EP-avstemning: e-sigaretter er ikke legemiddel

Dagens avstemning i Europaparlamentet om tobakksdirektivet resulterte blant annet i at e-sigaretter ikke skal klassifiseres som legemiddel.

Det var ifølge Svenska Dagbladet forventet flertall for dette endringsforslaget. I det opprinnelige lovforslaget var e-sigaretter omfattet av regler for legemidler, som ville medført strengere krav til testing og salg.

I Norge er salg av e-sigaretter med nikotin ulovlig både i apotek og i butikk, så utfallet av EUs avstemning kan bety endringer i norsk praksis, melder NTB.

Formålet med tobakksdirektivet er å gjøre det mindre attraktiv å røyke, og lovforslaget vil blant annet forby smakstilsetninger som mentol, jordbær og sjokolade, tipakninger med sigaretter, samt ha større helseadvarsler og anonym layout på tobakksvarer. Dagens avstemning ga som forventet fredning av Danmarks «lakridspiben», et endringsforslag om å forby godteri, snacks og leketøy som imiterer tobakksprodukter, ser ut til å bli stemt ned i parlamentet, skriver Jyllands-Posten mandag.

Helseministre i 16 EU-land appellerte fredag i en felles erklæring til Parlamentet om ikke å la intern uenighet forsinke arbeidet med en innstramming av tobakksreglene. Avstemmingen har tidligere vært utsatt flere ganger, og utviklingen har vært preget av aktiv lobbyvirksomhet fra tobakksindustrien.

Europaportalen.se melder at den britiske sosialdemokraten Linda McAvan, som er ansvarlig for tobakksdirektivet i Parlamentet, fikk mandat for å innlede forhandlinger med medlemslandene snarest for å finne et felles standpunkt.
 
 

Fortsatt statsstøtte til maritim transport

EUs retningslinjer for offentlig støtte til sjøtransport («maritime guidelines») vil fortsette uendret, skriver Danmarks rederiforening. Det har de fått bekreftet på et møte med transportkommissær Siim Kallas i forrige uke. Ifølge lederen av den danske rederiforeningens sekretariat i Brussel, betyr det at «danske politikere kan intensivere arbejdet for at udvide DIS- og tonnageskat-ordningerne til også at omfatte fx en større ratio af indchartrede skibe og de specialskibe, der i stigende grad betjener offshore-branchen». Norges Rederiforbund skriver at avgjørelsen betyr at de norske maritime rammevilkår kan videreføres og styrkes.

Europakommisjonen lanserte i februar 2012 en høring for å se på behovet for å revidere retningslinjene for statsstøtte til sjøtransportsektoren. I høringssvaret fra den norske regjeringen ble det lagt vekt på at EUs retningslinjer må videreføres, og det ble argumentert for at man også bør utvide de til å omfatte spesialiserte skip, inkludert skip i offshorevirksomhet.

Dagens retningslinjer innebærer, ifølge Europautredningen, at det samlede nasjonale støttebeløp, uansett støtteform, ikke overstiger summen av rederienes ordinære selskapsskatter og sosiale avgifter knyttet til arbeidskraft. Videre inneholder retningslinjene krav om at rederier som benytter en tonnasjeskattordning må opprettholde eller øke andelen av skip som seiler under EU-/EØS-flagg. EFTAs overvåkningsorgan ESA har vedtatt samsvarende retningslinjer. Det er disse som gjelder for Norge.

I den nye regjeringserklæringen fra Høyre og FrP står det blant annet følgende om maritim sektor: «For å beholde maritim kompetanse i Norge, mener regjeringen at rammevilkårene for skipsfartsnæringen må være på nivå med rammevilkårene i EU».
 
 

EU ønskjer å gjera regulerte yrke meir tilgjengelege

EU skal evaluera dei nasjonale reguleringane rundt tilgangen til bestemte yrke innanfor den indre marknaden. Europakommisjonen viser til at slike reglar skaper hindringar for den frie bevegelsen av arbeidstakarar, og i ei ny melding i førre veke blir EØS-landa pålagt å oppdatera oversikta over regulerte yrke i Kommisjonens database.

Noreg har i dagens oversikt 168 regulerte yrke, nest flest i Norden etter Island. I EU er det rundt 800 kategoriar regulerte yrke. Europarlamentet har fleire gonger etterlyst at medlemslanda reduserer talet på regulerte yrke.

Frist for oppdatering av basen er februar til neste år, og i mars skal Kommisjonen publisera ei oppdatert oversikt over europeiske regulerte yrke. Dette skal så danna basis for vidare evaluering av kva som taler for og imot dei nasjonale eller regionale reguleringane. EU-kommissær for den indre marknaden, Michel Barnier, seier at EU-mobiliteten blant fagfolk er låg, noko som ofte skuldast at tilgangen til enkelte yrke er vanskeleg og kompleks. Tilgangen til regulerte yrke varierer også mellom medlemslanda.

Det nyleg oppdaterte direktivet for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjonar, som det blei semje om i EU i juni, ligg til grunn når borgarar ønskjer å praktisera eit regulert yrke i eit anna EØS-land enn det dei har kvalifisert seg i.
 
 

Riksdagen kritiserer forslag om håndtering av krisebanker

Finanskomiteen i Sveriges riksdag har enstemmig vedtatt å be riksdagen om å sende en begrunnet uttalelse til EU om at deler av forslaget om håndtering av krisebanker er i strid med de såkalte nærhets- og proporsjonalitetsprinsippene. Komiteen mener at:
  • de nasjonale budsjettmidlene ikke er tilstrekkelig beskyttet, spesielt i perioden da det felles avviklingsfondet skal bygges opp.
  • EU-organer får uforholdsmessig stor innflytelse. Målet kan oppnås med en mer lik maktfordeling mellom EU-institusjoner og EU-landene. Kommisjonens makt og rolle trekkes spesielt fram.
Finanskomiteen mener kriseløsningsmekanismen er for innviklet. Når en bank får problemer, må tiltak raskt settes i verk og man er avhengig av at mekanismene er enkle og tydelige. I tillegg stiller komiteen spørsmål ved om forslaget er i overenstemmelse med EU-traktaten.

Forslaget om å opprette et felles europeisk system for avvikling av krisebanker ble lagt fram av Europakommisjonen i sommer. Det nye systemet skal bestå av en sentral avviklingsmyndighet og et felles fond finansiert av finanssektoren. Dette er andre del i utviklingen av en felles bankunion. Et felles banktilsyn er allerede vedtatt, og i tillegg arbeides det med en felles europeisk innskuddsgarantiordning. I utgangspunktet gjelder bankunionen euro-landene, men også ikke-euroland kan velge å bli med. Sverige, Storbritannia og Tsjekkia forventes å stå utenfor bankunionen, mens Danmark ønsker å vente til mer av bankunionen er på plass. Berlingske.dk skriver 6. oktober at det vil være avgjørende om danske myndigheter kan velge en egen dansk løsning for redning og avikling av systemisk viktige banker, som for Danmarks tilfelle er Danske Bank.

Folketingets Europaudvalg har bestemt at de skal vurdere forslaget ut fra nærhetsprinsippet, siden det er et politisk viktig forslag og fordi det er et område med delt kompetanse mellom EU og medlemslandene. De nasjonale parlamentene har frist til 18. oktober for å foreta nærhetssjekk. Den danske regjeringen mener forslaget er i tråd med nærhetsprinsippet fordi det vil sikre en mer effektiv og ensartet krisehåndtering på tvers av landene, noe som vil styrke det indre marked.

Ifølge den danske regjeringens notat til Folketinget er det forventet at Europaparlamentet støtter Kommisjonens forslag. Foreløpige tilbakemeldinger tyder på at det vil være diskusjon i Rådet om hjemmelen for forordningen (art. 114, om det indre marked), Kommisjonens rolle og graden av sentralisering. Tysklands finansminister Wolfgang Schaüble har vært kritisk til forslaget, og mener at det er behov for en traktatsendring.

Forslaget er ikke merket EØS-relevant, men ifølge Aftenposten inneholder forslaget særregler for banker som er aktive både innenfor og utenfor den kommende bankunionen. «Det kan bli relevant for blant andre DnB, som har datterbanker i Baltikum».
 
 

Trygdeytelser og EØS-avtalen i EU-domstolen

EØS-avtalen sto sentralt i en avgjørelse i EU-domstolen 26. september (sak C-431/11). Storbritannia ønsker ikke at den utvidede retten til trygdeordninger i EU også skal gjelde Norge, Island og Liechtenstein, og mener beslutningen om det er blitt slik er hjemlet feil i EU-traktaten. EU-domstolen avviste Storbritannias argumenter, og slo blant annet fast at: «EØS-avtalen skaber et nært samarbejde mellem Unionen og EFTA-staterne baseret på særlige og indbyrdes begunstigende forbindelser mellem samarbejdsparterne».

Saken gjelder samordning av trygdeordninger i EU, og betyr at en person som har rett til trygdeytelser i et medlemssland ikke skal tape sin rett ved å flytte til en annen medlemsstat. Ordningen er utvidet til også å gjelde ikke-yrkesaktive personer. I forbindelse med vedtak i EØS-komiteen 1. juli 2011 ble ordningen også utvidet til å gjelde Norge, Island og Liechtenstein. Rådsbeslutning 2011/407/EU lå til grunn for EUs holdning i EØS-komiteen. Det er denne beslutningen Storbritannia mener burde vært tatt med hjemmel i artikkel 79(2)(b) i EU-traktaten (immigrasjon/tredjelands borgere), noe som hadde gitt landet mulighet til å benytte unntaksordningen («opt-out»). I stedet er artikkel 48 benyttet (sosiale ytelser).

EU-domstolen avviser at artikkel 79(2) kunne ha vært brukt, siden det gjelder immigrasjon. Dersom utvidelsen av trygdeordningen ikke skulle gjelde Storbritannia ville det ha skadet utviklingen av samarbeidet og realiseringen av EØS-avtalens målsetninger. Det ville også ha ført til to parallelle ordninger for koordinering av trygdesystemer.

BBC omtalte saken i desember 2011, og viste til at regjeringen ønsket å gi en klar beskjed om hvem som bestemmer velferdspolitikken, og at det har vært bekymring for at retten til sosial sikring i framtiden skal utvides til også å gjelde personer fra land som EU har «assosieringsavtaler» med, for eksempel Marokko, Tunisia og Algerie.
 
 

Ny app avslører plast i kosmetiske produkter

Forbrukerrådets hormonsjekk-app har fått oppmerksomhet. I forrige uke ble det lansert en ny app som informerer forbrukere om innholdet av såkalt mikroplast i kosmetikk, såpe, tannkrem og andre pleieprodukter. I mange slike produkter finnes det mikroskopiske plastbiter som blir skylt ut i havet, fordi de er for små til å bli fanget opp i renseanleggene. Det er FNs miljøprogram UNEP som står bak en internasjonal utgave av app'en «Beat the Microbeads», og nasjonale NGO'er oppfordres til å bidra med informasjon.

Europakommisjonen gjennomførte nylig en høring (grønnbok) om en ny strategi for plastavfall. Det vises til at plastforurensning av havene er i ferd med å utvikle seg til et av de mest presserende miljøspørsmål i verden. Alt plastmateriale i havet vil over tid bli brutt ned til små biter og partikler. I tillegg er Kommisjonen bekymret for bruk av ny mikroplast i produkter og prosesser: «I noen forbrukerprodukter, f.eks. skrubbekremer og dusjgelé, tilsetter produsentene mikroplast i stedet for naturlige skrubbepartikler». Kommisjonen stiller følgende spørsmål: «Hvordan kan utfordringer i forbindelse med bruk av mikroplast i produkter og industriprosesser og bruk av nanopartikler i plast best løses?»

En test foretatt av Dansk radios forbrukermagasin viser at mikroplast utgjør opptil ti prosent av innholdet i enkelte pleieprodukter. Det er lite kunnskap om konsekvenser av mikroplast og hvilken betydning det har for spredning av miljøgifter. I Meld. St. 37 (2012–2013) omtales en norsk pilotstudie hvor det ble funnet lave konsentrasjoner av mikropartikler i åpne havområder. Regjeringen skriver at det likevel ikke kan utelukkes at dette kan være et større problem i mer kystnære områder og lukkede fjordsystemer. Det er nylig satt i gang et norsk forskningsprosjektet om mikroplast, MIME (Micro- and nano-plastic impacts in the marine environment).
 
 

Liberal Alliance mest kritisk i Europaudvalget

Den danske regjeringen må alltid få et mandat i Folketingets Europaudvalg i forkant av forhandlinger og voteringer i Rådet. Liberal Alliance er det partiet som oftest ikke stiller seg bak regjeringens forhandlingsopplegg. I sesjonen 2012/13 stemte Liberal Alliance mot regjeringens opplegg i 43 prosent av sakene. Tilsvarende tall for 2011/12 var 31 prosent. Det kommer fram av den årlige statistikken fra Folketingets internasjonale sekretariat.

For Enhedslisten har utviklingen gått motsatt vei. I 2012/13 var partiet uenig i forhandlingsopplegget i 40 prosent av tilfellene (49 prosent i 2011/12). Dansk Folkeparti stemmer også ofte mot å gi regjeringen mandat - 32 prosent i 2012/13 og 36 prosent i 2011/12. Venstre og Konservative Folkeparti støttet regjeringen i 98,7 prosent av sakene. En tredjedel av alle forhandlingsoppleggene i 2012/13 fikk enstemmig støtte fra alle de åtte partiene.
 
 

Omfattende undersøkelse av voksnes ferdigheter

En femtedel av befolkningen i EU har vanskelig for å lese, skrive og regne. Selv ikke høyskoleutdanning garanterer samme ferdighetsnivå i ulike land. Det viser den første store internasjonale undersøkelsen av voksnes kunnskaper, som ble publisert i dag av OECD og Europakommisjonen. Undersøkelsen omfatter evnen til å lese, skrive og regne, samt IT-kunnskap, blant voksne i alderen 16 til 65 år i 17 EU-land og Australia, Canada, Japan, Sør-Korea, Norge og USA.

Europakommisjonen mener resultatene viser at satsing på bedre utdanning er nødvendig for å øke kompetansen og mulighetene for å få jobb i EU-landene. Se norsk sammendrag og OECDs publikasjon Skills Outlook 2013.
 
 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

The economic impact of EU membership on the UK - notat fra House of Commons. Library. Handler om det indre marked, handelsavtaler, immigrasjon, EU-reguleringer, matvarepriser og utenlandske investeringer, og sammenligner dagens situasjon med alternativer, blant annet en EØS-avtale. For eksempel ville Storbritannias direkte bidrag til EU blitt redusert med 17 prosent dersom de ble en del av EØS-avtalen, ved at de i stedet for å betale sin del av EU-budsjettet skulle bidra til EØS-midlene.

Establishing the European Border Surveillance System - Library Briefing fra Europaparlamentet. Kort oversikt om Eurosur - grenseovervåkningssystemet for EUs yttergrenser.

Transatlantic Trends : key Findings 2013 - årlig oponionsundersøkelse som dekker USA og Europa. Rapporten trekker blant annet fram: «while European respondents said that the United States was more important to their national interests than Asia — as they have since 2011 — U.S. respondents described Asia as more important».

Is immigration a reason for Britain to leave the EU? - rapport fra Centre for European Reform (CER). «Britons are increasingly hostile to one of the single market's four freedoms: the free movement of labour. But EU immigration makes Britain's economy stronger».

Towards ‘EuroNest 2.0’: What should the next European Parliament learn from its predecessor? - CEPS Policy Briefs. I notatet diskuteres utvilingen av, og funksjonen til, EU-Eastern Partnership Parliamentary Assembly (EuroNest PA).

EU-bibliografier - fra House of Commons. Library. Oversikt over EU-lovgivning, dokumenter og nettressurser, samt «UK scrutiny». Se bibliografier for Financial services, Reform of the Common Fisheries Policy og Reform of the Common Agricultural Policy.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 08.10.2013 14:38