ESA åpner sak om konsekvensutredninger

Det er flere feil i norsk gjennomføring av EUs regelverk om konsekvensutredninger. Det hevder EFTAs overvåkingsorgan ESA i et formelt åpningsbrev til Miljøverndepartementet (MD). Saken gjelder implementering av direktiv 2001/42/EF om vurdering av miljøvirkningene av visse planer og programmer (plandirektivet). Det har vært en omfattende korrespondanse mellom ESA og MD siden 2010. «The Authority understands that Norway has for some time been preparing new legislation to address the issues identified by the Authority as being problematic. However, there is no clear timetable for its introduction», skriver ESA i åpningsbrevet fra 10. juli i år.

Formålet med direktivet er å sikre høy grad av miljøbeskyttelse ved at miljøkonsekvenser blir integrert i forberedelse og vedtak av planer og programmer. Det omfatter sektorene jordbruk, skogbruk, fiske, energi, industri, transport, avfallshåndtering, vannressursforvaltning, telekommunikasjon, turisme og arealplanlegging.

ESA viser til feil i implementeringen av flere av artiklene i plandirektivet:
  • Artikkel 3(2) - om anvendelsesområdet for direktivet
  • Artikkel 5 - innholdet i miljørapporten - mangler krav om et ikke-teknisk sammendrag
  • Artikkel 7 - grenseoverskridende høringer - andre lands rett til å bli hørt er ikke spesifisert
  • Artikkel 9 - informasjon om vedtak - andre lands rett til informasjon er ikke spesifisert
  • Artikkel 10 - overvåkning av vedtatte planer og programmer - ikke et klart nok krav
  • Generelt om gjeldende rett for anvendelse av direktivet for spesifikke sektorplaner og program
Direktivet er gjennomført i Forskrift om konsekvensutredninger og er nært knyttet til plan- og bygningsloven. Norge har frist til midten av september på å besvare ESAs åpningsbrev.
 
 

Kritikk av forslaga om «smartare» Schengen-grenser

EUs tilsyn for datasikkerheit, EDPS, kritiserte i sommar forslaga om «smarte grenser», som Europakommisjonen la fram tidlegare i år.

Forslaga, som mellom anna legg opp til elektronisk registrering av tredjelandsborgarar på inn- og utreise til Schengen-området, er ifølgje EDPS både «kostbare, uprøvde og inngripande». I det føreslåtte systemet skal det takast ti fingeravtrykk for å verifisera identiteten til personar ved grensene, og EDPS stilte spørsmål ved kor nødvendig det er å samla inn og oppbevara store mengder persondata sidan to eller fire fingeravtrykk er tilstrekkeleg for slik verifisering.

EDPS viste også til at stadig fleire databasar i grensekontrollarbeidet (VIS, SIS, Eurodac osb.) gjer det meir komplisert for reisande å utøva sine rettar, og såg med uro på den generelle trenden der politistyresmakter kan få tilgang til persondata som er samla inn før det har vore grunnlag for mistanke om kriminalitet.

Regjeringa meiner det føreslåtte systemet med «smarte grenser» er samanfallande med Noregs syn, men at det krev personvernomsyn: «Systemet vil kunne effektivisere grensekontrollen og motvirke ulovlig opphold. Det er sentralt at et slikt system ivaretar grunnleggende rettigheter, herunder personvern». Forslaget om «smarte grenser» er ein av hovudprioriteringane på justis- og innanriksfeltet for det litauiske EU-formannskapet i haust.
 
 

Forslag om et indre telemarked ventes i september

Kommisjonen skal legge fram forslag om et indre telemarked 10. september. Målet er at teleoperatører skal få mulighet til å tilby tjenester fritt i alle EU-land. EU-kommissær Neelie Kroes presenterte sine ideer om et «telemessig sammenhengende kontinent» i Europaparlamentets industri-, forskings- og energikomite (ITRE) i sommer. Kroes trakk fram tre nøkkelområder:
  • et felles system for å gi tillatelser - overvåket av medlemslandene. Hvis en teleoperatør har lov å operere i ett EU-land og tillatelsen er gitt etter EU-regler, bør operatøren kunne tilby tjenester i hele EU.
  • det skal være enklere å drive et nett i flere land og nyte godt av tjenester av høy kvalitet via disse nettene. Det er behov for mer ensartede måter å få adgang til fastnett på og like vilkår for frekvensbåndene.
  • rimelige priser og nettnøytralitet. Man skal ikke oppleve prisstigning på tvers av grensene, med mindre man objektivt kan vise til ekstraomkostninger. Kunstige roaming-avgifter skal fjernes. Det skal være åpenhet om hva et abonnement inneholder, og lett å skifte leverandør.
Ifølge Financial Times mener imidlertid konkurransekommissær Joaquín Almunia at forslaget er for lite ambisiøst, og ønsker ett enkelt paneuropeisk teletilsyn, som skal ta over mange av oppgavene de nasjonale tilsynene har. Kommisjonen vil ikke kommentere spørsmålet om et felles teletilsyn, og viser til at det for tiden foregår en intern diskusjon. Målet er å få planene klare før valget til nytt Europaparlament i mai 2014.
 
EUs telekommunikasjonsbyrå BEREC er et av byråene hvor den norske tilknytningen har reist konstitusjonelle spørsmål på grunn av suverenitetsavståelse. På EØS-rådsmøtet før sommeren var telekom-pakken og spesielt BEREC trukket fram som en av de sakene hvor det var behov for å finne en rask løsning.
 
 

Bankunionen ett steg videre - håndtering av krisebanker

I sommer foreslo Europakommisjonen et nytt element i bankunionen - en felles kriseløsningsmekanisme og et felles fond for avvikling av banker i euroområdet. For eurolandene vil det bli obligatorisk å delta, mens det for de øvrige EU-landene vil være frivillig. Forslaget er framsatt med hjemmel i reglene om harmonisering av det indre marked, artikkel 114 i EU-traktaten. Det er ikke merket som EØS-relevant. Forslaget kan få konsekvenser for banker som opererer i Norge.

En felles kriseløsningsmekanisme (Single Resolution Mechanism - SRM) går i korthet ut på at Den Europeiske sentralbanken (ECB), som har tilsyn med bankene, varsler dersom en bank har problemer. Deretter blir spørsmålet vurdert av et styre som består av ECB, Kommisjonen og nasjonale tilsynsmyndigheter i de landene som blir berørt. Det er Kommisjonen som tar beslutningen, enten ut fra styrets anbefalinger eller på eget initiativ, om at en bank skal avvikles eller omstruktureres, og på hvilken måte. De nasjonale myndighetene gjennomfører vedtaket. Det skal over en periode på 10 år bygges opp et bankavviklingsfond på 55 milliarder euro, finansiert av banksektoren selv.

Tyskland er svært kritisk til Kommisjonens forslag, og mener at det er behov for en traktatsendring. «I would strongly ask the Commission in its proposal for an SRM to be very careful, and to stick to the limited interpretation of the given treaty», uttalte Tysklands finansminister Wolfgang Schaüble.

Den danske finansministeren Margrethe Vestager (R) er positiv til at Kommisjonen har lagt fram et konkret forslag, og at det åpnes for at ikke-euroland kan delta: «Vi vil engagere os åbent og konstruktivt i forhandlingerne». Den svenske EU-parlamentarikeren Gunna Hökmark (M) mener Kommisjonen går for fort fram, og at man kan risikere at det fører til svakere tilsyn og kontroll når ansvar flyttes til Brussel. «Samtidigt innebär beslutsfattandet när det gäller att stänga ner en bank svåra politiska ställningstaganden som kräver ett medborgerligt förtroende. Det är inte säkert att en myndighet långt bort kommer att ha det allmänna förtroendet».

Forslaget er andre steg i planene om en bankunion, som skal inneholde et felles tilsyn under ledelse av ECB, en kriseløsningsmekanisme og en felles innskuddsgarantiordning, i tillegg til et felles regelverk for bankvirksomhet. Planen er at Rådet skal komme til enighet i løpet av året, slik at det kan vedtas av Europaparlamentet før valget i mai 2014 og tre i kraft fra januar 2015.
 
 

Ulike meiningar i EU om eiga påtalemakt

Europakommisjonen føreslår å oppretta ei eiga EU-påtalemakt. Det kom fram i eit forordningsforslag i juli. I form av eit påklagarkontor skal det kjempast mot det omfattande bedrageriet med EU-midlar, som ifølgje Kommisjonen omfattar minst 500 millionar euro årleg.

Lisboatraktaten opna for ei eiga EU-påtalemakt, og det har lenge vore venta eit slikt forslag frå Kommisjonen. EUs antisvindelkontor, Olaf, og Europol har ikkje myndigheit i slike bedragerisaker, difor meiner Kommisjonen at det no trengst ei grenseoverskridande påtalemakt som kan samla inn bevis frå eit medlemsland til bruk i eit anna.

Forslaget griper inn i det vanskelege spørsmålet om kor mykje makt EU skal ha kontra medlemslanda. Tanken er at eit EU-påklagarkontor skal ha rett til å gjera utgreiingar og gjera påtalar i dei einskilde landa uavhengig av nasjonale styresmakter. Sverige er blant landa som ser med skepsis på slike overstatlege inngrep, mens Tyskland og Frankrike tidlegare har etterspurd ei slik ordning. Dersom forhandlingane ikkje når fram på EU-nivå, kan minst ni land velja å vedta eit slikt påklagarkontor gjennom forsterka samarbeid.

Påtalemakta skal vera ein uavhengig institusjon, men forslaget legg opp til parlamentarisk kontroll ved at ei europeisk påtalemakt årleg må avgi rapport til nasjonale parlament og Europaparlamentet.

EU-formannskapslandet Litauen vil prioritera forslaget på rådsmøta denne hausten.
 
 

En av fem mener Norge har innflytelse i EU-saker

Ifølge en undersøkelse gjennomført av YouGov i juli mener 21 prosent av nordmenn at Norge har innflytelse i EU-saker. Det er imidlertid færre svensker (18 prosent) enn nordmenn som mener de har innflytelse. Tyskland (58 prosent) kommer best ut av de syv landene som er med i undersøkelsen (fire nordiske land + Tyskland, Storbritannia og Frankrike).

Innbyggerne i de syv landene er pessimistiske med tanke på EUs framtid. Danskene er minst pessimistiske (49 prosent) og franskmenn mest pessimistiske (66 prosent). Nordmenn plasserer seg midt mellom med 58 prosent.

På spørsmålet om en eventuell folkeavstemning svarte 45 prosent av britene at de ville ha stemt for å gå ut av EU, tett fulgt av Sverige med 41 prosent. I Danmark mener 35 prosent at man bør forlate EU, mot 29 prosent i januar-målingen.

I samtlige syv land er et flertall misfornøyd med resultatene til sine respektive regjeringer.
 
 

Tyske folkevalgte skal involveres mer i EU-saker

Tyske Bundestag har styrket sin deltakelse i EU-saker. De fem partigruppene vedtok i sommer å endre Act on Cooperation between the Federal Government and the German Bundestag in Matters concerning the European Union. Det vises til at den tyske forfatningsdomstolen i juni 2012 framhevet parlamentets rett til å motta informasjon og delta på området.

Den vedtatte loven stiller detaljerte krav til hva Bundestag skal motta, i hvilken form og på hvilket tidspunkt. Den omtaler hvordan regjeringen skal forholde seg dersom parlamentet uttaler seg om bestemte saker. I tillegg til dokumenter knyttet til EUs beslutningsprosess, skal Bundestag også motta informasjon om formelle åpningsbrev og grunngitte uttalelser som Europakommisjonen har sendt tyske myndigheter, og om saker i EU-domstolen hvor Tyskland har interesser.

Det er egne artikler som omtaler involvering i EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, traktatendringer, forhandlinger med nye medlemsland og introduksjon av euro i et medlemsland. Det er innført et krav om at regjeringens informasjonsplikt også gjelder internasjonale og mellomstatlige avtaler «if they supplement, or are otherwise closely related to, the law of the European Union». Det stilles krav om tilgang til EU-dokumentbaser og regler for offentlighet.
 
 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Er norsk EU-tilpasning i strid med grunnloven? - Europabevegelsen, Nei til EU og Nytt Norsk Tidsskrift inviterer til debatt 29. august kl. 19.30, Litteraturhuset. Innledning ved Eirik Holmøyvik, kommentarer ved Fredrik Sejersted og Helene Sjursen.

Membership, neighbourhood, partnership - arbeidsnotat frå German Institute for International and Security Affairs (SWP): «The EU's foreign policy triptych needs remodelling».

Krav til barn som passerer Schengens yttergrenser - rapport lagt fram av Europakommisjonen.

Det neste Stortingets syn på seks spørsmål om EU og EØS - resultat fra Nei til EUs kandidatundersøkelse 2013. Spørsmålene:

1. Mener du at Norge skal bli medlem av EU?

2. Det ligger et forslag til behandling i Stortinget om å endre Grunnlovens § 93. Dette skal gjøre det enklere å melde Norge inn i EU. Forslaget innebærer at Stortinget med 2/3-flertall, etter en rådgivende folkeavstemming, kan melde Norge inn i EU. I dag er kravet 3/4-flertall. Støtter du en slik endring av Grunnloven?

3. Vil du foretrekke EØS-avtalen dersom alternativet er EU-medlemskap?

4. Vil du foretrekke EØS-avtalen dersom alternativet er en bilateral handelsavtale?

5. Mener du at reservasjonsretten i EØS bør brukes mot en jernbanepakke IV som vil pålegge Norge å konkurranseutsette persontrafikken?

6. Bør Norge bruke reservasjonsretten i EØS mer aktivt?

Asylum Information Database (AIDA) - ny nettside: «The website aims to inform legal practitioners, policy makers, the media, researchers and the general public on asylum procedures, reception conditions and detention of asylum seekers in 14 EU Member States (Austria, Belgium, Bulgaria, Germany, France, Greece, Hungary, Ireland, Italy, Malta, Netherlands, Poland, Sweden, UK) through country reports, comparative indicators, news, advocacy resources and video testimonies».

EØS : handlingsrom og innflytelse - brosjyre rettet mot statsforvaltningen. Formålet er å gi råd om hvordan man kan utnytte handlingsrommet. Den legger vekt på de ulike fasene i beslutningsprosessen og viser til gode eksempler.

Fuel Subsidies in the EU Fisheries Sector - utredning på oppdrag av Europaparlamentet som analyserer og sammenligner skattefritakene for drivstoff i fiskebåter (både EU-land og ikke-EU-land). Spørsmålet er knyttet til energiskattedirektivet (2003/96/EF).


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 21.08.2013 09:41