Regjeringen følger ESA og endrer merverdiavgiftloven

Regjeringen gir etter for kravet fra EFTAs overvåkingsorgan ESA om å endre lov om merverdiavgift. Det kommer fram i Finansdepartementets svarESAs grunngitte uttalelse.

Saken gjelder norske regler om at utenlandske bedrifter, som vil drive forretninger i Norge, må oppnevne en særskilt representant som er ansvarlig for utregning og innbetaling av merverdiavgift. Det norske pålegget hindrer den frie bevegeligheten av varer og tjenester, mener ESA.

Regjeringen foreslår at endringene skjer i to trinn : det første forslaget til endring vil bli lagt fram senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, samtidig vil man styrke arbeidet med en mer vidtgående endring av merverdiavgiftloven.

Irland: finans i fokus

Det irske formannskapet har trukket fram noen spesielt viktige saker innen økonomi:


Europakommisjonens formann José Manuel Barroso har framhevet bankunionen som et eksempel til etterfølgelse også på andre områder. Utkast til lovgivning om felles tilsyn kan ventes før sommeren, ifølge Europolitics.


Når det gjelder deltagelse i et felles banktilsyn, er Finland som euroland med, mens Sverige vurderer å delta. Danmark har foreløpig ikke besluttet noe. Større banker, som i stor grad opererer i euroland, vil bli omfattet av tilsynet, ifølge Nordens nyheter 10. januar.

Financial Times antyder 14. januar at Kommisjonen legger opp til at betingelsene for å få bistand fra ESM blir strengere enn tidligere antatt.

Trenger man EU-regler om flytting av selskapers kontor?

Europakommisjonen vurderer ny lovgivning om grensekryssende flytting av selskapers registrerte kontor, og gjennomfører en høring fram til 16. april. Kommisjonen understreker at saken er kompleks og at det ikke er bestemt om det er behov og mulighet for ny lovgivning. Høringen dreier seg i hovedsak om kostnadene bedriftene har i dag når de flytter registrert hjemsted til et annet land, og hvilke fordeler de kan ha av et EU-tiltak på området.

I en generell høring i 2012 svarte 373 av 496 at de ønsker EU-bestemmelser på området. Europaparlamentet anbefalte i februar 2012 Kommisjonen om å legge fram et forslag til direktiv. I vedtaket vises det til at manglende lovgivning er en risiko for sysselsettingen og at administrative utfordringer gir økte kostnader, manglende rettssikkerhet og får sosiale følger. Parlamentet kommer med konkrete forslag blant annet knyttet til ansattes medbestemmelsesrett, rettigheter til minoritetsaksjonærer og kreditorer, at flyttingen bør være skattenøytral og krav til åpenhet og informasjon i forkant av flytting.

Det er ti år siden Kommisjonen utarbeidet de første planene om et nytt direktiv om overføring av registrerte kontorer til utlandet (omtalt som 14. selskapsdirektiv). Regjeringen skriver i sin vurdering at et nytt direktiv vil gi økt mobilitet, men at det er usikkert hva det vil bety for antall registreringer av norske selskaper i Brønnøysundregistrene. For norske arbeidstakere vil flytting av selskapets registrering kunne få betydning for hvilke regler som vil gjelde de ansattes medbestemmelsesrett.

Nye tiltak for å realisere CCS-prosjekter?

Ifølge Euractiv diskuterer Kommisjonen nye tiltak for å realisere utviklingen av prosjekter for karbonfangst og -lagring (CCS) i EU. Det omfatter bl.a. nye utslippskrav og krav om CCS-sertifikater. Strategien har vært at det europeiske kvotehandelssystemet (ETS) skulle sikre realiseringen av CCS-prosjekt i Europa. Dagens kvotepris på €6,7 per tonn CO2, er alt for lav for å stimulere til bygging av CCS-anlegg. Kvoteprisen må ligge på €40-75 for at investering i CCS skal være økonomisk rasjonelt.

Ifølge Euractiv argumenterer nå flere aktører, som Shell, for å bruke ytterligere tiltak for å fremme utviklingen av CCS i Europa. Delstatsmyndighetene i Illinois i USA har bestemt at kraftselskap skal produsere 5 prosent av sin elektrisitet fra ren kullkraft i 2015, og 25 prosent i 2025. Det forutsetter bruk av CCS.

CCS har møtt motstand i flere EU-land, spesielt i Polen og Tyskland. Flere medlemsland har fortsatt ikke ratifisert CCS-direktivet. Det er forventet at Kommisjonen om kort tid legger fram en rapport om status for CSS og om veien videre. Det skal også gjennomføres en høring, noe som kan være grunnlag for forslag til ny lovgivning.

Ikkje-Schengen land styrer Schengen-forhandlingar

Då Irland, som har formannskapet i EU denne våren, oppsummerte prioriteringane sine før jul, blei ingen justis- og innanrikssaker trekt fram. Forklaringa kan liggja i at Irland ikkje er Schengen-land og heller ikkje deltar fullt ut i EUs justis- og innanrikssamarbeid.

Reformeringa av Schengen-samarbeidet er blant sakene som er til behandling i justis- og innanriksrådet, men European Voice skriv at området kan få lite merksemd frå eit formannskapsland som ikkje deltar i det grensefrie samarbeidet.

Tenketanken Statewatch har likevel presentert ei oversikt over kva justis- og innanrikssaker det er venta forhandlingar om denne våren, i tillegg til førebelse agendaer for rådsmøta som er planlagde.

Justis- og beredskapsminister Grete Faremo deltar på uformelt rådsmøte i Dublin 17.-18. januar.

Frontex ser utover EU-yttergrensene

Yttergrensebyrået Frontex ser på mulegheitene for å utvida sine overvakingsoperasjonar til utanfor EU-grensene. Det sa Frontex-direktør Ilkka Laitinen i eit intervju med EUobserver denne veka.

Laitinen meiner tradisjonelle overvakingsmetodar, som patruljering og fly, kan kombinerast med meir kostnadseffektive verktøy. Eit døme kan vera bruk av ubemanna fly (UAV) i leiting etter flyktningar i nød på sjøen. Laitinen innrømmer at mange juridiske spørsmål eventuelt må løysast før bruk av slike fly, men at det teknologisk verkar som ein påliteleg og effektiv måte for overvaking.

I mai skreiv EUobserver om utviklinga av førarlause køyretøy til bruk i vakthaldet ved EU sine yttergrenser. Noreg tar del i arbeidet i Frontex, og bidrar både økonomisk og med personell.

Innovasjon - norske bedrifter under EU-gjennomsnitt

Norske bedrifter satser lite på innovasjon. I EU-27 driver 52,9 prosent av bedrifter med mer enn ti ansatte med innovasjon, mens tallet for Norge er 43,5 prosent. Tyskland kommer best ut (79,3), men også de nordiske landene gjør det godt : Island (63,8), Sverige (59,6), Finland (56,2) og Danmark (54,7). Dette kommer fram i Community Innovation Survey fra Eurostat. Undersøkelsen dekker industri- og tjenestebedrifter i perioden 2008-2010.

Norge ligger over EU-gjennomsnittet når det gjelder andelen av bedrifter som samarbeider med andre bedrifter og institusjoner om innovasjon, men kommer dårligere ut enn våre nordiske naboer. Norske bedrifter samarbeider mest med virksomheter i andre EU/EFTA-land (16,4 prosent). Andelen bedrifter som samarbeid med virksomheter i USA og Kina/India er henholdsvis 5,9 og 3,4 prosent.

Programgeografi - norsk deltakelse i regionalt samarbeid

Det transnasjonale programmet Nordlig Periferi endrer navn til Artic and North. Det foreslår Europakommisjonen i et brev sendt medlemslandene like før jul. Programmet er en del av EUs grensekryssende samarbeid ETC (European Territorial Cooperation). I dag deltar Norge aktivt i tre transnasjonale program: Nordlig Periferi, Nordsjøen og Østersjøen. I vedlegg 1 til brevet omtales Norge som deltaker i Nordlig Periferi (nå Arctic and North) og Østersjøen, men ikke i Nordsjøen. Kommisjonen ber om svar på brevet innen 1. februar.

Nord-Sveriges informasjonskontor skriver at navnebyttet til Artic and North viser den økte betydningen Arktis har i EU, og at det også til en viss grad vil innebære et annet innhold i programmet. Kommisjonen omtaler programmet slik: «In line with possible future sea basin or other approaches, taking into account the current intensified interest in the Region, and as outlined in the recent Arctic Communication». Følgende land kan delta: Færøyene, Grønland, Island, Norge og regioner i Storbritannia, Irland, Sverige og Finland.

Brevet presentere Kommisjonens syn på hvilke framtidige program og regioner som skal kunne få støtte i 2014-2020. Det er knyttet stor usikkerhet til finansieringen av programmene. I forhandlingene i Rådet om langtidsbudsjettet har det vært ønske om kraftige kutt i støtten til Northern Sparsely Populated Areas (NSPA).

Undersøkelseskomiteer i EP og nasjonale parlament

Europaparlamentet fikk i Lisboatraktaten myndighet til å opprette undersøkelseskomiteer. EU-institusjonene forhandler for tiden om et forslag til et detaljert regelverk. Nasjonale parlament er kritiske til både prosessen og innholdet.

Europaparlamentet vedtok i mai i fjor hovedinnholdet i forslaget til regelverk. Det er utgangspunktet for forhandlinger med Rådet og Europakommisjonen, før et endelig vedtak. Parlamentet foreslår blant annet at undersøkelseskomiteen skal få utvidet myndighet til å innkalle personer, be om ekspertrapporter, få tilgang til dokumenter, mulighet for sanksjoner og å til å be nasjonale parlament om å samarbeide.

Det spanske parlamentet mener at forslaget bør vurderes av de nasjonale parlamentene (nærhetsprinsippet), og fikk støtte av Senatet i Polen i desember. Saken er til behandling i House of Commons.

Europaparlamentet mener at dette er et område hvor EU har enekompetanse, og at man derfor ikke skal ha en nærhetssjekk. Sveriges riksdag vil ikke behandle saken, siden de bare behandler forslag hvor avsenderinstitusjonen (i dette tilfellet Europaparlamentet) ber om en sjekk av nærhetsprinsippet.

European Scrutiny Committee i House of Commons har ikke konkludert, men er kritisk til innholdet i forslaget, og mener Europaparlamentets utvidede undersøkelsesrett vil kunne gripe inn i de nasjonale parlamentenes myndighet. Komiteen vil ta dette formelt opp med Europaparlamentets president.

Ifølge den britiske europaministeren vil forslaget mest sannsynlig bli betydelig endret under forhandlingene med Rådet og Kommisjonen. Det er ikke satt et tidsfrist for forhandlingene.

I forbindelse med snus-skandalen, hvor kommissær John Dalli måtte gå, ønsker De grønne å opprette en undersøkelseskomite. Europaparlamentet er sterkt kritisk til at de ikke får tilgang til en rapport fra EUs antisvindelkontor OLAF.

Employment and Social Developments in Europe 2012

Sosialkommissær László Andor la 8. januar fram rapporten som oppsummerer trendene for arbeidsliv og sosialpolitikk i EU i 2012.

Rapporten starter med å slå fast at det har vært «enda et virkelig dårlig år i Europa». Resesjonen er tilbake, og arbeidsledigheten har steget ytterligere.

  • Barn, unge og innvandrere rammes ofte hardest.
  • Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn opprettholdes. Antall yrkesaktive kvinner er relativt stabilt. Kvinner tar riktignok gjerne deltidsarbeid, som er blitt vanligere i løpet av krisen, men det gir ikke den store lønnsuttellingen. Kvinner er dessuten avhengige av ordninger for barnepass for å kunne delta på linje med menn. Derfor har kvinner større risiko for å rammes av fattigdom.
  • Det er stor bekymring for en generasjon unge som faller utenfor i noen land. Det kan skyldes at kompetansen de har ikke er den som etterspørres på arbeidsmarkedet. I noen land er unge gjerne overkvalifiserte når det gjelder utdanning, mens de ikke har den arbeidserfaringen som etterspørres. Generelt kan det sies at land der misforholdet mellom de arbeidssøkende og de ledige jobbene er stort, karakteriseres av lave offentlig investeringer i utdannelse, færre arbeidsmarkedstiltak og et mer rigid og oppdelt arbeidsmarked.
  • Langtidsledigheten er størst i land som Spania, Hellas og Irland. Land som Sverige, Finland og Nederland får ledige raskere tilbake i arbeid.
  • Når det gjelder fattigdom, kan landene deles i tre grupper:
    • De nordiske landene og Benelux-landene har få som går over i gruppen definert som fattige, og få som forlater den, et tegn på en viss sosial polarisering.
    • Storbritannia, Østerrike og Frankrike har flere som går over i gruppen definert som fattige, men også mange som forlater den.
    • Hellas, Spania, Italia, Malta og de baltiske statene har mange som går over i gruppen definert som fattige, og sjansene for å forlate den er liten.
  • Rapporten ser på hvordan velferdspolitikken i forskjellige land er utformet og hvordan det slår ut. Tilsynelatende lik velferdspolitikk fungerer forskjellig i forskjellige land.
  • Skattepolitikken kan bidra til å minske krisen, men det er ikke alltid enkelt å fastslå hva som virker best.


Rapporten peker på viktige initiativ som Employment package i april 2012, Youth employment package i desember 2012 og Social investment package, som er under arbeid.

DLD - forfatningsdomstolen i Østerrike ønsker vurdering

Forfatningsdomstolen i Østerrike har bedt EU-domstolen om en uttalelse om datalagringsdirektivet. «We have doubts that the EU Directive on Data Retention is really compatible with the rights guaranteed by the Charter of Fundamental Rights of the European Union», sier presidenten i forfatningsdomstolen, Gerhart Holzinger, i en pressemelding. Domstolen viser spesielt til artikkel 7,8 og 11 i EUs charter om de grunnleggende rettigheter.

I august i fjor ba High Court of Ireland EU-domstolen om en uttalelse om DLD og om begrensningen av saksøkers (Digital Rights Ireland) rettigheter er «uforholdsmæssig og unødvendig eller uhensigtsmæssig i forhold til at opfylde de lovlige mål».

Rapporter, artikler, nettsider m.m.

The Arctic : a region of the future for the European Union and the world economy - policy paper fra The Robert Schuman Foundation.

There will have to be a referendum in Britain - intervju i Europolitics med Andrew Duff (ALDE, UK) i Europaparlamentet. Han omtaler en framtidig traktatendring, og at «we ought to include, for several reasons, in the treaty amendments a different status – a class of associate membership. And it isn’t only for possible British reasons. But for Turkey, Serbia, Norway… they can all have different reasons for opting out».

Hold fire - only cunning will win the mackerel war - kommentar i Sunday Times 13.1.13. Charles Clover skriver «One of my new year resolutions has been to get to the bottom of who is to blame for this increasingly bitter dispute ... And I think I have».

The Polish worker in Norway : emerging patterns of migration, employment and incorporation after EU's eastern enlargement. Doktoravhendling av Jon Horgen Friberg, disputas 11. jaunuar. «Deres rolle som en fleksibel reserve og buffer i arbeidsmarkedet har så langt vært svært lønnsom for næringslivet og for Norge, men analysene reiser spørsmål om den langsiktige bærekraften i måten arbeidslivet har tilpasset seg den nye situasjonen».

EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske erklæringer Norge har sluttet seg til - oversikt på Europaportalen.


 

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 23.05.2013 08:05