Tidlig varsling: høring om gruvedrift til havs
Europakommisjonen har startet en høring om gruvedrift til havs som går fram til 16. juni. Formålet med høringen er å innhente synspunkter om utviklingen innenfor området i forkant av at EU skal utarbeide sin posisjon. Utvinning av mineraler på havbunnen er en av fem satsingsområder i meldingen Blå vekst: EU-strategi for marin og maritim bærekraftig vekst som Kommisjonen la fram i 2012.
EU-høringen omfatter både utvinning på grunt vann (i hovedsak sand og grus) og dypt vann. Selv om det foreløpig ikke er kommersiell utvinning på dypt vann, er det en voksende interesse for dette. Aktivitetene vil eventuelt bli styrt fra flytende plattformer på havoverflaten. Hvilke regelverk som gjelder for denne aktiviteten, vil ifølge Kommisjonen avhenge av om den finner sted innenfor eller utenfor et medlemslands jurisdiksjon.
Ifølge FNs havrettskonvensjon hører utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen til under et lands interne lovgivning. For EU-land kan imidlertid lovgivningen omfatte forpliktelser avtalt på EU-nivå. Kommisjonen viser som et eksempel til Miljøvirkningsdirektivet som gjelder konsekvensutredninger.
I den norske strategien for mineralnæringen fra mars 2013 står det: «Mineralvirksomhet til havs kan få økende betydning. Dagens regelverk om undersøkelser og utvinning av mineralressurser på norsk kontinentalsokkel er ufullstendig, og ikke tilpasset dagens situasjon. Det er behov for en reform av regelverket».
EU-saker med virkning for kommune-Norge
EU/EØS-saker som vil få innvirkning på norsk kommunesektor omtales i
det halvårlige heftet fra KS: På gang i EØS. Vårens hefte har undertittelen «Mer innovative innkjøp», noe som viser til endringene i innkjøpsdirektivene. Heftet har korte og informative omtaler av regelverk som er til behandling i EU og ferdigbehandlede saker som skal gjennomføres i Norge. Det legges vekt på hva endringene betyr for norske kommuner.
Heftet omtaler også saker som Europakommisjonen etter planen vil foreslå den nærmeste tiden:
- Ny avfallspolitikk
I mai/juni skal Kommisjonen legge fram forslag til ny avfallspolitikk basert på arbeidet som er gjort de siste par årene. De tre direktivene for henholdsvis emballasje, deponi og avfall skal revideres. Ifølge KS ønsker ikke kommunene at det lages «altfor detaljerte regler på EU-nivå, for de gode, miljøriktige løsningene lages lokalt – når flere parter snakker sammen».
- Arbeidstidsdirektivet
Arbeidslivets parter lyktes ikke i å forhandle frem et revidert direktiv i 2012. Det er ventet at Kommisjonen vil komme med et nytt utspill, siden dagens direktiv ikke sammenfaller med rettspraksis, og fordi det er behov for modernisering av direktivet. KS skriver: «For kommunal sektor er det særlig ønskelig at det kommer en klargjøring av reglene knyttet til hvilende vakt og kompenserende hvile».
- REFIT - Forenkling av regler
Kommisjonen har over flere år hatt en gjennomgang av en rekke direktiver med tanke på sammenslåing og forenkling. Det skal gjøres en gjennomgang av direktivene om informasjon og drøftelser, masseoppsigelser og virksomhetsoverdragelser. Arbeidstakersiden har uttrykt stor skepsis til REFIT-prosessen fordi de mener det ikke bare er en enkel gjennomgang, men kan føre til reelle lovendringer uten at demokratiske prinsipper for lovgivning følges og uten at partene høres i tilstrekkelig grad.
EU-domstolen: piratnettsteder kan blokkeres
Internettleverandører kan pålegges å
blokkere tilgangen til nettsteder som krenker opphavsretten. Det slår EU-domstolen fast i en historisk dom, skriver
Euractiv.
ITavisen.no skriver at dommen har en
viktig prinsipiell betydning, siden det har vært hevdet at blokkering av nettsider strider mot EUs prinsipper om ytringsfrihet, blant annet av Piratpartiets to svenske representanter i Europaparlamentet.
Saken kommer opprinnelig fra Østerrike, hvor to filmselskaper gikk rettens vei for å forby tilgang til et nettsted hvor deres filmer kunne ses og lastes ned gratis. Retten ga selskapene medhold, og forbød internettleverandøren UPC Telekabel Wien å gi kundene tilgang til nettstedet. Saken ble henvist til EU-domstolen for en rettslig uttalelse.
Dommen setter presedens for internettleverandørenes rolle: «En internettleverandør som UPC Telekabel, som muliggjør sine kunders adgang til beskyttede verk, som stilles til rådighet for allmenheten på internett av en tredjepart, er således en mellommann, hvis tjenester anvendes til å krenke opphavsrettigheter».
Siden internettleverandører har en rolle i krenkelsen av opphavsretten, kan de bli bedt om å hindre ulovlige handlinger ved å blokkere tilgang til spesifikke nettsteder, konkluderer Domstolen.
Domstolen understreker samtidig at nasjonale myndigheter må respektere internettleverandørenes rett til å utføre sin forretningsvirksomhet og kundenes rett til informasjon, begge viktige prinsipper i EU-lovgivningen. I tillegg skal både brukere og leverandører kunne prøve avgjørelsene for en nasjonal domstol.
Ny «visum-pakke» skal forenkle adgangen til Schengenområdet
Europakommisjonen foreslår mer fleksible visumregler for å lette adgangen til Schengenområdet. Målet er å få flere turister, forretningsreisende og forskere til å reise til EU. Kina, India, Russland, Saudi-Arabia, Sør-Afrika og Ukraina er de landene som i dag står for flest innreiser til EU. En smartere visumpolitikk kan føre til en øking i reiser fra disse landene på 30 til 60 prosent, og vil kunne bety 1,3 millioner nye jobber innenfor turistsektoren.
«Visum-pakken» fra Kommisjonen består av forslag til en
forordning om en ny visumkodeks, en
rapport om potensialet for økonomisk vekst,
visumstatistikk, samt
forslag til en forordning om å etablere et «rundreisevisum».
«Rundreisevisum» er en ny form for visum som vil gi lovlige reisende fra et land utenfor EU mulighet til å reise i Schengenområdet i opptil ett år, med mulighet for en forlengelse på opptil to år. Søkeren kan ikke oppholde seg i ett medlemsland i mer enn 90 dager i en periode på 180 dager.
I tillegg foreslår Kommisjonen:
- Raskere behandlingstid - fristen for behandling settes til 10 dager, i stedet for 15 dager
- Enklere søkeskjema, online-søknad, og samordning av kravene til dokumentasjon
- Mulighet for å søke visum på et annet EU-lands konsulat
- Lettelser for de som reiser ofte - reisende som har brukt visum to ganger i løpet av de siste 12 månedene kan få visum for flere innreiser som gjelder i opptil tre år, og deretter fem år
- EU-landene kan ha særegne ordninger for å utstede visum på grensene for opp til 15 dager til ett medlemsland. Det norsk-russiske grenseboerbeviset gir for eksempel rett til et ubegrenset antall grensepasseringer med opphold på inntil 15 dager i grenseområdet (30 km fra riksgrensen Norge-Russland)
Arbeidsinnvandring: tyske tiltak mot misbruk
Økt kontroll og tidsbegrensning av arbeidssøkeres opphold er to av tiltakene som foreslås av en tysk interdepartemental arbeidsgruppe som skal se på hvordan man skal bekjempe misbruk i forbindelse med arbeidsinnvandring.
En foreløpig rapport og en
handlingsplan ble lagt fram 26. mars, og den endelige rapporten ventes i juni. Innenriksminister Thomas de Maizière (CSU) understreket at økingen i antall arbeidsinnvandrere fra EU-land har vært et gode for Tyskland, men at man samtidig ikke kan lukke øynene for at det er problemer knyttet til innvandringen.
Tiltakene gjelder regelverk for opphold, trygdeytelser til familier, samt tiltak for å bekjempe ulovlige ansettelser og fiktive selvstendige næringsdrivende, og omhandler blant annet:
- Innføring av midlertidig gjeninnreiseforbud dersom en person har misbrukt rettighetene til fri bevegelse
- Mer presis definisjon av oppholdstillatelse, slik at man begrenser tiden arbeidssøkere kan ha lovlig opphold
- Økte krav til dokumentasjon og mer kontroll knyttet til barnetrygd, for å hindre misbruk og å sikre at barna ikke mottar barnetrygd andre steder
Innenriksministeren sa at misbruk av velferdsgoder er «
overkommelig på nasjonalt nivå, men bekymringsfullt regionalt». Derfor skal tiltakene bli ledsaget av et ekstra tilskudd på 200 millioner euro de neste syv årene. Pengene skal gå til byer som er spesielt berørt av den høye arbeidsinnvandringen fra fattige EU-land.
Danmark gir etter og endrer kabotasjeregler
Danmark endrer regelverket om kabotasje etter påtrykk fra EU. Kabotasje er transport som blir utført av transportører etablert i et annet EØS-land. Det var i september i fjor at Danmark innførte nye regler slik at lastebiler som kjører med tomme kontainere inn i Danmark, ikke har rett til kabotasjekjøring. I januar sendte Europakommisjonen et formelt åpningsbrev til Danmark og pekte på at nye regler ikke er i overensstemmelse med EU-retten. Nå gir regjeringen etter og endrer regelverket, slik at kjøring med tomme kontainere og returemballasje gir adgang til kabotasje. Det påpekes imidlertid at dette må være snakk om reell internasjonal transport.
Sammen med lovendringen foreslår den danske regjeringen å bevilge mer penger til å bekjempe ulovlig kabotasje. Det skal også settes i gang et forprosjekt med kameraer som automatisk gjenkjenner bilnummer. Målet er å undersøke om en systematisk registrering av nummerplatene ved inn- og utreise fra Danmark kan bidra til effektivisering av kontrollen.
Den danske transportministeren Magnus Heunicke (S) reiser i april til Frankrike for å bygge allianser i forsøket på å endre EU-reglene. I desember sendte Danmark og Frankrike, sammen med fem andre EU-land, brev til EU-kommissær Siim Kallas og ba om at det legges fram et forslag som presiserer reglene om kabotasjekjøring.
I rapporten som ble overlevert Samferdselsdepartementet 26. mars om utfordringer knyttet til kabotasje i Norge, er kjøring med tomme kontainere også omtalt. I den sammenhengen er tolking av hva Kommisjonen definerer som «internasjonal tur» sentralt. Det er ulike meninger i arbeidsgruppen. Medlemmer fra Norges Lastebileier-Forbund, Yrkestrafikkforbundet og Norsk Transportarbeiderforbund foreslår at en internasjonal tur må innebære en reell last og at verdien på denne transporten må stå i forhold til kostnadene med å få utført transporten. Medlemmet fra NHO Transport støtter forslaget.
Riksdagens samferdselskomite sendte denne uken en uttalelse til regjeringen om kabotasje og andre spørsmål knyttet til arbeidsvilkår og kontroll av godstrafikk på vei. Blant tiltakene som flertallet i komiteen (Socialdemokraterna, Miljöpartiet, Sverigedemokraterna og Vänsterpartiet) foreslår er behovet for bedre dokumentasjon ved kontroll av kabotasjekjøringer, samt økt ansvar hos de som bestiller transport. Regjeringspartiene, som reserverte seg mot komiteens forslag, viser til at ytterligere krav til dokumentasjon risikerer å bryte med EU-reglene, og at det er vanskelig å utforme et rettssikkert bestilleransvar.
Energisikkerhet: energiunion, skifergass og kongresshøring
Energisikkerhet er høyt på dagsorden i EU. Europakommisjonen har fått i oppdrag fra EUs statsledere å legge fram en plan for hvordan EU skal bli mindre avhengig av gass fra Russland. Den polske statsministeren, Donald Tusk, foreslo denne uken en energiunion i EU, diskusjonen om utvinning av skifergass blusser opp, og i USA var det 26. mars en kongresshøring om eksport av gass. Saken var også sentral på onsdagens møte i det transatlantiske energirådet.
«We're pursuing efforts both on the diplomatic front and on an expert level in Brussels», sa Donald Tusk da han tirsdag omtalte seks konkrete forslag til å minske energiavhengigheten. Blant annet ønsker Tusk mer effektive mekanismer for «gass-solidaritet», og at EU skal betale opp til 75 prosent av prisen for nødvendig infrastruktur for gass.
Samme dag hevet Russland prisen på gass til Ukraina med 44 prosent. Både i Ukraina og enkelte EU-land er det økt press på å undersøke og starte skifergassproduksjon. Ukraina har den tredje største forekomsten av skifergass i Europa, etter Polen og Frankrike. I en rapport fra tenketanken IDDRI (Institute for Sustainable Development and International Relations), advares det mot for store forventninger. Skifergass vil i 2035 ikke dekke mer enn 3 til 10 prosent av EUs gassbehov, ifølge rapporten.
Samtidig pågår det en debatt i USA om restriksjonene på eksport av flytende gass (LNG) skal fjernes. Republikanerne har lagt fram et forslag om at det skal åpnes for eksport til WTO-land. I kongresshøringen nylig ble situasjonen i Ukraina og andre EU-land brukt som et argument for å endre regelverket. Demokratene er mer skeptiske og frykter økte gasspriser i USA. Ekspertvitnet Michael Levi fra Council on Foreign Relations pekte på at dersom det åpnes for LNG-eksport, så vil det meste gå til Asia siden det vil være mest lønnsomt.
Uttalelsen fra det transatlantiske energirådet sier følgende om LNG-eksport: «The Council further welcomed the prospect of US LNG exports in the future since additional global supplies will benefit Europe and other strategic partners».
ESA vedtar retningslinjer for filmstøtte
EFTAs overvåkingsorgan ESA har vedtatt Europakommisjonens nye retningslinjer for statsstøtte til film og andre audiovisuelle verk.
De nye reglene gjør det lettere for medlemsland å subsidiere filmproduksjon, meldte EUobserver i november. Myndigheter kan nå støtte opptil 50 prosent av en films samlede kostnader, fra manus og produksjon, og frem til distribusjon og markedsføring. For samproduksjoner over landegrenser kan støtten økes til 60 prosent. Myndigheter kan også kreve at mellom 50-80 prosent av budsjettet til statsstøttede filmer brukes innenlands.
EFTA-landene har to år på seg til å tilpasse eksisterende støtteordninger til de nye retningslinjene.
ESA: lege-eksamener fra 2013 kan være ugyldige
Lege-eksamen fra 2013 kan være ugyldig i EØS, skriver Dagens Medisin, og viser til at den nye norske turnusordning ble lagt om før den ble formelt godkjent av EFTAs overvåkingsorgan ESA. Feil rekkefølge i saksgangen kan føre til at et helt kull med nyutdannede leger ikke har eksamenspapirer som gir automatisk anerkjennelse i andre EØS-land.
Saken gjelder oppføring av den nye norske ordningen i et vedlegg til EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv. Søknaden til ESA om å endre vedlegget ble sendt til ESA etter at det norske regelverket om ny turnusordning ble vedtatt. ESA behandler for tiden søknaden. Avdelingsdirektør i ESA, Bernhard Zaglmayer, sier til Dagens Medisin at norske myndigheter har blitt gjort oppmerksom på situasjonen, og at ESA jobber hardt for å få behandlet søknaden før sommeren, slik at det ikke skal påvirke de som blir uteksaminert i 2014.
ESA jobber også for at oppføringen i direktivets vedlegg skal få tilbakevirkende kraft, slik at det også skal gjelde 2013-kullet. En slik løsning må imidlertid avklares med Europakommisjonen. Norge er, ifølge Zaglmayer, det første landet som har endret regelverket om autorisasjon og utstedt nye eksamensdiplomer før de endret oppføringen i direktivvedlegget.
Rapporter, artikler, nettsider og andre tips
Knaker det i konstitusjonen? : EU, EØS og Grunnlovens grenser - rapport fra Nei til EU, Vett 2/2014. Inneholder artikler og intervjuer om forholdet mellom Grunnlovens § 26 og § 93 ved Stortingets vedtak om myndighetsoverføring til EU/EØS-organ, og om forslaget om å endre § 93. Blant andre intervjues juristene Ola Mestad, Eirik Holmøyvik og Peter Ørebech.
Handelsavtalen mellom USA og EU (TTIP) - informasjonsmøte med næringsminister Monica Mæland og EØS- og EU-minister Vidar Helgesen. Presentasjon av rapporten fra en interdepartemental arbeidsgruppe om hvilke konsekvenser TTIP vil ha for Norge, og hvordan norske interesser best kan ivaretas. Litteraturhuset 4. april kl. 12-13.
Samferdselsnytt 2/2014 - fra samferdselsråden ved EU-delegasjonen. Omtaler aktuelle saker, som blant annet jernbanepakke IV, telekompakken, havnepakken, modulvogntog, eCall og SES II. Samferdselsdepartementet arrangerer et informasjonsmøte om aktuelle EU/EØS-saker på landtransportområdet 3. april kl.13-15.30.
Konsekvensene av lave kvotepriser i EU - frokostseminar som arrangeres av Miljødirektoratet 7. april 8.30-9.30, i forbindelse med presentasjonen av en ny rapport om hvordan lave kvotepriser i EUs klimakvotesystem påvirker bedriftenes investeringsbeslutninger og teknologivalg.
The Social Progress Index 2014 - rangerer 132 land ut fra mer enn 50 indikatorer, inkludert helse, toleranse og inkludering, beskyttelse, personlig sikkerhet, informasjonstilgang og utdanning: «by social and environmental performance rather than economic output». New Zealand kommer først, fulgt av Sveits, Island, Nederland og Norge.
Social situation of young people in Europe - rapport fra Eurofound: «The focus of this policy brief is the quality of life of young people in Europe, focusing on dimensions such as living arrangements, social exclusion, relationships and sources of support, as well as participation in society and social/cultural activities».
Greenland : The challenge of managing a key geostrategic territory - analyse på oppdrag fra Europaparlamentets Enlargement and European Economic Area Unit: «Greenland is the only territory to have withdrawn from the European Union, but it remains one of the EU's Overseas Countries and Territories, closely tied to the Union through an extensive partnership agreement and a fisheries protocol. Greenland is also a focus of the EU’s Arctic policy».
Russian Energy Supplies to Europe : The Crimea Crisis: Mutual Dependency, Lasting Collateral Damage and Strategic Alternatives for the European Union - rapport fra German Institute for International and Security Affairs (SWP): «At least in the medium term Russia will remain the backbone of Europe’s energy supply. While the European Union possesses enough storage capacity to bridge a temporary interruption of gas supplies routed through Ukraine, it has precious few other immediate alternatives. In the medium to long term, however, Europe has diversification options that would also expand its foreign policy leeway».
Europinion - ny nettside fra Europinion Network Foundation. Den skal være et verktøy for grensekryssende debatt, hvor målet blant annet er å skape en europeisk offentlighet og å bidra til å samle inn stemmer knyttet til borgerinitiativ overfor EU.
Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.
