Regjeringa klar med norske EU/EØS-prioriteringar for 2013

Regjeringas arbeidsprogram for EU/EØS-saker 2013 er no lagt fram. Programmet skal bidra til systematisk innsats overfor EU i tidleg fase, og gir korte orienteringar om viktige EU/EØS-saker og norsk haldning til desse.

Regjeringa vil særskilt prioritera følgjande åtte EU/EØS-saker i 2013:
- Handhevingsdirektivet (arbeidsliv)
- Den tredje energimarknadspakken og deltaking i byrået for samarbeid mellom energiregulatorar (ACER)
- Ny klimaavtale under FNs klimakonvensjon – samarbeid med EU
- EUs nye tilsynssystem for finansielle tenester
- Bankinnskott – garantiordninga
- Norsk deltaking i EUs nye programsamarbeid, særleg på forskings- og innovasjonsområdet (Horisont 2020)
- EUs jernbanepakke
- Nye reglar for regionalstøtte

Programmet er delt opp i tre: ein EØS-del, ein del om justis- og innanrikssaker og ein del om utanriks- og sikkerheitspolitikk.

Med lansering av programmet følgjer regjeringa opp målsetjinga om å bruka programmet som eit strategisk verktøy i norsk europapolitikk, og det er meininga at programmet også skal vera eit viktig referansedokument for Stortinget.

Jernbanepakke 4 og nærhetsprinsippet

Et flertall i Sveriges riksdag mener at flere av forslagene i EUs nye jernbanepakke strider mot nærhetsprinsippet og at tiltak nasjonalt vil gi bedre løsninger. Det gjelder:

• Forslaget om å overføre beslutningsmyndighet til Det europeiske jernbanebyrået ERA. Komiteen stiller spørsmål ved om en slik myndighetsoverføring er nødvendig for å nå målet (proporsjonalitet).
• Forslaget om at jernbaneselskap skal ha tilgang til infrastrukturen i alle EU-landene for å drive persontrafikk. Selv om jernbanemarkedet i Sverige er åpent, mener flertallet i komiteen at dette kan være et altfor vidtgående tiltak, som innskrenker mulighetene for egne velfungerende nasjonale løsninger.
• Forslaget om at det skal være obligatorisk å bruke anbud ved tildeling av kontrakter. Komiteen mener at forslaget går utover det nødvendige nivået som kreves for å nå målet om konkurranse. «Det måste vara det enskilda EU-landet som bäst kan avgöra hur myndigheterna ska tilldela avtal om allmännyttig järnvägstrafik», skriver komiteen.

Regjeringspartiene reserverer seg, og er enige med regjeringen i at forslaget er forenelig med nærhets- og proporsjonalitetsprinsippet. De tviler imidlertid på at flytting av beslutningsmyndigheten til ERA vil være effektivt, og støtter regjeringen i arbeidet med å finne alternative og mindre inngripende tiltak på overstatlig nivå. Se den svenske regjeringens Faktapromemoria 2012/13:FPM66 og 2012/13:FPM67.

Fristen for nærhetssjekk går ut 3. april. Foreløpig ser det ut som flere land kommer til å sende grunngitte uttalelser om deler av jernbanepakken, spesielt forslaget om konkurranseutsetting av innenlands persontrafikk og forslaget om liberalisering av innenlands persontrafikk og styring av infrastruktur.

Se også Samferdselsnytt 2/2013: status for arbeidet i Rådet og Europaparlamentet, med tidsplan og navn på saksordførere.

Langsiktig finansiering viktig

Europakommisjonen har sendt en grønnbok om langsiktig finansiering på høring, med frist 25. juni.

Rundt 75 prosent av europeisk økonomis langsiktige finansiering går via banker. I USA finansieres økonomien i hovedsak via kapitalmarkedene. Høringen tar utgangspunkt i at den sistnevnte typen finansiering bør økes i Europa. Det kan for eksempel være snakk om finansiering gjennom obligasjoner og institusjonelle investorer som pensjonsfond.

Spesielt små og mellomstore bedrifters behov er viktige fordi de er vesentlige for langsiktig vekst, men også næringslivet ellers, det offentlige og husholdningene trenger forutsigbar langsiktig finansiering.

Michel Barnier, kommissær for det indre marked og tjenester, uttalte: «Europas økonomi står over for store udfordringer, herunder omfattende og langsigtede investeringsbehov. Disse behov må dækkes, hvis der skal skabes grundlag for innovation og konkurrenceevne, og hvis der skal skabes bæredygtig vækst og job i Europa. Samtidig kræves der til opfyldelse af behovene langsigtet finansiering. At sikre, at vores økonomi og finanssektor – herunder banker og institutionelle investorer som f.eks. forsikringsselskaber og pensionsfonde – kan finansiere langsigtede investeringer er en vigtig, men kompleks opgave. Vi må finde ud af, hvilke hindringer der er for langsigtet finansiering, og hvad der mere kan gøres for at fjerne dem.»

Saken ble omtalt i Europolitics 25. mars 2013.

De nasjonale parlamentenes samarbeid med Kommisjonen

Sveriges riksdag behandlet 20. mars Konstitutionsutskottets uttalelse om Kommisjonens årsrapport om samarbeidet med de nasjonale parlamentene. Riksdagen mener:

• Det er viktig at hvert EU-lands budsjettprosess respekteres så lenge den er i overensstemmelse med traktaten og de behov EU-samarbeidet krever
• Det må være en parlamentarisk kontroll av Europol og Eurojust

Seks andre parlament har uttalt seg om Kommisjonens rapport. De tre som er oversatt til engelsk (Tsjekkia, Storbritannia og Italia) omtales i Konstitutionsutskottets uttalelse. House of Lords mener Kommisjonen bruker uakseptabel lang tid på å svare på de begrunnede uttalelsene. Det italienske underhuset (Deputertkammeret) var blant annet opptatt av at Kommisjonen må vise til om, og hvordan, det er tatt hensyn til uttalelsene fra de nasjonale parlamentene. Samarbeidet mellom de nasjonale parlamentene fungerer ikke tilfredsstillende, uttaler det tsjekkiske senatet, men mener at nettverket til parlamentenes representanter (hvor Norge også er med) har utviklet seg til et godt verktøy for utveksling av informasjon.

Et dypere økonomisk samarbeid i EU - et steg videre?

Økonomisk og monetær union 2.0 er ennå ikke moden, skriver Europolitics, og viser til at Europakommisjonen i stedet for å legge fram forslag til lovgivning har presentert to meldinger om vegen videre for en dypere økonomisk integrasjon. Kommisjonen ønsker respons fra medlemslandene og EU-institusjonene før lovgivning legges fram, mest sannsynlig i høst.

Forslagene kombinerer behovet for mer disiplin på nasjonalt nivå med mer solidaritet på EU-nivå, skriver Kommisjonen i pressemeldingen:

• Forutgående koordinering av planer om større reformer i medlemslandene: Meldingen inneholder forslag til organiseringen av diskusjoner på EU-nivå om større reformer av den økonomiske politikken i medlemslandene, før endelig vedtak blir gjort på nasjonalt nivå. Idéen er at man på forhånd tar høyde for eventuelle positive eller negative effekter reformene har på de øvrige medlemslandene. Reform av skattesystemer er et av områdene Kommisjonen omtaler som aktuelle, i tillegg til blant andre konkurranseevne, sysselsetting, produkt- og servicemarkedet, finansiell stabilitet og finanspolitisk bærekraft. Diskusjonene om reformene vil foregå i forbindelse med Det europeiske semesteret.
• Konvergens- og konkurranseevneinstrument: Meldingen inneholder forslag til to nye instrumenter: kontraktforpliktelser for medlemslandene til å gjennomføre spesifikke reformer, samt finansiell støtte til å gjennomføre disse reformene. Forslaget gjelde eurolandene, men Kommisjonen vil også se på muligheten for de andre landene til å inngå slike avtaler, spesielt de som planlegger å slutte seg til euro-samarbeidet.

Meldingene er de første oppfølgingene av Kommisjonens rapport En plan for en udbygget og egentlig ØMU som ble diskutert på EU-toppmøtet i desember, sammen med rådspresident Herman Van Rompuys rapport Towards a Genuine Economic and Monetary Union. Et notat til Folketingets europaudvalg om rapportene tar opp spørsmålet om hvordan EU kan styrke sin demokratiske legitimitet i forbindelse med tettere økonomisk og finanspolitisk samarbeid.

Fordyping av eurosamarbeidet vil også være tema på toppmøtet i juni.

Svensk fradrag må også gjelde utenlands

Den svenske regjeringen kan ikke følge Riksdagens oppfordring om at ROT- og RUT-fradrag ikke skal gjelde for svensker bosatt i andre EØS-land. Dette vil stride mot EU-retten, sa finansminister Anders Borg (M) i en interpellasjonsdebatt 22. mars.

Saken gjelder skattefradrag for kjøp av enkle håndverks- og husarbeidstjenester i hjemmet: ROT (reparasjon, ombygging og tilbygging) og RUT (rengjøring, underhåll (vedlikehold) og tvätt (vask)), som ble innført for å stimulere byggebransjen, og for å få svarte hjemmetjenester inn i ordnede former. Skattereduksjonen gis for halvparten av beløpet, med en maksgrense på 50.000 kroner. I fjor ba et flertall i Sveriges riksdag (Socialdemokraterna, Miljöpartiet, Vänsterpartiet og Sverigedemokraterna) regjeringen om å avskaffe fradraget for svensker bosatt utenfor Sverige.

Ifølge Riksdag & Departement har Finland hatt en ordning hvor fradrag bare omfattet tjenester som ble utført i Finland. Europakommisjonen mente den finske ordningen var i strid med prinsippet om fri bevegelse, og reglene ble endret med virkning fra 1. januar i år. Den svenske regjeringen vil sende et brev til Kommisjonen, men forventer negativt svar på de endringene som Riksdagen ber om. Bo Bernhardsson (S) som er pådriver for saken i Riksdagen, pekte i interpellasjonsdebatten på at skatte- og avgiftspolitikken er et nasjonalt anliggende, og han mener Kommisjonens standpunkt er urimelig.

ROT- og RUT-ordninger har også vært foreslått i Norge, blant annet i Dokument 8:140 S (2010-2011) og Dokument 8:95 S (2011-2012) fra Fremskrittspartiet. Et flertall i Senterpartiets programkomite foreslår innføring av ROT-fradrag.

Utfordringer i de nordlige og tynt befolkede områdene

Northern Sparsely Populated Areas (NSPA) har uttalt seg om Europakommisjonens høringsutkast til nye regler for regional statsstøtte for perioden 2014-2020. Aktørene i dette nettverket kommer fra Nord-Norge, Nord- og Øst-Finland samt Nord- og Midt-Sverige. Uttalelsen beskriver hvordan de nye retningslinjene, dersom de gjennomføres, kommer til å påvirke de nordlige tynt befolkede områdene, og peker blant annet på:

• De høyeste tillatte nivåene på investeringsstøtte i områder som trues med fraflytting må være høyere enn det Kommisjonen foreslår
• Investeringsstøtte til store bedrifter må fortsatt være tillatt i områder med lav befolkningstetthet, siden disse er en motor for næringslivet i området
• Driftsstøtte er viktig for at disse områdene skal ha mulighet til å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft

Utenriksminister Espen Barth Eide sa i Europautvalget 7. mars at Kommisjonens utkast imøtekommer de viktigste norske interessene, og at regjeringen er fornøyd med at Kommisjonen viderefører mulighetene for Norge til å bruke differensiert arbeidsgiveravgift og investeringsstøtte i områder med lav befolkningstetthet.

Det er forventet at Kommisjonen vedtar retningslinjene i mai. Det er EFTAs overvåkingsorgan ESA som vedtar tilsvarende retningslinjer for EØS EFTA-landene. Regjeringen tar sikte på at nye norske regler skal gjelde fra 1. januar 2014.

Forslag om it-sikkerhet får motbør i Sverige

Forslaget til direktiv om nett- og informasjonssikkerhet er i strid med nærhetsprinsippet, mener en enstemmig forsvarskomite i Sveriges riksdag, som viser til at direktivforslaget er altfor omfattende og at denne typen tiltak bør være det enkelte EU-lands eget ansvar. Komiteen mener at samarbeid mellom landene og et aktivt nasjonalt arbeid er viktigere enn felles lovgivning.

Den svenske regjeringen mener at flere av Kommisjonens forslag kan bidra til økt nett- og informasjonssikkerhet i EU, men at det ikke er noen begrunnelse for hvorfor dette må reguleres på EU-nivå.

Direktivet er ikke merket som EØS-relevant.

Bundestag ønsker en større rolle i EU-saker

Partigruppene i tyske Bundestag ønsker å reformere parlamentets rolle i EU-saker. I en felles erklæring gjør de det klart at de ønsker å endre Act on Cooperation between the Federal Government and the German Bundestag in Matters concerning the European Union (EUZBBG).

Partigruppene viser til vedtak i den tyske forfatningsdomstolen, og framhever blant annet at regjeringens informasjonsplikt «also apply to international treaties and intergovernmental agreements if they supplement, or are otherwise closely related to EU-law».

Rapporter, artikler, nettsider m.m.

Innovation Union Scoreboard 2013 - den årlige rapporten fra Europakommisjonen viser at innovasjonsevnen er bedret i EU, men at gapet mellom land i nord og sør har økt. Sveits er det mest innovative landet, fulgt av Sverige, Tyskland, Danmark og Finland. Norge havner på 17. plass. Se også Hvorfor ligger Norge så langt etter i Innovation Union Scoreboard?

Funding of Education in Europe 2000-2012: The Impact of the Economic Crisis  - rapport fra Eurydice, med tall for Norge. «This report examines trends in education spending in thirty five European regional and national education systems over the 2000-2012 period and analyses the impact that the financial and economic crisis has had on education budgets across Europe». Se også omtale i Fagligt.eu: EU-lande skærer drastisk i penge til uddannelser.

Digital Music Consumption on the Internet : evidence from Clickstream Data - rapport fra The Institute for Prospective Technological Studies (IPTS), et institutt under Europakommisjonens Joint Research Centre (JRC). Studien viser at den ulovlige fildelingen av musikk ikke påvirker det lovlige, digitale salget.

Asylsøknader i 2012 - Eurostat, med tall for Norge. Det var registrert 330 000 asylsøknader i EU i 2012. 70 prosent av søknadene var registrert i Tyskland, Frankrike, Sverige, Storbritannia og Belgia. Malta er på topp, fulgt av Sverige, når det gjelder antall søknader per 1 million innbyggere, henholdsvis 4980 og 4625. Deretter følger Luxembourg (3905), Belgia (2535), Østerrike (2065) – og Norge (1940).

Europeanization and the European Economic Area : Iceland's Participation in the EU's Policy Process - av Johanna Jonsdottir. Boka kan lånes fra stortingsbiblioteket. «This book examines Europeanization in the European Economic Area (EEA), exploring whether non-member states can have an input into EU decision-making and whether the EU can successfully export its policies within the framework of the EEA». Et eget kapittel om EØS-avtalens utfordringer og framtid.

Vurdering af EU’s fælles udenrigstjeneste - EU-note fra Folketinget (EU-konsulenten): «EU’s fælles udenrigstjeneste har været operativ i godt to år og står nu over for en første vurdering. Holdningerne til tjenesten har været mange og delte».

EUs evaluering av implementeringen av vanndirektivet. Hva er 'godt nok'? - ny rapport fra SINTEF som konkluderer med at direktivet «ikke setter noen absolutte standarder eller minimumskrav til gjennomføring av miljøtiltak ved implementering i hvert enkelt land».

Rethinking Conditionality: Turkey's European Union Accession and the Kurdish Question - artikkel i siste nummer av Journal of Common Market Studies.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.