David Camerons EU-tale

David Cameron holdt 23. januar sin tale om Storbritannias forhold til EU og EUs framtid.

Norges løsning ble trekt fram:

«There are some who suggest we could turn ourselves into Norway or Switzerland – with access to the single market but outside the EU. But would that really be in our best interests?

I admire those countries and they are friends of ours – but they are very different from us. Norway sits on the biggest energy reserves in Europe, and has a sovereign wealth fund of over 500 billion euros. And while Norway is part of the single market – and pays for the principle – it has no say at all in setting its rules: it just has to implement its directives».

De nasjonale parlamentenes rolle ble også nevnt:
«... we need to have a bigger and more significant role for national parliaments. There is not, in my view, a single European demos. It is national parliaments, which are, and will remain, the true source of real democratic legitimacy and accountability in the EU»

Anbefaler EU-rolle for å styrka pressefridomen i EU-landa

EU bør vurdera å byggja ut kompetanse for å sikra pressefridom og mediemangfald i EU-landa, som er ein av dei grunnleggjande rettane i EU (artikkel 11). Det kjem fram i rapporten A free and pluralistic media to sustain European democracy, som eit spesialutval overleverte Europakommisjonen denne veka.

Kommissær for digital dagsorden, Neelie Kroes, kommenterte at rapporten er «svært politisk», noko ho var godt nøgd med, og la til: «Eg er sikker på at den vil starta ein brei debatt».

Utvalet bak rapporten gir 30 anbefalingar for å garantera pressefridom og mediemangfald i EU, og føreslår at EUs byrå for grunnleggjande rettar eller eit uavhengig senter kan få ansvaret for å overvaka dette i medlemslanda. I tillegg bør dei enkelte landa ha medietilsyn som er uavhengige av staten. Vidare inneheld rapporten anbefalingar for å løysa problema med mediekonsentrasjon, den drøftar rettar og plikter for journalister og ser på måtar å støtta innhaldsproduksjonen i media (og ikkje berre distribusjon).

Riksdagen peker på økt kompetanseoverføring til EU

Det foregår en kompetanseoverføring fra medlemslandene til EU, spesielt på områdene finans, skatt og justis (strafferett og grensekontroll). Det påpeker Konstitutionsutskottet i den årlige gjennomgangen av hvordan Sveriges riksdag har behandlet EUs såkalte nærhetsprinsipp.

Riksdagen behandler alle forslag hvor Kommisjonen ber om det og er også det parlamentet som avgir flest grunngitte uttalelser. I 2011 behandlet riksdagen 124 forslag og avga 10 uttalelser. Flere av fagkomiteene mener at man bare bør behandle et utvalg av forslagene, men Riksdagen fulgte Konstitutionsutskottets anbefaling om å fortsette som tidligere.

Konstitutionsutskottet ønsker at de nasjonale parlamentene styrker samarbeidet for å kunne samle så mange land som mulig dersom det er forslag man mener er uforenelig med nærhetsprinsippet. Komiteen viser til at Riksdagens representant i Brussel kan brukes for å gjøre andre land oppmerksom på svenske innvendinger.

De nasjonale parlamentene brukte «det gule kortet» for første gang i 2012, da 12 nasjonale parlament
leverte en grunngitt uttalelse til Kommisjonen om Monti II-forordningen.

Nasjonale parlament vurderer det nye tobakksdirektivet

Folketinget vil vurdere det nye forslaget til tobakksdirektiv og skriver i et notat at også den svenske og finske riksdagen har begynt vurderingen. Det samme gjelder House of Commons, det tyske forbundsrådet og det tsjekkiske senatet. Det er foreløpig uklart om parlamentene bare vil vurdere om forslaget lever opp til nærhetsprinsippet eller om de vil konsentrere seg om forslagets innhold.

Notatet omtaler Europakommisjonens begrunnelse for hvorfor de nye reglene best kan gjennomføres på EU-nivå. Blant annet vises det til at EU-landene har ulike regler for merking og ingredienser, noe som hindrer funksjonene til det indre marked. I tillegg er det områder, for eksempel internettsalg av tobakk, hvor det er vanskelig å håndheve ulike regler.

De nasjonale parlamentene må gjennomføre en nærhetssjekk innen 4. mars. Status for arbeidet kan følges i Ipex.

Forslag om kvotering av kvinner

EU bør kvotere kvinner inn i selskapsstyrer der selskapet har mer enn 250 ansatte og en årsomsetning på mer enn 50 millioner euro. Det mener EUs justiskommissær Viviane Reding.

Hun har Europaparlamentet med seg, men Europakommisjonen har vært skeptisk, og går videre med et noe utvannet forslag der blant annet sanksjoner ikke lenger er inkludert.

Flere medlemslands parlamenter (Danmark, Sverige, Storbritannia, Polen, Nederland og Tsjekkia) er også skeptiske. Det er ikke nok til å utløst «gult-kort-mekanismen», som betyr at Kommisjonen må vurdere forslaget på nytt. Forslaget vil sannsynligvis diskuteres på et møte i Rådet i juni i år.

Financial Times skrev 24. oktober at Norge har denne typen kvotering, og at det oppfattes som helt udramatisk. Avisen siterer Idar Kreutzer i Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO): «Det er ikke et tema lenger. Alle er fornøyd med hvordan dette har utviklet seg.»

Eksport av skifergass fra USA til EU?

USA er interessert i å eksportere skifergass til europeiske NATO-land. Europakommisjonen ønsker initiativet velkommen, men stiller som betingelse at gassen skal være tilgjengelig for alle EU-landene, ikke bare de 21 NATO-medlemmene. Det skriver Europolitics og som mener at eksport av flytende gass (LNG) til Europa kan «redraw the entire geopolitical energy map». Det vises til gassrør-prosjektene South Corridor og South Stream.

Financial Times skriver 11. januar at store amerikanske selskaper innenfor aluminium, stål og kjemi har dannet alliansen America’s Energy Advantage for å prøve å begrense LNG-eksporten. De frykter økte gasspriser dersom man åpner for utenlandske kjøpere.

Skifergass-revolusjonen i USA har ført til at gass er billigere enn kull i USA. Nå eksporteres kullet til EU-land. Tyskland bruker kull i stort omfang for å veie opp for utfasingen av kjernekraftverk.

Se også analysen The Geopolitics of Shale fra Stratfor (bare tilgjengelig fra Stortingets PCer) og artikkelen Unprecedented Opportunity for NATO Allies’ Natural Gas Diversification fra Natural Gas Europe.

Bopelskrav og tilskudd til ansettelser

Bopelskrav kan ikke være et vilkår for at arbeidsgivere skal få støtte for å ansette arbeidsledige personer over 45 år, sier EU-domstolen i en uttalelse til den konstitusjonelle domstolen i Luxembourg. Ifølge Eurorett 1/2013 indikerer bestemmelsene i arbeidsmarkedslovens § 2 og 10 at det også i Norge gjelder et bopelskrav ved innvilgelse av et tilskudd for ansettelse.

Saken gjelder en statsborger fra Luxembourg som bor i Tyskland. Et luxembourgsk selskapet søkte om tilskudd fra arbeidsformidlingskontoret for å ansette personen som var arbeidsledig og over 45 år. Selskapet fikk avslag siden personen ikke var registrert hos arbeidsformidlingen. For å kunne registrere seg må man ha bopel i Luxembourg.

EU-domstolen uttaler at bopelskravet diskriminerer grensearbeidere i forhold til statsborgere som bor og jobber i Luxembourg, og at dette begrenser den frie bevegelsen av arbeidskraft. Den luxembourgske regjeringen har ikke godtgjort at bopelskravet har et legitimt formål, mener domstolen.

Rapporter, artikler, nettsider m.m.

David Camerons EU-tale

EU Newsroom iPhone app - er nå tilgjengelig og gir siste nyheter fra EU. Gratis. Android- og Windowsutgave vil komme snart.

The European Union and military forces : governance and strategy - ny bok av Per M. Norheim-Martinsen. Kan lånes fra Stortingsbiblioteket.

2013 RiskMap - «According to Control Risks, an independent British risk consultancy, the four EFTA countries, together with Denmark, Finland, Luxembourg, Slovenia and Sweden, are the safest countries in the world. Among the extreme-risk countries are Afghanistan, Iraq, Mali, Somalia, Sudan and Yemen». (Omtale av EFTA-sekretariatet).

The Arctic: an EU Perspective - tale av fiskerikommissær Maria Damanaki på Arctic Frontiers i Tromsø, 21. januar.

Ireland’s Parliament and the EU Presidency - bakgrunnsnotat frå biblioteket i Europaparlamentet.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 22.05.2013 15:41