Kontantstøtten som en lovpålagt plikt for kommunene – i strid med EØS-avtalen?

I nyeste utgave av Perspektiv (01/13) behandles betydningen EØS-avtalens regler om de fire friheter har for nasjonale myndigheter til å anvende lokale tilknytningskrav. Et typisk eksempel på et slikt krav, er krav om bosetting i en kommune for å ha rett til ytelser.

Flere politiske partier har foreslått at man bør knytte et slikt krav til retten for å motta kontantstøtte for barnefamilier – et krav om at det aktuelle barnet må bo i kommunen for at familien skal ha rett på ytelsen. Selv om notatet behandler lokale tilknytningskrav generelt, knyttes flere betraktninger og konklusjoner direkte opp mot den skisserte ordningen med pliktig kommunal kontantstøtte. I notatet blir det konkludert med at en slik ordning vil utgjøre en restriksjon på den frie bevegelighet av arbeidskraft. Konsekvensen er at en slik ordning dermed må rettferdiggjøres i et tvingende allment hensyn, og overholde kravene som følger av det EU-rettslige proporsjonalitetsprinsippet.

Notatet tar direkte for seg fire utvalgte hensyn som kan være relevante for å rettferdiggjøre en slik ordning; hensynet til å sikre lokal bosetting og lokal økonomisk virksomhet, hensynet til sammenhengen i en lokal beskatningsordning, og hensynet til lokal solidaritet.

Notatets konklusjon er at ingen av disse hensynene vil kunne begrunne en ordning hvor kontantstøtten gjøres til en lovpålagt kommunal ytelse, hvor retten til ytelsen gjøres avhengig av at barnet er bosatt i kommunen. Det blir imidlertid påpekt at et alternativ – for å minske eksport av ytelsen – kan være å justere utbetalingen av kontantstøtten etter leveomkostningene i det landet hvor mottaker-barnet bor.

EU ønskjer mindre byråkrati rundt offentlege dokument

Europakommisjonen føreslår å fjerna ordninga som krev stempling av offentlege dokument, som til dømes ein fødselsattest, for å få det godkjent i eit anna EU-land.

Kommisjonen meiner at ein bør kunna anerkjenna medlemslanda sine fødselsattestar på tvers av grensene, slik ein mellom anna anerkjenner domstolsavgjerder. Difor føreslår Kommisjonen å avskaffa det såkalla «apostille»-stempelet, som blir krevd av myndigheiter i andre land enn opphavslandet, som bevis på at eit offentleg dokument er ekte. Forslaget gjeld også verksemder som driv forretningar i den indre marknaden, som mellom anna må bevisa rettsleg status over grensene. Justiskommissær Viviane Reding er tydeleg på behovet for endring: «Eg har høyrt tallause historier om kor umuleg det er å oppfylla desse uforståelege krava».

Tolv kategoriar offentlege dokument skal kunna gjensidig anerkjennast av medlemslanda, og opphevinga av desse krava skal spara EU-borgarane for 330 millionar euro, i tillegg til verdifull tid. Dersom ei nasjonal myndigheit skulle vera i tvil om eit dokument, vil medlemslanda kunna kontrollera det gjennom informasjonssystemet for den indre marknaden («IMI»).

Forordningsforslaget er ikkje merka EØS-relevant, men har heimel både i traktatsartiklar om unionsborgarskap og artiklar som gjeld den indre marknaden (side 10). Utanriksdepartementet har tidlegare kommentert utfordringar rundt dette: «unionsborgerskapet er et tillegg til det nasjonale borgerskap og ikke en erstatning. De politiske rettighetene faller helt klart utenfor EØS-avtalen, mens reglene om fri bevegelighet er åpenbart innenfor. I utgangspunktet har innføringen av unionsborgerskapsbegrepet ingen direkte virkning for Norge. Imidlertid kan det bli vanskeligere å skille mellom EØS-relevansen av hhv. rettsakter som skal forhindre forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet, og rettsakter som skal sikre rettigheter knyttet til unionsborgerskapet».

 

Danmark «overoppfyller» EU-direktiver

Den danske regjeringen ønsker å styrke danske virksomheters konkurranseevne gjennom å sikre at kravene i EU-direktiver ikke «overoppfylles» ved implementering i nasjonal lov, melder Mandag Morgen. Danske næringslivsorganisasjoner hevder landets bedrifter lider milliardtap fordi Danmark i en rekke tilfeller overdriver innføring av EU-lover, og dette synet får nå gehør hos regjeringen. Et nyopprettet kontor i Finansministeriet skal sammen med Erhversministeriet, Miljøministeriet og Fødevareministeriet overvåke at danske virksomheter ikke møter unødvendige reguleringer.

Landbruksorganisasjonen Landbruk & Fødevarer hevder i et notat at Danmark har overimplementert åtte EU-direktiver, noe som har medført store omkostninger for danske virksomheter. Danmarks strenge tolkning av EU’s nitratdirektiv alene skal angivelig ha kostet landets bønder 3,3 milliarder kroner i tapte avlinger, fordi man ikke kan gjødsle jorden i samme omfang som f.eks. sine tyske kolleger.

«Der er utallige eksempler på EU-regler, som skader erhvervslivet, fordi de er blevet strammet for meget. Vi har gennem længere tid peget på direktiver, som vi mener ministerierne har overimplementeret», sier Jens Alsbirk, chef for EU og internationale forhold i Dansk Erhverv.

Danmark ligger også høyt på målinger over hvor hurtig direktiver gjennomføres. EFTAs overvåkningsorgan ESA publiserte i februar sin halvårige resultattavle, som gir en oversikt over hvor raskt EU-landene og EØS/EFTA-landene gjennomfører direktiver som gjelder det indre marked. Danmark ligger her med et gjennomføringsunderskudd på 0,4 prosent, og har fem EU-land, blant dem Sverige (0,1 prosent), foran seg på listen. Norges gjennomføringsunderskudd ligger på 0,7 prosent, som er godt innenfor EUs mål om maksimalt 1 prosent etterslep.

 

Høring i Parlamentet om kabotasje

Europakommisjonen ønsker en ytterligere liberalisering av kabotasjereglene i veitransportmarkedet, og skal etter planen legge fram et forslag i løpet av 2013. Under en høring i Europaparlamentets transportkomite (TRAN) 23. april signaliserte mange av partiene at de ønsker at Kommisjonen i første omgang bare legger fram en rapport. Dette er i tråd med hovedinntrykket fra diskusjonen i Rådet 11. mars: man bør se på dagens regler og sikre seg at disse følges, før det fremmes et forslag om ytterligere markedsåpning.

Høringen ble arrangert i forbindelse med at det ble lagt fram to rapporter om utviklingen av kabotasje i EU og om sjåførenes arbeidsforhold. «The picture they painted was not a pretty one», skriver Europolitics. Kabotasje utført av sjåfører fra sentral- og østeuropeiske land (EU12) har økt fra 12 prosent i 2007 til 40 prosent i 2011. Det har ført til at sjåfører i EU15 har funnet «løsninger» for fortsatt å være konkurransedyktige, blant annet postboksselskaper som viser falsk tilknytning til et EU12-land.

Dominique Riquet (EPP, Frankrike) uttalte: «It is unbelievable that this type of measure has been taken without properly weighing what is going to happen on a social level», og tilføyde «if the Commission proposed a revision of the legislation on cabotage, I hope that Parliament seize the opportunity to reject it». Selv om De liberale (ALDE) og De europeiske konservative og reformister (ECR) var mer nyanserte, er den overordnede beskjeden et ønske om mer forsiktighet, ifølge Europolitics.

Se også de to rapportene skrevet på oppdrag av Europaparlamentet (foreløpige utgaver):

 

Styrking av innvandrerarbeideres rettigheter

Europakommisjonen la 26. april fram et forslag til direktiv som skal gjøre det enklere for EU-borgere å arbeide i andre medlemsland. Forslaget inneholder ingen nye rettigheter, men har som mål at dagens regler anvendes bedre, slik at både arbeidere og deres familier får en rettferdig og lik behandling.

Europakommisjonen foreslår blant annet at:

  • Det skal opprettes nasjonale kontaktpunkt for å informere, gi råd og bistå arbeidstakere og arbeidsgivere.
  • Det skal gis adgang til klagemuligheter på nasjonalt plan.
  • Fagforeninger, NGOer og andre organisasjoner skal få mulighet til å iverksette administrative eller rettslige prosedyrer på vegne av den enkelte arbeidstaker i saker om forskjellsbehandling.

«Nogle medlemsstater har en langt højere arbejdsløshedsprocent end andre, og det er derfor endnu vigtigere at gøre det nemmere for dem, der ønsker at arbejde i et andet EU-land. Arbejdskraftens mobilitet er til fordel for alle - både medlemsstaternes økonomier og de enkelte berørte arbejdstagere. Dette forslag vil hjælpe arbejdstagerne med at overvinde hindringer for at arbejde i et andet EU-land», uttalte EU-kommissær László Andor da forslaget ble lagt fram.

Kommissæren tilbakeviste at forslaget var en reaksjon på at Sveits nylig besluttet å begrense arbeidsinnvandringen, eller som en respons på et brev fra fire EU-land som etterlyser nye regler for å hindre «sosialturisme». Andor understreker at forslaget følger opp sysselsettingspakken som ble lagt fram for et år siden, med det formål å utvikle et ekte europeisk arbeidsmarked.

I pressemeldingen er det en grundig omtale av dagens regelverk, forordning 492/2011 og artikkel 45 i traktaten, og Kommisjonen understreker at den fortsatt vil innlede traktatbruddsprosedyrer mot land som har nasjonal lovgivning som ikke er i overensstemmelse med disse.



Skatt i Europa – dansker og svensker skatter mest

Taxation trends in the European Union 2013 ble lagt fram denne uken, og viser at det er store forskjeller mellom landene når det gjelder forskjellige typer beskatning.

Danmark har det høyeste gjennomsnittlige skattetrykket med 47,7 prosent (2011-tall), tett fulgt av Sverige (44,3 prosent) og Belgia (44,1 prosent). Norge (42,5 prosent) og Finland (43,4 prosent) hører også med til landene som har stort skattetrykk, mens Litauen (26 prosent), Bulgaria (27,2 prosent) og Latvia (27,6 prosent) ligger lavest.

Ser vi på inntektsskatt alene for 2013, finner vi Sverige på topp (56,5 prosent), fulgt av Danmark (55,6 prosent) og Belgia (53,7 prosent). Finland har 51,1 prosent, mens Norge og Island har henholdsvis 40 prosent og 31,8 prosent. Landene med lavest inntektsskatt er Bulgaria (10 prosent), Litauen (15 prosent), Ungarn og Romania (begge 16 prosent).

 

Svensk skepsis til direktiv om hav- og kystforvalting

Sveriges Riksdag meiner direktivforslaget om eit rammeverk for maritim fysisk planlegging og integrert kystsoneforvalting er i strid med nærleiksprinsippet.

Riksdagen har vedtatt å senda grunngitt fråsegn til EU fordi dei meiner forslaget legg opp til overstyring av den kommunale planlegginga på ein måte som ikkje treng regulerast på EU-nivå. Også tyske Bundesrat og det polske senatet har kome med innvendingar mot direktivet.

Direktivforslaget er ikkje merka som EØS-relevant, til forskjell frå EUs havstrategidirektiv, som frå EUs side var merka som EØS-relevant, men som den norske regjeringa konkluderte med at ikkje skulle innlemmast i EØS-avtalen.


Internett på TV, TV på Internett – grønbok om samkjøring

Europakommisjonen presenterte nyleg ei grønbok om integreringa av audiovisuelle media.

I dag blir TV og internett integrert i raskt tempo. Grønboka dannar utgangspunkt for ei høyring der Kommisjonen ønskjer å finna ut kva denne utviklinga har å seia for økonomisk vekst, innovasjon, mediamangfald og forbrukarbeskyttelse i Europa.

Kommisjonen etterspør innspel på tema som internasjonal konkurranse, mediefridom, standarder, reklame, finansiering og openheit. Høyringa har frist ved utgangen av august.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Key Data on Teachers and School Leaders in Europe - rapport frå Eurydice om føresetnadane for lærarar og skuleleiarar i 32 land, også Noreg.


2013 EU Terrorism Situation and Trend Report - rapport frå Europol, NTB omtalte rapporten: «Terrortrusselen i Europa fortsetter å være hevet. Antall terrorangrep økte med 26 prosent i 2012 sammenlignet med året før. [...] Ifølge Europol skjedde det 219 fullførte eller mislykkede terrorangrep i Europa i EUs medlemsland i 2012, en økning på 26 prosent. I 2011 skjedde det 174 terrorangrep».


Foreign policy considerations for the UK and Scotland in the event of Scotland becoming an independent country - rapport frå Utanrikskomiteen i House of Commons: «On 18 September 2014, the people of Scotland will decide whether they wish to leave the UK and create an independent country. The foreign policy implications for the UK in the event of a 'Yes' vote in the referendum are potentially wide-ranging.»

Magasin om Europaparlamentet- frå Altinget.dk: «Hvordan bliver næste europaparlamentsvalg? Hvordan er magten fordelt i Parlamentet? Hvad er det for en institution vi er med til at forme i stemmeboksen?»

Ett fall för EU - rapport frå Svenska institutet för europapolitiska studier: «Opinionsstödet för EU fortsätter att falla i Sverige, precis som i de flesta andra av unionens medlemsstater. Den europeiska skuldkrisen skördar inte bara ekonomiska offer. Även tilltron till EU-projektet drabbas negativt.»

Allmänheten om EU - undersøking gjennomført på oppdrag frå den svenske tenketanken Forum för EU-debatt, som viser at få kjenner til subsidiaritetsprinsippet i Sverige. Sveriges riksdag er blant parlamenta i EU som klagar mest på at EU-reglar er i strid med prinsippet.

Seminar om EU: Mer landbruk for mindre penger - 23. mai arrangerer Statens landbruksforvaltning (SLF) og EUs delegasjon til Norge eit seminar om forslaget til EUs nye felles landbrukspolitikk etter 2013.

@Horisont2020 - Forskingsrådets twitterkonto for informasjon om Horisont 2020, EUs nye rammeprogram for forsking og innovasjon.



 

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 14.05.2013 11:27