle aktørar. I e-lova er innhenting
av data frå opne kjelder regulert særskilt ut frå omsynet til personvern.
Utvalet har uttalt at dei same omsyna gjeld ved kjøp av metadata
i bulk som inneheld personopplysningar. Fleirtalet i komiteen støttar
EOS-utvalets konklusjon om at når E-tenesta ikkje kan leggja fram
ei oversikt over søk i rådata i bulk som tek utgangspunkt i eit
søkeomgrep tilknytt ein person i Noreg, er ikkje lova sitt krav
om logging for kontrollføremål oppfylt.
I kontrollen med Politiets
tryggingsteneste har utvalet retta skarp kritikk mot PST for tenesta
sin bruk av dronar med kamera som overvakingsmetode i førebyggjande
saker. Utvalet har kritisert PST for ikkje å ha gjort tilstrekkelege
etiske vurderingar før tenesta bad ei kjelde om informasjon – når
det kunne kome i konflikt med kjelda si teieplikt. Komiteen registrerer
òg at utvalet har vurdert PST si registrering av tre stortingsrepresentantar,
og støttar utvalet si påpeiking av at det er viktig med individuelle
grunngjevingar. Naudsynskriteriet må vera oppfylt som grunnlag for
slike registreringar.
Både i kontrollen
med Nasjonalt tryggingsorgan, NSM, med Forsvarets tryggingsavdeling,
FSA, og i kontrollen med Sivil klareringsmyndigheit har utvalet
teke opp sakshandsamingstida i klareringssaker. I handsaminga av
førre årsrapport for EOS-utvalet delte komiteen utvalet si bekymring
om at sakshandsamingstida i klareringssaker hos NSM har gått opp
på nesten alle område i 2021 samanlikna med 2020. Komiteen føresette
i innstillinga at NSM tok grep for å redusera sakshandsamingstida,
men sakshandsamingstida i både klareringssaker og klagesaker i andreinstansen
har gått opp frå 2021 til 2022. Komiteen støttar utvalet si vurdering av
at det er ei urovekkjande utvikling. Eg har spurt justisministeren
korleis Justis- og beredskapsdepartementet har følgt dette opp,
og fått det svaret at som følgje av utviklinga i restansar har departementet
gjeve NSM eit eige oppdrag om å setja i verk naudsynte prosessar
for å få restansane av klagesaker ned.
Handsaminga av
klareringssaker er viktig. Det har vore eit tema over lang tid i
EOS-utvalet si rapportering til Stortinget. Komiteen ber difor utvalet
vurdera om rapportering om sakshandsamingstid i klareringssaker
i større grad kan syna utviklinga over tid og slik betre få fram
utvalet sine vurderingar.
Med dette vil
eg ynskja EOS-utvalet lukke til med det viktige arbeidet framover.
Lubna Boby Jaffery (A) []: Disse årsmeldingene som
Stortinget nå er i gang med å behandle, er en årlig foreteelse,
og det kan for utenforstående virke som en rituell oppgave som vi
går til hvert eneste år. EOS-utvalgets rapport er ikke og skal ikke
være en rituell oppgave. Den skal ettergå våre hemmelige tjenester
og gå de hemmelige tjenestene etter i sømmene. Dette handler om
borgerne i Norge og deres rettigheter, at disse rettighetene ikke
skal krenkes, og at viktige lover og regler blir fulgt.
Vi lever i et
samfunn der de hemmelige tjenestene må og skal balansere enkeltindividers
behov for privatliv opp mot samfunnets og borgernes behov for trygghet.
Det har jo også tidligere vært en debatt her i salen der en diskuterte
denne problemstillingen. Denne balansen blir viktigere og viktigere
når både teknologien og regelverket gir de hemmelige tjenestene
virkemidler som de tidligere ikke har hatt. Dette gjelder spesielt både
E-tjenesten og PST.
Jeg vil nevne
et tema som også saksordføreren var innom. Dette er et tema som
dessverre har blitt et noe forutsigbart tema, og det gjelder klarering.
EOS-utvalgets gjennomgang viste at saksbehandlingstiden i klareringssaker
hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, i 2021 gikk opp på alle områder
sammenlignet med 2020. Stortinget forutsatte i Innst. 432 S for
2021–2022 at NSM tok grep. Så ser vi at saksbehandlingstiden i NSM,
både for klareringssaker og for klagesaker, fortsatte å gå opp fra
2021 til 2022. Dette er en urovekkende utvikling. Stortinget har
tydelige forventninger til at restansen skal ned, noe som også justisministeren
har sagt i brevs form.
Spørsmål om klarering
er også en utfordring for Forsvarets sikkerhetsavdeling, FSA, og
også for Sivil klareringsmyndighet. Det at ting tar lang tid, går
ut over tjenestenes tilganger til klarert personell, men det setter også
enkeltpersoner i veldig krevende livssituasjoner. Noen av dem kan
ikke utøve yrket sitt – et yrke mange av dem har gått inn i med
viten og vilje, og med et sterkt ønske om for å tjenestegjøre for
sitt land.
Jeg håper at de
ulike klareringsmyndighetene tar grep om situasjonen og lytter til
Stortinget og EOS’ klare oppfordring om at dette må det tas tak
i.
Carl I. Hagen (FrP) []: La meg legge til at i et demokrati
er det veldig viktig at vi har en god og skikkelig kontroll med
de såkalt hemmelige tjenestene, og jeg mener at det har vi i vårt
land. Det er flere som passer på, og det er en god kontroll med
tjenestene. Da er det også viktig at de tingene som EOS-utvalget
tar opp, rapportene og anbefalingene de kommer med, etter hvert
blir etterfulgt og oppfylt av den utøvende makt som styrer disse
tjenestene.
Jeg vil nevne
noe om våre særmerknader i innstillingen. Det første gjelder at
PST har fått kritikk av utvalget for bruk av droner til fotografering.
Det synes vi for så vidt er greit, fordi det står i regelverket
at man bare har lov til å bruke faste kameraer. Vi synes allikevel
at man da bør vurdere å endre de reglene, for det må jo være kontrollen
med bruken av data og de eventuelle bildene som innhentes, som er
det viktige, ikke om kameraet er bevegelig eller om det står fast.
Jeg tillater meg
å vise til vårt forslag, hvor vi ber regjeringen vurdere mer hensiktsmessig
og modernisert regelverk for bruk av utstyr for å samle inn informasjonen.
Det er misbruk av informasjonen vi skal hindre, ikke teknikken for
innhentingen – hvis ikke da den teknikken går ut over andre regler.
Om et kamera er fastmontert eller montert på en drone, burde egentlig
ikke bety noe som helst.
På flere områder
og til flere organer gir EOS-utvalget flengende kritikk av veldig
lang saksbehandlingstid på sikkerhetsklarering. Det er klart at
hvis noen søker en jobb som fordrer en sikkerhetsklarering av at
man er godkjent for å kunne gjøre det, kan en ikke vente et år på det.
Da går den jobben til en som allerede har sikkerhetsklarering. Så
her er det rom for å sørge skikkelig for en mye bedre behandling
av klareringssakene, men også av klagesakene – hvis man får et avslag
som kanskje er ubegripelig for den det gjelder. Her bør også viktigheten
for den personen som søker om klarering, være utslagsgivende for
hvor fort og hvor effektivt man behandler søknaden.
Som jeg nevnte,
er det stor forskjell på en som søker klarering fordi man kanskje
en eller annen gang i fremtiden kan trenge det, men som for øyeblikket
ikke har noe akutt behov – det kan godt vente litt – og en som har et
akutt behov for enten å opprettholde en stilling som man innehar,
men hvor man av en eller annen grunn plutselig mister klareringen,
og da klager. Den klagen må behandles mye, mye raskere.
Jeg synes også
at de ansvarlige statsråder bør sørge for at vi får en mye, mye
bedre behandling av klareringssakene enn det som foreligger, og
dette har EOS-utvalget påpekt flere ganger. Da håper jeg at vi,
når vi neste år kommer til det som foregående taler nevnte, den
rutinemessige behandlingen av årsberetningen, har en klar forbedring
når det gjelder saksbehandlingstiden for sikkerhetsklareringssøknader.
Jeg tar opp forslagene
Fremskrittspartiet er en del av, og de forslagene vi står alene
om.
Presidenten
[]: Representanten Carl I. Hagen har tatt opp de
forslagene han refererte til.
Audun Lysbakken (SV) []: For det første er det grunn
til å takke EOS-utvalget for et godt og svært viktig arbeid også
i år. Jeg synes at de gangene vi behandler disse rapportene, er
det på sin plass å huske på og minne oss om bakteppet for hvorfor
EOS-utvalget i sin tid ble opprettet, nemlig at den norske statens
hemmelige tjenester gjennom flere tiår ulovlig overvåket tusener
av lovlydige borgere. Det er for å unngå at nye overgrep skjer,
og dermed også for å sikre tilliten til tjenestene våre, at jobben
utvalget gjør, er så viktig. Vi lever i en tid hvor jeg tror alle
ser betydningen av det arbeidet E-tjenesten, PST og de andre tjenestene
gjør for norsk sikkerhet, og det er også grunn til å takke de som står
i den jobben, og gjør det viktige oppdraget.
Også denne rapporten
viser at EOS-utvalget har sin funksjon. De oppdager ting som det
er viktig å påpeke, ting som må få følger for praksis, og som det
er viktig at Stortinget vet om og diskuterer. Vi er fra SVs side
ikke minst opptatt av hvordan de nye hjemlene for tilrettelagt innhenting
av grensekryssende elektronisk kommunikasjon følges opp. Det er
et mindretall på Stortinget som mener at disse går for langt, men
når flertallet har vedtatt å gi tjenestene den typen virkemidler,
blir det særlig viktig at EOS-utvalget settes i stand til å følge opp
dette i tiden som kommer. Jeg vil derfor understreke vår forventning
om at E-tjenesten utvikler sine systemer sånn at det blir mulig
for EOS-utvalget å kontrollere tjenestens søk i rådata i bulk.
Når det gjelder
PST, har noen av medlemmene i komiteen understreket at vi ser alvorlig
på det ene tilfellet, som også kommer fram i rapporten, knyttet
til det som blir sett på som en omgåelse av de rettslige rammene
for metodebruk. Det er det også grunn til å reagere på.
Så jeg synes også
at det er et poeng å understreke hvor viktig det er at det foreligger
individuelle begrunnelser knyttet til registrering, og at det komiteen
skriver i innstillingen om det, blir lagt merke til.
Men igjen: Takk
til EOS-utvalget for den gode jobben de gjør. Vi vil også stemme
for et av de forslagene som representanten Carl I. Hagen har lagt
fram, som vi er med på i innstillingen, og som vi mener vil kunne
bidra til en enda mer oversiktlig og grundig behandling og oppfølging
i Stortinget av disse viktige rapportene.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Sofie Marhaug (R) []: Jeg ser en voksende kløft mellom
på den ene siden hvilke fullmakter Stortinget gir etterretnings-
og overvåkingstjenestene, og på den andre siden hvilken kontroll
vi får over at de samme tjenestene ikke tramper på folks rettssikkerhet. EOS-utvalgets
rapport har flere eksempler på dette.
La oss ta Etterretningstjenesten:
Til Rødts og flere andre partiers protester vedtok Stortinget en
lov for E-tjenesten som lar dem gjøre såkalt tilrettelagt innhenting.
Tilrettelagt innhenting betyr at en internettleverandør e.l. må
speile hvem som mailer hvem, hvem som ringer hvem, og overleverer
disse dataene til E-tjenesten – så lenge informasjonen er innom
en server i utlandet, slik som mye moderne kommunikasjon er. Nå
sitter E-tjenesten med masse rådata om helt alminnelige folk i Norge,
men det er ingen fare, sier stortingsflertallet. Vi lovfester og
kontrollerer hvordan E-tjenesten bruker disse dataene, så når E-tjenesten
søker opp en nordmann i datamengden sin, er de lovpålagt å loggføre
søket for kontrollformål.
Hensikten med
loggen er å forhindre misbruk og legge til rette for effektiv kontroll,
skriver EOS-utvalget. Men i årsmeldingen kommer det fram at når
EOS-utvalget spør om å få se loggen, får de til svar at E-tjenesten ikke
kan vise den – systemet vårt er ikke laget for å gjøre det, sier
E-tjenesten. EOS-utvalget konkluderer med at «lovens krav om logging
for kontrollformål ikke er oppfylt».
Jeg er glad for
at flertallet i komiteen stiller seg bak Rødts påpekning av denne
svakheten i innstillingen. Jeg vil understreke at Stortinget ikke
kan trekke på skuldrene over et sånt brudd. Innhenting av rådata
i bulk er et kraftig inngrep i folks personvern. Både Storbritannia
og Sverige er dømt for det i Den europeiske menneskerettsdomstol.
Og når Stortingets forutsetning, altså adgangen til kontroll, er
brutt, skal vi da bare la overvåkingen fortsette uten kontroll?
Rødt sier nei, og vi forventer som et minimum at regjeringen sørger
for at lovens krav blir oppfylt.
Det er også eksempler
på at tjenesten opererer i strid med de regler Stortinget har vedtatt.
Hvis kløften mellom stortingsvedtatte fullmakter og stortingsvedtatt kontroll
er landeveien til overvåkingssamfunnet, er dette motorveien. Stortinget
har bl.a. vedtatt strenge regler i politiloven og i straffeprosessloven
om hvordan Politiets sikkerhetstjeneste kan få tilgang til taushetsbelagte opplysninger
om folk. Hvis PST har en person i sitt søkelys som ikke har begått
noe lovbrudd, men som man mistenker at planlegger å gjøre det, skal
de gå rettens vei og søke om utleveringspålegg. Hvis retten vurderer
materialet PST har, som overbevisende, kan PST kreve å få informasjon
utlevert. EOS-utvalget finner imidlertid at PST fant en snarvei
rundt rettslig kontroll. I stedet for å gå rettens vei gikk de direkte
til en kilde som satt på taushetsbelagt informasjon, og brukte vedkommende
som informant. PST gjorde ikke tilstrekkelige etiske vurderinger
av dette og ba ikke informanten stoppe sine undersøkelser da det
ble klart at materialet de fikk, var taushetsbelagt. EOS-utvalget
sier at dette framstår som en «omgåelse av lovverket».
Justisministeren
har det øverste ansvaret for at etterretnings-, overvåkings- og
sikkerhetstjenestene ikke sprenger rammene som Stortinget har satt
for dem. På bakgrunn av EOS-utvalgets funn må justisministeren straks
sørge for en opprydding i PST og gjøre det ettertrykkelig klart
at en sånn bruk av informanter undergraver rettsstaten Norge og
ikke bør bli tolerert.
Avslutningsvis
vil jeg si at konflikten mellom rettssikkerhet og vanlig sikkerhet
er en konstruksjon. Vi blir alle tryggere av å leve i en demokratisk
rettsstat med høy tillit mellom folk og myndigheter enn vi ville
vært i et udemokratisk overvåkingssamfunn, hvor folk ikke har den
minste grunn til å stole på verken politi eller styresmakter. Nettopp
derfor må vi slå hardt ned på all overvåking som kaster vrak på
folkestyret og rettssikkerheten.
Grunde Almeland (V) []: Jeg vil, som flere før meg
har gjort, starte med å takke EOS-utvalget for jobben de gjør. Å
ivareta personvern og andre rettigheter i det ellers veldig viktige
arbeidet de hemmelige tjenestene gjør, er en utrolig viktig oppgave,
som flere andre også har vært veldig tydelig på her i dag.
Jeg tok ordet
hovedsakelig for å påpeke et par ting. For det første er det i dag
verdt å merke seg at Stortinget om veldig kort tid – hvis jeg ikke
tar helt feil – skal stemme over et forslag, som også representanten
Lysbakken nevnte tidligere i dag, om innføring av det som potensielt
kan være et masseovervåkingssystem, som vil overvåke og lagre nesten
all datatrafikk i Norge. Tidligere i år vedtok flertallet i denne
salen endringer i politiloven og politiregisterloven som gir PST
mulighet til å overvåke, lagre og analysere alt som skjer på det
åpne internettet i Norge.
På denne bakgrunn
er det kanskje helt riktig å slå fast at EOS-utvalgets arbeid aldri
før har vært like viktig som det er nå – i hvert fall ikke like
viktig som det kommer til å være i årene som kommer, med de ganske
utvidede hjemlene de ulike tjenestene får.
Som flere representanter
i dag også har påpekt, er det særlig én sak som Venstre har bitt
seg merke i i denne årsmeldingen. I fare for å gjenta noe fra tidligere
innlegg i dag, vil jeg påpeke at E-tjenesten etter etterretningstjenesteloven
er pålagt å loggføre søk i rådata i bulk som tar utgangspunkt i
et søkebegrep tilknyttet en person i Norge. Hensikten med loggen
er å forhindre misbruk og legge til rette for effektiv kontroll.
I årsmeldingen sier EOS-utvalget at de ba E-tjenesten framlegge en
oversikt over de siste slike søk, men at E-tjenesten ikke var i
stand til dette på grunn av manglende funksjonalitet i systemene
sine.
Det er veldig
vanskelig for meg å forstå at dette kan være tilfellet. Når det
er det, er det i hvert fall veldig vanskelig for meg å forstå at
dette er noe vi skal akseptere framover. Jeg regner med at statsrådene
vil si noe om hvordan de vil sørge for at dette ikke er en setning
som blir gjentatt i neste årsmelding.
Jeg vil, i liket
med andre representanter i dag, vise til noen sitater fra EOS-utvalget:
«Den store informasjonsmengden i
loggen, samt utfordringene med å navigere i den, fører til at utvalget
ikke kan føre en effektiv kontroll. At tjenesten ikke kunne presentere
en oversikt over de siste søkene som er gjort i en kategori som
krever særlig begrunnelse, viser at lovens krav om logging for kontrollformål
ikke er oppfylt.»
Det er ikke godt
nok, og vi har en klar forventning om at E-tjenesten utvikler sine
systemer slik at det blir mulig for EOS-utvalget å kontrollere tjenestens
søk i rådata i bulk, i tråd med utvalgets mandat.
Jeg opplever at
det er sagt mye godt om kontrollen med de andre tjenestene, så jeg
setter punktum der. Jeg vil til slutt likevel si at også det arbeidet
EOS-utvalget gjør med å kontrollere PST, NSM, FSA og Sivil klareringsmyndighet,
er essensielt og blir satt pris på.
Statsråd Bjørn Arild Gram []: EOS-utvalget gjennomførte
tolv inspeksjoner med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene
i forsvarssektoren i 2022. Utvalget har også behandlet klagesaker
rettet mot Forsvarets sikkerhetsavdeling og Etterretningstjenesten.
Atten klagesaker ble behandlet ferdig og avsluttet i 2022. EOS-utvalget
har rettet kritikk mot sektoren i seks tilfeller i sin årsmelding
for 2022. Dette illustrerer at EOS-utvalget er en viktig kontrollinstans
for forsvarssektoren.
Tre av kritikktilfellene
handler om Etterretningstjenesten. Utvalget kritiserte tjenesten
for at mangelfull funksjonalitet i en logg for søk i rådata i bulk
førte til at utvalget ikke kunne gjennomføre en effektiv kontroll. Etterretningstjenesten
logger alle slike søk, men en oversikt må lages manuelt, noe som
er krevende på grunn av de store mengdene informasjon som loggen inneholder.
E-tjenesten har nå utviklet funksjonalitet som vil gjøre det mer
effektivt å kontrollere slike søk.
Utvalget kritiserte
også Etterretningstjenesten for to forhold relatert til forbudet
mot overvåking av personer i Norge. Etterretningstjenesten skal
som en hovedregel ikke benytte innhentingsmetoder overfor personer
i Norge, og følger opp kritikken med generelt større aktsomhet i
utøvelsen av regelverket.
Forsvarets sikkerhetsavdeling
er landets største klareringsmyndighet. I 2022 behandlet de ca.
20 000 saker. Tre av klagesakene som EOS-utvalget avsluttet i fjor, endte
med kritikk. Denne kritikken gjaldt lang saksbehandlingstid i sikkerhetsklareringssaker.
Forsvarets sikkerhetsavdeling
har i all hovedsak hatt en tilfredsstillende saksbehandlingstid
i 2022, og saksbehandlingstiden har gått ned de siste årene. Dette er
et utrykk for det kontinuerlige arbeidet som gjøres for å holde
saksbehandlingstiden nede. I enkelte saker tar det imidlertid for
lang tid. En negativ eller sterkt forsinket klareringsavgjørelse
kan være belastende for den enkelte. Jeg er opptatt av å sikre likebehandling
og ivareta den enkeltes rettssikkerhet samtidig som nasjonale sikkerhetsinteresser
blir ivaretatt.
Etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste skal utøves innenfor rammer gitt
av Stortinget, og på en måte som er i tråd med våre grunnleggende
verdier og menneskerettigheter. Likefullt må aktiviteten kontrolleres.
Årsmeldingen, der EOS-utvalget kritiserer forsvarssektoren i seks
saker, viser hvor viktig kontrollen er. Jeg tar denne kritikken
på alvor og vil følge opp at både Etterretningstjenesten og Forsvarets
sikkerhetsavdeling arbeider for å imøtekomme kritikken.
Samtidig vil jeg
understreke at det i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon arbeides
godt innenfor disse fagområdene i forsvarssektoren. Arbeidsbelastningen for
særlig Etterretningstjenesten, både i opptakten til og etter krigsutbruddet
i februar 2022, har vært stor. Jeg setter stor pris på det arbeidet
som legges ned i tjenesten hver eneste dag for å bidra til vår frihet
og sikkerhet.
Statsråd Emilie Mehl []: Den sikkerhetspolitiske
situasjonen preger også våre etterretnings- og sikkerhetstjenester.
Jeg er enig med kontroll- og konstitusjonskomiteen i at et godt
samarbeid og balanse mellom tjenestenes arbeid og EOS-utvalgets
kontroll er viktig framover. EOS-utvalgets leder, Astri Aas-Hansen, uttalte
på årets årskonferanse at tjenestene har lagt til rette for utvalgets
kontrollvirksomhet. Det er betryggende.
Som påpekt av
komiteen, har tjenestene også i år fått kritikk. Utvalget kritiserte
PST for bruk av droner til informasjonsinnhenting i forebyggende
saker uten lovhjemmel. Tjenesten stanset praksisen umiddelbart.
Jeg vurderer nå forslag om regelverksendringer som kan gi politiet
og PST adgang til å innhente nødvendig informasjon gjennom mobile
plattformer, både i operativ virksomhet, i etterforskning og i forebyggende
saker. Et slikt regelverk må være egnet til å understøtte politiets og
PSTs oppgaveløsning, samtidig som borgernes personvern ivaretas.
PST fikk videre
kritikk for registrering av stortingspolitikere som var sårbare
for etterretningsvirksomhet. Utvalget mente at PST ikke hadde godtgjort
at nødvendighetskriteriet for registreringen var oppfylt på registreringstidspunktet.
Jeg er glad for at tjenesten har fulgt utvalgets anbefaling.
Komiteen viser
til utvalgets kritikk av PST for utilstrekkelige etiske vurderinger
i kildebehandlingen. Tjenesten har informert mitt departement om
at rutinene for kildebehandling nå er endret, og at det er gjennomført
kompetanseheving for å heve kvaliteten på kildearbeidet.
I likhet med komiteen
finner jeg det lite heldig at saksbehandlingstiden i klareringssaker
hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Sivil klareringsmyndighet har økt,
til tross for at flere avhjelpende tiltak ble iverksatt i 2022.
Lang saksbehandlingstid er uheldig både for den enkelte og for virksomhetene
som er avhengige av klarert personell. Jeg har stilt krav til sjef
NSM om at NSM må iverksette ekstraordinære tiltak for å få ned restansene
og saksbehandlingstiden innen 1. juli i år. NSM har rapportert at
de har innhentet bistand for å nedarbeide restanser og forkorte
saksbehandlingstiden, med sikte på å oppnå dette innen fristen.
Jeg vil fortsette
å følge opp EOS-utvalgets anbefalinger med hensyn til de kritiserte
forholdene.
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
Det ringes til
votering.
Votering, sjå onsdag 7. juni