Norge mye omtalt i britisk rapport om Skottland og EU

I rapporten Scotland analysis : EU and international issues presenterer det britiske utenriksdepartementet fordelene Skottland har av å være en del av Storbritannia. Norge er nevnt flere ganger i rapporten, blant annet knyttet til fiskeriforhandlinger og anti-dumpingtiltak mot import av norsk oppdrettslaks. I tillegg presenteres norske utgifter til forsvar, diplomati, bistand og til å fremme internasjonal handel og investeringer. Rapporten angir hvilke økte kostnader Skottland vil få som selvstendig land.

I kapittelet om Skottland og EU-medlemskap slår britisk UD fast at Skottland ikke kan regne med å beholde de britiske unntakene som gjelder euro, Schengen, immigrasjonspolitikk og en rabatt på bidraget til EU. Forhandlingene kan bli komplekse, lange og resultere i en mindre fordelaktig avtale for skottene. Det vises også til at stemmefordelingen i Rådet skal endres i 2014, for bedre å kunne reflektere antall innbyggere i et land, noe som vil bety at Storbritannia og andre store medlemsland får en forholdsvis større tyngde.

Rapporten trekker fram tre konkrete eksempler hvor Storbritannia har benyttet sin innflytelse til fordel for Skottland:
  • Skotske fiskere er sikret høyere andel av EUs fiskekvoter («Hague preferences»)
  • Anti-dumpingtiltak mot import av norsk oppdrettslaks sikret beskyttelse for skotsk laks: «This protection provided the Scottish salmon industry with an important «breathing space» to help it rationalise and improve the productivity of its operations».
  • I EUs tredje energimarkedspakke ble det innlemmet en egen bestemmelse som åpnet for at man unngikk kravet om «unbundling» (at systemoperatørene skulle være skilt fra andre aktiviteter som produksjon og salg). Det førte til at skotske energiselskap slapp å selge ut deler av selskapet.

Det er en forholdsvis omfattende omtale av Arktis i kapittelet om Storbritannias internasjonale nettverk og innflytelse. I tillegg til britisk engasjement i forskning, blant annet på Svalbard, omtales også interesser innenfor gruvedrift, olje- og gassvirksomhet, skipsfart og turisme. Når det gjelder britiske forsvarsinteresser, vises det til en egen rapport fra oktober: Scotland analysis: Defence.

I november la Skottlands regjeringssjef og leder av Scottish National Party (SNP), Alex Salmond, fram en hvitbok på 670 sider om hvordan overgangen til et selvstendig land vil bli. Folkeavstemningen finner sted 18. september. Meningsmålinger viser at en tredjedel ønsker en løsrivelse. Samtidig er det ventet at mange først vil bestemme seg i løpet av de siste månedene før folkeavstemningen.

Havenergi: EU-strategi ikke merket som EØS-relevant

Europakommisjonen la 20. januar fram en handlingsplan for utviklingen av blå fornybar energi, som bølge- og tidevannskraft (ikke offshore vindkraft). Meddelelsen fra Kommisjonen er ikke merket som EØS-relevant. Utvikling av havenergi er en av fem satsningsområder i Kommisjonens melding fra 2012 om blå vekst, som er merket som EØS-relevant.

Det vil om kort tid bli opprettet et havenergiforum (Ocean Energy Forum) som skal fungere som vitensenter for havenergi. Kommisjonen vil tilrettelegge og koordinere arbeidet. Med utgangspunkt i resultatene fra forumet skal det utarbeides et veikart med mål og tidsplan for industriell utvikling av sektoren. Kommisjonen peker på at det finnes en rekke utfordringer som må løses for at sektoren skal bli konkurransedyktig, blant annet høye teknologikostnader, problemer med tilslutning til nett og miljøproblemer. I konsekvensutredningen vises det til at det innen 2035 kan utvikles 40 000 arbeidsplasser, og at man innen 2050 kan produsere 100 gigawatt per dag.

Energikommissær Günther Oettinger trekker fram at havenergi vil ha betydning for forsyningssikkerheten og at det kan bidra som balansekraft når det ikke produseres nok annen fornybar energi, som sol- og vindkraft.

I tillegg til havenergi, er også kystturisme, mineralressurser i hav, akvakultur og marin bioteknologi blant EUs satsingsområder. Nylig ba Kommisjonen om innspill om marin bioteknologi, for bedre å kunne vurdere om det er behov for tiltak på EU-nivå.

Telekom-pakken demontert under komitebehandling

Europaparlamentet har begynt å plukke fra hverandre Telekom-pakken som Europakommisjonen presenterte i september 2013, skriver Europolitics. Flere sentrale elementer er enten blitt avvist eller forandret av saksordførerne for de to komiteene som behandler saken, Industri-, forsknings- og energikomiteen (ITRE) og Indre markeds- og forbrukeskyttelseskomiteen (IMCO):

  • Forbrukerrettigheter. Alle forandringer knyttet til kontrakter foreslås å flyttes som tillegg til det nåværende cookie-direktivet: forbrukerrettigheter ved elektronisk kommunikasjon. Kommisjonen argumenterte med harmoniserte forbrukerrettigheter over hele EU, mens saksordfører for IMCO, Malcolm Harbour (ECR, Storbritannia), hevder det digitale miljøet utvikler seg så raskt at det er nødvendig med direktiver som åpner for nasjonale tilpasninger, et syn som deles av den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC, som generelt er positive til Telekom-pakken.
  • «Roaming». Saksordfører for ITRE, Pilar del Castillo (EPP, Spania), mener Kommisjonens forslag om å redusere kostnaden for telefonsamtaler utenlands er for komplisert. Nasjonale operatører er også lite fornøyde med forslaget, siden de vil miste en inntektskilde knyttet til investeringer i nettverket.
  • Europeisk konsesjon. Castillo har slettet artikkel 3 til 7 i Kommisjonens forslag, som omhandlet den transeuropeiske konsesjonen som skulle gjøre det mulig for operatører å dekke hele Europa med autorisasjon fra ett medlemsland, og erstattet det med et varslingssystem ledsaget av en anti-diskrimineringsparagraf.
Det som på dette stadiet gjenstår av Kommisjonens forslag er samordnet frekvenstildeling, som ifølge Europolitics verken medlemslandene eller TV- og radiooperatørene vil ha, og nettnøytralitet som også har vært omdiskutert.

I en tale i oktober 2013, sa EU-kommissær Neelie Kroes at Kommisjonen presenterer en komplett pakke som ikke kan deles opp, og at forslagene vil gi «a predictable investment environment and incentives to shift to sustainable business models – just as they are already doing in the Scandinavia and the Baltics».

«Det verste Norge kan gjøre mot seg selv er å følge Europa i telepolitikken», skriver redaktør i Telecom, Revy Arne Joramo. Han mener at finanskrisen gjør at mange av de store teleoperatørene sliter med gjeldsproblemer og små investeringsmidler, og at de minst framskredne landene bremser hele Europa: «Følger vi takten i Europa blir vi akterutseilt i verdenssammenheng og i næringsutvikling.»

Se også omtale av Kommisjonens forslag til Telekom-pakke fra EU-delegasjonen.

Ny rapport: Kommunal virksomhet og statsstøtte i lys av EØS

EFTAs overvåkingsorgan ESA har det siste året anlagt flere saker mot Norge knyttet til statsstøtte til kommunale virksomheter, blant annet på grunn av kryssubsidiering. På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet har ALT advokatfirma skrevet en omfattende rapport om kommunal virksomhet i lys av EØS-avtalens statsstøtteregler.

Selv om rapporten er en juridisk utredning, mener forfatterne at den også bør kunne brukes som et praktisk veiledningsverktøy på grunn av de mange eksemplene det vises til: innenfor tjenester som barnehage, undervisning, helse, idrett, kultur, havneaktivitet, offentlig eiendom og parkering.

EU-reglene om offentlig støtte skiller ikke mellom private og offentlige støttemottakere. I tilfeller der kommuner eller fylkeskommuner utøver økonomisk aktivitet, blir den aktuelle enheten sett på som et foretak, og vil som oftest ikke kunne motta støtte. Rapporten ser også på problemer som oppstår når kommuner tilbyr varer og tjenester i markedet, for eksempel ved at det skjer en kryssubsidiering fra kommunens skjermede virksomhet til aktivitetene i markedet. Det finnes unntak fra statsstøtteforbudet, og rapporten beskriver hvordan kommuner kan innrette seg for ikke å opptre i strid med reglene.

Det blir slått fast at kommunene bør ha en organisering som hindrer at den økonomiske aktiviteten nyter godt av en implisitt eller eksplisitt garanti: «Det tryggeste vil være å organisere virksomheten i et selskap med begrenset ansvar - trolig ved å anvende aksjeselskapsformen». Kommunale foretak betaler ikke inntektsskatt, og i rapporten blir det foreslått en organisering der den økonomiske virksomheten skattlegges på linje med annen forretningsvirksomhet. Det må også sørges for at det betales markedsmessig leie for bruk av bygninger, maskiner og fellestjenester.

Flere utenlandske studenter får dansk studiestøtte

I et nytt notat til Folketinget viser den danske regjeringen at det har vært en stor og forventet økning i antall EU/EØS-borgere som mottar dansk studiestøtte. Økningen skyldes at EU-domstolen for ett år siden slo fast at begrepet «arbeidstaker» ikke skal tolkes innskrenkende. Et kortvarig og tidsbegrenset ansettelsesforhold kan gi status som arbeidstaker og dermed gi rett til studiestøtte. Ifølge Eurorett nr 5/2013 vil EU-domstolens uttalelse også ha betydning for tolkningen av den norske loven om utdanningsstøtte, som i §3. De norske reglene stiller krav om at EU/EØS-borgere må ha en arbeidstilknytning.

Antallet EU/EØS-borgere som har fått dansk studiestøtte med henvisning til status som «vandrende arbeidstakere» økte fra 256 i 2012 til 2651 i 2013. Økningen skyldes EU-dommen, og omfatter søknader som var «satt på vent» og søknader om å få tidligere saker gjenopptatt. Tre fjerdedeler av de som fikk innvilget søknaden i 2013 kom fra EU-11 (Øst- og Sentral-Europa).

Utdanningsminister Morten Østergaard sier til Politiken at det ikke er noe i de nye tallene som tyder på at det vil bli en massiv vekst. Utdanningspolitisk talsmann i Venstre, Mads Rørvig, mener imidlertid at man først om noe år vil se konsekvensene av dommen.

De første danske erfaringene viser at en del av mottakerne ikke oppfyller i tilstrekkelig grad sysselsettingskravet for å beholde arbeidstakerstatusen. Det fører til stans i utbetalingene og krav om tilbakebetaling. I løpet av 2014 vil det bli innført månedlig automatisk kontroll med data fra e-inntektsregisteret.

EU-statsborgerskap skal ikke ha en prislapp

«Liker vi idéen om å selge rettighetene som EU-traktatene gir? Absolutt ikke. Statsborgerskap kan ikke være til salgs», sa EUs justisminister Viviane Reding til Europaparlamentet i forrige ukes debatt om salg av nasjonale statsborgerskap.

Malta måtte tåle kritikk fra flere representanter for sitt program for salg av statsborgerskap som etter planen skal starte opp i februar. Målet er å selge 1800 pass til en pris av 650 000 euro stykket, hvorav en del av beløpet må investeres i eiendom. Også andre medlemsland har lignende programmer, men Malta skiller seg ut fordi søkere ikke trenger å oppholde seg i landet på noe tidspunkt.

Viviane Reading sa at EU-institusjonene mangler juridiske midler for å stoppe Malta, men at landet risikerer å bryte artikkel 4.3 i EU-traktaten om «sincere co-operation», fordi de nye maltesiske statsborgerne vil kunne leve og arbeide i hele EØS-området.

Parlamentet vedtok en resolusjon som kritiserer salg av statsborgerskap, og ber Europakommisjonen avklare hvorvidt denne typen programmer respekterer EU-traktatene, Schengen-regelverket, og regler om ikke-diskriminering. Parlamentet ber videre Kommisjonen om å utarbeide anbefalinger for å forhindre at slike programmer undergraver EUs grunnleggende verdier, samt utvikle retningslinjer for å kunne tildele EU-statsborgerskap gjennom nasjonale program.

EUs «verktøykasse» for å forebygge voldelig ekstremisme

«Vårt mål er å styrke EU-landenes innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme og skape en «verktøykasse» for forebyggende tiltak i EU», sa EU-kommissær Cecilia Malmström da hun la fram en meddelelse med ti innsatsområder:
  • Utvikle omfattende nasjonale strategier
  • Skape et europeisk vitensenter neste år
  • Bygge videre på arbeidet i Radicalisation Awareness Network (RAN), hvor også Norge deltar
  • Sørge for støtteprogram for medlemmer av ekstremistiske grupper som vil ut («exit-strategier»)
  • Gjøre unge mer kritiske til ekstremistisk informasjon
  • Økt forskning på tendenser innenfor radikalisering
  • Arbeide tettere sammen med partnerland utenfor EU
  • Utvikle og fremme utdanning av fagfolk som er i kontakt med utsatte personer og grupper
  • Samarbeide tettere med sivilsamfunnet og privat sektor om å takle internett-utfordringer
  • Styrke oppfølgingen av ofrene for terrorisme og ekstremistvold

Motstand mot utvidelse av felles europeisk luftrom

Det er varslet om streiker på europeiske flyplasser både 29. og 30. januar, som en protest mot Europakommisjonens forslag til styrking av gjennomføringen av Single European Sky II (SES II+). Aksjonene skal arrangeres i forbindelse med at transportkomiteen i Europaparlamentet voterer over saken 30. januar, i tillegg til at Kommisjonens arbeidsgruppe 4. februar skal ha et møte om ytelseskrav og prissetting i felleseuropeisk luftrom for 2015-2019. Den europeiske transportarbeiderføderasjonen (ETF) og foreningen for flygelederne i Europa (ATCEUC) er initiativtakere til aksjonene.

ETF sier i pressemeldingen at de i utgangspunktet støttet ideen om et felles europeisk luftrom (SES), men at utviklingen har ført til et uakseptabelt høyt press på arbeidstakere. Organisasjonen mener SES II+ vil gå ut over sikkerheten, samt antall jobber og kvalitet på arbeidet. Norsk flygelederforbund trekker fram at forslaget bærer preg av politiske ambisjoner uten tilstrekkelig forankring i den operative virkelighet, og at det vil skape langt flere problemer enn det anslagsvis løser.

Et nylig offentligjort referat fra Folketingets Europaudvalg (side 64) viser at det i EU er en generell støtte til å få på plass et felles europeisk luftrom, men at flere land er kritiske til både tidspunktet for SES II+ og at forslagene går langt utover en utvidelse av SES II. Den danske transportministeren er også kritisk til flere av Kommisjonens initiativ, og fikk i Europaudvalget støtte for et forhandlingsmandat med følgende prioriteringer:
  • Arbeide for å opprettholde dagens danske myndighetsstruktur
  • Sikre at Nord-Atlanteren (Grønland, Færøyene) ikke blir en del av anvendelsesområdet for SES. Ifølge et notat fra britiske House of Commons ønsker den britiske regjeringen klarhet i om EUs kompetanse kan utvides til disse områdene, som i dag reguleres under internasjonale flyveregler (ICAO)
  • Arbeide for at det ikke skal være obligatorisk å outsource støttetjenester, som vær- og luftinformasjonstjenester
SIS II ble vedtatt i EØS-komiteen i desember, med forbehold om Stortingets samtykke siden dette vil innebære suverenitetsavståelse. I Europautvalget 12. desember ba Svein Roald Hansen (A) om at det i informasjonen til Stortinget også ble informert om utvidelsene knyttet til forslaget om SES II+, slik at Stortinget får et helhetlig bilde og kan foreta en grundigere analyse av konsekvensene. Mer om SIS II i informasjonspakken til Europautvalgsmøtet.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

In times of crisis, we must safeguard free movement - artikkel i Financial Times 17. januar, av Vidar Helgesen, Birgitta Ohlsson, og Alexander Stubb. «Prejudiced arguments have no place in political debate. EU migrants who work and contribute financially to building our societies should not be made scapegoats for loopholes in national benefit schemes. We consider the free movement principle to be fundamental for European integration and a part of the solution to the economic crisis».

Norway backpedals on EU single market compliance pledge - artikkel i EurActiv om ostetollsaken. «Though Norway promised in November it would live up to its obligations under the EU single market, the Liberal Party which supports the Norwegian government has changed its mind and said it would forge ahead with punitive taxes on imported EU goods».

The CSDP after the December Summit - kommentar frå German Institute for International and Security Affairs (SWP) med undertittel «To Rebalance, the EU Should Focus Less on Missions and More on Security and Defence Cooperation».

Employment and Social Developments in Europe Review 2013 - rapport fra Europakommisjonen. Fattigdom blant personer i arbeid er sentralt i rapporten. «En af de mest markante sociale konsekvenser af den økonomiske krise er, at befolkningen i den erhvervsaktive alder oplever væsentligt større fattigdom. En gradvis reduktion af arbejdsløsheden er muligvis ikke nok til at rette op på situationen, hvis lønpolariseringen, der især skyldes stigningen i deltidsarbejde, fortsætter».

Education to employment: Getting Europe’s youth into work - rapport fra McKinsey. På tross av høy arbeidsledighet har europeiske bedrifter problemer med å få ansatt kvalifisert arbeidskraft. Den peker på at EU har en viktig rolle på tre områder: informasjon, mobilitet og å bidra til å dele erfaringer.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 22.01.2014 11:11