EU-land må ta politisk ansvar i sensitive spørsmål

Europakommisjonen foreslår å endre reglene, slik at medlemslandene «tvinges» til å fatte vedtak i sensitive og potensielt upopulære saker om blant annet GMO og sprøytemidler. Det foreslås også større åpenhet om landenes posisjoner. 

Saken gjelder beslutningsprosessen i såkalte komitologisaker. Europaparlamentet og Rådet har gitt Kommisjonen myndighet til å vedta gjennomføringsrettsakter. Før et vedtak fattes skal det formelt kontrolleres av en komitologikomite, med representanter fra medlemslandene. Dersom det i komiteen hverken er et kvalifisert flertall for eller mot forslaget, er det opp til Kommisjonen å fatte et vedtak. De siste to årene har dette skjedd 17 ganger. Manglende kvalifisert flertall skyldes blant annet at land har avholdt seg fra å stemme.

Kommisjonens president Jean-Claude Juncker, varslet allerede i State of the Union talen i september 2016 at han ønsket en endring, siden reglene ikke er demokratiske: «Det er ikke riktig at når EU-landene ikke klarer å bestemme seg imellom om de skal forby bruk av glyfosat i ugressmidler, så er Kommisjonen tvunget av Parlamentet og Rådet til å ta en beslutning».

Forslaget til endring ble lagt fram 14. februar. Det vil gjelde de sakene hvor medlemslandene ikke greier eller ikke er villig til å komme til enighet. Kommisjonen ønsker at endringene skal få medlemslandene til å ta større ansvar for beslutningene. Det foreslås blant annet:

  • Ved avstemming i den siste fase av beslutningsprosessen (ankeutvalget) skal landene som har avholdt seg fra å stemme ikke telles med når man beregner det kvalifiserte flertallet.
  • Dersom man ikke får tilstrekkelig kvalifisert flertall i ankeutvalget, skal saken behandles for andre gang i ankeutvalget, men da på ministernivå.
  • Det skal være åpenhet om hva de enkelte landene har stemt i ankeutvalget.
  • Dersom det ikke er mulig å gjøre et vedtak, kan Kommisjonen henvise saken til Rådet.

Ikke la politikk trumfe vitenskap, er advarselen fra 18 europeiske industrisammenslutninger. I en felles uttalelse 13. februar oppfordres Kommisjonen blant annet til å vurdere: «the impact that moving away from a science-based system would have on research, innovation and investment in Europe». Miljøorganisasjonene ønsker derimot en endring velkommen, og er spesielt opptatt av å få slutt på dagens manglende åpenhet.

Norge har anledning til å delta i de fleste EØS-relevante komitologikomiteene, men uten stemmerett. Et eksempel på en sak hvor Kommisjonen ble «tvunget» til å fatte vedtak er forlengelsen av godkjenningen av glyfosat. Glyfosat er hovedingrediens i verdens mest solgte plantevernmiddel Roundup, og det har lenge vært diskutert om stoffet er kreftfremkallende eller har andre skadevirkninger. Etter at det ikke ble funnet et tilstrekkelig flertall i komiteen, vedtok Kommisjonen i sommer en midlertidig forlengelse som varer ut 2017. Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 3. februar i år. Se også omtale i EU/EØS-nytt 18. januar av borgerinitiativet «Ban Glyphosate», som blant annet ønsker et forbud mot stoffet i EU.

 

Automatisk fartstilpasning i nye biler?

Europakommisjonen ser på tiltak for å bedre trafikksikkerheten, og vurderer å innføre automatiske bremsesystemer i alle nye biler. Flere prosjekter planlegges for å teste ut grensekryssende dataflyt knyttet til automatiserte- og tilkoblede biler.

Euractiv skriver at Kommisjonen skal vurdere automatisk fartstilpasning i alle nye biler for å redusere dødsfall i trafikken. Forslaget er omtalt i arbeidsdokumentet som ledsaget Kommisjonens rapport om trafikksikkerhet som ble lagt frem i desember. Systemet, Intelligent Speed Adaptation (ISA), bruker bilens posisjon i et nettverk og relaterer det til gjeldende tillatte hastighet på stedet, og har tre hovedformer:

  • Rådgivende. Systemet advarer sjåføren visuelt eller med lyd om at fartsgrensen er overskredet. Sjåføren bestemmer selv om han/hun vil redusere farten.
  • Frivillig. Sjåføren velger om systemet skalkunne ha mulighet til å legge begrensninger på kjøretøyets hastighet.
  • Pålagt. Systemet senker hastigheten automatisk hvis fartsgrensen overskrides.

Ifølge Kommisjonen er den siste formen den mest effektive når det kommer til å spare liv, men også den løsningen som vil føre til sterkest reaksjoner fra brukerne. Kommisjonen understreker at det er ønskelig med et system som lett kan overstyres av føreren, for eksempel ved forbikjøringer. EU har et mål om å halvere antall dødsfall på veiene innen 2020, men statistikken viser at utviklingen har stagnert. 26 000 personer omkom i trafikkulykker i EU i 2015, som er på nivå med året før, etter en nedgang på 8 prosent i 2012 og 2013.

Kommisjonen la i november frem sin strategi for tilkoblede kjøretøy (Cooperative Intelligent Transport Systems, C-ITS) hvor de blant annet ber bilprodusenter sørge for at nye bilmodeller har teknologi som kan redusere forbruk og øke sikkerheten. Kommisjonen mener at biler innen 2019 bør leveres med teknologi som advarer føreren om trafikk, veiarbeid, vær og utrykningskjøretøyer. Mange toppmodeller har mye av denne teknologien i dag, men Kommisjonen vil at dette skal være standardutstyr i alle nye biler.

I vedlegget til arbeidsprogrammet for samarbeidet med EU i 2017, aktuelle EU-saker, skriver regjeringen: «Strategien er også en del av Kommisjonens arbeid for tilrettelegging for markedsintroduksjon av selvkjørende kjøretøy. Nasjonalt vil SD i 2017 arbeide videre med å få på plass en forsøkslov som åpner for utprøving av selvkjørende kjøretøy. I forbindelse med dette arbeidet vil man se hen til utviklingen internasjonalt og i EU».

Kommisjonen la  10. januar frem en meddelelse, hvor de skisserte løsninger for å fjerne unødvendige barrierer som hindrer fri flyt av data i EU, og ventes i mars å presentere flere prosjekter for å teste ut grensekryssende dataflyt knyttet til automatiserte- og tilkoblede kjøretøy. Europeiske bilprodusenter ønsker kontroll over data som sendes fra deres tilkoblede biler, og frykter tiltak fra Kommisjonen som vil pålegge dem å dele disse dataene med konkurrenter, samt restriksjoner på bruk som vil begrense lønnsomheten.

Frankrike og Tyskland, som begge har vært skeptisk til å regulere dataflyt, samarbeider om et prøveprosjekt hvor en motorveistrekning på 70 kilometer tilrettelegges for å teste ut den nye generasjonen automatiserte- og tilkoblede biler. Teststrekningen skal gå mellom byene Merzig og Metz, og er planlagt åpnet i mars. «Automated and networked driving systems must not be restricted to states — they must function everywhere», sier Tysklands samferdselsminister Alexander Dobrindt. Strekningen skal gjøre det mulig for bilprodusenter å prøve ut kjøretøy-til-kjøretøy kommunikasjon og overføring mellom nasjonale telenettverk når bilene passerer grensen.

 

Ingen åpning for kjøpekraftjustert barnetrygd 

EU-kommissær Marianne Thyssen gir en klar beskjed til både den tyske og danske regjeringen om at kjøpekraftjustering av barnetrygden er uaktuelt. 

I forrige uke kom det fram at den tyske finansministeren, i et utkast til lovendring, ønsker at EU/EØS-borgere som jobber i Tyskland, men hvor barna bor i et annet land, skal få barnetrygden justert ut fra levekostnadene i landet hvor barnet bor. Det er i dag ca. 184.000 barn som mottar tysk barnetrygd, men som ikke bor i Tyskland. Av disse bor de fleste i Polen (86.000), fulgt av Romania, Kroatia og Bulgaria. Den tyske barnetrygden er på minimum 192 euro i måneden og øker til 223 euro per barn for familier med fire barn. I utkastet til lovendring er det foreslått at minimum barnetrygd til barn som bor i andre EU-land skal være 96 euro.

EU-kommissær Marianne Thyssen kommenterte det tyske forslaget 10. februar, og sa at EU-retten garanterer at enhver som arbeider i et annet medlemsland, og som bidrar med skatt og innbetalinger til trygdesystemet, har de samme rettighetene som landets egne borgere: «In the same way that I do not believe there are second class workers, I do not believe in second class children», sa Thyssen.

Den danske arbeidsministeren, Troels Lund Poulsen (V), fikk samme beskjed da Thyssen besøkte Danmark forrige uke. EU åpnet for indeksering i avtalen med Storbritannia før brexit, men nå er dette permanent tatt av bordet, uttalte Thyssen, som viste til at det vil ha en liten økonomisk betydning og skape misnøye blant borgere i de østeuropeiske landene. Poulsen sier imidlertid at beskjeden fra Thyssen ikke vil hindre regjeringen å kjempe videre, sammen med andre land, for en kjøpekraftjustering. Den danske «børnecheck» utgjør 17.880 danske kroner i året for barn opp til 2 år. I et svar til Folketingets Europaudvalg, er det en tabell over hvor mye barnetrygden vil utgjøre i de øst- og sentraleuropeiske landene, dersom den ble justert etter levekostnader. I Bulgaria vil den ha vært 6.180 danske kroner, i Romania 6.732 og Polen 7.140.

I den norske regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS, står det følgende: «Det følger av regjeringens politiske plattform at regjeringen skal vurdere tiltak som kan begrense og stanse trygdeeksport, innenfor de internasjonale avtalene Norge er bundet av. Innenfor BLDs ansvarsområde gjelder dette eksport av barnetrygd og kontantstøtte. BLD vil i samråd med UD og ASD, arbeide for at EU foretar endringer som åpner for kjøpekraftjustering og andre tiltak som kan begrense trygdeeksport».

Det er EUs trygdeforordning 883/2004, som regulerer såkalt «trygdeeksport». Like før nyttår foreslo Kommisjonen endringer i forordningen, blant annet i retten til opptjening av ledighetstrygd. Indeksregulering av barnetrygden er ikke en del av forslaget.

 

Kommisjonen kritisk til sveitsisk nei

I Sveits har regjeringens forslag om å tilpasse landets selskapsskatt til internasjonale standarder blitt avvist i en folkeavstemning. Europakommisjonen er skuffet over resultatet.

59 prosent stemte mot regjeringens skattereform som ville fjernet gunstige regler for internasjonale selskaper, mot en generell reduksjon av skattesatsen på overskudd for alle selskaper. Nei-siden ble ledet av en koalisjon som inkluderte Sosialdemokratene, De grønne, fagbevegelsen og Kirken. De argumenterte med at forslaget var for selskapsvennlig, og at det ville føre til kutt i offentlige tjenester og økt personbeskatning.

«Europakommisjonen er veldig skuffet etter folkeavstemningen i Sveits», sier EU-kommissær Pierre Moscovici. Det er ikke første gang en folkeavstemning i Sveits fører til dårlig stemning i forholdet til EU. I 2014 stemte befolkningen ja til å begrense arbeidsinnvandring fra EU- og EFTA-land, noe som fikk en kjølig mottakelse i Brussel.

Kommisjonen ønsker å redusere konkurransevridende skattevilkår mellom medlemslandene, og øke informasjonsutveksling om selskapsskatt. I oktober 2016 ble det lagt frem en pakke med forslag til reform av selskapsskatten, som inkluderte et forslag til endring av skatteomgåelsesdirektivet for å lukke smutthull mellom EU-land og tredjeland.

Sveits er under internasjonalt press for å gjøre noe med sine gunstige regler for selskapsbeskatning, og har tidligere blitt kritisert av både OECD og EU. Totalt 24.000 holdingselskaper holder til i landet, og de sysselsetter rundt 150.000 personer. Nesten halvparten av selskapsskatten sveitsiske myndigheter krever inn hvert år kommer fra disse selskapene.

Det sveitsiske systemet for selskapsskatt gir delstatene, kantonene, myndighet til å forhandle med det enkelte selskap om hvilket nivå selskapsskatten skal ligge på. Det er således likhetstrekk mellom dette systemet og fjorårets skattesak mellom EU og Apple, hvor Kommisjonen og konkurransekommissær Margrethe Vestager konkluderte med at Irland har gitt Apple en ulovlig skattefordel på 120 milliarder kroner: «Medlemslandene kan ikke gi skattefordeler til utvalgte selskaper. Det er ulovlig i henhold til EUs regler for statsstøtte», sa Vestager i den forbindelse.

 

Europaparlamentet støtter dansk Europol-avtale

Denne uken ga Europaparlamentet grønt lys til at Danmark kan stå på listen over tredjeland som Europol kan inngå samarbeidsavtaler med. Parlamentet anbefaler imidlertid at avtalen med Danmark blir midlertidig – på 5 år.

Dette er første skritt i prosessen mot en dansk avtale om deltakelse i Europol. Europaparlamentets vedtak er kun rådgivende. Det er Rådet som tar den endelige avgjørelsen, som gjør det mulig for Danmark å stå på listen over tredjeland som Europol kan inngå avtale med. Deretter begynner arbeidet med å inngå selve avtalen mellom Danmark og Europol. Utkastet til avtale skal på nytt gjennom Parlamentet, før det endelig vedtas i Rådet. I forslaget til avtale har Danmark fått bedre betingelser for tilknytning til Europol enn Norge.

I Parlamentet var det 632 som stemte for og 10 som stemte mot. Det var den sosialdemokratiske gruppen som foreslo at Parlamentet skulle oppfordre Rådet til at avtalen blir midlertidig med en utløpsdato på fem år: «Vi må slå fast at det kun er en midlertidig ordning. Deretter må vi tilbake og få på plass et fullt medlemskap», sier representant Birgit Sippel (S&D, Tyskland).

Danskene sa nei i folkeavstemningen om rettsforbeholdet 3. desember 2015, noe som betyr at Danmark må tre ut av Europol når politisamarbeidet blir overstatlig 1. mai. Blir det ikke enighet med EU innen denne datoen, fjernes også det rettslige grunnlaget for avtalen. 

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Recent migration flows to the EU – infographics fra European Parliamentary Research Service, EPRS: «This infographic aims to present the latest available data in terms of migrant flows. It covers the detection of illegal crossing along the EU's external borders and the number of asylum applicants in EU Member States in the year 2016».

Hvordan virker EU? – ny bok fra Universitetsforlaget, skrevet av Espen Olsen, Guri Rosén og Jarle Trondal: «Denne boken gir en grundig innføring i hvordan EUs flernivåstruktur er bygget opp, hvordan sammenvevingen av ulike styringsnivå påvirker utformingen av EUs politikk og politiske system - samt hvordan Norges samarbeid med EU er organisert, og hvilke faktorer som former Norges befatning med EU».

Priorities during the Norwegian EFTA Council Chair – first half of 2017 – Norge har formannskapet i EFTA-rådet første halvdel av 2017. Prioriteringene ble presentert på rådsmøtet 8. februar.

A stress test for coal in Europe under the Paris Agreement – rapport fra forskningsinstituttet Climate Analytics: «sets out the first science-based analysis of when – and where – each of the EU’s more than 300 coal power plants would need to be phased out».

Det russiske styres brug af misinformation og EU’s tiltag herimod – notat fra det danske utenriksdepartementet til Folketingets Europaudvalg.

CETA and public services – In-Depth Analysis fra European Parliamentary Research Service, EPRS. Europaparlamentet stemmer denne uken over handelsavtalen mellom Canada og EU. Rapporten ser på hvordan og i hvilken grad offentlige tjenester er beskyttet av avtalen.

Corporate interests continue to dominate key expert groups – foreløpige forskningsresultat fra Corporate Europe Observatory, om industriens innflytelse i ekspertgruppene som bistår Kommisjonen i utarbeidelse av ny lovgivning.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Britiske målsætninger for Brexit – EU-note fra Folketingets administrasjon, som kort omtaler disse temaene: handel, migrasjon, terrorbekjempelse, borgere i klemme, arbeidstakeres rettigheter, fiskeri og forholdet til Irland.

The EEA : a Warning from Norway – notat skrevet av Helle Hagenau, utgitt på theredcell.co.uk: «It is still possible, secondly, that some might be tempted to view the EEA as an easy default stop, if talks drag out because of petulance in some corner of Brussels. But loitering in the EEA for any length of time carries risks, as a review of Norwegian case law helps explain. Being aware of them may help you avoid them, if - as a truly last resort - the EEA default really does become your emergency overnight lodge out of the European Union».

Brexit: environment and climate change – rapport fra House of Lords, European Union Committee: «Outside the EU, it will be important for the Government to consider alternative alliances that may assist the UK in furthering its aims; and to take an ambitious domestic approach to combating climate change, thereby lending credibility to its negotiating position».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 15.02.2017 10:26