Nye kapitalkrav begrenser nasjonalt handlingsrom

Finansutskottet i Sveriges riksdag mener at deler av forslaget til endring av EUs kapitalkravregelverk er i strid med nærhetsprinsippet. En harmonisering vil hindre landene i å gjøre tiltak som skal sikre den finansielle stabiliteten, står det i uttalelsen sendt til EU.

Saken gjelder forslaget til endring av EUs kapitaldekningsdirektiv (CRD) og kapitaldekningsforordning (CRR), som ble lagt fram 23. november i fjor. Finansutskottets innvending gjelder reglene om Pilar II. Dette er regler som skal sikre at nasjonale myndigheter, i Norge Finanstilsynet, blant annet har hjemler til å gi banker pålegg om mer kapital enn det som følger av minstekrav og bufferkrav i pilar I. Riksdagskomiteen peker på at det nye forslaget innebærer at pilar II-kravet ikke kan ta høyde for system- og makrotilsynsrisiko, noe som er tillatt i dag, og at det på enkelte områder har karakter av fullharmonisering.

I Riksdagens grunngitte uttalelse til EU står det: «En för låg nivå på ett instituts kapital i förhållande till de risker som institutet är exponerat för eller utsätter det finansiella systemet för kan innebära stora konsekvenser för statsfinanserna och samhällsekonomin som helhet. Således måste en medlemsstat på nationell nivå ha möjlighet och rättighet att vidta de åtgärder som anses motiverade för att säkerställa den finansiella stabiliteten i landet».

I uttalelsen vises det til at størrelsen på finanssektoren i forhold til økonomien varierer, og landene kan befinne seg i ulike konjunkturfaser. At et land kan ta høyde for system- og makrotilsynsrisiko i Pilar II er spesielt viktig med tanke på at det er medlemslandene selv som står for de statsfinansielle og samfunnsøkonomiske kostnadene dersom en bank mislykkes, eller dersom det oppstår en finansiell krise.

Den svenske regjeringen stiller seg også kritisk til om Kommisjonens forslag er i tråd med nærhetsprinsippet, og har de samme innvendingene som finansutskottet når det gjelder Pilar II-kravene.

Forslagene til endring av kapitalkravregelverk var oppe til en første diskusjon i Rådet 6. desember i fjor. Ifølge Økonominytt fra EU-delegasjonen kan de første reaksjonene tyde på at forhandlingene i Rådet blir vanskelige. Frankrike og Italia støtter Kommisjonen, mens Tyskland er bekymret for at forslagene ikke går langt nok i å skjerme statskassen ved en bankkrise.

De to forslagene fra Kommisjonen, er en del av bankreformpakken. Den gjennomfører blant annet Basel III-standarden og G20s Financial Stability Board. I tillegg foreslår Kommisjonen justeringer somtar høyde for spesielle europeiske forhold. Reglene gjelder alle EU-land, uavhengig av deltakelse i EUs bankunion, og forslagene er merket som EØS-relevante. Det er ikke utarbeidet EØS-notat og forslagene, men i tillegget til regjeringens EU/EØS-arbeidsprogram for 2017 står det: «Regjeringen vil arbeide for at de nye EU-reglene ikke svekker de gjeldende kapitalkravene, og at land som ønsker det får adgang til å videreføre nasjonale krav som bidrar til god soliditet i banksektoren».

 

Et skritt nærmere styrking av forbrukersamarbeid

Medlemslandene i EU ble denne uken enige om en foreløpig posisjon om endringer i regelverket om samarbeid mellom nasjonale forbrukermyndigheter. Myndighetsoverføring, den nordiske forhandlingsmodellen og norsk tilsynstradisjon er forhold Norge vurderer.

Kommisjonen la 25. mai 2016 frem forslag til en rekke rettsakter som skal styrke forbrukerrettighetene i det digitale indre markedet. Et av forslagene var en revisjon av forbrukersamarbeidsforordningen. Forslaget går blant annet ut på å gi større og nye muligheter til å etterforske brudd på regelverket og ilegge sanksjoner ved brudd. Dette inkluderer blant annet kontroll av om nettsider utsetter forbrukere for geoblokkering, stenging av nettsider og rett til å innhente informasjon fra tredjeparter som for eksempel banker. Samtidig foreslås det regler som skal bedre samarbeidet mellom myndighetene i de ulike medlemslandene, og styrke koordineringen i saker som har betydning over landegrensene. Se også omtale av forslaget på Europalov.no.

Denne uken ble EUs medlemsland enige i Rådet om en foreløpig posisjon om revisjonen av regelverket. Rådet uttaler blant annet at effektiv forbrukerbeskyttelse må møte utfordringene i den digitale økonomien og utviklingen av grensekryssende detaljhandel i EU. Et viktig element i revisjonen er derfor å kreve et minstemål for myndighetenes etterforsknings-  og håndhevingskompetanse. Samtidig må regelverket ivareta balansen mellom grunnleggende hensyn,  blant annet høy forbrukerbeskyttelse, frihet til å drive virksomhet og informasjonsfrihet.

Rådet skal i samsvar med den ordinære lovgivningsprosedyren diskutere regelverket med Europaparlamentet. Indre markeds- og forbrukerbeskyttelseskomiteen (IMCO) i Europaparlamentet har varslet at den vil ha en avstemning om sin posisjon 21. mars.

I en felles uttalelse fra EØS EFTA-landene 1. desember 2016 kommer det frem at EØS EFTA-landene er positive til Kommisjonens initiativ til å styrke håndhevingen av forbrukervernlovgivningen, og til å klargjøre Kommisjonens rolle knyttet til overtredelser over landegrensene. EØS EFTA-landene mener likevel at enkelte av sanksjonene som foreslås, som for eksempel å stenge nettsider, er såpass alvorlige at de bør reserveres for alvorlige lovbrudd. EØS EFTA-landene understreker også at nasjonale myndigheter må kunne gjøre egne prioriteringer av saker, og ikke ha plikt til å delta i felles aksjoner.  

Kommisjonens forslag har vært på høring i Norge. Ifølge regjeringens EØS-notat er høringsinstansene overveiende positive til forslaget. Forbrukerombudet har likevel noen innspill til endringer, særlig knyttet til håndtering av saker som har betydning over landegrensene. I vurderingen til regjeringen trekkes det frem at Kommisjonens rolle i lys av topillarstrukturen i EØS-avtalen vil være av særlig interesse for Norge, og at eventuell ny kompetanse må vurderes i lys av Grunnlovens rammer for myndighetsoverføring. Forholdet til den nordiske forhandlingsmodellen ved håndheving av regelverk, og norsk tilsynstradisjon, er også forhold som må vurderes opp mot forslaget.

I vedlegg til regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2017, uttaler regjeringen: «Samtidig som det er klart at effektiv håndheving og samarbeid mellom landene trolig er det viktigste forbrukerverntiltaket man bør få til nå, er det slik at deler av forslaget er svært omstridt. Forhandlingene om forslaget må følges nøye i 2017, for å bidra til at rettsakten som vedtas er mest mulig forenlig med norsk rett.»

 

Yttergrensekontroll – risikoanalyse for 2017

En ny risikoanalyse fra Frontex oppsummerer EUs yttergrensekontroll i 2016, ser på nye trender og peker på utfordringer i 2017. Migrasjonsruten over Middelhavet fra Libya til Italia er sentral. Norge vurderer for tiden forlengelsen av oppdraget til redningsbåten «Siem Pilot».

Risk Analysis for 2017 fra Den europeiske grense- og kystvakten, Frontex, slår fast at situasjonen på EUs yttergrenser fortsatt er utfordrende. Det gjelder spesielt den økte migrasjonen fra land i Afrika, og økt menneskesmugling både på rutene til Europa og innenfor Europa. Frontex understreker at det store antallet migranter uten skikkelig dokumentasjon og med falske papirer, kan ha alvorlige konsekvenser for EUs indre sikkerhet.

I alt 96 prosent av nyankomne migranter som kom via Libya oppga at de hadde brukt tjenestene til smuglernettverk for å komme til EU. Det har vært vanlig at smuglernettverkene instruerer flyktningene om å ringe nødnummeret til italienske myndigheter når de kommer i internasjonal farvann. I juni 2016 skjedde det en endring. Antall nødanrop falt til 10 prosent, samtidig som antall redningsoperasjoner fra frivillige organisasjoner økte med 40 prosent. Frontex mener frivillige organisasjoners innsats for å redde migranter på kysten av Libya bidrar til å lokke flere migranter til å legge ut på den farlige reisen: «all parties involved in SAR operations in the Central Mediter­ranean unintentionally help criminals achieve their objectives at minimum cost, strengthen their business model by increasing the chances of success». En talsperson for Leger uten grenser sier at de ikke kan holdes ansvarlig: «The alternative implied by Frontex’s concerns about our rescue operations is to let people drown as a strategy to deter the smugglers».

I januar ble det registrert 228 omkomne migranter på ruta over Middelhavet til Italia. Det er det høyeste antallet omkomne i januar måned de siste årene. Til sammenligning var det 90 omkomne i januar 2016. Ifølge ABC Nyheter har Frontex bedt om at Norge forlenger bidraget fra den norske båtene «Siem Pilot», som deltar i redningsoppdrag utenfor Libya. Spørsmålet om en eventuell forlengelse er til vurdering i Justis- og Beredskapsdepartementet. I et brev fra Politidirektoratet om henvendelsen fra Frontex omtales dilemmaet ved at redningsaksjoner nær libysk farvann kan medføre at flere forlater Libya i usikre farkoster. 

I rapporten kommer det fram at Sveits har blitt et viktig transittland etter at Østerrike innførte indre grensekontroll. Mange irregulære migranter som har kommet til Italia, reiser nå via Sveits i et forsøk på å nå ønskede reisemål i Nord-Europa. I tillegg til Østerrike har også Danmark, Norge, Sverige og Tyskland fått tillatelse til å innføre midlertidig indre grensekontroll. Ifølge EUobserver har det i Europaparlamentet blitt stilt spørsmål ved manglende åpenhet om hvorfor det er behov for å innføre indre grensekontroll. Hvor mange kontroller utføres og hvor mange stoppes? I møtet i Europautvalget 1. februar spurte Trine Skei Grande om tall for Norge. Statsråd Per-Willy Amundsen svarte at kontrollen i Norge utgjorde ca. 20 årsverk, og at man stopper ca. fem personer per måned.

Den nye europeiske grense- og kystvakten startet arbeidet 6. oktober 2016. Den har fått utvidede ressurser og mandat. En viktig ny oppgave er å gi råd til nasjonale grensemyndigheter om sårbarheten på yttergrensene. En sårbarhetsrapport skal legges fram i 2017. Den har også fått en sentral oppgave i innsamling og behandling av personopplysninger, og vil i 2017 ha nærmere samarbeid med Europol og sikkerhets- og politimyndigheter i EU og medlemslandene. Retur av irregulære migranter vil fortsatt være en prioritert oppgave i 2017. 

 

Latvias parlament diskuterer snøkrabbeforbudet

Forrige uke arrangerte utenrikskomiteen i det latviske parlamentet et møte om saken hvor en latvisk fiskebåt har blitt arrestert for å fiske snøkrabbe i Svalbardsonen. Det vises til ulike henvendelser både til norske myndigheter og til EU.

Utenrikskomiteen hadde møte med representanter fra Latvias landbruksdepartement og utenriksdepartement, samt European Union Crab Fishing Association. Det understrekes i pressemeldingen fra Latvias parlament at man ønsker å finne en diplomatisk løsning med Norge, selv om et internasjonalt søksmål ikke kan utelukkes. Komiteen vil også ha et møte med den norske ambassadøren. For bakgrunnsinformasjon om snøkrabbesaken, se informasjonspakken til møtet i Europautvalget 1. februar.

Representanten fra landbruksdepartementet mente at situasjonen ikke har endret seg mye siden den latviske båten ble arrestert 16. januar. Latvia har sendt to henvendelser til Norge om å frigi båten, samt et brev til EUs fiskerikommissær for å be om hjelp til å løse saken. Forrige onsdag hadde den latviske utenriksministeren en telefonsamtale med sin norske kollega, Børge Brende. EUs utenrikstjeneste har blitt informert om saken.

Det ble også informert om at Kommisjonen er i ferd med å utarbeide et notat om saken. Latvia ønsker at notatet skal inneholde et krav om å frigi den latviske båten. Latviske myndigheter har også henvendt seg til Kommisjonen for å få innført en kompensasjonsordning, som skal redusere de økonomiske tapene for arresterte båter. Dette kan beløpe seg til flere tusen euro for hver dag de ligger i arrest. Representanten fra Landbruksdepartementet pekte på at de ulike interessene blant EUs medlemsland hindret en rask løsning av saken.

Den 23. februar skal Rådets arbeidsgruppelfor fisk (PECHE) og for sjørett (COMAR) behandle saken. Ifølge Rådets dokumentregister foreligger det to notater: Norway - Note Verbale on Snow crab og Fishery for snow crab of the EU in Svalbard waters in 2017. Notatene er unntatt offentlighet.

 

Hormonforstyrrende stoffer - historisk seier i EU

Forrige uke stemte EUs REACH-komite for å godkjenne fire ftalater som hormonforstyrrende for mennesker. Vedtaket omtales som historisk, siden det er første gang at kjemikalier har blitt registrert på EUs kandidatliste som hormonforstyrrende for mennesker.

Det er Danmark som i flere år har kjempet for å få regulert hormonforstyrrende stoffer i EU. Miljø- og matminister Esben Lunde Larsen (V) sier det er en prinsipiell seier, og et signal om at EU er kommet inn i kampen mot hormonforstyrrende stoffer.

Det er de fire ftalatene DEHP, DBP, DIBP og BBP som er satt på EUs kandidatliste over spesielt problematiske stoffer. Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast, og finnes i mange produkter vi bruker daglig. EUs kandidatliste er første skritt på veien til EUs godkjenningsliste. Det er ikke tillatt å bruke stoffene på godkjenningslisten, hvis ikke EU har godkjent bruksområdet. De fire ftalatene er allerede på godkjenningslisten som skadelig for forplantningsevnen.

 

EUs tjenestepakke tema for første EU-sakråd 

Europakommisjonens forslag til enklere tjenestehandel var opp til diskusjon i Rådet denne uken. Den svenske regjeringen hadde på forhånd invitert til et EU-sakråd om forslaget. Dette er et nytt svensk tiltak for økt deltakelse i EU-spørsmål. 

Forrige uke arrangerte den svenske EU-ministeren det første EU-sakråd. Formålet er en tidlig dialog om hvilke konsekvenser nye EU-forslag kan ha. EU-sakråd er ett av tiltakene som har kommet i etterkant av utredningen EU på hemmaplan (SOU 2016:10). Utredningen tegnet et dystert bilde av mulighetene for innsyn, deltakelse og innflytelse i politiske spørsmål som behandles på EU-nivå. Det kom fram at dialogen med interesseorganisasjoner kom på et tidspunkt hvor man ikke lenger kan påvirke beslutninger. Til forrige ukes EU-sakråd hadde regjeringen invitert arbeidslivets parter, frivillige organisasjoner og andre berørte myndigheter. Et EU-sakråd om forslaget til tjenestepakke skal også arrangeres til høsten.

Kommisjonen la fram forslagspakken i januar i år. Formålet er å «finjustere» tjenestedirektivet, og å gjøre tjenestehandel enklere på tvers av EU-landene, blant annet i byggsektoren. Ifølge et notat fra den danske regjeringen (side 58), i forkant av mandagens møte i Rådet, er det ventet at forslaget om et europeisk e-tjenestekort vil skape mest debatt.

I Norge er to av forslagene i pakken på høring: et nytt europeisk tjenestekort og forhåndsnotifisering av nasjonale lover om tjenester. Fristen er henholdsvis 8. mars og 9. april.

Danskene har allerede hatt en første høring om forslagene. I et notat til Folketingets Europaudvalg oppsummeres høringssvarene om forslaget til e-tjenestekort. Det kommer fram at LO er svært kritisk til Kommisjonens forslag. Både LO og fagforeningen FTF mener det er avgjørende at tjenestekortet ikke blir en bakdør for grensekryssende svindel og sosial dumping. Dansk Erhverv er samlet sett svært positiv. Det samme er Dansk Industri, forutsatt at tjenestekortet gir reelle administrative lettelser. Akademikerne er tvilende til at det vil fremme mobiliteten og bidra til utvikling av det indre marked. Forsikring & Pension mener at forslaget bygger på en feilaktig antakelse om at manglende mulighet til å tegne de nødvendige forsikringer utgjør en vesentlig hindring.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Europaparlamentets plenumssesjon, 13-16. februar 2017 – rapport fra EU-delegasjonen. Omtaler blant annet vedtaket av frihandelsavtalen CETA med Canada, klimakvotesystemet, en debatt om EUs fremtid, nye endringer i Schengen-regelverket og EUs nye utviklingspolitiske strategi.

Økonominytt nr. 1/2017 – fra finansrådene ved EU-delegasjonen. Rapporten omtaler blant annet økonomisk statistikk fra Kommisjonen, og informasjon om januar-møtene i Eurogruppen og ECOFIN, der blant annet det greske stabiliseringsprogrammet, europeisk semester og omvendt avgiftsplikt i merverdiavgiften stod på agendaen.

Oversikt over EU-komiteer, -programmer og -byråer
Europalov har oppdatert og utvidet oversikter over EU-komiteer, EU-programmer og EU-byråer med norsk deltakelse. I tillegg til de såkalte komitologikomiteene er oversikten over komiteene utvidet til også å inkludere arbeidsgrupper som assisterer Kommisjonen med utarbeidelse av såkalte delegerte rettsakter. For EU-byråene er oversikten utvidet til å inkludere norsk deltakelse gjennom bilaterale avtaler med EU, i tillegg til deltakelse gjennom EØS-avtalen.

EU-domstolen –tall for 2016 – pressemelding som oppsummerer aktiviteten i 2016. Domstolen behandlet 704 saker i 2016, en øking på 14 prosent sammenlignet med 2015. Av de 692 nye sakene i 2016, var 470 spørsmål fra nasjonale domstoler. Det er det høyeste antallet i domstolens historie. Gjennomsnittstiden for behandling av saker var 15 måneder.

Energy flows made easy – fra Eurostat: «With the Sankey tool you can easily visualise energy balances, determine how much energy is imported or produced in the EU or in your country, see where the energy is consumed or determine which renewable sources are the most important».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Brexit : konsekvenser för EU och Sverige – rapport fra Svenska institutet för europapolitiska studier, Sieps. Rapporten er skrevet på oppdragfra regjeringen: «I rapporten konstateras att såväl balansen mellan institutionerna som förhållandet mellan medlemsstaterna påverkas av det brittiska utträdet. Vad gäller effekterna för Sverige betonas att brexit innebär betydande utmaningar och att de bäst hanteras genom öppenhet för olika samarbeten, hänsyn till ”den europeiska kontexten” och fortsatt betonande av saklig och vetenskapligt underbyggd argumentation i förhandlingsarbetet».

Latest thinking on Brexit [What Think Tanks are thinking] – oversikt fra European Parliamentary Research Service, EPRS: «This note offers links to recent commentaries and reports published by major international think tanks on the UK's plans to leave the EU».

What the EU27 want : Brexit red lines from the other side of the table – artikkel i The Guardian 21. februar 2017: «While Britain’s dealbreakers are well known, we look at what they are for its negotiating partners. Not all are shared, yet all will play a part in any final deal». 


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 22.02.2017 10:14 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget


Om nyhetsbrevet