Andelen EU-relaterte saker øker i Riksdagen

43 prosent av proposisjonene som den svenske regjeringen la fram for Riksdagen i 2012 var et direkte resultat av beslutninger i EU-institusjoner. Riksdag & Departement har gått gjennom alle proposisjoner fra 2005 til 2012. I denne perioden har antall forslag med utspring i EU-vedtak økt med omtrent 15 prosentpoeng.

Proposisjonene er relatert til EU-institusjoner ved at Riksdagen skal vedta:
  • nye eller endrede lover som gjennomfører EU-direktiv/-forordninger
  • tilpasninger av svenske lover etter kritikk fra Europakommisjonen
  • tilpasning av svenske lover etter avgjørelser i EU-domstolen
I 2013 er omtrent en tredjedel av de 104 forslagene regjeringen har lagt fram for Riksdagen EU-relaterte.
 
 

Dansk folkeavstemning om EUs patentdomstol

«Såfremt der ikke er oppbakking om det felles patentsystemet fra fem sjettedeler av Folketinget, vil det bli avholdt en folkeavstemning den 25. mai 2014 i forbindelse med valget til Europaparlamentet», opplyste statsminister Helle Thorning-Schmidt i sin tale ved åpningen av Folketinget. Det er Enhedslisten og Dansk Folkeparti (DF) som hindrer 5/6 flertall i Folketinget, men ifølge Berlingske.dk kan DF muligens «kjøpes» ved at det åpnes for en folkeavstemning om EUs bankunion eller at det settes en stopper for EU-borgeres adgang til danske velferdsgoder.

Professor Peter Nedergaard, Københavns Universitet, sier til Politiken at han er bekymret for at folkeavstemningen bare vil føre til debatt om andre emner: «der er en risiko for, at folk ikke forstår de helt basale ting om patentdomstolen. Så bliver det en debat og afstemning for og imod EU, euroen, eurokrisen og så viderev». Kollega Per Rystrøm mener imidlertid at regjeringen har en god sjanse til å få debatten til å handle om danske bedrifter og arbeidsplasser.

Thorning-Schmidt sa i talen at regjeringen arbeider for å opprette en regional avdeling av den felles patentdomstolen sammen med nordiske og baltiske land. En uttalelse fra EU-domstolen viser at patentdomstolen bare vil være åpen for EU-land. Norge kan derfor ikke slutte seg til en fellespatent, men norske bedrifter kan benytte det nye instrumentet for å sikre seg patentvern i de landene som deltar.

Bakgrunnen for folkeavstemningen er at Danmark må avgi suverenitet. Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen kritiserte nylig hvordan suverenitetsoverføring som er «lite inngripende» blir vedtatt i Norge, der han også sammenlignet med dansk praksis: «Den norske § 93 slektar på den danske § 20, bortsett frå at fleirtalskravet i sistnemnde er 5/6 mot det norske 3/4. Tolkinga av dei to grunnlovsføresegnene er derimot som natt og dag. I Danmark er det ikkje mogleg å bruke den allmenne traktatregelen for suverenitetsoverføring om ho så er aldri så «lite inngripende». Legg til at danskane har brukt sin § 20 sju gongar sidan vedtakinga i 1953, så er kontrasten til Noreg slåande. Har danske politikarar og departementsjuristar skjønt noko deira norske motstykke ikkje har skjønt eller ville skjøne? Ser vi på Grunnlova, er det mykje som tyder på det».
 
 

Vannprising i EU: miljøbyrået mener brukerne må betale mer

EUs miljøbyrå (EEA) mener vann skal prises mer i samsvar med kostnadene, som igjen vil oppfordre til mer effektiv bruk. Rensing og transport bør inngå i prisen, i tillegg til kostnader knyttet til forurensning og uttømming av ressurser. Uttalelsen kom i forbindelse med at byrået la fram en rapport om vannprising. Den konkluderer med at sløsing med vann er et problem i mange EU-land. Forbruket vil reduserers med en tredjedel dersom husholdningene må betale ut fra mengden vann de bruker. Rapporten trekker fram landbruket, matindustrien og energiproduksjon som sektorer som legger stort press på EUs vannressurser.

EEA framhever at rapporten støtter opp under Kommisjonens strategi for å beskytte EUs vannressurser. I strategien, som ble lagt fram for ett år siden, ble det foreslått å styrke gjennomføringen av «forurenser betaler»-prinsippet ved forbrukermålinger, prising av vann og bedre økonomiske analyser. Ifølge EU-delegasjonen er det fra norsk side pekt på at regler som foreslås må ha tilstrekkelig fleksibilitet når det gjelder tilpasning til regionale, nasjonale og lokale forhold. Derfor bør det framover satses på felles læring, med utveksling av gode erfaringer og eksempler.

Det er EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) som er sentral i denne saken, hvor det slås fast at man skal ta hensyn til prinsippet om kostnadsdekning for vanntjenester. Det pågår nå en diskusjon i EU om hva vanntjenester omfatter. Flere land, blant andre Sverige, Finland og Danmark, har fått formell henvendelse fra Europakommisjonen. De tre nordiske landene mener brukerbetaling bare gjelder for drikkevannsforsyning og håndtering av avløpsvann. Kommisjonen peker derimot på at direktivet også omfatter blant annet vanning i landbruket, produksjon av vannkraft og vann til avkjøling av industrianlegg. EU-domstolen behandler for tiden en sak mot Tyskland som kan få konsekvenser for definisjonen av vanntjenester.

EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer Norges oppfølging av vanndirektivet og miljøkrav i forbindelse med regulering av vassdrag. I en rapport, lagt fram 2. oktober, peker NVE og Miljødirektoratet på hvilke vassdrag som bør prioriteres for revisjon for å oppnå størst mulig miljøgevinst med minst mulig krafttap. Se revisjonstabellen, hvor man kan sortere på fylker/kommuner og år.
 
 

CO2-lagringsdirektivet: Norge somler - EU ser på nye tiltak

EFTAs overvåkingsorgan ESA har sendt et formelt åpningsbrev til Miljøverndepartementet for ikke å ha gjennomført karbonlagringsdirektivet innen fristen. Direktivet ble vedtatt i 2009, og fristen for gjennomføring i EU var juni 2011. Det ble innlemmet i EØS-avtalen i juni 2012, og skulle ha vært gjennomført i norsk rett 1. juni i år.

Karbonlagringsdirektivet etablerer et juridisk rammeverk for miljømessig sikker lagring av CO2 og klargjør ansvarsforholdene mellom myndigheter og selskaper. Ifølge Meld. St. 9 (2010–11) Fullskala CO2-håndtering er tre departementer involvert i arbeidet med å gjennomføre direktivet:
  • Miljøverndepartementet når det gjelder de miljømessige sidene av transport og lagring. Endring av forurensningsloven trådte i kraft 3. juli.
  • Olje- og energidepartementet når det gjelder transport og lagring av CO2 i undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen. En ny forskrift skal vedtas.
  • Arbeidsdepartementet når det gjelder sikkerhet for transport og lagring av CO2 i undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen. Nye regler for HMS må på plass.
Ifølge ESAs åpningsbrev arbeider regjeringen med utkast til forskrifter, som når de er ferdige skal på tre måneders høring. I Meld. St. 5 (2012-13) om EØS-avtalen trekkes karbonlagringsdirektivet fram som et eksempel på en sak hvor Norge har vært tidlig og aktivt med i EUs utforming av regelverket, og dermed fått innflytelse. I følge en ekstern rapport til Europautredningen, er det ingenting som tyder på at gjennomføringen i Norge fører til at man må utvikle regler som strider mot norsk praksis på området.

Karbonfangst og lagring (CCS) har møtt motstand i flere EU-land, og det er for tiden diskusjon i EU om veien videre. I vår la Europakommisjonen fram et høringsdokument hvor man diskuterer nye tiltak for å realisere utviklingen av prosjekter. Det er i dag bare et britisk prosjekt (White Rose) som har søkt EU-støtte via NER 300-initiativet. NER 300 skal bidra til finansiering av demonstrasjonsprosjekter gjennom inntekter fra salg av klimakvoter. Størrelsen på finansieringen vil derfor avhenge av kvoteprisen.

Europaparlamentets miljøkomite behandler for tiden rapporten Developing and applying carbon capture and storage technology in Europe. Implementation report 2013. Det er Chris Davies (ALDE, UK) som har tatt initiativ til rapporten. Han foreslår blant annet finansiering via CCS-sertifikater, og viser i den forbindelse til den norsk/svenske ordningen med elsertifikater. Komiteen diskuterte rapporten 26. september, og det ventes en avstemning i november.
 
 

En felles mobillader for Europa?

Skal mobil- og nettbrettprodusenter tvinges til å benytte en felles universell lader? Det foreslår Europaparlamentets indre markedskomite (IMCO). EU har lenge arbeidet for én felles lader for mobiltelefoner. I 2009 ble det, etter initiativ fra Europakommisjonen, inngått en frivillig avtale mellom 14 store mobilprodusenter om å harmonisere ladere for mobiler og benytte micro-USB-kontakter. Apple skrev under avtalen, men har ikke rettet seg etter den, og har fortsatt en egen type lader.

Rapporten fra IMCO ble enstemmig vedtatt, og gjelder en endring i forslaget til direktiv om harmonisering av medlemslandenes lover om markedsføring av radioutstyr. Komiteen skal bestemme senere om man skal starte trepartsforhandlinger med Rådet og Kommisjonen, med tanke på å nå fram til en enighet før behandlingen i plenum. I rapporten viser IMCO til at en felles lader vil gi lavere kostnader og mindre avfall.
 
 

Sosial dumping: EU undersøker dansk register

Danmark har de siste årene skjerpet kravene til hvilke opplysninger som utenlandske firma må registrere i det såkalte RUT-registeret (Register for Udenlandske Tjenesteydere). Formålet er å få bedre kontroll og å hindre sosial dumping. Europaparlamentariker Danuta Jazłowiecka (EPP, Polen) er kritisk til om reglene er i tråd med EU-retten, og har stilt et skriftlig spørsmål til Europakommisjonen. EU-kommissær Michel Barnier svarer at Kommisjonen for øyeblikket er i dialog med danske myndigheter for å se på om kravene medfører restriksjoner på EU-reglene om fri bevegelse av tjenester og tjenestedirektivet.

I svaret viser Barnier til en EU-dom i 2012 som slo fast at det belgiske registeret, Limosa, hvor utstasjonerte selvstendige tjenesteytere måtte registrere seg, var i strid med EU-reglene. Ole Christensen (S&D, Danmark) sier til fagbladet 3F at det er flere avgjørende forskjeller som gjør at det danske registeret ikke vil få samme skjebne: «Jeg er tryg ved, at vi i Danmark kan forklare kommissionen, at vi har de regler for at sikre fair konkurrence på det danske arbejdsmarked».

Utenlandske bedrifter og selvstendig næringsdrivende skal registrere seg i RUT dersom de utfører midlertidig arbeid i Danmark. Formålet er å gi myndighetene bedre mulighet til å kontrollere om bedriftene overholder lover om blant annet skatt, arbeidsmiljø og moms. Fagforeningene kan bruke registeret til å se om bedriftene opererer innenfor tariffavtalene.
 
 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Turkey and the Transatlantic Trade and Investment Partnership : Boosting the Model Partnership with the United States - rapport fra The Brookings Institution om Tyrkia og forhandlingene mellom EU og USA om en frihandelsavtale (TTIP). «What is at stake? Why is Turkey so keen to join TTIP? What has been the response of the U.S. and the EU?»

Norway: Small State, Arctic and Maritime Great Power? The Relationship between Norway and the EU in the High North - doktoravhandling av Njord Wegge, Universitetet i Tromsø. Avhandlingen konkluderer med at Norge har lykkes med å være en viktig premisslevaerandør i EUs arktiske og maritime politikk. EUs forbud mot salg av selprodukter er et område hvor man ikke har nådd fram.

Country profiles - ny statistikk-app fra Eurostat som gir tilgang til nøkkeltall for EU-, EFTA- og kandidatland, samt andre utvalgte land. Sammenligninger vises som grafer, kart eller tabeller. Tjeneste er tilgjengelig både for iPad/iPhone og Android.

Competition in the Transport Sector: Market Entry Barriers in Railway and Aviation? - workshop 3. september i Europaparlamentet. «Liberalisation in the railway and aviation sector takes place at a different pace and the number of competitors to former state owned monopolists in particular in the railway sector is relatively low. The participants to this workshop discuss practical experiences and specific problems in both sectors».

Den norske Grunnloven i internasjonalt perspektiv - seminar som arrangeres av Arena og ASANOR, 25. oktober kl 9-15. Med blant annet følgende foredrag:

- Norges forhold til EU: Er Grunnloven satt til side? 

- Norge i forhold til EU: En selvbeskadiget demokratisk prosedyre.

Why the 2014 European Elections Matter: Ten Key Votes in the 2009-2013 European Parliament - analyse fra Swedish Institute for European Policy Studies (Sieps). Forfatteren viser hvordan den politiske sammensetningen i Europaparlamentet og de ulike koalisjonene er avgjørende for vedtak av mange viktige saker. I kommende periode kan dette får innvirkning på alt fra «reglering av den gemensamma marknaden till den fria rörligheten för personer, internationella handelsavtal, reformering av den gemensamma jordbrukspolitiken, koldioxidskatter och så vidare».

Toward A Fiscal Union for the Euro Area - IMF, Staff Discussion Note. «This paper explores the role that deeper fiscal integration can play in correcting architectural weaknesses in the system, reducing the incidence and severity of future crises and lending long-term credibility to the crisis measures in train».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 03.10.2013 08:49