Forslaget inneholder ingen nye rettigheter, men har som mål at dagens regler anvendes bedre, slik at både arbeidere og deres familier får en rettferdig og lik behandling. Forslaget er merket som EØS-relevant.

Europakommisjonen foreslår blant annet at:

• Det skal opprettes nasjonal  kontaktpunkt for å informere, gi råd og bistå arbeidstakere og arbeidsgivere.
• Det skal gis adgang til klagemuligheter på nasjonalt plan.
• Fagforeninger, NGOer og andre organisasjoner skal få mulighet til å iverksette administrative eller rettslige prosedyrer på vegne av den enkelte arbeidstaker i saker om forskjellsbehandling.

Bakgrunnen for forslaget er at 3 % av EUs arbeidsstyrke (9,5 millioner) for øyeblikket lever og arbeider i et annet medlemsland. I tillegg bor 1,2 millioner i ett medlemsland, mens de jobber i et annet. Mange mangler derimot nødvendig opplysninger og beskyttelse fra vertskapslandet mht. sine arbeidsvilkår og sosiale rettigheter. I Kommisjonens pressemelding er det en grundig omtale av dagens regelverk, forordning 492/2011 og artikkel 45 i traktaten, og Kommisjonen understreker at den fortsatt vil innlede prosedyrer mht. traktratsbrudd mot land som har nasjonal lovgivning som ikke er i overensstemmelse med disse.

Kommisjonæren for sysselsetting, sosialpolitikk og inkludering, Làszló Andor, tilbakeviser at forslaget var en reaksjon på at Sveits nylig besluttet å begrense arbeidsinnvandringen, eller som en respons på et brev fra fire EU-land som etterlyser nye regler for å hindre «sosial turisme». Andor understreker at forslaget følger opp sysselsettingspakken som ble lagt fram for et år siden, med det formål å utvikle et ekte europeisk arbeidsmarked.

Det nye forslaget vil nå bli behandlet av Europaparlamentet og Rådet i den ordinære lovgivningsprosedyren.

Det er sendt Stortinget i tråd med ordningen hvor Stortinget mottar Europakommisjonens lovforslag via EFTA-sekretariatet i Brussel. Fra norske myndigheters side vil ansvaret for forslaget normalt ligge hos arbeidsdepartementet.