ESA vurderer Høyesteretts dom i verftssaken

Statsborgerskap til salgs i EU-land

Maltas parlament vedtok denne uken et program for salg av statsborgerskap. Prisen er 650 000 euro for hver søker som ikke er EU-borger, skriver Euractiv. Vedtaket trenger kun presidentens signatur før det er en del av landets lovgivning, og personer med kjøpte statsborgerskap vil med det få bo- og arbeidstillatelse i hele Schengen-området.

Formålet med programmet er å øke inntektene til staten og lokke til seg potensielle investorer, sier statsminister Joseph Muscat, som ser for seg inntekter på 30 millioner euro i løpet av det første året, noe som tilsvarer rundt 45 solgte statsborgerskap. Regjeringen sier søkere vil bli kritisk gjennomgått, og at personer med tilknytning til kriminalitet ikke vil bli godtatt. De hevder også at lignende program planlegges i andre EU-land.

Opposisjonen i landet føler seg overkjørt, og utelukker ikke en folkeavstemning for å få opphevet programmet.

Flere europeiske land selger allerede visum til utenlandske investorer, meldte The Economist i september. Dette er programmer som gir bo- og reisetillatelse innen EU, og etterfølges gjerne av et pass noen år senere. Spania og Irland er land som tilbyr slike programmer. To EU-land, Østerrike og Kypros, tilbyr den riktige typen investorer pass etter kort tid, for en kostnad på mellom 2,5 og 10 millioner euro.

Opprop fra bedriftsledere: Det trengs et nytt EU

Oppropet avsluttes med: «Ett genomgripande arbete krävs för att förändra EU. Inför valen till Europaparlamentet nästa år vill vi uppmana entreprenörer, företagare och opinionsbildare att slå följe med oss och begära genomgripande reformer. Vi vill se ett mer demokratiskt, växande och kostnadseffektivt Europa».

ESA til sak mot Norge om luftkvalitet

Norge har ikke innfridd sine forpliktelser knyttet til EØS-avtalens regelverk om luftkvalitet, skriver EFTAs overvåkingsorgan ESA i et åpningsbrev sendt Miljøverndepartementet 6. november. ESA peker på at Norge:

• Har overskredet grenseverdiene for PM16, NO2 and SO2 i perioden 2008-2012.
• Ikke har oppfylt krav knyttet til handlingsplaner for å forbedre luftkvaliteten.
• Ikke har oppfylt plikten til å gjennomføre nøyaktige målinger i områder hvor dette er påkrevd.

Saken har utgangspunkt i en klage fra Norges Astma- og Allergiforbund i 2011. Klageren mente at brudd på reglene i Norge førte til ulovlige nivåer av luftforurensning i flere norske byer. Brevet betyr at ESA har startet en traktatbruddsak mot Norge, og ber om svar fra norske myndigheter innen to måneder.

ESA anerkjenner at Norge, sammen med kommunene, i de siste årene har tatt viktige steg for å ta tak i problemene, men har likevel konkludert med at Norge har brutt forpliktelsene i luftkvalitetsdirektivet (2008/50), som trådte i kraft i 2012, samt i det tidligere rammedirektivet for luftkvalitet (96/62) og tilhørende datterdirektiver.

Tiltak for å komme under grenseverdiene skulle vært gjennomført innen 2013, men kan utsettes til 2015 etter søknad fra kommunene. I juli sendte Miljøverndepartementet notifikasjon til ESA for å få godkjent en utsettelse for Oslo, Trondheim, Stavanger, Bergen og Drammen. ESA tar ikke stilling til denne søknaden i åpningsbrevet.

Denne uken lanserte Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet nye luftkvalitetskriterier. «Forurensninger i uteluft kan ha større betydning for helsa enn det vi tidligere har antatt», skriver Folkehelseinstituttet i en pressemelding. Spesielt er kriteriet til svevestøvnivået innskjerpet. Det innebærer at flere norske byer har forurensning som kan være skadelig for folks helse.

Homofili kan gi grunnlag for asyl

Europadomstolen har avgjort at homofile kan få flyktningstatus, hvis det kan bevises at de risikerer fengselsstraff i hjemlandet. Det melder EUobserver. Dommen slår også fast at en asylsøker ikke skal kunne forventes å skjule sin legning for å unngå forfølgelse. Dette er en viktig klargjøring siden det tidligere har vært tilfeller hvor myndigheter har avslått asylsøknader med denne begrunnelsen, blogger EU-kommissær Cecilia Malmström.

Saken kommer fra det nederlandske rettssystemet, hvor tre homofile menn fra Sierra Leone, Uganda og Senegal begrunnet sine asylsøknader med frykt for forfølgelse på grunn av homoseksualitet. I Sierra Leone straffes homoseksuelle handlinger med fengsel fra ti år til livstid, i Uganda er straffen fengsel opp til livstid, mens Senegals strafferamme er 1,5-5 års fengsel, i tillegg til bøter.

Domstolen uttaler at homofile skal regnes som det Genève-konvensjonen betegner som en «særlig sosial gruppe», og har krav på flyktningstatus hvis det kan bevises at de blir forfulgt i hjemlandet. Uttalelsen sier videre at kriminalisering av homoseksualitet i et lands lovgivning ikke er alvorlig nok til å kalles forfølgelse, overtredelsen må straffes med fengsel.

Amnesty International uttrykker skuffelse over at kriminalisering av homoseksualitet alene ikke regnes som forfølgelse: «The Court skirted around the real issue in this case and missed a key opportunity to state clearly that to criminalize consensual same-sex conduct ultimately amounts to criminalizing people for who they are and, therefore, amounts to persecution per se, regardless of how often sentences of imprisonment are enforced.»

Det er nå opp til hvert medlemsland å vurdere hvorvidt homofile asylsøkere står i fare for forfølgelse i sine hjemland.

EU-regler og aluminiumsindustriens konkurranseevne

Europakommisjonen har fått utarbeidet en rapport om situasjonen i aluminiumsindustrien. Rapporten handler om hvilke konsekvenser EUs regelverk, for eksempel klimakvoter og fornybarsatsing, har for konkurranseevnen. Det konkluderes med at åtte prosent av de totale produksjonskostnadene i perioden 2002-2012 er knyttet til EU-reguleringer. «Kommisjonen er forpliktet til å vurdere hvordan disse kostnadene best kan reduseres», står det i pressemeldingen.

• Det er mulig å produsere aluminium i Europa som er konkurransedyktig, men
• Aluminiumsprodusenter som kjøper kraft i markedet risikerer å tape i konkurransen. Enkelte bedrifter har langtidskontrakter som vil opphøre i de nærmeste årene.
• Derfor kan det være en fare for at flere produsenter må legge ned dersom ikke vilkårene i kraftmarkedet blir bedret, eller at man nasjonalt eller i EU tar tak i saken.

Rapporten er utarbeidet av Centre for European Policy Studies (CEPS) og er en del av EUs nye REFIT-program. Programmet ble lansert i desember 2012 og skal se på regelforenkling og reduksjon av administrative byrder. På møtet i Det europeiske råd i oktober ble Kommisjonen bedt om å foreslå «ambitiøse videre skridt for at gøre EU's reguleringsrammer lettere». Fagbevegelsen har kritisert REFIT-programmet fordi det foreslås å frita små- og mellomstore bedrifter fra en del arbeidsmiljøregler.

Trafikksikkerhet: EU vurderer intelligent fartstilpasning

Europakommisjonen vurderer for tiden bruk av intelligent fartstilpasning (ISA) som ett av flere tiltak for å redusere alvorlige trafikkulykker. ISA gjør at man får hjelp av bilen til å holde fartsgrensen. Det er tre nivåer: man varsles med lyd eller lys, man får tilbakemelding via motstand i gasspedalen eller det er en fartssperre. Arbeidet ble tatt ett steg videre da Kommisjonen forrige uke publiserte rapporten Evaluation of the application of speed limitation devices and intelligent speed adaptation systems (ISA) to commercial vehicles. Rapportens formål er å evaluere og vurdere endringer i direktiv 92/6 som handler om at lastebiler og busser skal være utstyrt med hastighetsbegrenser. Direktivet er en del av EØS-avtalen.

Rapporten konkluderer blant annet med:

• Det er ikke behov for å endre dagens hastighetsgrenser - 90 km/t for lastebiler og 100 km/t for busser.
• For å bedre trafikksikkerheten bør alle kommersielle kjøretøy ha et ISA-system som gir tilbakemelding via motstand i gasspedalen når fartsgrensen brytes.

Allerede i 2011 ble Kommisjonen oppfordret av Europaparlamentet om å utarbeide et forslag om at kjøretøy skal utstyres med intelligente hastighetsstøttesystemer: «dette forslag skal omfatte en tidsplan, godkendelsesprocedurer og den hertil nødvendige vejinfrastruktur». Ifølge DinSide mener forsker Rune Elvik i TØI at ISA etterhvert vil bli innført, men at det vil ta tid og at det trolig må tvinges gjennom. At EU har tatt initiativ viser at de tror på teknologien, sier Elvik. En TØI-rapport fra 2012 konkluderte med at ISA er det mest effektive av førerstøttesystemene, og ville i Norge ha ført til 41 færre drepte i trafikken i året.

Britiske myndigheter er svært kritiske til ISA. Ifølge The Guardian skyldes motstanden både en uønsket utvikling med tanke på personvern og at fartssperrer vil være en fare for trafikksikkerheten: «To be forced to have automatic controls in your car amounts to Big Brother nannying by EU bureaucrats».

Gjennomføring av DLD - hva skjer?

Rapporten Data Retention Directive in Europe – A Case Study ble lagt fram 6. november. Den er publisert av SECILE (Securing Europe Through Counter-Terrorism: Impact, Legitimacy and Effectiveness), og er en del av et EU-finansiert prosjekt. Rapporten tar for seg implementeringen av datalagringsdirektivet i EU-land, rettslige utfordringer, traktatbruddsaker og arbeidet i EU med å revidere direktivet. Til slutt er det en tabell som oppsummerer lovgivning, lagringstid, mengden av data som lagres m.m. i de enkelte EU-landene.

Den belgiske regjeringen publiserte 8. oktober forskriften som betyr en endelig gjennomføring av datalagringsdirektivet. Direktivet har vært delvis gjennomført ved en lovendring i juli. Ifølge Europaportalen.se skal trafikkdata lagres i ett år. Foruten politiet, har også sikkerhetstjenesten og den militære etterretningstjenesten tilgang til dataene.

Politiken.dk skrev 10. november at «Pilen peker mot mindre overvåking når Folketinget skal revidere logningsbekentgørelsen». Danmark gjennomførte datalagringsdirektivet i 2007. Den danske regjeringen har fire ganger tidligere fått flertall i Folketinget for å utsette en revisjon av regelverket, i påvente av EUs egen revisjon. Venstre, Liberal Alliance, De radikale og Enhedslisten ønsker at regelverket skal endres. Danmark «overoppfyller» kravene i datalagringsdirektivet. I tillegg til trafikkdata, lagres også til en viss grad informasjon om hvilke nettsider som blir besøkt. Socialistisk Folkeparti er, ifølge Politiken, «tungen på vektskålen». Folketingsmedlem Karina Lorentzen Dehnhardt er åpen for å gjøre endringer, men vil avvente EUs nye direktiv.

GMO igjen på dagsorden i EU

Godkjenning av dyrking av genetisk modifiserte organismer (GMO) er igjen på dagsorden i EU. Europakommisjonen vedtok 6. november å godkjenne dyrking av den genmodifiserte maisen Pioneer 1507. Samtidig oppfordrer Kommisjonen til nye forhandlinger i Rådet om å endre utsettingsdirektivet. Forslaget fra 2010, som er EØS-relevant, åpner for at medlemslandene skal ha mulighet til å begrense eller forby dyrking av godkjente GMO på eget territorium.

Det er et vedtak i EU-domstolen i september som presser Kommisjonen til å legge fram godkjenningen av GMO-maisen til en formell behandling. EU-landene har nå tre måneder på å finne et kvalifisert flertall, for eller mot. Dersom det ikke lykkes, vil maisen automatisk bli godkjent av Kommisjonen. Dersom det skjer er det første gang på over ti år at EU godkjenner dyrking av GMO. Ifølge Altinget.dk er det forventet at saken behandles på rådsmøtet 13. desember.

• I søknadsprosessen, før godkjenning på EU-nivå, kan et land orientere om at de ikke ønsker dyrking på eget territorium. Dersom dette godtas av søkeren, vil dette området ikke være en del av godkjenningen.
• Dersom landet og søkeren ikke blir enige i søknadsprosessen kan landet, etter vedtak på EU-nivå, begrense eller forby dyrking utfra for eksempel miljøhensyn, by- og landplanlegging og sosioøkonomiske grunner.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Mass Surveillance of Personal Data by EU Member States and its Compatibility with EU Law - notat frå The Centre for European Studies (CEPS): «assesses the large-scale surveillance practices by a selection of EU member states: the UK, Sweden, France, Germany and the Netherlands. [...] It finds that four of the five EU member states selected for in-depth examination are engaging in some form of large-scale interception and surveillance of communication data, and identifies parallels and discrepancies between these programmes and the NSA-run operations».

British Balance of Competence Reviews, Part I: ‘Competences about right, so far’ - notat fra Centre for European Policy Studies (CEPS) som gir et sammendrag og vurdering av de seks først rapportene i Storbritannias gjennomgang av sitt forhold til Europa.

The Norway Option : re-joining the EEA as an alternative to membership of the European Union - bok av Richard North, utgitt av The Bruges Group. «Norway, as a member of the EEA – outside of the EU but with influence over it in exchange for some obligations - is often dismissed as lacking in influence, taking its orders from the EU in what is known as “fax democracy”.As this report demonstrates, though, that is a wanton distortion of the true situation».

Utvecklingen av EU:s system för handel med utsläppsrätter och den framtida internationella utsläppsmarknaden - rapport fra IVL Svenska Miljöinstitutet. «Rapporten ønsker, med utgangspunkt i gjeldende klimapolitiske beslutninger, Naturvårdsverkets underlag til Färdplan 2050 og EU-kommisjonens rapport om kvotemarkedets funksjon, analysere hvordan EUs system for handel med utslippskvoter og det internasjonale kvotemarkedet kan utvikles på lang sikt».

Facts and Figures on Organic Farming - rapport fra Europakommisjonen. «There are more than 186 000 organic farms across Europe, cultivating an area of 9.6 million hectares, i.e. 5.4% of the total agricultural area in the European Union [...] organic holdings are overall bigger than conventional farms in the EU and their managers are younger».

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.