Debatt om EU/EØS-redegjørelsen – informasjonspakke

Stortingets halvårlige EU/EØS-debatt holdes 30. november. Som forberedelse til debatten har Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon utarbeidet bakgrunnsinformasjon om et utvalg av sakene som ble gjennomgått i redegjørelsen, samt andre aktuelle saker.

EØS- og EU-minister Marit Berger Røsland holdt 23. november den halvårlige redegjørelse om viktige EØS- og EU-saker. Bakgrunnsinformasjonen («informasjonspakken») fra Stortingets faggruppe, tar utgangspunkt i redegjørelsen, og er ment å bidra i forberedelsene til debatten. Den er tilgjengelig internt på Stortingets intranett før debatten. Etter debatten på torsdag blir den publisert på stortinget.no.

Følgende saker omtales:

  • Brexit
  • EUs fremtid
  • Europakommisjonens arbeidsprogram 2018
  • Status for EØS-samarbeidet
  • EU-tilsyn og norsk deltakelse
  • Arbeidslivssaker: Utstasjonering, kabotasje, og arbeidslivskriminalitet
  • Migrasjon og grensekontroll
  • Energi og klima
  • Den digitale agenda
  • Viktige ESA-saker under behandling
  • Siste nytt fra EFTA-domstolen

Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon består av medarbeidere fra internasjonal avdeling, stortingsbiblioteket og utredningsseksjonen. Det utarbeides også bakgrunnsinformasjon til møtene i Europautvalget.

 

Klimamål og havstrategi i Europaparlamentet

Europaparlamentets industri- og energi- og forskingskomité (ITRE) vedtok denne veka innstillingar for både fornybar energidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. Miljøkomiteen stadfesta semja med Rådet om revisjon av EUs kvotehandelssystem og vedtok ein rapport med politiske føringar for havforvalting. Den rapporten tek mellom anna til orde for forbod mot petroleumsverksemd i marine verneområder og gjer framlegg om at EU ikkje skal støtte opp om mineralutvinning frå havbotnen.

ITRE-komiteen vedtok i går med stort fleirtal (43 mot 14 røyster og 7 blanke) komitéinnstillinga for revisjon av fornybar energidirektivet. Både sentrum høgre (EPP), sentrum venstre (S&D) og den liberal gruppa (ALDE) støtta vedtaket. Komiteen går m.a. inn for at EU skal ha eit fornybarmål på 35 prosent i 2030, opp frå 27 prosent i dag. Målet skal vere bindande på EU-nivå. Komiteen vil også vidareføre eit fornybarmål på  12 prosent for transportsektoren. Saksordførar José Blanco López (S&D, Spania) uttalte at vedtaket skal bidra til å oppfylle EUs bindingar i Paris-avtalen, redusere klimaendringar og føre til overgang til andre energikjelder. EU hadde i 2015 ein gjennomsnittleg fornybardel på 16,7 prosent, men med store variasjonar mellom dei ulike medlemslanda. Det er venta at trepartsforhandlingar med Rådet og Kommisjonen vil starte snart.

ITRE vedtok i går også eit energieffektiviseringsmål på 40 prosent i 2030, opp frå 27 prosent i dag. Vedtaket skjedde med eit knapt fleirtal på 33 mot 30 røyster og 2 blanke. Det var S&D, ALDE, Dei grøne og ytre venstre som utgjorde fleirtalet, men det vart lagt merke til at saksordførarar Adam Gierek (S&D, Polen) ikkje røysta saman med resten av si gruppe. Han uttalte til Politico at fleirtalet røysta for energisparing, men ikkje effektivitet. Kommisjonens opphavlege framlegg var eit mål på 30 prosent, noko som medlemslanda i Rådet også gjekk inn for i juni. Vedtaket i ITRE må stadfestast i plenum i januar før forhandlingane om ein felles posisjon kan starte. Det står dermed att å sjå om det knappe fleirtalet i ITRE speglar fleirtalet i heile parlamentet. Både energieffektiviseringsdirektivet og fornybar energidirektivet er merka som EØS-relevante.

Energi-, miljø- og mattryggheitskomiteen (ENVI) stadfesta i går semja med Rådet om revisjon av EUs kvotehandelsystem. Semja omfattar m.a. ein årleg reduksjon i kvoter på 2,2 prosent frå 2021 og innføring av ein ny mekanisme for permanent sletting av kvoter frå 2023.

Frå norsk side har arbeidet i ENVI med ein rapport med politiske signal om Europaparlamentets syn på Kommisjonens havstrategi som kom i 2016 vore følgd tett. Utkastet til rapport frå komiteen og mange av endringsframlegga var i samsvar med norsk havpolitikk. Samstundes vedtok i går komiteen endringsframlegg som mellom anna tek til orde for regulering av olje- og gassverksemd, forbod mot petroleumsverksemd i marine verneområder og framlegg om at EU ikkje skal støtte opp om mineralutvinning frå havbotnen. Både Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid, den norske EU-delegasjonen og andre norske aktørar i Brussel hadde kontakt mot medlemmer i komiteen i forkant av avrøystinga. Den endelege rapporten vart vedteke med 56 røyster for, 1 røyst i mot og 5 blanke. Det var før avrøystinga stor uvisse om korleis dei ulike politiske gruppene i komiteen ville røyste på framlegga knytt til ressursutnytting. Det kan derfor ikkje utelukkast at eit fleirtal i plenum vil ynskje ein annan ordlyd i rapporten på dette punktet. Rapporten skal etter planen opp i plenum i januar.

 

ESAs kompetanse på fiskeriområdet 

EFTA-domstolen slår fast at ESA ikke har kompetanse til å vurdere påstått statsstøtte innen fiskerisektoren.

EFTAs overvåkingsorgan ESAs kompetanse til å avgjøre hvorvidt det foreligger ulovlig statsstøtte i fiskerisektoren kom på spissen gjennom Marine Harvests søksmål, som ble avgjort av EFTA-domstolen mandag. Konkret gjaldt saken ordningen med den pålagte eksportavgiften på sjømat, som etter selskapets oppfatning er i strid med EØS-avtalen. Marine Harvest hadde klaget norske myndigheter inn for ESA, som kom til at organet ikke hadde kompetanse til å overvåke statsstøtte i fiskerisektoren. ESA har også i tidligere saker kommet til samme konklusjon.

Etter EØS-avtalen er statsstøtte i utgangspunktet forbudt, men artikkel 8 fastslår at den ikke gjelder for reglene om det frie varebyttet for fiskerisektoren. Det betyr i utgangspunktet at forbudet mot statsstøtte i EØS-avtalen ikke gjelder støtte tilknyttet slike varer. EØS-avtalen suppleres imidlertid av protokoll 9 om handel med fisk og andre produkter, der det blant annet heter at «støtte gitt av statsmidler til fiskerisektoren som vrir konkurransen, skal avskaffes»

Det er altså slik at fiskerisektoren er unntatt fra EØS-avtalen, men Norge har gjennom protokoll 9 forpliktet seg til ikke å subsidiere fiskerisektoren. Samtidig er det ingen hjemmel for å pålegge den som har mottatt en subsidie i strid med Protokoll 9 å betale det ulovlige støttebeløpet tilbake, slik det er etter EØS-avtalen. Spørsmålet som var oppe for EFTA-domstolen, dreide seg ikke om eksistensen av ulovlig statsstøtte, men om håndhevingen av reglene om statsstøtte for fiskerisektoren. EFTA-domstolen slo i sin avgjørelse fast at håndhevingen av protokoll 9 ligger utenfor ESAs kompetanseområde, og derfor utelukkende er et anliggende for hjemstaten og for EØS-avtalepartene. Søksmålet fra Marine Harvest ble dermed avvist som grunnløst.

Marine Harvest er skuffet over dommen. «Vi er selvsagt skuffet over utfallet. Vi vil nå lese dommen grundig før vi vurderer videre prosess», sier kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Marine Harvest. Sjømatrådets styreleder Marianne E. Johnsen sier at de er «veldig glade» for avklaringen. «Dette er en prosess som har pågått en stund, noe som har skapt en viss usikkerhet for oss. Vi er veldig tilfreds med denne avklaringen», sier hun.

I tillegg til saken knyttet til eksportavgiften på sjømat, behandler ESA en annen klage fra Marine Harvest, hvor det anføres at eksportavgiften kan være en ulovlig import- og eksportrestriksjon. Avgjørelse i denne saken er ventet i løpet av første halvår i 2018. 

 

Sikring av sosiale rettigheter under delingsøkonomien

Halvparten av alle selvstendige eller «atypisk» ansatte i EU har ikke tilstrekkelig adgang til sosialstøtte, trygd og arbeidsformidling. Lovgivningen tar ikke høyde for utviklingen på arbeidsmarkedet, mener Kommisjonen, og har åpnet en offentlig høring.

Saken dreier seg om adgangen til for eksempel arbeidsledighetstrygd, sykepenger og pensjon for arbeidstakere innenfor delingsøkonomien (også omtalt som plattformøkonomi eller formidlingsøkonomi) og for selvstendig næringsdrivende. I tillegg ønsker også Europakommisjonen å se på adgangen til arbeidsformidlingstjenester som kurs og rådgivning. Initiativet er en oppfølging av arbeidet med en EU-søyle for sosiale rettigheter.

Det vises i bakgrunnsnotatet til at digitaliseringen har åpnet for nye og fleksible måter å jobbe på, og at grensen mellom ansettelse og selvstendig næringsvirksomhet viskes ut. Man risikerer at en stor del av arbeidsstyrken står uten sikkerhetsnett, mener Kommisjonen, og at det er sannsynlig at den økte forskjellen i rettigheter vil føre til nye ulikheter.

De fleste EU-land strever fortsatt med å reagere på en hensiktsmessig måte på endringene i arbeidsmarkedet. Problemet skyldes i stor grad mangler i nasjonal lovgivning, mener Kommisjonen, og trekker fram følgende utfordringer:

  • hull i den formelle retten til ytelser
  • hull i den faktiske tilgangen til ytelser
  • mangler i muligheten til å overføre rettigheter
  • komplekse regler som gjør det vanskelig å kjenne til rettigher og plikter

Det er også behov for tiltak på EU-plan slår Kommisjonen fast. Det er de siste tiårene innført EU-regler om arbeidstakerrettigheter for vikarer og deltidsansatte, men disse gjelder i liten grad sosiale sikringer. I den første høringsrunden tidligere i år, rettet mot arbeidslivets parter, understreket Kommisjonen at det ikke er aktuelt å gripe inn i hvordan landene innretter sine sosiale sikringssystemer. Høringsfristen er 15. januar. Høringssvarene vil inngå i arbeidet med «ikke-lovgivningsmessige og/eller lovgivningsmessige forslag».

Uber tapte nylig en ankesak i London, etter at en rettsinstans i fjor avgjorde at selskapets sjåfører er arbeidstakere, og ikke selvstendige næringsdrivende, og dermed har krav på rettigheter som minstelønn, sykepenger og betalt ferie. Uber leverte 22. november en forespørsel om å ta saken direkte til høyesterett. Sykkelbudtjenesten Deliveroo vant imidlertid fram i en annen sak i Storbritannia. Retten mente at sykkelbudene er selvstendige næringsdrivende, og ikke ansatte med rettigheter til for eksempel minstelønn. Begrunnelsen er at de kan si nei til jobber dersom de finner en erstatter.

 

Støtte til danske kabotasjeregler

Danmark har tolket EUs kabotasjeregler annerledes enn Norge, og begrenset omfanget av oppdrag som utenlandske sjåfører kan utføre. I forrige uke støttet Generaladvokaten i EU-domstolen den danske tolkningen. 

Det er Europakommisjonen som har gått til sak mot Danmark. Saken gjelder EUs forordning 1072/2009 om adgang til markedet for internasjonal godstransport, og definisjonen av hva som menes med et kabotasjeoppdrag. Kabotasje er transport mellom steder i et annet land enn der hvor transportøren hører hjemme. Indirekte dreier det seg om sjåførenes arbeidsvilkår, lønn og hviletid, og at de vesteuropeiske landene ser at stadig flere godsoppdrag går til utenlandske sjåfører.

Forordningen sier at transportører kan ta tre oppdrag innen én uke etter at en internasjonal last er losset. Det er tolkningen av hva som menes med «tre oppdrag» som er stridstema. Kommisjonen mener at de utenlandske sjåførene kan ha flere laste- og losseturer på samme oppdrag. De danske reglene sier imidlertid at sjåførene enten kan ha flere lossesteder og ett lastested, eller flere lastesteder og ett lossested på samme oppdrag. Generaladvokaten støtter Danmark. Etter Generaladvokatens syn regulerer for det første ikke EU-retten spørsmålet om hvorvidt et kabotasjeoppdrag kan ha flere lastesteder og flere lossesteder. De danske reglene reguleres derfor av de generelle EU-rettslige prinsippene, især proporsjonalitetsprinsippet. Generaladvokatens vurdering er at de danske reglene om kabotasje er egnet til å oppfylle EU-regelverkets mål for kabotasjeoppdrag og går ikke lenger enn det som er nødvendig for å oppnå formålet. Uttalelsen fra Generaladvokaten er foreløpig, og en endelig dom i saken er ventet våren 2018.

EU behandler for tiden et forslag til endring av forordningen, hvor målet blant annet er å gjøre reglene klarere og å sikre lik håndheving. Forslaget er en del av en større mobilitetspakke. I spørretimen 15. november sa statsråd Ketil Solvik-Olsen: «Den mobilitetspakken som EU-kommisjonen har lagt fram forslag om, bekymrer meg på noen områder, fordi den legger opp til det som vi oppfatter som en liberalisering av kabotasje. Ja, lovlig kabotasje er for så vidt greit. Men hvis lovlig kabotasje utvides veldig mye, vil det undergrave konkurranseevnen i Norge». 

 

EP-vedtak om nye regler for partistøtte

Europaparlamentet vil ha mer åpenhet og bedre regulering av offentlige midler som går til EU-partier. Forordningsforslaget skal tette smutthull som fører til misbruk, og styrke forbindelsen til nasjonale partier.

Parlamentets konstitusjonskomité (AFCO) vedtok 21. november forslaget som skal reformere regelverket for finansiering av europeiske politiske partier og politiske stiftelser. Forordningsforslaget er en del av Kommisjonens Demokratipakke, som også omfatter en revisjon av det europeiske borgerinitiativet. Kommisjonen ønsker at forslaget skal vedtas og tre i kraft før valget til Europaparlamentet i 2019.

«Vår rapport lukker smutthull som til nå har tillatt at et europeisk politisk parti kun opprettes av økonomiske årsaker. Finansiering vil nå knyttes til faktiske avstemningsresultater på europeisk nivå, noe som gjør europeiske politiske partier mer europeiske», sier saksordfører Rainer Wieland (EPP, Tyskland).

AFCO, og Kommisjonen, mener finansieringen av europeiske politiske partier i større grad bør avspeile den reelle andel av hvert partis stemmer ved valget til Europaparlamentet. AFCO foreslår å redusere andelen av midlene som alle europeiske partier får, fra 15 til 10 prosent. De resterende 90 prosent skal tildeles i forhold til hvert partis andel representanter i Parlamentet. Kommisjonen ønsker å gå enda lenger, og foreslår å redusere fellesmidlene til 5 prosent.

Forordningsforslaget skal styrke forbindelsen mellom europeiske og nasjonale partier, ved å innføre et krav til nasjonale partier om at de viser logoen og det politiske manifestet til sitt europeiske parti på sine nettsider. Enkeltpersoner skal ikke lenger kunne etablere et europeisk parti, dette for å unngå at et nasjonalt partis individuelle medlemmer brukes til å etablere ulike EU-partier for å maksimere tilgangen til offentlige midler. Personer kan fortsatt være medlem av europeiske partier, men de vil ikke bli tatt hensyn til ved vurdering av om et parti er berettiget til støtte. Når partier feilinformerer ved registrering på EU-nivå, eller ikke klarer kravet til egne innsamlede midler, foreslås det at partienes registrering trekkes tilbake.

AFCOs rapport ble vedtatt med 19 mot 2 stemmer, mens 2 avholdt fra å stemme. Forslaget skal nå formelt vedtas av Parlamentet i plenum, før det blir forhandlinger med medlemslandene i Rådet. 

 

Utvidet katastrofeberedskap i EU og Norge

Det foreslås å opprette en beredskapsreserve på EU-nivå (rescEU). Europakommisjonen skal ha den operative kontrollen og vedta bruk av reserven. Norge er med i dagens frivillige ordning, og foreslås også å bli en del av rescEU. 

«Når katastrofen rammer, vil jeg at EU skal kunne tilby mer enn kondolanser», sa Kommisjonens president Jean-Claude Juncker da forslaget ble presentert. Kommisjonen mener dagens frivillige samarbeid om katastrofeberedskap ikke er tilstrekkelig når flere land rammes samtidig av naturkatastrofer. 200 personer døde som følge av naturkatastrofer i Europa i 2017.

Kommisjonen foreslår derfor en reserve for sivil beredskap på EU-nivå som skal bestå av fly, vannpumper, søke- og redningsutstyr, feltsykehus og nødhjelp. Den skal settes inn ved blant annet skogbranner, oversvømmelser, jordskjelv og epidemier. Alle kostnader og utstyr skal dekkes gjennom EU-finansiering. Kommisjonen skal ha den operative kontrollen og vedta når ressurser skal settes inn.

Samtidig skal EU-landene få støtte til å bygge opp egen beredskap, gjennom dekning av utgifter til tilpasninger, reparasjoner, transport og drift. Disse vil da inngå som en del av de felles ressursene i European Civil Protection Pool. Kostnadene til rescEU er beregnet til 280 millioner euro de kommende tre årene.

Dagens ordning for samordning av sivil beredskap er basert på frivillighet. I løpet av de to siste årene har den vært benyttet 56 ganger i og utenfor EU. Norge er med i ordningen, og skal betale ca 9 millioner kroner i året. (Se mer informasjon om Norges samarbeid med EU om beredskap og krisehåndtering).

I tillegg til Norge deltar også Island, Serbia, Makedonia, Montenegro og Tyrkia. I pressemeldingen fra Kommisjonen står det at «RescEU vil bli utvidet til også å omfatte disse deltakende landene som tegn på europeisk solidaritet». I regjeringens proposisjon til Stortinget i 2014, knyttet til norsk deltakelse i den frivillige ordningen, omtales solidaritetsforpliktelsen i Lisboatraktatens artikkel 222. Den sier at medlemslandene skal mobilisere alle tilgjengelige ressurser, inkludert militære instrumenter, i tilfelle terrorangrep, naturkatastrofe eller menneskeskapt katastrofe. I proposisjonen understrekes det at Norge ikke påtar seg forpliktelser til sivil-militært samarbeid med EU ved å inngå i ordningen. 

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Økonominytt 12/2017 – fra finansrådene ved Norges EU-delegasjon. Nyhetsbrevet omtaler blant annet status for ferdigstillelse av bankunionen, forslaget om merverdiavgift i e-handel, forslaget om å styrke EUs finanstilsyn, Kommisjonens prognose for den økonomiske utviklingen 2017-19,  og høringen om skattlegging av digital økonomi.

EU Defence : the realisation of Permanent Structured Cooperation (PESCO) – kort notat fra House of Commons Library. I tillegg til en kort innføring i hva PESCO er, omtaler notatet også Storbritannias posisjon, samt uttalelser om det framtidige samarbeidet med EU på sikkerhets- og forsvarsområdet etter brexit.

Lawmaking in the dark – ny artikkelserie i Euractiv: «The image of unelected bureaucrats making secret deals in smoke-filled rooms has gained traction in recent years, fueling populist resentment towards the European Union. Although exaggerated, these claims are not entirely unfounded. As we explore in this Special Report, EU legislation is conceived in darkness, gestated in sunlight, and then returns to darkness for its birth».

Tracking progress towards Europe's climate and energy targets – årlig oversikt fra EUs miljøbyrå, som blant annet viser at økt energiforbruk i EU-landene bremser farten mot 2020-målene. 

Indre markeds-konferansen 2017 : fremad i mange retninger? - 4. desember, arrangert av Nærings- og fiskeridepartementet og NHO. Tema: Hva betyr EØS for norsk verdiskaping og norske arbeidsplasser? Og State of the Union og brexit.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Brexit : the November negotiations – notat fra House of Commons Library: «Was progress made in the sixth round of Brexit negotiations? This paper looks at what happened in the latest round of talks in each of the priority areas and at other developments linked to Brexit in the UK and the EU».

Brexit and its implications for British and EU Energy and Climate Policy – rapport fra CERRE, Centre on Regulation in Europe. Den omtaler blant annet konsekvenser for drift og investeringer i kraftforbindelser, modeller for Storbritannias engasjement i EUs energipolitikk, og konsekvenser for EUs prioriteringer framover.

The Impact of Brexit on the EU Energy System – rapport fra European Parliament Policy Department: «We address eight key issues concerning the potential impact of Brexit on the EU energy system: (i) Future of UK access to the European Energy Market, (ii) Availability of EU funds for energy projects, (iii) Participation in regulatory bodies, (iv) Revisiting EU energy and climate targets, (v) Rules for security of electricity and gas supplies, (vi) Future relationship with Euratom, (vii) Impact on energy markets for UK and EU companies, and (viii) Impact of the UK withdrawal on Ireland».

Brexit Transitional Arrangements : Legal and Political Considerations – rapport fra UCL European Institute: «This paper considers five different options for the post-Brexit transition. It assesses how each one would be implemented in practice, what the legal and policy implications would be, and whether it is politically feasible».

Sveriges handel med Storbritannien året efter brexitomröstningen – rapport fra svenske Kommerskollegium. Konklusjonen er at: «brexit ännu inte påverkat Sveriges handel med Storbritannien, i alla fall inte på aggregerad nivå. Detsamma gäller för Storbritanniens utrikeshandel med övriga EU-länder».

Brexit and Ireland : legal, political and economic considerations – rapport skrevet på oppdrag fra Europaparlamentet: «The paper discusses several specific issues, in particular the Common Travel Area between Ireland and the United Kingdom, the consequences of an "invisible" border between the two parts of Ireland, and trade in agricultural products».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen), og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 29.11.2017 13:24 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget


Om nyhetsbrevet