Uber er en transporttjeneste

EU-domstolens generaladvokat sier i en uttalelse at Uber er en transporttjeneste. Europaparlamentets komité for det indre marked og forbrukerbeskyttelse (IMCO) ønsker at rimelige arbeidsforhold skal garanteres for alle som jobber innen delingsøkonomien.

11. mai kom generaladvokaten i EU-domstolen med en uttalelse i en sak hvor utfallet kan få store konsekvenser for hvordan teknologiske plattformer reguleres og defineres i EU. Saken dreier seg om hvorvidt kjøretjenesten Uber er en digital tjeneste eller en transporttjeneste. Generaladvokaten mener Uber er en transporttjeneste, og at selskapet kan være pålagt å skaffe nødvendige lisenser og autorisasjon i henhold til nasjonal lovgivning. Uber er dermed ikke en digital tjeneste, som vil være omfattet av prinsippet om fri utveksling av tjenesteytelser. Generaladvokatens forslag til avgjørelse er ikke bindende for EU-domstolens senere avgjørelse, men blir ofte lagt til grunn. Endelig avgjørelse i saken er ventet i løpet av 2017. Utfallet av saken kan få konsekvenser for en sak mellom Norge og EFTAs overvåkingsorgan ESA, hvor ESA mener norske regler om tilgang til drosjemarkedet utgjør en restriksjon på etableringsfriheten.

Uber sier i en kommentar til uttalelsen: «We have seen today’s statement and await the final ruling later this year. Being considered a transportation company would not change the way we are regulated in most EU countries as that is already the situation today. It will, however, undermine the much needed reform of outdated laws which prevent millions of Europeans from accessing a reliable ride at the tap of a button».

IMCO vedtok 3. mai en ikke-bindende resolusjon om delingsøkonomien. Denne saken dreier seg om arbeidstakerrettigheter i delingsøkonomien, og gir eksempler på fordeler og ulemper ved de nye forretningsmodellene, samt anbefalinger til en EU-strategi for deleøkonomien. Rapporten skal stemmes over ved plenumssamlingen i Strasbourg 12.-15. juni.

I rapporten påpeker IMCO behovet for å takle regulatoriske gråsoner som har ført til betydelige forskjeller i nasjonal og regional lovgivning i medlemslandene, men understreker samtidig at regelverk på området ikke bør legge begrensninger på delingsøkonomien. Komiteen anbefaler blant annet:

  • Effektive kriterier for å skille mellom individuelle borgere som tilbyr tjenester på tilfeldig basis, og profesjonelle tilbydere.
  • Informasjon til brukere om forbrukerrettigheter ved transaksjoner, og etablering av effektive systemer for å behandle klager og avgjøre tvister.
  • At Europakommisjonen klargjør delingsplattformers ansvar så raskt som mulig
  • At det sikres rettferdige arbeidsforhold og tilstrekkelig beskyttelse for alle arbeidstakere i delingsøkonomien.
  • Like skatteforpliktelser for bedrifter som tilbyr sammenlignbare tjenester, enten det er i den tradisjonelle økonomien eller i delingsøkonomien.

En ny infographic fra Europaparlamentet viser at en av seks EU-borgere har brukt tjenester innenfor delingsøkonomien i 2016. Tall for 2015 viser at overnattingstjenester (som Airbnb) utgjør den mest brukte sektoren innen delingsøkonomien, med en andel på 15,1 prosent. Crowdfunding og andre lånetjenester utgjør 5,2 prosent, mens transporttjenester (som Uber) utgjør 5,1 prosent. Delingsøkonomien er mest utbredt i Frankrike og Irland, hvor mer enn hver tredje borger har benyttet slike tjenester.

 

Hvordan vil CETA påvirke Sverige?

Det svenske Kommerskollegium har analysert handelsavtalen mellom EU og Canada (CETA), og uttalt seg om investeringsbeskyttelse, avtalens konsekvenser for svensk lovgivning, det politiske handlingsrommet, og beskyttelsesnivået.

«Vår bedömning är att avtalet i stort inte går utöver den lagstiftning som vi har i Sverige och de internationella avtal som Sverige redan anslutit sig till», sier Kommerskollegiums generaldirektør i en pressemelding. Utredningen er gjort på oppdrag fra den svenske regjeringen, og i alt ni andre statlige myndigheter har bidratt. I pressemeldingen framheves følgende konklusjoner:

  • Det er ikke noe som tyder på at den svenske lovgivningsprosessen forsinkes eller blir vanskeligere. Regelverksamarbeidet gjelder EU-lovgivning og ikke lovgivning på nasjonalt nivå.
  • Sverige kan innføre strengere lovgivning, uten å betale erstatning til investorer, dersom tiltaket er i offentlighetens interesse, står i forhold til formålet, og er ikke-diskriminerende.
  • Investeringsbeskyttelsen i CETA inneholder visse svakheter. Siden avtalen gir mulighet til å endre og supplere saksbehandlingsreglene i ettertid, bør Sverige aktivt følge arbeidet og utnytte muligheten til å påvirke endringene.
  • Et kjemisk stoff som er konstatert å utgjøre en mulig risiko, men ikke fullt ut er vitenskapelig basert, kan forbys uten risiko for at den svenske staten vil være ansvarlig.
  • I offentlige anbud kan det stilles krav til miljø, dyrevelferd og rettferdig handel, så lenge kravene ikke diskriminerer utenlandske selskaper.
  • CETA påvirker ikke Sveriges mulighet til å opprettholde eller gjenopprette offentlige monopoler eller andre former for eksklusive rettigheter i sektorer som anses som samfunnsnyttige.
  • Verken den svenske kjøttproduksjonen eller svensk landbruk vil bli berørt i vesentlig grad av markedsåpningen for canadiske kjøtt.

I utredningen er det også en analyse av hvordan de såkalte standstill- og ratchet-klausulene (frys og skralle) påvirker Sverige. Dette gjelder ordninger og regler som innebærer forskjellsbehandling mellom egne og utenlandske tjenestebedrifter. Det påpekes at til forskjell fra frys-klausulen, så er skralle-klausulen ny for Sverige og EU. Den innebærer at dersom Sverige tar bort en begrensning, for eksempel en monopolordning, så kan den ikke innføres igjen med mindre det er tatt forbehold i CETA-avtalens bilag II. Systembolaget og Arlanda Express er eksempler på henholdsvis et monopol og en eksklusiv rettighet som kan bli påvirket av skralle-klausulen i framtiden. Imidlertid vil de fleste «sensitive sektorene» ikke bli påvirket av skralle-klausulen, står det i utredningen. Dette fordi Sverige har tatt forbehold for disse sektorene i billag II. Det gjelder blant annet salg av legemidler, utdanningstjenester og offentlige helsetjenester. Sammen med EU har Sverige tatt forbehold om samfunnsnyttige tjenester.

CETA er en av de mest omfattende avtalene som EU har framforhandlet, og omtales som en ny generasjon frihandelsavtale som kan bli en modell for framtidige handelsavtaler. Den medfører et moderne system for tvisteløsning, blant annet gjennom mer innsyn, en ankeinstans, og en ordning for jevnlige gjennomganger. Motstanden har vært stor, særlig gjelder det tvisteløsningsmekanismen. Altinget.dk intervjuet denne uken ulike personer om konsekvensene for Danmark av EUs frihandelsavtaler. Tidligere overvismand Christen Sørensen, viser til at EU og Canada har vedtatt en felles supplerende fortolkningsavtale, men sier at han likevel fortsatt er usikker på om høye standarder for blant annet helse, miljø og sikkerhet er unntatt for erstatningsansvar. Selv om det er tilfelle, så mener han det er usikker om det vil være føre-var-prinsippet som skal gjelde.

Avtalen er nå til ratifisering i EU-landenes nasjonale og regionale parlamenter. Folketingets Europaudvalg arrangerte nylig en åpen høring om dansk tilslutning til CETA-avtalen.

Denne uken la Europakommisjonen fram en refleksjonsrapport, som oppfordrer til diskusjon om hvordan EU-landene kan utnytte og styre globaliseringen. I forbindelse med lanseringen sa Kommisjonens visepresident Frans Timmermans: «Globaliseringen er overordnet set til gavn for Europas økonomi, men dette giver ingen mening for EU's borgere, hvis fordelene ikke bliver fordelt retfærdigt og mere ligeligt».

 

Samarbeider for å redusere prisen på viktig medisin

Seks EU-land underskrev denne uken en felles erklæring om å ha felles forhandlinger med legemiddelindustrien om priser på innovative medisiner. 

Helseministrene i Italia, Portugal, Spania, Malta, Hellas og Kypros undertegnet erklæringen på Malta denne uken. I pressemeldingen vises det til at det er hensiktsmessig for landene å samarbeide regionalt for å få bedre tilgang og lavere priser på medisin. Ifølge Euractiv er lignende samarbeidsavtaler allerede inngått mellom flere EU-land: Benelux og Østerrike, Bulgaria og Romania, samt Visegrad-landene, Kroatia og Litauen.

Bakgrunnen er de høye prisene på såkalte «orphan drugs», legemidler hvor målgruppen er liten, siden de brukes mot sjeldne sykdommer. Det har de siste årene vært vanlig at legemiddelindustrien markedsfører sine produkter med svært høye priser, for deretter å forhandle lavere priser i hvert enkelt europeisk land. Rabattene landene oppnår er i mange tilfeller ikke offentliggjort. De høye prisene legger uforholdsmessig press på EU-landenes helsesystemer.

På et uformelt EU-ministermøte i Amsterdam i april 2016 tok helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) opp mulighetene for et frivillig samarbeid for å utveksle informasjon mellom landene. Etter møtet sa Høie at «Diskusjonen viste at det er en positiv holdning blant landene til å samarbeide nærmere. Mye av den diskusjonen vi har hatt i Norge er ikke særnorsk, men pågår i alle europeiske land, uavhengig av landets størrelse, økonomi og befolkning».

På rådsmøtet i juni 2016 vedtok EUs helseministre en konklusjon, som uttrykker bekymring for at «virksomheder kan gå efter meget høje priser, selv om nogle af disse produkters merværdi ikke altid er tydelig». Ministrene annerkjenner frivillig samarbeid mellom medlemsland, samtidig som det vises til et behov for ytterligere analyse av hvordan legemiddelsystemene i EU fungerer. Ifølge Euractiv har det maltesiske formannskapet arbeidet for et mer strukturert samarbeid på EU-nivå, for blant annet å få på plass tiltak som gjør forhandlinger mer åpne. Imidlertid mener Euractiv at det nå går i retning av at man oppfordrer til frivillig samarbeid mellom landene: Det bygger på at tittelen på utkastet til rådskonklusjoner har endret seg fra april (Draft Council conclusions on Structured Cooperation between Health Systems), til mai (Draft Council conclusions on Encouraging Voluntary Cooperation between Health Systems).

I mars i år vedtok Europaparlamentet en egeninitiert rapport, som i stor grad støtter opp om Rådets konklusjoner fra juni i fjor. I rapporten understrekes behovet for ytterligere europeisk samarbeid, og nye politiske tiltak både i EU og nasjonalt. Det står blant annet at Parlamentet «understreger betydningen af at fremme gennemsigtighed og øge det frivillige samarbejde mellem medlemsstaterne inden for prissætning og godtgørelse af lægemidler for at sikre sundhedssystemernes bæredygtighed og bevare de europæiske borgeres ret til adgang til sundhedsydelser af høj kvalitet». Parlamentet ønsker også mer åpenhet om den offentlige finansieringen av forskning og utvikling av nye medisiner, og mener at offentlige investeringer i slike tilfeller bør reflekteres i prisene.

 

Digital gjennomgang og nye initiativ

Europakommisjonen har evaluert det digitale indre marked, og vil legge frem nye lovforslag for å tette huller i DSM-strategien.

Kommisjonen la 10. mai frem sin midtveisgjennomgang av strategien for det digitale indre marked (DSM). Kommisjonens fokus nå er å få politisk enighet med Europaparlamentet og Rådet om de fremlagte lovforslagene: «Kommisjonen har levd opp til sitt løfte og har fremlagt alle sentrale initiativ til opprettelsen av et digitalt indre marked. Nå må Europaparlamentet og medlemslandene vedta disse forslagene så raskt som mulig, slik at det kan bli skapt nye jobber, virksomheter og innovasjon over hele Europa», sier Kommisjonens visepresident Andrus Ansip.

Ifølge Kommisjonen bør nye telekomregler ha høyest prioritet, siden dette er nødvendig for å øke investeringen i Europas digitale infrastruktur, som igjen skal legge grunnen for utrulling av 5G-teknologien. Kommisjonen presenterte også planer om flere nye initiativ som skal tette hull i dagens strategi:

  • Cybersikkerhet: Innen september skal det foretas en gjennomgang av EUs strategi for cybersikkerhet og ses på mandatet til byrået for cybersikkerhet, ENISA.
  • Dataøkonomi: I løpet av høsten vil det bli lagt frem et nytt lovforslag som skal sikre grensekryssende, fri flyt av ikke-personlige data i EU, inkludert landbruksdata. Våren 2018 vil det bli lagt frem et initiativ knyttet til tilgjengelighet og gjenbruk av data som er offentlige, eller finansiert av det offentlige.
  • Digitale plattformer: Kommisjonen vil innen utgangen av året forberede et initiativ rettet mot urimelige kontraktsbestemmelser og handelspraksis, som man har avdekket i relasjoner mellom plattformer og virksomheter.

Kommisjonen ønsker også et fornyet fokus på e-helse, og arbeider med flere medlemsland for å forenkle grensekryssende overføring av helsedata i EU, og gjøre det lettere for EU-borgere å benytte e-resepter ved utenlandsreiser. Kommisjonen vil også se på behovet for ytterligere investeringer i digital infrastruktur, hvor investeringene er for store til å kunne dekkes av enkeltland, som supercomputere (tungregnekapasitet).

Dansk Industri gleder seg over at Kommisjonen vil legge frem et lovforslag som skal sikre fri flyt av ikke-personlige data i EU: «Det er afgørende for rigtig mange forretningsaktiviteter, der i dag lægges i skyen, som for eksempel online-handel, mail, dataanalyse og økonomistyring [...] Fri dataudveksling i EU betyder, at cloud-tjenesterne kan samle deres data på ét stort datacenter, som kunderne har adgang til, uanset hvor de befinder sig i EU», sier fagleder for det digitale indre marked, Peder Søgaard-Pedersen.

Bransjeaktører er mindre fornøyd med Kommisjonens signaler om en strengere regulering av digitale plattformer. EDiMA, en Brussels-basert forening som representerer plattformer som Amazon, Airbnb, Google og Facebook, sier de er «forbløffet» over kunngjøringen, som de kaller en «fullstendig motsigelse» til meddelelsen om digitale plattformer som Kommisjonen la frem i fjor.

 

Danmark støtter Tyskland i nitrat-sak

Den danske regjeringen mener en sak i EU-domstolen om tiltak for å beskytte vann mot utslipp av nitrat fra landbruket er prinsipiell, og kan få konsekvenser for tiltak knyttet til vannrammedirektivet og mulighet til å kompensere bønder økonomisk.

Det var Europakommisjonen som i fjor høst tok Tyskland til EU-domstolen. Ifølge Euractiv er søksmålet på i alt 1.500 sider skrevet «i en uvanlig skarp tone». Kommisjonen mener Tyskland ikke har oppfylt forpliktelsene i nitratdirektivet, og at både grunnvann og overflatevann i noen områder rundt Østersjøen er forverret de siste årene.

Nitratdirektivet fra 1991 pålegger landene å utarbeide og gjennomføre handlingsprogram med tiltak, blant annet om gårdenes kapasitet for oppbevaring av gjødsel og hvilke perioder det er tillatt å tilføre ulike typer gjødsel. Det skal gjennomføres supplerende og skjerpende tiltak dersom målinger viser at tiltakene ikke er tilstrekkelige. Ifølge Kommisjonen har ikke Tyskland gjennomført ytterligere tiltak. Handlingsprogrammet er heller ikke revidert.

I et notat til Folketingets Europaudvalg 2. mars, skriver regjeringen at Danmark vil intervenere i saken til støtte for Tyskland, siden den kan få prinsipiell betydning for hvilke forutsetninger som skal ligge til grunn for at et land må gjennomføre ytterlige tiltak: «Sagens udfald kan derved tillige evt. få betydning for Danmarks muligheder for at vælge gennemførelse af indsats under vandrammedirektivet i forhold til arbejdet med den fremtidige målrettede regulering af landbruget med deraf følgende mulighed for at kompensere landbrugerne økonomisk».

Kommisjonen sendte i fjor et brev til Danmark om at den danske landbrukspakken fra 2015 kan være i strid med tre EU-direktiver, blant annet nitratdirektivet. Ifølge Information kan utfallet av saken mot Tyskland begrense muligheten til å gi kompensasjon til bønder som må bruke mindre gjødsel som en følge av reguleringene i landbrukspakken. Information viser til at EU ikke tillater statsstøtte til landbruket, dersom formålet er å kompensere for økonomiske tap som følge av miljøkrav.

Den danske regjeringen sendte 9. mai et nytt notat til Europaudvalget, hvor det vises til en gjennomgang av sakens dokumenter og et møte med tyske myndigheter. Danmark vil i sitt innlegg i EU-domstolen legge vekt på hvordan overvåkingsdata og prognoser skal kunne brukes for å vurdere om det er behov for ytterligere skjerpende tiltak. 

 

Bedriftsdemokrati og fri flyt av arbeidskraft

Generaladvokaten i EU-domstolen mener at den tyske medbestemmelsesordningen, hvor kun ansatte i hjemlandet kan delta i valg av ansatterepresentanter til styret, er forenlig med EU-traktaten. Uttalelsen har betydning for tolkningen av EØS-avtalen. 

Nylig kom generaladvokaten med et forslag til avgjørelse i en sak mellom aksjeeieren Erzberger og det tyske selskapet TUI. Saken gjelder en sentral del av det tyske bedriftsdemokratiet, og har derfor fått stor oppmerksomhet i Tyskland. Etter de tyske reglene for medbestemmelse, er det kun ansatte i Tyskland som har stemmerett og er valgbare til styret i et selskap. Erzberger gikk til sak mot TUI om hvorvidt TUIs styre var korrekt sammensatt, og hevdet blant annet at det tyske regelverket er i strid med ikke-diskrimineringsprinsippet og reglene om fri flyt av arbeidskraft i EU-traktaten. Erzberger mente at regelverket diskriminerer mellom ansatte i Tyskland og ansatte som arbeider ved filialer eller datterselskaper i andre EU/EØS-land. Videre ble det pekt på at en tysk ansatt som flytter til en filial eller datterselskap i et annet EU/EØS-land mister sin stemmerett og valgbarhet. En ansatt som allerede sitter i styret, må vike sete ved flytting ut av Tyskland. På bakgrunn av dette ble det hevdet at reglene også hindrer fri flyt av arbeidskraft.

Da saken kom opp for ankedomstolen i Berlin, stilte domstolen spørsmål til EU-domstolen om hvorvidt de tyske medbestemmelsesreglene var forenlig med EU-traktatens regler om ikke-diskriminering og fri flyt av arbeidskraft. Europakommisjonen støttet i sitt muntlige innlegg at ordningen er forenlig med EU-traktaten. EFTAs overvåkingsorgan ESA holdt også innlegg på den muntlige høringen, som ble avholdt 24. januar i år.

Generaladvokaten mente, i motsetning til blant annet Kommisjonen og ESA, at reglene ikke innebar noen restriksjon på fri flyt av arbeidskraft. Han viste blant annet til at arbeidssituasjonen til en arbeidstaker bestemmes av det medlemslandet hvor arbeidsaktiviteten utføres, og at det i mangel av harmoniserte regler på området, ikke kan kreves at et medlemsland inkluderer ansatte i andre land i bedriftsdemokratiet i selskaper på eget territorium.

Dersom EU-domstolen i sin avgjørelse likevel vil komme til at reglene innebærer en restriksjon på fri bevegelighet, mente Generaladvokaten uansett at restriksjonen ville være tillatt fordi den er begrunnet i et allment hensyn, nemlig å sikre deltakelse i bedriftsdemokratiet i et selskap i samsvar med nasjonale, økonomiske og kulturelle forhold. Dette var også i tråd med blant annet Kommisjonens syn i høringen. 

Generaladvokaten konkluderte dermed i sitt forslag til avgjørelse med at reglene i EU-traktaten om ikke-diskriminering og fri flyt av arbeidskraft ikke var til hinder for det tyske regelverket om bedriftsdemokrati. Det er EU-domstolen som skal treffe endelig avgjørelse i saken, og forslaget fra generaladvokaten er ikke bindende for EU-domstolen. Ofte blir likevel forslaget til avgjørelse fulgt.

Den norske ordningen med ansatterepresentasjon ble trukket frem i høringen, jf. en artikkel på  Oxford Business Law Blog. Iht. aksjelovgivningen i Norge kan det inngås avtale mellom et konsern og dets ansatte om at ansatte i konsernet skal regnes som ansatt i selskapet ved valg av ansatterepresentanter til styret. I praksis blir imidlertid utenlandske datterselskaper ofte holdt utenfor slike konsernordninger. Se også innlegg om saken fra Fafo-forsker Inger Marie Hagen i Dagens Næringsliv.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Progress Report by the EEA Joint Committee to the 47th meeting of the EEA Council – framdriftsrapport utarbeidet av EØS-komiteen i forkant av møtet i EØS-rådet 16. mai. Den viser til at 221 rettsakter er tatt inn i EØS-avtalen siden nyttår, mot 180 i samme periode i fjor. Fem rettsakter trekkes fram som problematiske: innskuddsgarantidirektivet, telekompakken fra 2009, tredje postdirektiv, havstrategidirektivet og direktivet om sikkerhet til havs (offshoredirektivet).

Økonominytt 5/2017 – fra finansrådene ved Norges delegasjon til EU. Omtaler blant annet de uformelle møtene i Eurogruppen og ECOFIN i april, ny statistikk for utviklingen i BNP, sysselsetting og prisstigning, samt skattesaker (Parlamentets høring av Kommissær Moscovici, moms på elektroniske publikasjoner og en høring om struktur på alkoholavgiftene).

Gender equality and taxation in the European Union – rapport skrevet på oppdrag fra Europaparlamentet: «Research results on gender-disaggregated effects are presented for the taxation of personal income, corporations and business income, property, and consumption. Finally, the study presents recommendations on how to improve gender equality in taxation».

Two years until the 2019 European elections : socio‐demographic focus – opinionsundersøkelse gjennomført for Europaparlamentet. Hvilke holdninger har EU-borgere om ulike tema halvveis inn i valgperioden. Den dekker tema som arbeidsledighet, migrasjon, sikkerhet, sosial sikkerhet, energi og landbruk.

Handel, globalisering og det norske arbeidslivet – notat fra tenkesmia Agenda: «Dette notatet utforsker gevinster og utfordringer med globalisering og handel for en liten åpen økonomi som Norge. Ettersom EØS-avtalen er Norges viktigste handelsavtale, ser vi spesielt på konsekvenser av denne avtalen for norsk økonomi og arbeidsliv, i betydningen lønnsdannelse og arbeidstakerrettigheter». 

A Reporters Guide to the EU – forfatteren av denne nye boka har laget en nettside hvor lenker til kilder som er omtalt i boka presenteres. 

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Staying Connected : Key Elements for UK–EU27 Energy Cooperation After Brexit – rapport fra Chatham House: «It is in both the UK’s and the EU27’s interests for the UK to continue to collaborate on energy policy with EU and non-EU member states. The best way to achieve this would be to establish a robust new pan-European energy partnership: an enlarged European Energy Union. In particular, such a partnership could offer a useful platform for aligning EU policies with those of third countries, including the UK, Norway and Switzerland, while allowing them to fully access the IEM and push forward common initiatives».

Brexit : agriculture – rapport fra House of Lords, European Union Committee. Rapporten undersøker konsekvensene av Brexit for britisk landbruk og matsektor, særlig konsekvensene av å forlate EUs felles landbrukspolitikk og det indre marked.

Could a bad Brexit deal reduce workers’ rights across Europe? : estimating the risks of a ‘race to the bottom’ – rapport fra The Work Foundation, skrevet på oppdrag fra Trades Union Congress (TUC).

Outcome of the special European Council (Article 50) meeting of 29 April 2017 – kort faktaark (At a Glance) fra European Parliamentary Research Service, EPRS.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 11.05.2017 11:31 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget


Om nyhetsbrevet