Riksdagens omorganisering av EU-informasjon er politikk

Konstitutionsutskottet i Sveriges riksdag er kritisk til omorganiseringen av EU-upplysningen. Komiteen mener at det nylige vedtaket om at EU-upplysningen ikke lenger skal være en egen enhet, men del av Riksdagens øvrige informasjonsvirksomhet, burde vært behandlet politisk.

Det var Konstitutionsutskottet som på midten av 90-tallet tok initiativ til å opprette EU-upplysningen som en egen enhet i Riksdagen «med tydlig identitet och möjligheter att självständigt marknadsföra sig som allmänhetens EU-upplysning».

Det forutsettes at omorganiseringen følges opp slik at kvaliteten på informasjonen til allmennheten sikres, står det i Konstitutionsutskottet betänkande 2012/13:KU1.

EU foreslår endring for å likestille norsk deltakelse

Etter forhandlinger med Norge har Europakommisjonen lagt fram et forslag til endring av ERIC-forordningen, slik at Norge og andre assosierte land likestilles med EU-land når det gjelder stemmerett. I utgangspunktet avviste Kommisjonen Norges ønske, og viste til at forutsetninger om likebehandling bare gjelder innenfor de fire frihetene.

ERIC-forordningen ble vedtatt i 2009 og skal forenkle forskningssamarbeidet mellom EU-land, assosierte land (som Norge) og tredjeland. Den er et juridisk rammeverk som skal gjøre det enklere å etablere og drifte forskningsinfrastrukturer gjennom felles konsortier. I utgangspunktet skulle et konsortium ha minst tre EU-land som medlemmer og EU-land skal til sammen ha majoriteten av stemmer i styrende organer.

I det nye forslaget fra Kommisjonen endres dette til: «der skal mindst én medlemsstat sammen med mindst to medlemsstater eller associerede lande til for at etablere et ERIC. Desuden foreslås det, at medlemsstaterne eller de associerede lande tilsammen skal have flertallet af stemmerettighederne i deltagerforsamlingen».

Det betyr at Norge som deltaker eller eventuelt vertsland, og dermed betydelig finansieringskilde, får samme rettigheter som et EU-land. I Europautvalget 5. juni i år uttrykte utenriksminister Jonas Gahr Støre bekymring for at man ikke fikk på plass denne løsningen, noe som også kunne få betydning for arbeidet med norsk tilslutning til det neste rammeprogrammet for forskning og innovasjon (Horisont 2020).

EFTA-domstolen uttaler seg om alkoholsalg

E-helse 2012-2020 - helsevesenets digitale framtid

Europakommisjonen la 7. desember fram handlingsplanen for e-Helse 2012-2020. Målet er å fjerne hindringer for å kunne utnytte digitale løsninger i helse- og omsorgssektoren fullt ut. Dette skal bedre kvaliteten, gi pasientene mer kontroll og gi lavere kostnader. Handlingsplanen er ikke merket som EØS-relevant.

Kommisjonen forplikter seg til innen 2014 å legge fram en grønnbok om mobil helse med vekt på kvalitet og åpenhet.

Samtidig med handlingsplanen la Kommisjonen også fram et arbeidsdokument om telemedisin. Det ser på hvilke EU-bestemmelser som finnes i dag, og hindringene helsesektoren står ovenfor når det gjelder å levere grensekryssende tjenester innenfor telemedisin. Arbeidsdokumentet peker blant annet på disse utfordringene:

• Skal man ha lisens/være registrert i pasientens medlemsland?
• Hvordan skal helseopplysninger behandles?
• Har pasienter rett til refusjon?
• Hvilket system for skadeansvar gjelder ved rettstvister?

Til tross for den økonomiske krisen har det vært en vekst på verdensmarkedet for telemedisin fra 9,8 milliarder USD i 2010 til 11,6 milliarder USD i 2011. Dette, sammen med andre fakta, betyr at situasjonen endrer seg raskt og at handlingsplanen må være fleksibel for å kunne tilpasses utviklingen, står det i Kommisjonens pressemelding.

Van Rompuys rapport om EUs framtid 

Folketingets EU-konsulent har utarbeidet et kort notat til Europaudvalget om rådspresident Herman Van Rompuys nye rapport Towards a Genuine Economic and Monetary Union. Rapporten er et veikart for gjennomføringen av blant annet en bankunion, et eget eurolandbudsjett og EU-reformkontrakter, og er et underlag for diskusjonene på møtet i Det Europeiske Råd 13. og 14. desember. Notatet omtaler også Europakommisjonens rapport En plan for en udbygget og egentlig ØMU.

Ifølge notatet inneholder ikke Van Rompuys rapport mange nye forslag, men den foreslår en overordnet tidsplan i tre etapper basert på om reformforslagene krever traktatsendring eller ikke.

Et sentralt spørsmål er hvordan EU kan styrke sin demokratiske legitimitet i forbindelse med det tettere økonomiske og finanspolitiske samarbeidet. Van Rompuy mener det er Europaparlamentet som først og fremst skal sikre legitimiteten for beslutninger tatt på europeisk nivå.

De nasjonale parlamentenes viktigste funksjon er fortsatt å føre parlamentarisk kontroll med egen regjering, og rapporten inneholder bare sporadiske forslag om å dra inn de nasjonale parlamentene i EU. Van Rompuy anbefaler at landenes regjeringer involverer de nasjonale parlamentene i godkjenningen av reformkontraktene og mer generelt i det europeiske semester.

Folketingets EU-konsulent omtaler også Europaparlamentets egne diskusjoner om hvilken rolle institusjonen skal ha når de behandler saker som bare gjelder eurolandene. Europaparlamentets president Martin Schulz foreslo nylig å opprette en ny «eurokomite» i Parlamentet, med medlemmer fra alle EU-landene unntatt Storbritannia.

Nytt EFTA EØS-arbeidsprogram

Liechtenstein, som har formannskapet i EFTA EØS i første halvår av 2013, har lagt fram et arbeidsprogram med vekt på:

• å sikre en effektiv innlemmelse av nye og utestående rettsakter
• å lede forhandlinger med sikte på at Kroatia skal bli part i EØS-avtalen
• å styrke kunnskapen om EØS-avtalen

Når det gjelder EU-initiativ knyttet til finanskrisen nevnes spesielt forslaget om en bankunion og konsekvensene det vil ha for det indre markedet for finansielle tjenester, og muligheten for at det indre marked blir en del av Det europeiske semester. Det er ønske om å komme til enighet om deltakelse i de tre tilsynsmyndighetene på finansområdet (ESA) og i systemrisikorådet.

Arbeidsprogrammet omtaler 24 konkrete rettsakter og politikkområder. Når det gjelder de seks «problemrettsaktene» som har vært omtalt i de to siste EØS-rådsmøtene, så ønsker formannskapet å sluttbehandle telekom-pakken, forordningen om legemidler til barn og ny mat-forordningen. De vil arbeide for en «gjensidig tilfredsstillende løsning» for innskuddsgarantidirektivet. Datalagringsdirektivet og postdirektivet er ikke nevnt.

Liechtenstein ønsker også å sluttbehandle veitransportpakken, Single European Sky-pakke II, direktivet om salg av forsvarsutstyr innen EU og regelverket for genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer.

På energiområdet trekkes det fram to forslag: direktivet om energieffektivisering og forordningen om energiinfrastruktur. Regler for håndheving av utsendingsdirektivet, revisjonen av arbeidstidsdirektivet og bedre kjønnsrepresentasjon i styrer framheves på arbeidslivsområdet.

Ikke-bindende bestemmelser må følge EU-retten

EU-rettens innflytelse på «myke bestemmelser» er ikke like kjent som dens innflytelse på bindende bestemmelser, skriver det svenske Kommerskollegium i en ny rapport. Også ikke-bindende bestemmelser og tiltak skal utformes slik at de ikke unødig hindrer fri bevegelse av varer, personer, tjenester og kapital, og det vises til eksempler som informasjon på nettsteder, pressemeldinger, policy- og veiledningsdokumenter og uttalelser fra tjenestemenn.

Rapporten er ment som en hjelp til både statlige og kommunale myndigheter. Den forklarer EU-retten og presiserer at en hindring kan være tillatt dersom den er nødvendig og egnet for å oppnå visse legitime formål.

Ett av eksemplene gjelder forbrukerråd om å handle lokalt produsert mat. En gjennomgang av nettsiden til de 20 største svenske kommunene viser at 15 av dem inneholder informasjon som oppfordrer til å handle lokalt produsert mat. Det er tvilsomt om klimaargumentet kan brukes for å rettferdiggjøre bruddet på EU-retten, mener Kommerskollegium. I fjor ble Livsmedelsverkets arbeid med miljøsmarte kostråd stanset av Europakommisjonen.

Läkemedelsverkets advarsel om å kjøpe legemidler fra useriøse nettsteder er et annet eksempel. Informasjonskampanjen kan sees som en oppfordring til å kjøpe legemidler på apotek i stedet for på nett, noe som indirekte kan diskriminere utenlandske apotek. Kommerskollegium har ikke vurdert om kampanjen kan motiveres ut fra et ønske om forbrukerbeskyttelse, men bruker det som et eksempel på at det er viktig at myndighetene tenker på EU-retten ved utforming av lignende advarsler.

Rapporter, artikler, nettsider m.m.

Consumer Market Scoreboard 2011 - rapport fra Europakommisjonen som måler hvor godt markeder fungerer sett fra forbrukernes side. Samlet scorer Norge litt lavere enn gjennomsnittet for Europa. Områder hvor Norge skiller seg ut er: «mortgages, ranked 4th in Norway and 28th at the overall EU27 level and bank accounts, ranked 3rd in Norway and 16th in EU27. Electricity services rank 11 places higher in Norway than in EU27, and cafés, bars and restaurants rank 14 places lower in Norway than in EU27».

Smittskydd : Sveriges första femton år med EU – rapport fra Jordbruksverket, som konkluderer med at beredskapen mot utbrudd av alvorlige dyresykdommer har blitt styrket. Den inngår i en serie med rapporter hvor de første 15 årene i EU granskes fra ulike perspektiver.

Europe Unplugged : progress, potential and limitations of EU external energy policy three years post-Lisbon - rapport fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps): «EU:s gemensamma energipolitik – i synnerhet dess utrikespolitiska dimension – är av relativt sent datum. Växande energibehov och nödvändigheten att i en föränderlig geopolitisk kontext säkra tillgången på energi kan förklara denna sena utveckling. Utan tvekan har dock Lissabonfördraget gett Europeiska unionen uttrycklig kompetens på området».

EU- och eurosympatier i Sverige - halvårlig undersøkelse fra Statistiska centralbyrån viser rekordlav støtte til Euroen. 82 prosent ville ha stemt nei dersom det var folkeavstemning. Andelen som oppgir at de fortsatt ønsker EU-medlemskap er 45 prosent, 26 prosent er mot og 29 prosent svarer at de ikke vet.

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.