Pressestøtte - svensk komite foreslår endringer

De svenske reglene om pressestøtte ble endret i 2010 etter pålegg fra EU. Europakommisjonen godkjente ordningen ut fra en del forutsetninger, blant annet at ordningen skulle gjelde i seks år og gjennomgås før den eventuelt ble fornyet. Forrige uke la den parlamentariske pressestøttekomiteen fram sin sluttrapport. Komiteen foreslår flere endringer i pressestøtten med virkning fra 2017, men peker på at blant annet EUs statsstøtteregler, momsdirektivet og postdirektivet kan sette begrensninger.

Komiteen foreslår en moms på seks prosent på digitale medier - det samme som for de trykte avisene. Dette er i tråd med Riksdagens uttalelse fra 2011. Komiteen presiserer imidlertid at spørsmålet ikke ligger hos Riksdagen men hos EU, og oppfordrer regjeringen til å arbeide for dette på europeisk nivå.

Distribusjon av aviser og post bør skje samtidig, om morgenene, foreslår komiteen. Dette kan gi store innsparinger. Det forutsettes at det nåværende kravet om at 85 prosent av posten skal leveres over natten sees på i forhold til EUs postdirektiv.

Komiteen foreslår også at storbyaviser og lokalaviser skal ha samme regelverk for driftsstøtte, og at ekstrastøtten til storbyaviser skal avskaffes. Det bør innføres en «støtte-trapp» med differensierte bidragssatser, og den maksimale årlige driftsstøtten bør være på 40 millioner svenske kroner.
 
En egen omstillingsstøtte for elektroniske publiseringstjenester bør innføres for aviser som får driftsstøtte. Støtten skal være tilgjengelig i fire år, med en ramme på 35 millioner svenske kroner i året. Støtten må vurderes nærmere mot EUs statsstøtteregler.

«För första gången på årtionden kan vi presentera en presstödsutredning där det råder samsyn mellan alla deltagande partier», skriver komiteens medlemmer fra de ulike politiske partiene i Svenska Dagbladet. Komiteens tre uavhengige ekspertene stiller seg ikke bak komiteens forslag, og mener det ikke vil «hjälpa medieindustrin genom den svåra strukturomvandling som den just nu kämpar med, eller säkra mångfalden av röster i nyhetsrapporteringen».
 
 

Ny klausul for gjeninnføring av visumkrav frå EU

Ein ny suspensjonsmekanisme vil gjera det mogeleg å krevja visum frå personar frå tredjeland som opphavleg har visumfri avtale med EU, dersom det er ein betydeleg auke i asylsøknader frå dette landet. Europaparlamentet vedtok i førre veke å støtta forslaget.

Sjølv om saksordføraren i Europaparlamentet la vekt på at mekanismen ikkje var retta mot spesifikke land, er bakgrunnen for forslaget den store auken asylsøkjarar frå land på Vest-Balkan som får avslag på søknaden sin i EU-land.

Etter dei nye reglane vil eit EU-land, som opplever slik plutseleg auke av søknader der det ikkje er grunnlag for asyl, først varsla Europakommisjonen, som så vil vurdera situasjonen og eventuelt føreslå å suspendera visumfrie reiser frå eit gitt tredjeland i ein periode på seks månader.

Prosedyren for å aktivera suspensjon av visumfrie reiser vil skje utan at Europaparlamentet har medbestemming, noko det var splid om i debatten før plenumsvedtaket. Forslaget blei til slutt vedtatt med 328 stemmer mot 257.

Ifølgje årsrapporten frå støttekontoret for asylsaker (EASO) kom den største gruppa asylsøkjarar til EU i fjor frå dei seks Vest-Balkanlanda samla (over 53 000 frå Albania, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Makedonia, Montenegro og Serbia).
 
 

Finland kan bryte EU-regel om offentlig gjeld

Dersom den finske regjeringens forslag til budsjett går gjennom, vil Finland bryte kriteriet i Maastricht-traktaten om at offentlig bruttogjeld ikke skal overstige 60 prosent av BNP. Det kom fram da regjeringen denne uken la fram forslaget til budsjett. Ifølge AFP er Finland det eneste EU-landet som aldri har brutt disse kriteriene: «Finland has been held up as a model of fiscal discipline by other eurozone members as well as by its own lawmakers during the economic crisis and breaching the criteria will be an embarrassment».

I 2014 vil gjelden være på 60,7 prosent og i 2015 på 62 prosent, står det i budsjettforslaget. Forsker Mika Maliranta ved det finske forskningsinstituttet ETLA toner ned betydningen av å bryte kriteriet, og mener det er viktigere at Finland over lang tid har vist at de politiske partiene sammen kan finne løsninger på de økonomiske utfordringene. Den finske EU-kommissæren Olli Rehn er imidlertid bekymret for trenden i den finske økonomien, selv om mange land har et større underskudd i forhold til BNP. «Trenden är att många länder har kunnat vidta åtgärder för att balansera ekonomin och då skulle det vara väldigt illa om Finland skulle gå i en annan riktning», sier Olli Rehn til Yle.

Den finske sentralbanken skriver i siste Economic outlook at gjelden vil øke i de kommende årene dersom det ikke foretas nye kostnadskutt eller at skatteinntektene økes. Se også Eurostats oversikt over EU-landenes offentlige bruttogjeld i prosent av BNP 2011-2012.
 
 

Danmark endrer krav om botid for å få studiestøtte

Den danske regjeringen vil endre kravene om botid for å kunne ta med seg studiestøtte til utlandet. Dagens krav om to års botid i Danmark i løpet av de 10 siste årene vil bli supplert med fem nye kriterier som skal sannsynliggjøre søkerens reelle tilknytning til Danmark. Det kommer fram i utdanningsministerens redegjørelse til Folketingets forskningskomite 12. september.

Endringene er en konsekvens av en rekke EU-dommer om tilknytningskrav. Den siste kom i sommer, hvor domstolen slo fast at tysk praksis med minst tre års botid er mer restriktiv enn nødvendig. Utdanningsminister Morten Østgaard (R) presiserte at EU-domstolen mener det er legitimt å stille krav om en viss grad av integrasjon, men at de konkrete bostedskravene har en for generell og ensidig karakter.

Den danske regjeringen foreslår fem tilleggskriterier for at en søker kan ta med studiestøtte til et helt utdanningsopphold i utlandet:
  • ha gått på folkeskole eller ungdomsutdannelse i Danmark, eller
  • ha familiemedlemmer i Danmark, utover de som forsørger han/henne, og ha nær kontakt med disse, eller
  • hatt betydelige økonomiske bånd til Danmark, eller
  • hatt arbeid av et visst omfang i Danmark, eller
  • ha en betydelig tilknytning til Danmark - gjennom å oppfylle flere av kriteriene ovenfor, eller minst ett av kriteriene i kombinasjon med betydelige danskkunnskaper.
Lovforslaget vil bli lagt fram i kommende sesjon. Regjeringen mener at det vil bety at 500 flere personer vil ha rett til å ta med studiestøtte til utlandet, og at kostnadene er beregnet til 38 millioner danske kroner i året. «Det fører selvfølgelig til mere arbejde og en øget administration i forhold til i dag», sier Morten Østgaard til Ritzau.

EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer for tiden de norske reglene om studiestøtte. I mai, og med utgangspunkt i en sak mot Nederland, skrev Kunnskapsdepartementet i et svar til ESA at de norske reglene vil bli endret: «The amendments will result in increased costs, and they will have to be decided through the state budget process for 2015, which means that they will take effect from the academic year 2015-2016».

Som bilag til utdanningsministerens redegjørelse er det en oversikt over EU-dommer og verserende saker om studiestøtte, samt en oversikt over mulige løsninger for Danmark. Se også video av samrådet med Folketingets forskningskomite.
 
 

Ønskjer raskare EU-forbod mot syntetisk narkotika

Europakommisjonen føreslo denne veka å gjera det lettare å forby bruk av syntetisk narkotika. I dag kan slike stoff ofte seljast utan nasjonale forbod. I tillegg blei det lagt fram forslag om å straffeforfølgja dei som bryt desse forboda.

Bakgrunnen for forslaga er auka omsetning av syntetisk narkotika, eller såkalla psykoaktive stoff, i EU-landa. Berre i løpet av fjoråret varsla Det europeiske overvakingssenteret for narkotika (ECMDDA) om 73 nye psykoaktive stoff i marknaden. Slike syntetiske variantar blir ofte brukt som alternativ til ulovlege stoff som kokain, ecstasy og marihuana.

I dag tar det minst to år å få innført forbod mot psykoaktive stoff. Difor føreslår Kommisjonen no at stoffa raskare skal kunna fjernast frå marknaden: Med nye reglar skal det ikkje ta meir enn ti månader, og i særskilte tilfelle endå kortare tid. Forslaga legg også opp til at ECMDDA og Europol kan setja i verk mellombelse forbod innan få veker, dersom eit nytt stoff er farleg. Bruk av dei mest skadelege stoffa skal også straffast, slik ein i dag gjer ved bruk av ulovleg narkotika.

Inntak av psykoaktive stoff kan vera dødeleg. I løpet av fem månader i fjor døydde til dømes 24 personar i fire EU-land etter bruk av stoffet 5-IT. Ei fersk undersøking viser at fem prosent av unge europearar allereie har brukt psykoaktive stoff, og størst bruk finn ein blant unge i Irland, Latvia, Polen og Storbritannia.

Forordningsforslaget er merka EØS-relevant, mens direktivforslaget om dei strafferettslege rammene ikkje er det.
 
 

EU gransker midlertidige ansettelser på universiteter

Europakommisjonen har stilt spørsmål om de svenske reglene for rekrutteringsstillinger i universiteter og høyskoler. Det svenske universitetslærerforbundet, Sulf, har tatt saken til EU fordi de mener endringene av høgskoleforordningen i 2012 er i strid med EUs direktiv om midlertidig ansatte.

Kommisjonen har ikke åpnet en formell sak mot Sverige, men har bestemt seg for å granske den. Ett av de tre spørsmålene dreier seg om det er noe i regelverket som hindrer at midlertidige stillinger kan «stables på hverandre», og at man dermed risikerer at personer blir gående i midlertidige stillinger utover de fire årene som regelverket gjelder.

Sverige har også tidligere vært i Kommisjonens søkelys, og det ble i 2010 åpnet en formell sak hvor det blant annet ble pekt på at det manglet bestemmelser for tidsavgrensning. Ett resultat av dette er at regjeringen i 2012 la fram forslaget Förstärkt skydd för arbetstagare med allmän visstidsanställning och vikariat. Forslaget ble sterkt kritisert i høringsrunden, skriver svt.se. Den viktigste innvendingen var det var lett å omgå de nye bestemmelsene.

Den norske regjeringen foreslår i Forskningsmeldingen 2013 at det skal etableres en prøveordning med 300 innstegsstillinger for forskere. Det er en midlertidig ansettelse på 4-6 år hvor forskeren kan få mulighet til å vise at hun/han er kvalifisert for en fast stilling. Høyre foreslår en startpakke på fem år for unge, lovende forskere, som omfatter stillinger, utstyr, infrastruktur og driftsmidler.
 
 

Opprinnelsesland - regler for merking av kjøtt

EUs nye forordning om merking av matvarer, matinformasjonsforordningen, trer i kraft i desember 2014. Før den tid skal Europakommisjonen fastsette en egen forordning om hvordan regelverket om merking av opprinnelsesland skal gjennomføres. Europolitics omtaler utkastet til gjennomføringsbestemmelser og de tre ulike løsningene som har vært diskutert:
  • Merking av om det er fra et EU-land eller ikke-EU-land (støttet av Sverige og Danmark)
  • Merking av opprinnelsesland og/eller landet hvor det er slaktet (Tyskland, Nederland, Polen og Storbritannia er mot dette. På grunn av lave kostnader slaktes mange dyr i Øst-Europa, og dette kan forvirre forbrukerne)
  • Merking av hvor dyret er født, oppdrettet og slaktet
Utkastet til regelverk har blitt en mellomløsning, hvor merkingen skal inneholde tre opplysninger: landet hvor siste periode for oppdrett fant sted, landet hvor dyret er slaktet og en referansekode som garanterer en sammenheng mellom kjøttet og dyret.

I dag er det bare krav om opprinnelsesmerking for oksekjøtt. Når den nye matmerkeforordningen trer i kraft vil dette også gjelde kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe. I tillegg vil det være obligatorisk med merking der utelatelse av opprinnelsesland kan villede forbrukeren. Matmerkeforordningen har vært omstridt i EU fordi det kan bety økte kostnader for næringsdrivende.

Matmerkeforordningen er ikke tatt inn i EØS-avtalen, men et utkast til EØS-komitebeslutning ble nylig oversendt til EUs utenrikstjeneste for vurdering. Regjeringens EØS-notat har en omfattende vurdering av opprinnelsesmerking og EØS-avtalen. Det står blant annet: «Mattilsynet mener det er svært viktig at begrepet opprinnelsesland og dermed indirekte også begrepet opphavssted i matinformasjonsforordningen skal forstås på nøyaktig samme måte innen EØS, selv om EUs “tollkode” ikke er en del av EØS-avtaleverket og til tross for at protokoll 4 til EØS-avtalen inneholder egne opprinnelsesregler».

Kommisjonen har også frist til desember 2013 med å legge fram en rapport om en eventuell innføring av et nytt krav om opprinnelsesmerking av kjøtt brukt som ingrediens i næringsmidler. Hestekjøttskandalen har satt fart i arbeidet. Rapporten ventes i oktober, og kan bli fulgt opp av forslag til ny lovgivning.
 
 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Innvandrerne som skulle klare seg selv : når EØS-avtalens frie flyt av arbeidskraft møter velferdsstatens bakkebyråkrati - rapport fra Fafo, skrevet på oppdrag fra Nav, som blant annet belyser hvilke utfordringer som oppstår i møtet mellom arbeidsinnvandrerne og NAV-apparatet.

Trade in critical raw materials (CRMs) : Main challenges - samlenotat frå biblioteket i Europaparlamentet: «EU industry depends almost entirely on a handful of countries for imports of 14 critical raw materials (CRMs). These are of high economic significance and are at particularly high risk of supply shortages».

The Tobin Tax : recent developments - samlenotat frå biblioteket i House of Commons: «Treasury officials are reported to be confident that negotiations could ensure that a final FTT did not affect financial institutions outside the eleven States, but that making a legal challenge at this early stage would ensure that the UK could pursue the option, if this assessment proved over-optimistic».

Compliance of Imports of Fishery and Aquaculture Products with EU Legislation - rapport utarbeidet på oppdrag fra Europaparlamentet. «The study estimates the level of compliance of fisheries and aquaculture products imported into the EU with the current safety and quality EU legislation, as well as with the regulation on IUU fishing». Rapporten tar spesielt for seg landene EU importerer mest fra: Norge, Kina, Island, Vietnam, Thailand, USA, Ekvador, Marroko, India og Argentina.

The ‘Lisbonisation’ of the European Parliament [...] in the area of freedom, security and justice - rapport frå Center for European Studies: «The paper situates the EP in the new post-Lisbon institutional setting, documenting its transition to ‘AFSJ decision-maker’, and its new powers to shape and make policy covering the EU’s internal and external security agenda. [...] the authors identify a set of new developments and challenges that have arisen in the conduct of democratic accountability by the EP in the AFSJ since 2009, which call for critical reflection ahead of the new parliamentary term 2014-2019».

Langt fra Bruxelles - DR2 har sendt to danske europaparlamentarikarar ut på tur i Europa i ein ny tv-serie: «De to politiske kamphaner Morten Messerschmidt og Dan Jørgensen tager på roadtrip ud til Europas brændpunkter - og afkroge. Gennem fem lande diskuterer de, om EU er fortid eller fremtid. Med hinanden, med politikere og alle andre, de møder - langt fra skrivebordene i Bruxelles».

Come enter the Chamber - Discovering Parliaments in the European Union - det franske parlamentet har laget en virtuell utstilling av parlamenter i Europa.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 19.09.2013 09:46