EUs utanriksminister Catherine Ashton presenterte i går den endelege rapporten som dannar grunnlaget for vidare diskusjonar på toppmøtet om EUs forsvarspolitikk i desember.

I rapporten kjem Ashton med fleire forslag, fordelt på tre område:
- Styrkja den felles sikkerheits- og forsvarspolitikken: EU må kunna respondera raskare på sikkerheitsutfordringar. Dette inkluderer mellom anna på nett, på energiområdet og i grensevakthald. Samhandling med partnarorganisasjonar og tredjeland blir vektlagt.
- Betra Europas forsvarsevne: Her blir det lagt vekt på samarbeid for å utvikla, drifta og halda ved like forsvaret. Dette skal sikra best muleg bruk av stordriftsfordelar.
- Forsterka forsvarsindustrien: ein sterk forsvarsindustri er eit føremon for å kunna utvikla og oppretthalda forsvarsevna, samt sikra Europas strategiske autonomi. Ashton viser også til meldinga frå Europakommisjonen i sommar.

For Noregs del kan det mellom anna vera verdt å merka seg det som står om maritim sikkerheit og nye utfordringar i Arktis: «In the near future, new sea lanes could open up with important geostrategic implications. The Arctic in particular will require increasing attention in terms of maritime safety, surveillance and environmental protection».

 

 

På justisrådsmøtet 7.-8. oktober var fri bevegelse av personer og «velferdsturisme» ett av temaene. Europakommisjonen la fram en delrapport, basert på informasjon fra medlemslandene, hvor de analyserer omfanget. Ifølge Kommisjonen er det ikke noen faktiske bevis på utbredt misbruk av den frie bevegeligheten. Kommisjonen presenterte fem tiltak, blant annet en håndbok om hvordan man best bekjemper fornuftsekteskap og retningslinjer som skal klargjøre begrepet «fast bosted».

«Økonomisk ikke-aktive» EU-migranter, inkludert pensjonister, studenter og eneforsørgere, utgjør mindre enn 1 prosent av befolkningen i land som Østerrike, Bulgaria, Estland, Hellas, Malta og Portugal, og mellom 1 og 5 prosent i Tyskland, Finland, Frankrike, Nederland og Sverige. To tredjedeler av «ikke-aktive» hadde tidligere jobbet i hjemlandet. «EU citizens from other Member States use welfare benefits no more intensively than the host country's nationals. Mobile EU citizens are less likely to receive disability and unemployment benefits in most countries studied», står det i Kommisjonens omtale av rapporten.

På Rådsmøtet mente flere land at de må ha bedre tid til å samle inn og bearbeide opplysninger. Ifølge den danske regjeringens notat til Folketinget (side 103) er det vanskelig å levere faktiske tall. Det samme gjelder Storbritannia, skriver The Telegraph. Rådet ba Kommisjonen om å fortsette bevis- og datainnsamling i nært samarbeid med medlemslandene. Den endelige rapporten skal legges fram i desember.

Jyllandsposten skrev 12. oktober om nye danske tall fra Beskæftigelsesdepartementet og Arbejdsmarkedsstyrelsen som viser at antall EU-borgere på danske dagpenger har økt med 59 prosent fra 2009 til 2012, og utgjør i dag 12 000 personer. Behovet for mer statistikk står sentralt i en ny bok fra Centre for European Policy Studies CEPS. Første punkt i de politiske anbefalingene slår fast at det er behov for mer kvantitativ og kvalitativ kunnskap om forholdet mellom migrasjon og trygdeytelser.

Bakgrunnen for Kommisjonens delrapport og diskusjonene i Rådet er et brev fra innenriks- og justisministrene i Tyskland, Nederland, Østerrike og Storbritannia i april 2013, der de ba om at misbruk av trygd på tvers av landegrensene blir satt på dagsorden, og at Kommisjonen sikrer at medlemslandene har nødvendige juridiske verktøy for effektivt å bekjempe misbruk og svindel. Ifølge The Guardian 14. oktober kritiserer Kommisjonens pressetalsmann Jonathan Todd britisk politikk. Todd viser til at EU-borgere er nettobidragsytere til Storbritannias velferdssystem: «So the more EU migrants you have the better off the UK welfare system is». David Camerons pressetalsmann svarte at også andre land er bekymret, og at regjeringen vil ha en svært aktiv politikk for å redusere de såkalte «pull factors».

Fra januar 2014 vil personer fra Romania og Bulgaria bli fullt integrert i EUs arbeidsmarked. En kort innføring om tema finnes i Welfare benefits and intra-EU mobility, fra biblioteket i Europaparlamentet. 

 

 

De to norske kabelprosjektene som tilrettelegger for kraftutveksling med Storbritannia og Tyskland er på Europakommisjonens liste over 250 nøkkelprosjekter. «Our vision is that Europe should have a cross-border dimension in the field of electricity and gas, connecting EU countries to Switzerland, Norway, Ukraine, Russia, Turkey, the Caspian region and north Africa»", sa energikommissær Günther Oettinger da han presenterte listen 14. oktober. Disse «prosjektene av felles interesse» skal nyte godt av en raskere behandling, færre administrative omkostninger og kan få tilgang til finansiell støtte via Connecting Europe Facility. Et mål er å tiltrekke seg flere investorer, i tillegg til å bidra til forsyningssikkerhet, økt konkurranse og markedsintegrasjon.

Listen omfatter prosjekter innenfor elektrisitet (140) og gass (100), samt olje og intelligente strømnett. Flere av prosjektene er knyttet til pumpekraft, blant annet i Østerrike, Tyskland, Polen, Estland og Litauen. Kommisjonen vil oppdatere listen med nye prosjekt hvert andre år.

Statnett har søkt om konsesjon for kablene til Tyskland og Storbritannia. Olje- og energidepartementet sendte søknaden på høring før sommeren. Statnett mener utbyggingen vil være samfunnsøkonomisk lønnsom, og vil gi forsyningssikkerhet, effektiv ressursutnyttelse og verdiskaping. Ifølge Teknisk Ukeblad 26. september tviler IEA-analytiker Simon Müller på at det er lønnsomt i å bygge utenlandskabler nå: «For kraftprodusentene er det viktig å få flere utenlandskabler. Men for forbrukerne vet jeg ikke helt».

Både Bellona og Zero viser til klimaeffektene, og skriver i sine høringsuttalelser at det er viktig å komme raskt i gang før Europa finner andre måter å skaffe seg fleksibel kraft på. LO ønsker at kablene utredes grundigere før det blir gitt konsesjon, for å se på om det vil medføre økte kraftpriser for norsk industri. NHO er positiv til konsesjonssøknaden, men peker på at det er mange forhold som skaper usikkerhet, og at disse kan gi betydelige økonomiske konsekvenser.

En av usikkerhetene gjelder innføring av nasjonale kapasitetsmarkeder i Tyskland og Storbritannia, som betyr at man betaler for at annen kraftproduksjon opprettholdes og er tilgjengelig når for eksempel sola ikke skinner eller vinden ikke blåser. Spørsmålet er om mellomlandsforbindelsene vil være en del av kapasitetsmarkedene. Statnett arbeider opp mot de to landene for å prøve å få en avklaring, og skriver i en pressemelding 12. september at tyske myndigheter lover å ta hensyn til den planlagte norsk-tyske kabelen i vurderingene. Videre står det at Statnett har en «konstruktiv dialog med myndighetene også i Storbritannia, og har tro på at det finnes fram til en akseptabel løsning».

 

 

Schengen-landa skal bli betre rusta til å kunna førebyggja og oppdaga ulovleg innvandring. Samtidig skal landa også bli betre rusta til å redda flyktningar i livsfare. Europaparlamentet vedtok torsdag nye reglar for grenseovervakingssystemet Eurosur.

Gjennom Eurosur skal ansvarlege for grenseovervaking (grensevakter, kystvakt, politi, tollvesen) lettare kunna samarbeida, både med kvarandre, Frontex og naboland. Systemet skal mellom anna gjera det mogleg å dela sanntidsdata frå yttergrensene i Schengen-området via eit beskytta kommunikasjonsnettverk. Medlemslanda skal koordinera overvakinga gjennom nasjonale koordineringssenter som gjer informasjonen tilgjengeleg for Frontex, som igjen får ansvaret med å varsla ved behov.

Europakommisjonen meiner systemet mellom anna er viktig med tanke på å informera nasjonale grensevakter om forsøk på å kryssa Middelhavet. Dette var også meldinga frå saksordføraren i Europaparlamentet, Jan Mulder (ALDE, Nederland): «To prevent a tragedy like that off Lampedusa from happening again, rapid intervention is necessary».

18 land skal begynna å bruka Eurosur allereie 2. desember. I pressemeldinga er ikkje Noreg lista opp som eitt av desse, men ifølgje siste justisrapport frå EU-delegasjonen skulle dette i utgangspunktet også gjelda Noreg. I regjeringas arbeidsprogram for EU/EØS-saker for 2013 står det at Noreg har deltatt i arbeidet med å utvikla retningslinjer for dei nasjonale koordineringssentra, som i Noreg skal leggjast til Kripos.

 

 

Nettbokhandlere flytter salget av e-bøker til Luxembourg på grunn av gunstige momsregler, melder Børsen.dk. Store aktører som Barnes & Noble og Google Books har vært på plass lenge, og følges nå av den danske nettbokhandelen Riidr, hvor blant annet Schibsted er en av eierne.

Luxembourg trosser EU-direktivet som slår fast at e-bøker skal selges til medlemslandenes normale momssatser (for Luxembourgs del 15%), og frister aktører i markedet med en momssats på 3%. Europakommisjonen tok tidligere i år Luxembourg og Frankrike til EU-domstolen fordi landene har ulike momssatser på papirbøker og e-bøker.

EUs momsregel bortfaller i 2015, og momssatsen for e-bøker vil fra da av bli bestemt av momsen i det landet hvor kunden bor.

Den kommende regjeringen ønsker å kutte momsen på e-bøker, melder NRK. Fjerning av moms på e-bøker var ikke et eget punkt i regjeringsplattformen, men ifølge kulturpolitisk talsmann i FrP Ib Thomsen vil det bli et tema når litteraturpolitikken skal forhandles fram.

Merverdiavgift er ikke en del av EØS-avtalen, men i saken mot Luxembourg og Frankrike har Kommisjonen klare henvisninger til konkurransevridning. Dette er generelle prinsipper Norge må forholde seg til, skriver finansråd ved EU-delegasjonen.

 

 

Brusselbrev fra Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor.

• Enighet om at EØS-avtalen fungerer godt.
• Viktig med etterlevelse, redusere etterslepet i å ta nye rettsakter inn i EØS samt avklare ESAs rolle og tilknytningen til nye byråer.
• Kommisjonen kommer med en anbefaling om forholdet til mikrostatene senere i høst.
• Kommisjonen understreker behovet for en institusjonell løsning med Sveits.

Kommissær Cecilia Malmström svarte i går på vegne av Europakommisjonene på et spørsmål fra Europaparlamentet om EØS-avtalen, forholdet til Sveits og om de tre mikrostatene Andorra, Monaco og San Marino bør inn i EØS. Saken var den siste på dagsordenen 9. oktober og diskusjonen varte en halvtime fra klokken 23:00 og utover. Fokus var på forholdet til mikrostatene og det var lite oppmerksomhet på Norge.

Les mer.

 

 

Det skal være obligatorisk med konsekvensutredning ved utvinning av skifergass mener Europaparlamentet. Vedtaket 9. oktober kom i forbindelse med Parlamentets behandling av forslaget til endring av miljøvirkningsdirektivet. Saksordfører Andrea Zanoni (ALDE, Italia) fikk med knapt flertall (332 for og 311 mot) mandat til å forhandle med Rådet og Europakommisjonen, for å prøve å finne et kompromiss før den formelle førstegangsbehandlingen i Parlamentet.

Forslaget til revisjon av miljøvirkningsdirektivet ble lagt fram i oktober 2012. Direktivet fastsetter prinsipper for konsekvensutredning ved private og offentlige prosjekter som kan få store innvirkninger på miljøet, for eksempel en bro eller en stor grisefarm. KS omtaler forslaget i På gang i EØS, og viser til at direktivet er av stor betydning for tildeling av byggetillatelser ved større prosjekter. I EU tar en miljøkonsekvensutredning i gjennomsnitt 11,6 måneder, og Kommisjonen ønsker å effektivisere prosessen, bedre kvaliteten og få til en mer lik gjennomføring i medlemslandene.

Dagens lovgiving dekker naturgassprosjekter som utvinner minst 500 000 kubikkmeter pr dag. Skifergassprosjekter har ofte mindre volum, og er derfor ikke underlagt krav om konsekvensutredning. Parlamentet mener at også undersøkelser og utvinning av «ikke-konvensjonelle hydrokarboner» (skifergass og olje samt gass fra kull) skal omfattes av regelverket uansett størrelse, og at det også skal gjelde alle skifergassprosjekter i fasen hvor det skjer hydraulisk frakturering («fracking»). Det legges også vekt på at ekspertene som utfører undersøkelsene skal kunne arbeide vitenskapelig objektivt og uavhengig av utvikler eller offentlig myndighet.

 

 

Harmonisering av tekniske reguleringer og standarder er det mest kompliserte området i forhandlingene om en handelsavtale (TTIP) mellom USA og EU. I en tale 10. oktober, TTIP - solving the Regulatory Puzzle - omtalte EUs handelskommissær Karel De Gucht tre viktige elementer i EUs visjoner på dette området:

• Framtidige reguleringer - må bygges på samarbeide på for å unngå unødvendige handelshindringer i framtiden. Eksempler: Intelligente strømnett («smart grids»), elektriske kjøretøy og økologisk mat.
• Dagens reguleringer - må bli mer forenelige. Eksempler på viktige områder: Kjøretøyer, kjemikalier, helse, finansielle tjenester og ikt.
• Institusjoner - det bør opprettes et Regulatory Cooperation Council «that brings together the heads of the most important EU and US regulatory agencies».

Karel De Gucht er sikker på at forhandlingene vil lykkes, og at TTIP vil gjøre en reell og målbar forskjell. Han viste spesielt til EUs erfaringer med Det indre marked: «After all, what is the Single Market, if not the world's most advanced, most revolutionary experiment in regulatory cooperation? The rules that underpin it hold together 28 countries with different languages, different legal and regulatory cultures, and different levels of economic development».

Den andre forhandlingsrunden er utsatt på grunn av budsjettkrisen i USA. Ifølge Europolitics bruker EU tiden til å prøve å overbevise USA om at det er viktig å få et eget kapittel om finansielle tjenester inn i avtalen. Avtalen mellom Canada og EU, som ennå ikke er ferdigforhandlet, inneholder et slikt kapittel. Karel De Gucht understreket også i sin tale at det var viktig å finne felles løsninger for finansielle tjenester.

På en TTIP-konferanse arrangert av Dansk Industri (DI) sa generaldirektøren i BusinessEurope at de ulike standardene er noe som spesielt går ut over små og mellomstore bedrifter. Visepresident i US Council for International Business (USCIB) ønsker at man tar seg tid til å gå i dybden, og at alle tema kommer på bordet, både landbruk og finans. DI mener at en ny avtale vil kunne øke dansk eksport til USA med 27 milliarder kroner og skape 15.000 nye danske arbeidsplasser.

 

 

EFTA avslutta nyleg tiande runde i frihandelsforhandlingane med Russland, Kviterussland og Kasakhstan. Diskusjonane dreidde seg særleg om handel med varer, tenester og investeringar, immaterielle rettar, offentlege innkjøp og bærekraftig utvikling. «Vi har et felles mål om at forhandlingene skal være sluttført innen utgangen av første halvår 2014», sa ekspedisjonssjef Jan Farberg i Nærings- og handelsdepartementet til Aftenposten 4. oktober.

I førre veke gjennomførte EFTA den åttande runden i forhandlingane med Indonesia om ei økonomisk samarbeidsavtale. Tema var mellom anna handel med tenester, teknisk samarbeid, samt generelle og institusjonelle vilkår. EFTA er også i pågåande frihandelsforhandlingar med Algerie, Guatemala, Honduras, India, Malaysia, Thailand og Vietnam. Sluttforhandla avtalar krev samtykke i Stortinget. Ei frihandelsavtale med Colombia frå 2008 er til dømes enno ikkje førelagt Stortinget, og regjeringa har vist til eigne konsultasjonar om arbeidstakar- og menneskerettar før samtykkeproposisjon vil bli lagt fram.

EFTA har i dag 26 frihandelsavtalar med 36 land. Tidlegare nærings- og handelsminister Trond Giske var nyleg på reise i Midtausten for å arbeida for ei rask iversetjing av handelsavtala mellom EFTA og seks land (Bahrain, Kuwait, Oman, Qatar, Saudi-Arabia og Dei sameinte arabiske emirata). Til Ny Tid kunne Giske melda at reisa var vellukka: «Jeg fikk løfter fra min kollega i emiratene om at han om kort tid skal ta saken inn for regjeringen og ratifisere avtalen. Det vil dermed gi norske bedrifter tollfri adgang til seks land i Midtøsten».

 

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Tax reforms in EU Member States 2013 - Tax policy challenges for economic growth and fiscal sustainability - årlig rapport fra Europakommisjonen. Ifølge Riksdag&Departement advarer Kommisjonen mot å gi husholdninger fradrag for renter på boliglån. 14 av 28 EU-land har ikke fradrag. Av disse 14 er det 11 land som har begrenset eller kommer til å begrense fradragene.

EASO work programme 2014 – neste års arbeidsprogram for EUs støttekontor for asylsaker, EASO. Noreg deltar i støttekontorets arbeid som assosiert land. Hovudprioriteringane i 2014 blir:

- Støtte til medlemslanda i gjennomføringa av det oppdaterte EU-regelverket for asylbehandling

- Utvikling av tidleg varsling og beredskapssystem

- Ekstra bistand i asylsakbehandling i Hellas og Italia

The Euro crisis and its impact on national and European social policies - arbeidsnotat fra ETUI, European Trade Union Institute. Ifølge Europaportalen.se mener forskerne at «Finanskrisen har använts av europeiska politiker för att riva ned EU:s sociala dimension».

Think differently, Humanitarian impacts of the economic crisis in Europe - rapport frå Det internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne-forbundet (IFRC): «Europa er inne i sin verste humanitære krise siden krigen. De sosiale konsekvensene av den økonomiske krisen kan vedvare i flere tiår fremover. [...] I 2012 delte Røde Kors ut mat til 3,5 millioner europeere, dette er opp 75 % fra 2 millioner i 2009. Totalt anslår Røde Kors at rundt 43 millioner europeere ikke har nok mat hver dag».

Measured or Makeshift? Parliamentary scrutiny of the European Union - essaysamling frå The Hansard Society: «exploring how the system could be improved to address the democratic deficit and ensure that Parliament is more effective and influential in its scrutiny of European issues».

Trends and projections in Europe 2013 – Tracking progress towards Europe's climate and energy targets until 2020 - rapport fra EUs miljøbyrå (EEA). «This report provide an assessment of the progress of the EU and European countries towards achieving their climate mitigation and energy policy objectives». Omhandler også Norge.

Innenfor utenfor? Norsk koordinering med EU i FNs sjøfartsorganisasjon IMO - artikkel i nytt nummer av Norsk statsvitenskapelig tidsskrift: «I denne artikkelen presenteres empirisk materiale om Norges koordinering med EU i FNs sjøfartsorganisasjon IMO, og forfatteren anvender dette og relevant litteratur om EUs interne koordinering i internasjonale organisasjoner til å foreslå 11 spørsmål det kan være nyttig å stille når man skal kartlegge Norges koordinering med EU».

Soft Competition: Finland, Sweden and the Northern Dimension of the European Union - artikkel i Scandinavian Political Studies: «The article thus concludes that the concept of a Swedish-Finnish tandem within the EU needs to be looked at more critically when it comes to explaining or predicting their conduct as Member States».

To artikler i siste nr av Lov og Rett om EFTA-domstolen

Noen refleksjoner om Norges Høyesterett og EFTA-domstolen, Arnfinn Bårdsen

EFTA-domstolen og dens samhandling med de norske domstolene, Carl Baudenbacher

Green Shipping - LNG As Fuel For Vessels - EU-delegasjonen, Norges ambassade til Belgia og Det Norske Veritas inviterer til konferanse 6. november om mulighetene for å benytte flytende naturgass (LNG) i europeisk skipstransport.