Europakommisjonen har tatt hensyn til protestene fra små regionale flyplasser skriver Europolitics, som har sett et utkast til nye retningslinjer for drift og investering i flyplasser. Utkastet skal diskuteres 13. februar og de nye retningslinjene vil bli publisert 19. februar.
I forbindelse med høringen i sommer var det flere land som kritiserte forslaget om at offentlig driftsstøtte til regionale flyplasser skulle fases ut og opphører fra 2023. I det nye utkastet til retningslinjer vil flyplasser med mindre enn 200 000 passasjerer i året og som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning (SGEI) kunne beholde den samme støtten de neste 10 årene. Flyplasser med mer enn 500 000 passasjerer kan motta 80 prosent av den støtten de har i dag, men dette vil bli vurdert på nytt om fem år.
I Europaparlamentet er det dannet en gruppe på 53 representanter, blant annet fra Sverige og Finland, som presser på Kommisjonen for å tillate statsstøtte til alle flyplasser med mindre enn 700 000 passasjerer i året. NGO-nettverket Transport and Environment (T&E) støtter Kommisjonens initiativ utfra et miljøperspektiv, men mener det fortsatt må gis støtte til flyplasser i isolerte områder.
Når det gjelder investeringsstøtte så opprettholdes det et system hvor taket for støtte en høyere for flyplasser med få passasjerer, og man vil ikke kreve at støtten skal tilbakebetales for flyplasser som har mellom tre og fem millioner passasjerer. Det stilles strengere krav for investeringsstøtte til flyplasser med mer enn fem millioner passasjerer.
Målet med retningslinjene er å unngå konkurransevridning mellom flyselskap og å hindre overkapasitet i visse deler av EU. Kommisjonen har vist til at mange flyplasser blir subsidiert for å styrke den regionale økonomien, noe som har ført til en rask vekst av lavkost-flyselskaper.
Norge har siden 2005 finansiert de trafikksvake statlige flyplassene gjennom kryssubsidiering, noe som aksepteres i EØS-regelverket på grunn av flyplassenes særegenhet både økonomisk og samfunnsmessig. Kommunale og private flyplasser som Stord, Notodden, Skien, Torp og Rygge er ikke med i denne ordningen.
EU/EØS-nytt - 12. februar 2014
EU-forslag om statsstøtte til flyplasser er moderert
Europaparlamentet vil oppheve kjøttmerking-vedtak
Europakommisjonen blir bedt om å trekke tilbake de nye reglene om opprinnelsesmerking av kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe, og heller legge fram et nytt forslag. Det vedtok Europaparlamentet 6. februar med 368 stemmer for og 207 mot. Parlamentet mener kjøttet også må merkes med hvor dyret er født: «Forbrukerne vil se hele bildet av kjøttets leveransekjede», sier saksordfører Glenis Willmot (S&D, Storbritannia).
Kommisjonen har fått myndighet til å detaljere regelverket om opprinnelsesmerking, og rett før nyttår ble en gjennomføringsforordning om merking av ferskt og fryst kjøtt fra svin, geit, sau og fjørfe vedtatt. Vedtaket betyr at det blir obligatorisk å oppgi hvor dyret har levd og blitt slaktet. For griser holder det at dyret har levd i landet de siste fire månedene, og for fjørfe den siste måneden.
Parlamentet mener at det, på samme måte som for oksekjøtt, skal være obligatorisk å oppgi hvor dyret er født. I pressemeldingen vises det til at forbrukere vil vite om dyret kommer fra et land med høye standarder for dyrevelferd, og hvor langt dyret har blitt transportert. Parlamentet oppfordrer også Kommisjonen om å legge bort forslag om å ha unntak for kjøttdeig og strimlet kjøtt.
Kommisjonen har fått myndighet til å detaljere regelverket om opprinnelsesmerking, og rett før nyttår ble en gjennomføringsforordning om merking av ferskt og fryst kjøtt fra svin, geit, sau og fjørfe vedtatt. Vedtaket betyr at det blir obligatorisk å oppgi hvor dyret har levd og blitt slaktet. For griser holder det at dyret har levd i landet de siste fire månedene, og for fjørfe den siste måneden.
Parlamentet mener at det, på samme måte som for oksekjøtt, skal være obligatorisk å oppgi hvor dyret er født. I pressemeldingen vises det til at forbrukere vil vite om dyret kommer fra et land med høye standarder for dyrevelferd, og hvor langt dyret har blitt transportert. Parlamentet oppfordrer også Kommisjonen om å legge bort forslag om å ha unntak for kjøttdeig og strimlet kjøtt.
Romorganisasjonen ESA kan få en «EU-søyle»
Vil Den europeiske romorganisasjonen ESA få en «EU-søyle» i framtiden? Det ser for tiden ut til å være det mest sannsynlige resultatet av EUs ønske om å knytte ESA nærmere EU. I november 2012 la Europakommisjonen fram en skisse til ulike løsninger, blant annet at ESA skulle bli et EU-byrå. I statusrapporten som ble presentert 6. februar presenteres også en løsning hvor man har en egen «EU-søyle»: Dette vil bevare ESA som en mellomstatlig organisasjon, samtidig med at den skaper en ramme for forvaltningen av EUs finansielle bidrag til programmene. Ifølge Europolitics ser også ESA på dette som en mulig løsning.
ESA er et mellomstatlig samarbeid mellom 17 EU-medlemsland, Norge og Sveits. I tillegg har Canada en bilateral samarbeidsavtale. Formålet er å fremme europeisk samarbeid for sivile formål innen romforskning, romteknologi og anvendelse av rommet. I forbindelse med Lisboatraktaten ble romvirksomhet et EU-ansvarsområde.
Statusrapporten er et svar på Rådets oppfordring fra februar i fjor om å utarbeide forslag til videreutvikling av forbindelsene mellom EU og ESA. Kommisjonen mener man bør gå for en pragmatisk løsning, og i rapporten skisseres fire mulige løsninger, hvor 2 og 3 fremheves spesielt:
I Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon står det at: «For Norge medfører EUs styrkede rolle både muligheter og utfordringer. EU har politisk tyngde og administrativ evne til å gjennomføre store infrastrukturprosjekter og til å integrere romvirksomhet i andre politikkområder, slik som miljøpolitikk, økonomisk politikk og sikkerhetspolitikk. Samtidig flyttes viktige avgjørelser innen europeisk romvirksomhet til en organisasjon Norge ikke har fullt medlemskap i. Aktivt oppfølgingsarbeid mot EU-systemet blir en forutsetning for å ivareta Norges interesser innen romvirksomhet».
ESA er et mellomstatlig samarbeid mellom 17 EU-medlemsland, Norge og Sveits. I tillegg har Canada en bilateral samarbeidsavtale. Formålet er å fremme europeisk samarbeid for sivile formål innen romforskning, romteknologi og anvendelse av rommet. I forbindelse med Lisboatraktaten ble romvirksomhet et EU-ansvarsområde.
Statusrapporten er et svar på Rådets oppfordring fra februar i fjor om å utarbeide forslag til videreutvikling av forbindelsene mellom EU og ESA. Kommisjonen mener man bør gå for en pragmatisk løsning, og i rapporten skisseres fire mulige løsninger, hvor 2 og 3 fremheves spesielt:
- Ingen endringer
- En forbedring av dagens samarbeid
- Etablering av en «EU-søyle»
- ESA blir et EU-byrå
I Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon står det at: «For Norge medfører EUs styrkede rolle både muligheter og utfordringer. EU har politisk tyngde og administrativ evne til å gjennomføre store infrastrukturprosjekter og til å integrere romvirksomhet i andre politikkområder, slik som miljøpolitikk, økonomisk politikk og sikkerhetspolitikk. Samtidig flyttes viktige avgjørelser innen europeisk romvirksomhet til en organisasjon Norge ikke har fullt medlemskap i. Aktivt oppfølgingsarbeid mot EU-systemet blir en forutsetning for å ivareta Norges interesser innen romvirksomhet».
Nettkriminalitet - behov for økt innsats
Økt samarbeid for å bekjempe nettkriminalitet, og opprettelsen av en permanent europeisk innsatsstyrke for å holde tritt med kriminelle, er blant forslagene fra EUs senter for nettkriminalitet (EC3) ett år etter at de startet sin virksomhet. Ifølge ComputerSweden foreslår senteret også å etablere en standard for hvordan nettkriminalitet skal etterforskes. «Tanken er at en fransk politimann skal kunne vitne i en svensk domstol», sier leder av EC3, Troels Ørting.
EC3 er en enhet innenfor Europol og ble opprettet for å støtte EU-landene i etterforskningen av gressekryssende nettkriminalitet. I ettårs-rapporten vises det til flere eksempler på vellykkede operasjoner mot blant annet hacking, svindel med elektronisk betaling og seksuell utnyttelse av barn. Imidlertid mener Ørting at vi bare har sett toppen av isfjellet. Nettkriminalitet har blitt en viktig del av den organiserte kriminaliteten og har blitt mer aggressiv og internasjonal. Utvikling av virus rettet mot mobile enheter øker, og man vil oppleve økt interesse for å hacke tjenester i nettskyen.
Ifølge Eurobarometer har 12 prosent av nettbrukerne opplevd at epost eller kontoer på sosiale medier har blitt hacket. Syv prosent har blitt utsatt for online-svindel knyttet til bankkonto/kredittkort. I dag har 2,5 milliarder tilgang til internett. Dette vil øke med ytterligere 1,5 milliarder de neste fire årene.
Europol startet som et mellomstatlig organ mellom EU-landene i 1999. I 2009 ble det omgjort til et EU-byrå, samtidig som Lisboatraktaten opphøyde EUs politisamarbeid til et overstatlig samarbeidsområde. Norge har en samarbeidsavtale med Europol fra 2001. Siden 2002 har Norge hatt en politisambandsmann utstasjonert ved kontoret i Haag. Kommunikasjon til og fra Europol foregår via Kripos.
EC3 er en enhet innenfor Europol og ble opprettet for å støtte EU-landene i etterforskningen av gressekryssende nettkriminalitet. I ettårs-rapporten vises det til flere eksempler på vellykkede operasjoner mot blant annet hacking, svindel med elektronisk betaling og seksuell utnyttelse av barn. Imidlertid mener Ørting at vi bare har sett toppen av isfjellet. Nettkriminalitet har blitt en viktig del av den organiserte kriminaliteten og har blitt mer aggressiv og internasjonal. Utvikling av virus rettet mot mobile enheter øker, og man vil oppleve økt interesse for å hacke tjenester i nettskyen.
Ifølge Eurobarometer har 12 prosent av nettbrukerne opplevd at epost eller kontoer på sosiale medier har blitt hacket. Syv prosent har blitt utsatt for online-svindel knyttet til bankkonto/kredittkort. I dag har 2,5 milliarder tilgang til internett. Dette vil øke med ytterligere 1,5 milliarder de neste fire årene.
Europol startet som et mellomstatlig organ mellom EU-landene i 1999. I 2009 ble det omgjort til et EU-byrå, samtidig som Lisboatraktaten opphøyde EUs politisamarbeid til et overstatlig samarbeidsområde. Norge har en samarbeidsavtale med Europol fra 2001. Siden 2002 har Norge hatt en politisambandsmann utstasjonert ved kontoret i Haag. Kommunikasjon til og fra Europol foregår via Kripos.
EU anker også WTOs avgjørelse i selsaken
EU har anket deler av beslutningen i selsaken til WTOs ankeorgan. Det betyr at alle partene, Norge, Canada og EU, har anket avgjørelsen. Ankeorganet skal nå behandle de tre ankene og komme med en avgjørelse i løpet av tre måneder.
Det er Norge og Canada som har tatt saken til WTO for å få avgjort om selforordningen er i strid med EUs WTO-forpliktelser. De fikk i november støtte for at EUs omsetningsforbud er utformet på en diskriminerende måte. EU på sin side fikk støtte for at selforordningen ikke er mer handelsrestriktiv enn nødvendig, og at forbudet kan rettferdiggjøres av hensyn til offentlig moral.
Utenriksdepartementet skriver i sin pressemelding at: «Norge mener striden kan løses ved å innføre en merkeordning for selprodukter slik at forbrukerne selv kan avgjøre om de vil kjøpe selprodukter eller ikke. Videre mener Norge at WTO ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til at norsk selfangst er forsvarlig forvaltet, basert på biologiske anbefalinger om bærekraftige fangstkvoter og at fangsten er strengt regulert når det gjelder dyrevelferd».
Det er Norge og Canada som har tatt saken til WTO for å få avgjort om selforordningen er i strid med EUs WTO-forpliktelser. De fikk i november støtte for at EUs omsetningsforbud er utformet på en diskriminerende måte. EU på sin side fikk støtte for at selforordningen ikke er mer handelsrestriktiv enn nødvendig, og at forbudet kan rettferdiggjøres av hensyn til offentlig moral.
Utenriksdepartementet skriver i sin pressemelding at: «Norge mener striden kan løses ved å innføre en merkeordning for selprodukter slik at forbrukerne selv kan avgjøre om de vil kjøpe selprodukter eller ikke. Videre mener Norge at WTO ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til at norsk selfangst er forsvarlig forvaltet, basert på biologiske anbefalinger om bærekraftige fangstkvoter og at fangsten er strengt regulert når det gjelder dyrevelferd».
Rapporter, artikler, nettsider og andre tips
Lobbying During the Revision of the EU Emissions Trading System: Does EU Membership Influence Company Lobbying Strategies? - artikkel av Kadri Miard (ARENA) i Journal of European Integration 1/2014 om norsk og svensk industrilobby i EU, og hvordan ikke-medlemskap har påvirket lobbymuligheter for norske selskaper: «The article finds that EU membership did influence how and where firms lobbied. Compared to Swedish firms, Norwegian firms lobbied less alone, via national associations and national institutions, and this limited Norwegian firms’ ability to lobby at the European level».
EØS-rettens indirekte betydning for norsk juridisk metode - leder i Lov og rett nr 1/2014, av Giuditta Cordero-Moss: «EØS-rettens innflytelse på norsk juridisk metode omfatter altså sogar områder som faller utenfor EØS-avtalen (f.eks. lovvalg for selskapsrett), og den virker på indirekte vis ved å påvirke utformingen av reglene. Er reglene formulert på en klar måte og med objektive kriterier, blir rettsanvenderens rom for å ta reelle hensyn begrenset».
CAP-reformer: Auka eksport og styrka tollvern : eksportstormakta EU og konsekvensar for Noreg - rapport fra Agri Analyse: «Tema for denne rapporten er å skissere EU som handelsaktør i lys av reformane innan Den felles landbrukspolitikken (CAP), med særskilt vekt på meierisektoren. [...] og korleis endringane har handelskonsekvensar for Noreg som tredjeland. Vidare vert hovudtrekk i samhandelen mellom EU og Noreg på landbruksvarer drøfta generelt, og for ost spesielt».
Nästan lika många britter i EU som EU-invandrare i Storbritannien -artikkel fra europaportalen.se som viser til tal frå det britiske statistikkbyrået (ONS): «Runt 2,2 miljoner britter bor i andra EU-länderna, främst Spanien som hyser en miljon personer fån Storbritannien. Samtidigt bor 2,34 miljoner EU-bor i Storbritannien».
European Foreign Policy Scorecard 2014 - rapport fra European Council of Foreign Relations. Rangering av EU-landenes utenrikspolitiske framgang. Frankrike og Storbritannia er på topp, med Sverige og Tyskland på en delt tredjeplass.
Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg
Sist oppdatert: 12.02.2014 10:55