ESA varsler traktatbruddsak om vannkraftkonsesjoner

Norske regler for revisjon av vannkraftkonsesjoner er i strid med EU-krav til miljøforbedringer i vassdragene. EFTAs overvåkningsorgan ESA og Norge er nå i dialog for å komme frem til en løsning som kan godtas av både ESA og norske myndigheter.


ESA sendte 13. mai et brev til Miljøverndepartementet (MD) om en «foreløpig vurdering av noen aspekter som medfører mulig traktatbrudd av Norge mot artikkel 4 og 11 i vanndirektivet angående sterkt modifiserte vannforekomster». Norske tiltak er ikke tilstrekkelige for å nå vanndirektivets mål om bedre miljøforhold i regulerte vassdrag, mener ESA, og trekker spesielt fram tre grunner:

  • an incomplete protection for modified bodies of water
  • a lack of updated information allowing the planning of environmental objectives
  • an insufficiency of the national legal framework in order to achieve a revision of authorizations

Saken ble klaget inn for ESA i mars 2011 av en rekke kraftkommuner, elveeierlag og miljøorganisasjoner. De mener at manglende innføring av miljøkrav for gamle vannkraftanlegg er i strid med vanndirektivet.

MD er uenig i at vanndirektivets krav ikke er oppfylt, og skrev i et svar til ESA i juni 2012: «Norge har en rekke virkemidler som samlet sett gir de nødvendige juridiske og prosessuelle verktøyene for å ivareta kravene i Vanndirektivet». Det vises også til at Norge, i tillegg til krav om å bedre miljøforholdene i regulerte vassdrag, også er forpliktet gjennom fornybardirektivet til å øke produksjonen av fornybar kraft. Vannføring er sentralt i saken og departementet skriver at: «I prioriterte regulerte vassdrag der økt vannføring vurderes å ikke gi vesentlig negativ effekt på energiproduksjonen, vil miljømålene kunne inkludere tiltak som forutsetter vilkårsrevisjon».

Ifølge Europakommisjonens analyse av norsk vannforvaltning fra mars i fjor vil en stor andel av norske vannressurser ikke innfri kravet om god vannkvalitet innen 2015.

Miljøverndepartementet skal svare ESA innen 24. juni.

Vil utvida dagpengeperiodar for jobbsøkjarar i EU

EU-borgarar kan få forlenga perioden med dagpengar frå heimlandet når dei søkjer arbeid i eit anna EU-land. Men dagpengebeløp frå dei fleste EU-landa vil ikkje dekkja utgifter i dei attraktive jobblanda, skriv Fagligt.eu.

Europakommisjonen presenterte i førre veke 2013-rapporten om unionsborgarskap. Der blir det lansert tolv tiltak som skal gjera det enklare for innbyggjarane å utøva sine rettar som EU-borgarar. Eitt av tiltaka handlar om å fjerna hindringar for arbeidstakarar ved å utvida perioden EU-borgarar kan få dagpengar frå heimlandet når ein søkjer arbeid i eit anna EU-land. I dag er regelen at EU-borgarar kan få dagpengar i minst tre månader. Fleire land har allereie innført ei grense på seks månader, og Kommisjonen ønskjer at dette blir utvida til alle landa.

Samtidig vil fleire land endra direktivet om fri bevegelse for personar, på grunn av stigande motvilje mot at folk frå andre EU-land kjem og søkjer arbeid og legg press på lønns- og arbeidsforholda. Innanriksministrane frå fire EU-land (Storbritannia, Tyskland, Austerrike og Nederland) har nyleg skrive brev til det irske formannskapet der dei bed om at misbruk av trygd på tvers av landegrensene kjem på dagsorden for Justis- og innanriksrådet i juni.

I brevet kjem det fram at det i mange saker er ineffektivt å handheva gjeldande lover: «It is not enough for Directive 2004/38/EC to stipulate requirements for free movement and to seek to prevent abuse and fraud, while Member States are unable to enforce the regulations because the sanctions are ineffective. This situation undermines the confidence of the citizens in the receiving states in the common European right to free movement. While Article 35 of Directive 2004/38/EC does generally permit the Member States to adopt the necessary measures to combat abuse and fraud, it does not spell out what measures these could be and how the failure to comply should be sanctioned».

Kommisjonen vil i løpet av det neste året leggja fram detaljerte forslag basert på tiltaksforslaga frå rapporten om unionsborgarskap.

EUs handlingsplan for Atlanterhavet – også for EØS-land?

Europakommisjonen har lagt fram en handlingsplan for en havstrategi for atlanterhavsområdet, hvor målet er å vise hvordan medlemslandene kan skape vekst i den «blå økonomien». Handlingsplanen gjelder Storbritannia, Irland, Frankrike, Spania og Portugal, men Kommisjonen mener den på lengere sikt vil kunne skape et solid grunnlag for samarbeid med andre kyststater ved Atlanterhavet, for eksempel innen havforskning og -observasjon (se kapittel 5). Konkret vises det til et forskningssamarbeid med USA og Canada, hvor en felleserklæring skal underskrives 24. mai.

«Det er muligt, at der også er andre atlanterhavsstater, der vil være interesserede i at engagere sig i forskning eller andre emner. Kommissionen og medlemsstaterne bør sammen overveje, hvilke skridt der kan tages for at inddrage internationale partnere i en trinvis udvikling af atlanterhavsstrategien», står det i handlingsplanen.

Handlingsplanen er merket som EØS-relevant. Norge har ikke implementert EUs havstrategidirektiv, som fra EUs side var merket som EØS-relevant, men som regjeringen konkluderte med at ikke skulle innlemmes i EØS-avtalen. Et viktig moment var EØS-avtalens geografiske virkeområde.

I tillegg til tiltak for økt forskningssamarbeid, legger handlingsplanen også vekt på hvordan man skal skape vekst i turisme, møte et økt behov for offshoreinstallasjoner, forbedre utdanningen knyttet til maritim sektor og økt samarbeid mellom havner. Andre områder er fiskeri, akvakultur og marin bioteknologi. Den «blå økonomien» kan skape 7 millioner arbeidsplasser fram til 2020, mener Kommisjonen.

EUs atlanterhavsstrategi ble vedtatt i 2011 og er en av flere regionale strategier, for eksempel Østersjøstrategien. Norske aktører har arbeidet for å få til en strategi for Nordsjøområdet. Nordsjøkommisjonen la for ett år siden fram North Sea Region 2020 Strategy.

Patentdomstol truar dansk suverenitet

Dansk deltaking i ein felleseuropeisk patentdomstol krev anten eit folketingsfleirtal på 5/6 eller fleirtal gjennom ei folkeavstemming. Det er konklusjonen i eit nytt notat frå det danske Justisdepartementet om forholdet mellom ein felles patentdomstol og den danske grunnlova. «Regeringen vil arbejde for at få 5/6 flertal for aftalen», sa statsminister Helle Thorning-Schmidt på sitt pressemøte tysdag.

Det er usemje blant dei danske partia om korleis dette bør gjennomførast. Politiken omtalar partia som vil ha folkeavstemming (Enhedslisten, Dansk Folkeparti og Liberal Alliance) for ein «sær brorskap». Desse partia har også varsla ønske om folkeavstemming om bankunion.

Ein uttale frå EU-domstolen viser at patentdomstolen berre vil vere open for EU-land. Noreg kan difor ikkje slutta seg til ein fellespatent, men norske verksemder kan nytta det nye instrumentet for å sikra seg patentvern i dei landa som deltok i det forsterka samarbeidet. Det var også skriftleg spørsmål om EUs fellespatent i Stortinget for to år sidan.

Konsekvenser av innføringen av svoveldirektivet

EUs svoveldirektiv betyr at det fra 2015 blir strengere krav til svovelutslipp fra skip i Østersjøen, Nordsjøen og Den engelske kanal enn i andre EU-farvann. Det er utfordringer og bekymringer knyttet til økte kostnader for maritim transportnæring i de landene som er berørt. I tillegg vil man unngå at transporten overføres til landtransport, noe som kan gi en negativ miljøeffekt.

Sveriges riksdag ba nylig regjeringen om at de nye EU-reglene om svovelutslipp må innføres så kostnadseffektivt som mulig, blant annet med å fremme bruk av flytende naturgass (LNG). Riksdagen mener det er en risiko for at forskjellige regler i ulike deler av EU kan gi økte kostnader og forverre konkurranseevnen til svenske rederier og eksportindustrien. Den svenske regjeringen har satt i gang en utredning av konsekvenser på kort og lang sikt av svoveldirektivet. Norsk Industri skriver i en pressemelding at den svenske gjennomgangen vil være av interesse for norske bedrifter.

Nordisk råd ønsker å se på fellesnordiske tiltak for å lette innføringen av svoveldirektivet. Det er satt ned en arbeidsgruppe, ledet av Oskar Grimstad (FrP). Gruppens oppdrag er å få oversikt over nye renere teknologier som gjør det mulig å oppfylle strengere krav til utslipp, samt å vurdere eksisterende støtteordninger for å lette overgangen.

EUs svoveldirektiv kan gi gevinst for Trøndelag skriver Trøndelags Europakontor, som ser innføring av svoveldirektivet i sammenheng med elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen: «Havner på Møre og i Trøndelag berøres ikke av svoveldirektivet. Dette gjør en midtskandinavisk transportkorridor enda mer attraktiv».

Økt samarbeid om EUs akvakultur

Akvakulturindustrien i EU har stagnert, mens det er stor vekst i andre deler av verden. Europakommisjonen ønsker å fremme utviklingen av EUs akvakultur, i samarbeid med medlemslanndene og aktuelle aktører. De strategiske retningslinjene, som ble lagt fram i slutten av april, innebærer ingen nye rettslige forpliktelser, men baserer seg på «open method of coordination» -frivillige tiltak som oppfordrer til samarbeid.

Kommisjonen er spesielt opptatt av å redusere behandlingstiden for nye konsesjoner. Norges reduksjon av gjennomsnittlig behandlingstid fra 12 til 6 måneder trekkes fram som et eksempel. I tillegg blir medlemslandene oppfordret til å bedre areal- og kystsoneforvaltningen, noe som er i tråd med forslaget til direktiv om hav- og kystforvaltning som ble lagt fram i mars. Verken de strategiske retningslinjene eller direktivet er merket som EØS-relevante.

Kommisjonen viser til at europeisk oppdrettsfisk har god kvalitet og oppfyller strenge krav til forbrukerhelse, miljø og dyrevelferd. Dette gir høyere omkostninger for produsentene. Bedre informasjon til forbrukerne om kvaliteten, for eksempel gjennom merking, er ett av tiltakene som foreslås. Kvalitet kan bli et konkurransefortrinn og gi produktene et positivt image.

Norges fiskeriråd, Rune Dragset, mener de mest åpenbare tiltakene er at det skal etableres et rådgivende organ (Aquaculture Advisory Council) og at medlemslandene pålegges å utarbeide flerårige nasjonale strategiske planer. Strategien får ingen direkte betydning for norsk havbrukspolitikk.

Nestleder i Miljø-, folkehelse- og matvaretrygghetskomiteen i Europaparlamentet, Dan Jørgensen (DK, S&D), har nylig skrevet et brev til Norges EU-ambassade i Brussel. Han er bekymret for miljøskadene knyttet til norske oppdrettsanlegg, og kommer med en sterk henstilling om at det blir gjort tiltak for å bedre forholdene.

Europaparlamentet drøfta personvern og Europol

Brusselbrev frå Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor

Borgarretts-, justis- og innanrikskomiteen (LIBE) i Europaparlamentet drøfta denne veka revisjon av europeiske personvernreglar (framlegg til ei forordning om lagring og utveksling av persondata og framlegg til eit direktiv om persondata på justisområdet) og framlegget til forordning om Europol.

  • Komitéavstemminga om personvernpakka utsett til juni pga av mange endringsforslag – forhandlingar med Rådet i haust.
  • Retten til å bli gløymt, ta med seg eigne data og trekke tilbake samtykke, tilsynsansvar for selskap med verksemd i fleire land og tilhøvet til personvernreglar på andre området er sentrale spørsmål.
  • Ein fyrste diskusjon i komiteen om ny Europol-forordning var prega av motstand mot samanslåing av Europol og Cepol. Det var ingen diskusjon om parlamentarisk overvaking.

Les meir.

Mattilsynet tilbyr lesehjelp i EU/EØS-regler

Mattilsynet er den offentlige etat i Norge som jobber mest med EU-saker. 90 prosent av reglene de håndhever bygger på EU/EØS-rett, og de forvalter omtrent 2/3 deler av det norske EU/EØS-regelverket. Dette regelverket kan være komplisert å finne frem i, mener Mattilsynet, og tilbyr nå som første offentlige organ «regellesehjelp».

«Mattilsynet har fått en del tilbakemeldinger om at våre tilsynsobjekter synes forskriftene er omfattende, og vanskelig å lese. Det forstår vi. Grunnen er ganske enkel, og det er at EU krever at forskrifter inneholder en del informasjon som ikke er rettet mot bedrifter eller privatpersoner», sier Kari Bryhni, direktør for regelverksavdelingen i Mattilsynet. «Ved å skru på funksjonen «regellesehjelp» fjerner du enkelt og greit alt innhold i en forskrift som ikke angår deg. Det fører til at mengden informasjon du må lese reduseres kraftig».

Lovdata har stått for den tekniske utviklingen av løsningen, mens Mattilsynet har dekket kostnadene og stått bak ideen. «Regellesehjelp» er gratis tilgjengelig på Lovdatas nettsider for forordningsforskrifter som Mattilsynet forvalter, som for eksempel Forskrift om næringsmiddelhygiene.

Nytt EU-senter for kriseberedskap opna

Europakommisjonen opna 15. mai sitt nye senter for kriseberedskap, Emergency Response Centre (ERC). Senteret vil leggja til rette for raskare og meir effektiv respons på natur- og menneskeskapte katastrofar.

Senteret skal vera i drift døgnet rundt, vera i stand til å handtera tre samtidige kriser i ulike tidssoner og ha ansvar for å koordinera innsatsen på ulike nivå: Kommisjonen, medlemslanda, dei aktuelle landa som er råka og humanitære partnerar.

Noreg er, på lik linje med EU-landa, medlem i samordningsmekanismen for sivil beredskap og krisehandtering. Ny lovgiving er under arbeid, og etter kvart vil dei 32 landa som deltar i samarbeidet kunna gjera fly, utstyr og søk- og redningsgrupper klare til ein raskare og betre koordinert europeisk respons når behovet oppstår.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Subsidiaritet - ett tomt löfte - rapport skrevet av Anne-Marie Pålsson, utgitt av Forum för EU-debatt. Forfatteren konkluderer blant annet med at «Men EU:s befogenheter är så vida, dess målsättning så ambitiös och kriterierna för när ett förslag strider mot principen så oprecist formulerade att denna kontroll saknar alla förutsättningar att stoppa överföring av nya befogenheter till EU».

Denmark won't follow Britain's EU direction, minister says - artikkel i Euractiv: «Wammen said Denmark's centre-left government wants a closer cooperation with the EU and wants a referendum in Denmark on the justice and defence opt-outs. "But right now there is a lot of turbulence around the EU and therefore, it is not the right time to have a referendum," he said».

Förebyggande av våldsbejakande extremism i tredjeland - rapport fra den svenske försvarshögskolan og Centrum för asymetriska hot och terrorstudier (CATS). Rapporten, som ble overlevert den svenske regjeringen, foreslår hvordan man kan forbygge at individer reiser til konfliktsoner for å slutte seg til ekstremistgrupper. Den beskriver tiltak i andre europeiske land.

EUs pakt om grunnleggende rettigheter: rapport 2012 - rapport frå Europakommisjonen: «Beretningen indeholder seks kapitler svarende til de seks afsnit i EU's charter om grundlæggende rettigheder: værdighed, friheder, ligestilling, solidaritet, borgerrettigheder og retfærdighed i retssystemet».



Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 22.05.2013 13:33