«Gult kort» frå europeiske parlament til EU-påtalemakt

Parlamenta i 11 EU-land har kome med innvendingar mot forslaget frå Europakommisjonen om å oppretta ei eiga EU-påtalemakt. Det blei resultatet etter at nærleikskontrollen blei avslutta denne veka. Sveriges riksdag er blant parlamenta som meiner forslaget er i strid med nærleiksprinsippet, også parlamenta i Storbritannia og Frankrike har kome med innvendingar.

Kommisjonen har føreslått at eit påklagarkontor i EU-regi skal ha rett til å gjera påtalar i saker på tvers av medlemslanda, når det handlar om brot mot EUs økonomiske interesser. I si fråsegn viser Riksdagen til at bedrageriet med EU-midlar varierer stort i medlemslanda, og at den føreslåtte ordninga vil ramma alle EU-landa på ein altfor inngripande måte.

Trass i «gult kort» frå parlamenta, meiner Kommisjonen likevel at ein kan få på plass ei EU-påtalemakt. Då må minst ni medlemsland velja å vedta ei slik ordning gjennom såkalla forsterka samarbeid. Dette er noko EU-formannskapslanda til neste år, Italia og Hellas, truleg vil få på dagsordenen.
 
 

Gratis VM-kamper klaget inn for EFTA-domstolen

Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) klaget ESA inn for EFTA-domstolen 4. oktober, i et forsøk på å få omgjort ESAs godkjenning av at VM-sluttspill i fotball skal stå på Norges liste over nasjonale begivenheter som skal sendes av kanaler tilgjengelig for alle. FIFA ønsker spesielt å fjerne «non-prime»-kamper fra listen, det vil si alle andre kamper enn finalen, semifinalene og det norske landslagets kamper.

I 2011 slo EU-domstolen fast at de store mesterskapene skal sendes på gratiskanaler. Dommen sier at AMT-direktivet tillater medlemsland å forhindre eksklusiv kringkasting av hendelser som anses viktige for samfunnet, når en slik kringkasting vil frata en stor del av befolkningen mulighet til å følge begivenhetene gratis på TV.

FIFA og UEFA påklaget dommen, og 18. juli i år behandlet en høyere instans ved EU-domstolen saken på nytt. De kom frem til samme konklusjon, meldte Aftenposten i sommer. EU-domstolen vil ikke skille mellom «prime»- og «non-prime»-kamper, dommen slår fast at alle kampene i mesterskap som EM og VM kan regnes som viktige for befolkningen og samfunnet, og at kampene derfor må sendes på kanaler tilgjengelig for alle. FIFA og UEFA argumenterte med at betalingskanalene kunne være villige til å betale mer for rettighetene, et argument som ble hørt, men som ikke ble regnet for viktig nok til å gå vekk fra domstolens tidligere kjennelse.
 
 

Nye personvernreglar utsatt til 2015 etter lobbypress?

Vedtak av nye reglar som skal sikra gjennomføringa av den digitale indre marknaden «seinast i 2015». Det blei konklusjonen for nytt personvernregelverk på toppmøtet sist veke (punkt 8).

I tidlegare utkast til rådskonklusjonar skal det ha stått at ein ønskte fullførte forhandlingar om nye personvernreglar i løpet av «våren 2014». Så skal det ha blitt endra til «i løpet av 2014», før altså «seinast i 2015» blei den endelege ordlyden. Dermed følgde ikkje toppmøtet opp vedtaket frå Europaparlamentets komité for borgarrettar, justis og innanrikssaker, som gav eit klart samtykke til å begynna forhandlingar med medlemslanda for å få vedtatt nye reglar innan mai neste år.

Euractiv sporar endringane i tidsplanen til press frå Storbritannia, som mellom anna skal vera bekymra for nye personvernkrav for næringslivet. Nye reglar vil innføra skjerpa økonomiske sanksjonar mot verksemder som bryt personvernreglane, og Financial Times siterer også amerikanske lobbyistar som er nøgde med utvatninga av dei endelege rådskonklusjonane.

Europakommisjonen held likevel fast på at vedtak bør på plass neste vår. Også land som Frankrike, Italia og Polen ønskjer å fullføra forhandlingane om dei nye reglane raskt.
 
 

Pasientrettigheter gjelder i EU - hva med EØS?

Pasientrettighetsdirektivet trådte i kraft i EU 25. oktober. Direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, siden Island har brukt tid på å behandle dette nasjonalt. Ifølge European Voice er det få EU-land som fullt ut har gjennomført direktivet. I enkelte av de landene som har vært motstandere av lovgivningen, som for eksempel Spania, ligger de så langt etter at det kan ta flere år å gjennomføre direktivet.

Europakommisjonen har varslet at de vil åpne traktatbrudd-saker mot EU-land dersom de ikke innen kort tid gjennomfører direktivet. Samtidig understreker Kommisjonen at selv om et land ikke har gjennomført direktivet vil det være pliktig til å betale andre medlemsland dersom en innbygger har brukt helsesystemet i andre medlemsland. Norske pasienter kan foreløpig ikke bruke sine rettigheter knyttet til refusjon, siden direktivet ikke er tatt inn i EØS-avtalen. EFTAs overvåkingsorgan ESA kan heller ikke starte traktatbrudd-saker mot EFTA/EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein. Det kan først skje i etterkant av at direktivet har blitt en del av EØS-avtalen.

Direktivet skal sikre pasienter rett til å få refundert utgifter til planlagt helsehjelp i andre EU/EØS-land, for eksempel dersom man må vente lengre enn det som er medisinsk forsvarlig på sykehusbehandling i hjemland. Det er en forutsetning at behandlingen normalt ville blitt dekket i eget land. Det kan stilles krav om forhåndsgodkjenning.

Stortinget vedtok lovendringer før sommeren, som når de trer i kraft gjennomfører direktivet i norsk rett. Ifølge Helfo forventes det at norsk gjennomføring kan tre i kraft tidligst fra juli 2014. I 2011 ble det imidlertid, som følge av avgjørelser i EU-domstolen, innført en ordning som langt på vei ivaretar direktivets regler om refusjon. Denne ordningen gjelder ikke sykehusbehandling.
 
 

Uenige om modulvogntog skal få krysse landegrenser

Skal det være lov å åpne for bruk av modulvogntog («gigaliners») mellom naboland? Det er et sentralt spørsmål i endringen av direktiv 96/53 om vekt og dimensjon for motorvogner. Saksordfører i Europaparlamentets transportkomite (TRAN), Jörg Leichtfried (S&D, Østerrike), har nå lagt fram et utkast til rapport som forbyr vogntog som er lengre enn 18,75 megter og tyngre enn 40 tonn å krysse grensene. Dette er i strid med det opprinnelige forslaget fra Europakommisjonen, hvor modulvogntog opp til 25,25 meter og med totalvekt 60 tonn skal få krysse landegrenser dersom de berørte landene ønsker det.

Leichtfried sier til Europolitics at Kommisjonens forslag ikke er i tråd med intensjonen i EUs hvitbok om transportpolitikk, og kan hindre at større deler av godstrafikken flyttes over på jernbane. Han foreslår at man først gjennomfører en grundig konsekvensutredning. Det er ulike meninger i parlamentet om saken: De grønne og sosialistgruppa/sosialdemokratene (S&D) støtter Leichfried, De liberale (ALDE) støtter Kommisjonen, mens den konservative gruppa (EPP) er delt. Saksordførerens rapport skal presenteres 5. november, og foreløpig dato for avstemning i komiteen er 11. februar 2014.

Et økende antall EU-land har åpnet for bruk av modulvogntog innenlands. Finland og Sverige fikk i forbindelse med medlemskapsforhandlingene egne særbestemmelser om vekt og lengde på kjøretøy som går utover rammene i direktiv 96/53. Aftenposten skriver 29. oktober at finske myndigheter tillater tømmerbiler på 75 tonn, noe som betyr færre turer og lavere kostnader for den finske treindustrien.

I Norge ble det i april 2013, i forbindelse med tiltakspakken for skogsektoren, bestemt at vogntog på inntil 24 meter total lengde og 60 tonn totalvekt skal være tillatt på veier som tåler dette. Ett av problemene for tømmernæringen er at svenske tømmerbiler, med mer last og ofte lengre tømmerstokker, må laste om ved grensen til Norge. Treindustrien er ifølge Aftenposten bekymret for ar det tar lang tid å få på plass regelverket i Norge, siden kommuner og fylkeskommuner må fatte formelle vedtak for sine veier.
 
 

Tyskland tapte sak om studiestøtte

EU-domstolen har igjen uttalt seg i en sak om studiestøtte. Denne gangen gjelder det en tysk statsborger, som er født i Brasil og har fast bosted i Tyrkia, hvor også foreldrene bor. Hun fikk studiestøtte til utdannelse i Tyskland, men fikk avslag da hun etter kort tid søkte om studiestøtte til en ny utdannelse i Nederland. De tyske reglene om utenlandsstudier gir tyske statsborgere, som har fast bosted i utlandet, rett til støtte for studier i det landet de bor i, eller i nabolandet, og bare når det er begrunnet i særlige omstendigheter. Siden Nederland ikke er et naboland til Tyrkia ble søknaden avslått. EU-domstolen støtter imidlertid studenten i sin uttalelse 24. oktober.

Den tyske regjeringen argumenterte for at restriksjonene er begrunnet i objektive allmenne hensyn: å unngå en urimelig økonomisk byrde og å sikre den nasjonale ordningen for studiestøtte. EU-domstolen er uenig, og fastslår at: «Rent økonomiske hensyn kan ikke være tvingende almene hensyn, der kan begrunde en begrænsning af en grundlæggende frihed, som er sikret ved traktaten». Den danske regjeringen hadde et muntlig innlegg i saken.
 
 

TTIP: motstand mot en investor-stat-tvisteløsning

Både EU og USA ønsker at en investor-stat-tvisteløsning (ISDS) skal inngå i en framtidig handels- og investeringsavtale (TTIP), men møter motargumenter på begge sider av Atlanteren. ISDS er et verktøy som er ment å beskytte investorer, for eksempel ved ekspropriasjon og nasjonalisering, eller ved at det vedtas lover som gjør utenlandske investeringer verdiløse. Europakommisjonen presiserer at selv om både EU og USA er utviklede land, så kan det likevel være saker som nasjonale domstoler ikke kan håndtere på en effektiv måte. I tillegg pekes det på at «siden TTIP fører verdens to største økonomier tettere sammen, vil avtalen sette standarder for framtiden».

«As consumer advocates we are very concerned that consumer laws and environmental regulations are regularly challenged as violations of "investor rights"», står det i en nylig vedtatt resolusjon fra The Transatlantic Consumer Dialogue (TACD), et fellesforum for forbrukerorganisasjoner i USA og EU. I resolusjonen vises det til at antall saker i tilsvarende tvisteløsningsordninger øker betydelig, der mange har negative konsekvenser for forbrukere, og at dette er prosesser som foregår bak lukkede dører. Friends of the Earth Europe, hvor Naturvernforbundet inngår, oppfordrer EU-institusjonene om at ISDS ikke skal bli en del av frihandelsavtalen med USA.

EU har som følge av Lisboatraktaten eksklusiv myndighet til å fremforhandle investeringsavtaler. Europakommisjonen publiserte nylig et dokument hvor de tilbakeviser påstander om negative konsekvenser av en investor-stat-tvisteløsning. Det gjelder blant annet påstanden om at det undergraver offentlig ønsket politikk. I den sammenhengen vises det til en sak mellom Philip Morris og Australia om sigarettpakker uten logo. Den danske europaministeren Nick Hækkerup, tilbakeviser også påstander om at store internasjonale bedrifter kan ta den danske staten inn for en voldgiftdomstol dersom Danmark innfører ny miljølovgivning: «Forudsætningen for EU's forhandlinger om investeringsbeskyttelse er, at retten til at opretholde eller vedtage ny regulering, som tjener til at beskytte alment tvingende hensyn som bl.a. miljøbeskyttelse, ikke vil blive berørt».

Ifølge Europolitics er det usikkert om en avtale vil bety at bedrifter kan reise saker mot de enkelte EU-landene, og om EU og USA vil opprette et eget organ for tvisteløsning. I dag er det mest brukte forumet International Centre for Settlement of Investment Disputes.

Norge har 14 bilaterale investeringsbeskyttelsesavtaler, alle inngått før midten av 1990-tallet. I tillegg inneholder avtalene EFTA har med Singapore og Ukraina enkelte bestemmelser om investeringsbeskyttelse. Forslag til en generell mal for slike avtaler ble lagt fram i 2009, men den forrige regjeringen ønsket ikke å gå videre med arbeidet, og ønsket heller se på behovene i de enkelte forhandlingene med India, Ukraina, Kina og Russland.
 
 

Baltikum flinkest til å innføre EU-lover

Europakommisjonens årlige rapport over hvor effektivt medlemslandene innfører EU-lovgivning, viser at det var 1343 åpne traktatbruddsaker ved slutten av 2012, noe som er en nedgang på 25 prosent i forhold til 2011.

Italia var «dårligst i klassen» for niende året på rad, blogger The Wall Street Journal, med 99 åpne traktatbruddsaker pr. 31. desember 2012, fulgt av Belgia (92) og Spania (91). Latvia kom som i 2011 best ut, med 20 traktatbruddsaker, fulgt av Litauen (22) og Estland (24).

Danmark, Sverige og Finland hadde henholdsvis 27, 36 og 43 åpne traktatbruddsaker ved årets slutt.

Kommisjonen har sendt 35 saker til EU-domstolen med anmodning om bøter. Det tilsvarende tallet for 2011 var 9. Polen hadde flest saker (10), fulgt av Slovenia (5) og Nederland, Finland (4).

De fleste traktatbruddsakene åpnes på områdene miljø, transport, skatt og det indre marked, skriver Europaportalen.se.
 
 

Fortsatt subsidiering av små flyplasser?

«Proposed EU rules aim to stem the flow of money from taxpayers’ pockets to Ryanair’s coffers. That could doom some small airports, and increase some fares», skriver Economist i en artikkel om EUs forslag til nye retningslinjer for statsstøtte til flyplasser. Forslaget innebærer at statsstøtte til drift av flyplasser med over 200 000 passasjerer i året, skal fases ut i løpet av 10 år.

Ifølge Economist er 85 prosent av Europas 450 flyplasser eid av det offentlige. Mange blir subsidiert for å styrke den regionale økonomien, noe som har ført til en rask vekst av lavkost-flyselskaper. Den europeiske paraplyorganisasjonen Transport and Environment mener flyplasser mottar EU-godkjent statsstøtte for tre milliarder euro i året, i tillegg til mye mer som ikke er godkjent. Europakommisjonen er i gang med å undersøke 60 flyplasser for brudd på EUs regler som forbyr konkurransevridende støtte. Ryanair er det dominerende/eneste flyselskapet på mange av flyplassene som blir gransket. Den franske flyplassen Angoulême har for eksempel betalt Ryanair 11 euro for hver passasjer selskapet frakter til flyplassen.

Ryanairs toppsjef Michael O'Leary har sagt at Kommisjonens forslag er «terrific», noe Economist tolker som at dette er det beste han kan håpe på ut fra Kommisjonens press for å sikre rettferdig konkurranse. ACI Europe (som representere Europas flyplasser) peker på at en konsekvens av strengere regler kan føre til at det blir det lokale næringslivet, hoteller og butikker som kommer til å subsidiere lokale flyplasser. Ifølge Economist er EUs generaldirektorat for transport mer positive til statsstøtte, og «slåss» for tiden mot sine kolleger i generaldirektoratet for konkurranse om et mykere regelverk.

De 46 norske lufthavnene som drives av Avinor, og som før omdanningen i 2003 var drevet av Luftfartsverket, har alltid vært finansiert under ett (samfinansiering), basert på lufthavnavgifter og salg ved lufthavnene. Denne måten å finansiere lufthavnnettverk på er kjent for EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan ESA uten at noen av dem har ment at den er uforenlig med statsstøttereglene. Fordi forslaget til nye statsstøtte retningslinjer ikke sier noe om denne problemstillingen, mener samferdselsråd Olav Grimsbo ved den norske EU-delegasjonen i Brussel at samfinansiering fremdeles vil være tillatt. Kommunale og private flyplasser som Stord, Notodden, Skien, Torp og Rygge er ikke en del av det nettverket som samfinansieres.
 
 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Smarter, greener, more inclusive? - ny rapport fra Eurostat som presenterer tall knyttet til fem sentrale mål i EUs strategi for økt vekst («Europa 2020»): sysselsetting, forskning, utdannelse, fattigdomsbekjempelse samt klima og fornybar energi. Det er den første av en ny type publikasjoner fra Eurostat, som skal gi statistiske analyser knyttet til EUs politiske mål. Tall for Norge inngår også. Den gir grafiske framstillinger hvor man enkelt kan se Norges måloppnåelse i forhold til de andre EØS-landene og over tid. Eksempler på tabeller er andelen av BNP som er brukt på forskning, andelen fornybar energi i det totale energiforbruket, tidlig frafall i skolen, antall fattige, studentmobilitet og energieffektivitet.

EASO Quarterly Asylum Report - kvartalsrapport frå EUs støttekontor for asylsaker: «The total number of asylum applicants in EU+ in Q2 rose 18% (112,030 applicants) compared to the previous quarter (Q1 2013), reaching the highest level registered in any quarter since 2008 in the EU+». Rapporten presenterer også tal frå Noreg.

Extreme Weather Events in Europe: preparing for climate change adaptation - rapport frå Meterologisk institutt, i samarbeid med The European Academies Science Advisory Council (EASAC). Forskning.no har skrive om rapporten: «Her er det sikreste forskerne i dag vet om det 21. århundre: I Sentral- og Sør-Europa blir det varmere og tørrere. Det blir lenger tid mellom hver gang det regner. I Nord-Europa får vi mer nedbør. Vi kan få flere episoder med store nedbørsmengder».

EU-GCC Trade and Investment Relations: What Prospect of an FTA between the Two Regions? - notat frå SHARAKA: «it asks whether a free trade deal between the regions is likely and suggests possible avenues for strengthening economic and political cooperation». Nærings- og handelsdepartementet meldte denne veka at frihandelsavtala mellom EFTA-landea og Samarbeidsrådet for gulfstatane (GCC) no er ratifisert av alle landa.

The EU's bilateral trade and investment agreements – where are we? - oversikt over EUs firhandelsprosessar, både komande forhandlingar og ferdigforhandla avtalar.

Enhancing the Brazil-EU Strategic Partnership: From the Bilateral and Regional to the Global - bok frå Centre for European Policy Studies (CEPS): «while the two parties cannot claim to determine global policies, they can develop a specialist niche in global affairs, working together in the avant-garde of those searching for workable global solutions, seeking to bridge the frequent wide differences between the West and the rest, or North and South, or old powers and new ones».

Study on Roma inclusion under the EEA and Norway grants - rapport fra det bulgarske konsulentselskapet Creda på oppdrag fra EFTA EØS-landene. Credas anbefalinger, oppsummert på Europaportalen:
- Tiltak for inkludering og integrering av rom bør fortsatt være en særskilt prioritet. Bred innsats for utsatte grupper bør suppleres av enda mer spissede tiltak for romfolk og legge til rette for involvering av romfolks egne organisasjoner.
- Involvering av programpartnere, som Europarådet, må være bedre strategisk fundert. Giverlandene bør også utvide og vurdere å inkludere andre strategiske programpartnere for å maksimere resultatene av støtten.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 30.10.2013 10:41