Stortinget - Møte tirsdag den 6. juni 2023

Dato: 06.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 456 S (2022–2023), jf. Dokument 7:1 (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [14:17:12]

Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om Årsmelding 2022 for Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) (Innst. 456 S (2022–2023), jf. Dokument 7:1 (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Nils T. Bjørke (Sp) [] (ordførar for saka): Eg vil takka EOS-utvalet for godt arbeid, godt samarbeid og ei grundig årsmelding for 2022, og eg vil takka komiteen for godt samarbeid om arbeidet.

Dette er året då verdien av å ha eit kontrollorgan for dei hemmelege tenestene har fått ein ny dimensjon. Det som har prega tenestene dette året, er Russlands militære angrep på Ukraina 24. februar 2022. Det endra den tryggingspolitiske situasjonen i Europa og i verda. Dei hemmelege tenestene må no balansera omsynet til privatlivet til den einskilde opp mot samfunnet og borgarane sin trong for tryggleik, i ei tid der farane for tryggleiken er meir konkrete enn på lenge.

Det er viktig at samspelet mellom tenestene og EOS-utvalets kontroll fungerer godt i alle tryggingspolitiske situasjonar. Ein samla komité legg vekt på kor viktig det er å halda fram det gode samarbeidet og balansen mellom tenestene sitt arbeid og EOS-utvalets kontroll i tida som kjem.

I 2022 har EOS-utvalet gjort eit omfattande arbeid med 22 inspeksjonar og åtte saker av eige tiltak. Utvalet har avslutta 38 klagesaker. I kontrollen av Etterretningstenesta har utvalet kontrollert innhentingsmetodar som kan medføra inngrep overfor den einskilde og tenesta si handsaming av opplysningar og informasjonsutveksling med innanlandske og utanlandske samarbeidspartnarar.

Utvalet har fått ei ny og krevjande oppgåve med å kontrollera tenesta si utvikling av systemet for tilrettelagd innhenting av grenseoverskridande elektronisk kommunikasjon. I kontrollen av systemet for tilrettelagd innhenting har utvalet stilt spørsmål ved heimelsgrunnlaget for Etterretningstenesta sitt kjøp av metadata frå kommersielle aktørar. I e-lova er innhenting av data frå opne kjelder regulert særskilt ut frå omsynet til personvern. Utvalet har uttalt at dei same omsyna gjeld ved kjøp av metadata i bulk som inneheld personopplysningar. Fleirtalet i komiteen støttar EOS-utvalets konklusjon om at når E-tenesta ikkje kan leggja fram ei oversikt over søk i rådata i bulk som tek utgangspunkt i eit søkeomgrep tilknytt ein person i Noreg, er ikkje lova sitt krav om logging for kontrollføremål oppfylt.

I kontrollen med Politiets tryggingsteneste har utvalet retta skarp kritikk mot PST for tenesta sin bruk av dronar med kamera som overvakingsmetode i førebyggjande saker. Utvalet har kritisert PST for ikkje å ha gjort tilstrekkelege etiske vurderingar før tenesta bad ei kjelde om informasjon – når det kunne kome i konflikt med kjelda si teieplikt. Komiteen registrerer òg at utvalet har vurdert PST si registrering av tre stortingsrepresentantar, og støttar utvalet si påpeiking av at det er viktig med individuelle grunngjevingar. Naudsynskriteriet må vera oppfylt som grunnlag for slike registreringar.

Både i kontrollen med Nasjonalt tryggingsorgan, NSM, med Forsvarets tryggingsavdeling, FSA, og i kontrollen med Sivil klareringsmyndigheit har utvalet teke opp sakshandsamingstida i klareringssaker. I handsaminga av førre årsrapport for EOS-utvalet delte komiteen utvalet si bekymring om at sakshandsamingstida i klareringssaker hos NSM har gått opp på nesten alle område i 2021 samanlikna med 2020. Komiteen føresette i innstillinga at NSM tok grep for å redusera sakshandsamingstida, men sakshandsamingstida i både klareringssaker og klagesaker i andreinstansen har gått opp frå 2021 til 2022. Komiteen støttar utvalet si vurdering av at det er ei urovekkjande utvikling. Eg har spurt justisministeren korleis Justis- og beredskapsdepartementet har følgt dette opp, og fått det svaret at som følgje av utviklinga i restansar har departementet gjeve NSM eit eige oppdrag om å setja i verk naudsynte prosessar for å få restansane av klagesaker ned.

Handsaminga av klareringssaker er viktig. Det har vore eit tema over lang tid i EOS-utvalet si rapportering til Stortinget. Komiteen ber difor utvalet vurdera om rapportering om sakshandsamingstid i klareringssaker i større grad kan syna utviklinga over tid og slik betre få fram utvalet sine vurderingar.

Med dette vil eg ynskja EOS-utvalet lukke til med det viktige arbeidet framover.

Lubna Boby Jaffery (A) []: Disse årsmeldingene som Stortinget nå er i gang med å behandle, er en årlig foreteelse, og det kan for utenforstående virke som en rituell oppgave som vi går til hvert eneste år. EOS-utvalgets rapport er ikke og skal ikke være en rituell oppgave. Den skal ettergå våre hemmelige tjenester og gå de hemmelige tjenestene etter i sømmene. Dette handler om borgerne i Norge og deres rettigheter, at disse rettighetene ikke skal krenkes, og at viktige lover og regler blir fulgt.

Vi lever i et samfunn der de hemmelige tjenestene må og skal balansere enkeltindividers behov for privatliv opp mot samfunnets og borgernes behov for trygghet. Det har jo også tidligere vært en debatt her i salen der en diskuterte denne problemstillingen. Denne balansen blir viktigere og viktigere når både teknologien og regelverket gir de hemmelige tjenestene virkemidler som de tidligere ikke har hatt. Dette gjelder spesielt både E-tjenesten og PST.

Jeg vil nevne et tema som også saksordføreren var innom. Dette er et tema som dessverre har blitt et noe forutsigbart tema, og det gjelder klarering. EOS-utvalgets gjennomgang viste at saksbehandlingstiden i klareringssaker hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, i 2021 gikk opp på alle områder sammenlignet med 2020. Stortinget forutsatte i Innst. 432 S for 2021–2022 at NSM tok grep. Så ser vi at saksbehandlingstiden i NSM, både for klareringssaker og for klagesaker, fortsatte å gå opp fra 2021 til 2022. Dette er en urovekkende utvikling. Stortinget har tydelige forventninger til at restansen skal ned, noe som også justisministeren har sagt i brevs form.

Spørsmål om klarering er også en utfordring for Forsvarets sikkerhetsavdeling, FSA, og også for Sivil klareringsmyndighet. Det at ting tar lang tid, går ut over tjenestenes tilganger til klarert personell, men det setter også enkeltpersoner i veldig krevende livssituasjoner. Noen av dem kan ikke utøve yrket sitt – et yrke mange av dem har gått inn i med viten og vilje, og med et sterkt ønske om for å tjenestegjøre for sitt land.

Jeg håper at de ulike klareringsmyndighetene tar grep om situasjonen og lytter til Stortinget og EOS’ klare oppfordring om at dette må det tas tak i.

Carl I. Hagen (FrP) []: La meg legge til at i et demokrati er det veldig viktig at vi har en god og skikkelig kontroll med de såkalt hemmelige tjenestene, og jeg mener at det har vi i vårt land. Det er flere som passer på, og det er en god kontroll med tjenestene. Da er det også viktig at de tingene som EOS-utvalget tar opp, rapportene og anbefalingene de kommer med, etter hvert blir etterfulgt og oppfylt av den utøvende makt som styrer disse tjenestene.

Jeg vil nevne noe om våre særmerknader i innstillingen. Det første gjelder at PST har fått kritikk av utvalget for bruk av droner til fotografering. Det synes vi for så vidt er greit, fordi det står i regelverket at man bare har lov til å bruke faste kameraer. Vi synes allikevel at man da bør vurdere å endre de reglene, for det må jo være kontrollen med bruken av data og de eventuelle bildene som innhentes, som er det viktige, ikke om kameraet er bevegelig eller om det står fast.

Jeg tillater meg å vise til vårt forslag, hvor vi ber regjeringen vurdere mer hensiktsmessig og modernisert regelverk for bruk av utstyr for å samle inn informasjonen. Det er misbruk av informasjonen vi skal hindre, ikke teknikken for innhentingen – hvis ikke da den teknikken går ut over andre regler. Om et kamera er fastmontert eller montert på en drone, burde egentlig ikke bety noe som helst.

På flere områder og til flere organer gir EOS-utvalget flengende kritikk av veldig lang saksbehandlingstid på sikkerhetsklarering. Det er klart at hvis noen søker en jobb som fordrer en sikkerhetsklarering av at man er godkjent for å kunne gjøre det, kan en ikke vente et år på det. Da går den jobben til en som allerede har sikkerhetsklarering. Så her er det rom for å sørge skikkelig for en mye bedre behandling av klareringssakene, men også av klagesakene – hvis man får et avslag som kanskje er ubegripelig for den det gjelder. Her bør også viktigheten for den personen som søker om klarering, være utslagsgivende for hvor fort og hvor effektivt man behandler søknaden.

Som jeg nevnte, er det stor forskjell på en som søker klarering fordi man kanskje en eller annen gang i fremtiden kan trenge det, men som for øyeblikket ikke har noe akutt behov – det kan godt vente litt – og en som har et akutt behov for enten å opprettholde en stilling som man innehar, men hvor man av en eller annen grunn plutselig mister klareringen, og da klager. Den klagen må behandles mye, mye raskere.

Jeg synes også at de ansvarlige statsråder bør sørge for at vi får en mye, mye bedre behandling av klareringssakene enn det som foreligger, og dette har EOS-utvalget påpekt flere ganger. Da håper jeg at vi, når vi neste år kommer til det som foregående taler nevnte, den rutinemessige behandlingen av årsberetningen, har en klar forbedring når det gjelder saksbehandlingstiden for sikkerhetsklareringssøknader.

Jeg tar opp forslagene Fremskrittspartiet er en del av, og de forslagene vi står alene om.

Presidenten []: Representanten Carl I. Hagen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Audun Lysbakken (SV) []: For det første er det grunn til å takke EOS-utvalget for et godt og svært viktig arbeid også i år. Jeg synes at de gangene vi behandler disse rapportene, er det på sin plass å huske på og minne oss om bakteppet for hvorfor EOS-utvalget i sin tid ble opprettet, nemlig at den norske statens hemmelige tjenester gjennom flere tiår ulovlig overvåket tusener av lovlydige borgere. Det er for å unngå at nye overgrep skjer, og dermed også for å sikre tilliten til tjenestene våre, at jobben utvalget gjør, er så viktig. Vi lever i en tid hvor jeg tror alle ser betydningen av det arbeidet E-tjenesten, PST og de andre tjenestene gjør for norsk sikkerhet, og det er også grunn til å takke de som står i den jobben, og gjør det viktige oppdraget.

Også denne rapporten viser at EOS-utvalget har sin funksjon. De oppdager ting som det er viktig å påpeke, ting som må få følger for praksis, og som det er viktig at Stortinget vet om og diskuterer. Vi er fra SVs side ikke minst opptatt av hvordan de nye hjemlene for tilrettelagt innhenting av grensekryssende elektronisk kommunikasjon følges opp. Det er et mindretall på Stortinget som mener at disse går for langt, men når flertallet har vedtatt å gi tjenestene den typen virkemidler, blir det særlig viktig at EOS-utvalget settes i stand til å følge opp dette i tiden som kommer. Jeg vil derfor understreke vår forventning om at E-tjenesten utvikler sine systemer sånn at det blir mulig for EOS-utvalget å kontrollere tjenestens søk i rådata i bulk.

Når det gjelder PST, har noen av medlemmene i komiteen understreket at vi ser alvorlig på det ene tilfellet, som også kommer fram i rapporten, knyttet til det som blir sett på som en omgåelse av de rettslige rammene for metodebruk. Det er det også grunn til å reagere på.

Så jeg synes også at det er et poeng å understreke hvor viktig det er at det foreligger individuelle begrunnelser knyttet til registrering, og at det komiteen skriver i innstillingen om det, blir lagt merke til.

Men igjen: Takk til EOS-utvalget for den gode jobben de gjør. Vi vil også stemme for et av de forslagene som representanten Carl I. Hagen har lagt fram, som vi er med på i innstillingen, og som vi mener vil kunne bidra til en enda mer oversiktlig og grundig behandling og oppfølging i Stortinget av disse viktige rapportene.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg ser en voksende kløft mellom på den ene siden hvilke fullmakter Stortinget gir etterretnings- og overvåkingstjenestene, og på den andre siden hvilken kontroll vi får over at de samme tjenestene ikke tramper på folks rettssikkerhet. EOS-utvalgets rapport har flere eksempler på dette.

La oss ta Etterretningstjenesten: Til Rødts og flere andre partiers protester vedtok Stortinget en lov for E-tjenesten som lar dem gjøre såkalt tilrettelagt innhenting. Tilrettelagt innhenting betyr at en internettleverandør e.l. må speile hvem som mailer hvem, hvem som ringer hvem, og overleverer disse dataene til E-tjenesten – så lenge informasjonen er innom en server i utlandet, slik som mye moderne kommunikasjon er. Nå sitter E-tjenesten med masse rådata om helt alminnelige folk i Norge, men det er ingen fare, sier stortingsflertallet. Vi lovfester og kontrollerer hvordan E-tjenesten bruker disse dataene, så når E-tjenesten søker opp en nordmann i datamengden sin, er de lovpålagt å loggføre søket for kontrollformål.

Hensikten med loggen er å forhindre misbruk og legge til rette for effektiv kontroll, skriver EOS-utvalget. Men i årsmeldingen kommer det fram at når EOS-utvalget spør om å få se loggen, får de til svar at E-tjenesten ikke kan vise den – systemet vårt er ikke laget for å gjøre det, sier E-tjenesten. EOS-utvalget konkluderer med at «lovens krav om logging for kontrollformål ikke er oppfylt».

Jeg er glad for at flertallet i komiteen stiller seg bak Rødts påpekning av denne svakheten i innstillingen. Jeg vil understreke at Stortinget ikke kan trekke på skuldrene over et sånt brudd. Innhenting av rådata i bulk er et kraftig inngrep i folks personvern. Både Storbritannia og Sverige er dømt for det i Den europeiske menneskerettsdomstol. Og når Stortingets forutsetning, altså adgangen til kontroll, er brutt, skal vi da bare la overvåkingen fortsette uten kontroll? Rødt sier nei, og vi forventer som et minimum at regjeringen sørger for at lovens krav blir oppfylt.

Det er også eksempler på at tjenesten opererer i strid med de regler Stortinget har vedtatt. Hvis kløften mellom stortingsvedtatte fullmakter og stortingsvedtatt kontroll er landeveien til overvåkingssamfunnet, er dette motorveien. Stortinget har bl.a. vedtatt strenge regler i politiloven og i straffeprosessloven om hvordan Politiets sikkerhetstjeneste kan få tilgang til taushetsbelagte opplysninger om folk. Hvis PST har en person i sitt søkelys som ikke har begått noe lovbrudd, men som man mistenker at planlegger å gjøre det, skal de gå rettens vei og søke om utleveringspålegg. Hvis retten vurderer materialet PST har, som overbevisende, kan PST kreve å få informasjon utlevert. EOS-utvalget finner imidlertid at PST fant en snarvei rundt rettslig kontroll. I stedet for å gå rettens vei gikk de direkte til en kilde som satt på taushetsbelagt informasjon, og brukte vedkommende som informant. PST gjorde ikke tilstrekkelige etiske vurderinger av dette og ba ikke informanten stoppe sine undersøkelser da det ble klart at materialet de fikk, var taushetsbelagt. EOS-utvalget sier at dette framstår som en «omgåelse av lovverket».

Justisministeren har det øverste ansvaret for at etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene ikke sprenger rammene som Stortinget har satt for dem. På bakgrunn av EOS-utvalgets funn må justisministeren straks sørge for en opprydding i PST og gjøre det ettertrykkelig klart at en sånn bruk av informanter undergraver rettsstaten Norge og ikke bør bli tolerert.

Avslutningsvis vil jeg si at konflikten mellom rettssikkerhet og vanlig sikkerhet er en konstruksjon. Vi blir alle tryggere av å leve i en demokratisk rettsstat med høy tillit mellom folk og myndigheter enn vi ville vært i et udemokratisk overvåkingssamfunn, hvor folk ikke har den minste grunn til å stole på verken politi eller styresmakter. Nettopp derfor må vi slå hardt ned på all overvåking som kaster vrak på folkestyret og rettssikkerheten.

Grunde Almeland (V) []: Jeg vil, som flere før meg har gjort, starte med å takke EOS-utvalget for jobben de gjør. Å ivareta personvern og andre rettigheter i det ellers veldig viktige arbeidet de hemmelige tjenestene gjør, er en utrolig viktig oppgave, som flere andre også har vært veldig tydelig på her i dag.

Jeg tok ordet hovedsakelig for å påpeke et par ting. For det første er det i dag verdt å merke seg at Stortinget om veldig kort tid – hvis jeg ikke tar helt feil – skal stemme over et forslag, som også representanten Lysbakken nevnte tidligere i dag, om innføring av det som potensielt kan være et masseovervåkingssystem, som vil overvåke og lagre nesten all datatrafikk i Norge. Tidligere i år vedtok flertallet i denne salen endringer i politiloven og politiregisterloven som gir PST mulighet til å overvåke, lagre og analysere alt som skjer på det åpne internettet i Norge.

På denne bakgrunn er det kanskje helt riktig å slå fast at EOS-utvalgets arbeid aldri før har vært like viktig som det er nå – i hvert fall ikke like viktig som det kommer til å være i årene som kommer, med de ganske utvidede hjemlene de ulike tjenestene får.

Som flere representanter i dag også har påpekt, er det særlig én sak som Venstre har bitt seg merke i i denne årsmeldingen. I fare for å gjenta noe fra tidligere innlegg i dag, vil jeg påpeke at E-tjenesten etter etterretningstjenesteloven er pålagt å loggføre søk i rådata i bulk som tar utgangspunkt i et søkebegrep tilknyttet en person i Norge. Hensikten med loggen er å forhindre misbruk og legge til rette for effektiv kontroll. I årsmeldingen sier EOS-utvalget at de ba E-tjenesten framlegge en oversikt over de siste slike søk, men at E-tjenesten ikke var i stand til dette på grunn av manglende funksjonalitet i systemene sine.

Det er veldig vanskelig for meg å forstå at dette kan være tilfellet. Når det er det, er det i hvert fall veldig vanskelig for meg å forstå at dette er noe vi skal akseptere framover. Jeg regner med at statsrådene vil si noe om hvordan de vil sørge for at dette ikke er en setning som blir gjentatt i neste årsmelding.

Jeg vil, i liket med andre representanter i dag, vise til noen sitater fra EOS-utvalget:

«Den store informasjonsmengden i loggen, samt utfordringene med å navigere i den, fører til at utvalget ikke kan føre en effektiv kontroll. At tjenesten ikke kunne presentere en oversikt over de siste søkene som er gjort i en kategori som krever særlig begrunnelse, viser at lovens krav om logging for kontrollformål ikke er oppfylt.»

Det er ikke godt nok, og vi har en klar forventning om at E-tjenesten utvikler sine systemer slik at det blir mulig for EOS-utvalget å kontrollere tjenestens søk i rådata i bulk, i tråd med utvalgets mandat.

Jeg opplever at det er sagt mye godt om kontrollen med de andre tjenestene, så jeg setter punktum der. Jeg vil til slutt likevel si at også det arbeidet EOS-utvalget gjør med å kontrollere PST, NSM, FSA og Sivil klareringsmyndighet, er essensielt og blir satt pris på.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: EOS-utvalget gjennomførte tolv inspeksjoner med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene i forsvarssektoren i 2022. Utvalget har også behandlet klagesaker rettet mot Forsvarets sikkerhetsavdeling og Etterretningstjenesten. Atten klagesaker ble behandlet ferdig og avsluttet i 2022. EOS-utvalget har rettet kritikk mot sektoren i seks tilfeller i sin årsmelding for 2022. Dette illustrerer at EOS-utvalget er en viktig kontrollinstans for forsvarssektoren.

Tre av kritikktilfellene handler om Etterretningstjenesten. Utvalget kritiserte tjenesten for at mangelfull funksjonalitet i en logg for søk i rådata i bulk førte til at utvalget ikke kunne gjennomføre en effektiv kontroll. Etterretningstjenesten logger alle slike søk, men en oversikt må lages manuelt, noe som er krevende på grunn av de store mengdene informasjon som loggen inneholder. E-tjenesten har nå utviklet funksjonalitet som vil gjøre det mer effektivt å kontrollere slike søk.

Utvalget kritiserte også Etterretningstjenesten for to forhold relatert til forbudet mot overvåking av personer i Norge. Etterretningstjenesten skal som en hovedregel ikke benytte innhentingsmetoder overfor personer i Norge, og følger opp kritikken med generelt større aktsomhet i utøvelsen av regelverket.

Forsvarets sikkerhetsavdeling er landets største klareringsmyndighet. I 2022 behandlet de ca. 20 000 saker. Tre av klagesakene som EOS-utvalget avsluttet i fjor, endte med kritikk. Denne kritikken gjaldt lang saksbehandlingstid i sikkerhetsklareringssaker.

Forsvarets sikkerhetsavdeling har i all hovedsak hatt en tilfredsstillende saksbehandlingstid i 2022, og saksbehandlingstiden har gått ned de siste årene. Dette er et utrykk for det kontinuerlige arbeidet som gjøres for å holde saksbehandlingstiden nede. I enkelte saker tar det imidlertid for lang tid. En negativ eller sterkt forsinket klareringsavgjørelse kan være belastende for den enkelte. Jeg er opptatt av å sikre likebehandling og ivareta den enkeltes rettssikkerhet samtidig som nasjonale sikkerhetsinteresser blir ivaretatt.

Etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste skal utøves innenfor rammer gitt av Stortinget, og på en måte som er i tråd med våre grunnleggende verdier og menneskerettigheter. Likefullt må aktiviteten kontrolleres. Årsmeldingen, der EOS-utvalget kritiserer forsvarssektoren i seks saker, viser hvor viktig kontrollen er. Jeg tar denne kritikken på alvor og vil følge opp at både Etterretningstjenesten og Forsvarets sikkerhetsavdeling arbeider for å imøtekomme kritikken.

Samtidig vil jeg understreke at det i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon arbeides godt innenfor disse fagområdene i forsvarssektoren. Arbeidsbelastningen for særlig Etterretningstjenesten, både i opptakten til og etter krigsutbruddet i februar 2022, har vært stor. Jeg setter stor pris på det arbeidet som legges ned i tjenesten hver eneste dag for å bidra til vår frihet og sikkerhet.

Statsråd Emilie Mehl []: Den sikkerhetspolitiske situasjonen preger også våre etterretnings- og sikkerhetstjenester. Jeg er enig med kontroll- og konstitusjonskomiteen i at et godt samarbeid og balanse mellom tjenestenes arbeid og EOS-utvalgets kontroll er viktig framover. EOS-utvalgets leder, Astri Aas-Hansen, uttalte på årets årskonferanse at tjenestene har lagt til rette for utvalgets kontrollvirksomhet. Det er betryggende.

Som påpekt av komiteen, har tjenestene også i år fått kritikk. Utvalget kritiserte PST for bruk av droner til informasjonsinnhenting i forebyggende saker uten lovhjemmel. Tjenesten stanset praksisen umiddelbart. Jeg vurderer nå forslag om regelverksendringer som kan gi politiet og PST adgang til å innhente nødvendig informasjon gjennom mobile plattformer, både i operativ virksomhet, i etterforskning og i forebyggende saker. Et slikt regelverk må være egnet til å understøtte politiets og PSTs oppgaveløsning, samtidig som borgernes personvern ivaretas.

PST fikk videre kritikk for registrering av stortingspolitikere som var sårbare for etterretningsvirksomhet. Utvalget mente at PST ikke hadde godtgjort at nødvendighetskriteriet for registreringen var oppfylt på registreringstidspunktet. Jeg er glad for at tjenesten har fulgt utvalgets anbefaling.

Komiteen viser til utvalgets kritikk av PST for utilstrekkelige etiske vurderinger i kildebehandlingen. Tjenesten har informert mitt departement om at rutinene for kildebehandling nå er endret, og at det er gjennomført kompetanseheving for å heve kvaliteten på kildearbeidet.

I likhet med komiteen finner jeg det lite heldig at saksbehandlingstiden i klareringssaker hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Sivil klareringsmyndighet har økt, til tross for at flere avhjelpende tiltak ble iverksatt i 2022. Lang saksbehandlingstid er uheldig både for den enkelte og for virksomhetene som er avhengige av klarert personell. Jeg har stilt krav til sjef NSM om at NSM må iverksette ekstraordinære tiltak for å få ned restansene og saksbehandlingstiden innen 1. juli i år. NSM har rapportert at de har innhentet bistand for å nedarbeide restanser og forkorte saksbehandlingstiden, med sikte på å oppnå dette innen fristen.

Jeg vil fortsette å følge opp EOS-utvalgets anbefalinger med hensyn til de kritiserte forholdene.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Det ringes til votering.

Votering, se onsdag 7. juni