Enighet om nytt direktiv om klare arbeidsvilkår

Forrige uke ble det enighet i EU om opplysningsdirektivet. Norge har, sammen med Sverige og Danmark, kjempet for at den nordiske arbeidslivsmodellen skal respekteres. Hva ble vedtatt?

Den svenske arbeidslivsmodellen «er reddet». Tariffavtaler skal også i fortsettelsen regulere arbeidsvilkårene i Sverige. Det er konklusjonen til den svenske EU-parlamentarikeren Marita Ulvskog (S), som deltok i sluttforhandlingene mellom Rådet og Parlamentet. Dette synet støttes også av de svenske fagforeningene LO og TCO, som viser til at det åpnes for at arbeidslivets parter kan bli enige om å avvike fra direktivets bestemmelser gjennom tariffavtaler.

Svenskt Näringsliv er også positiv til at det finnes en mulighet til å fravike direktivet gjennom tariffavtaler. Likevel mener de at: «Det är ett olyckligt direktiv som rimmar illa med den svenska kollektivavtalsmodellen, där parterna har huvudansvaret för att sätta villkoren på arbetsmarknaden». De peker blant annet på at de uklare reglene vil gjøre svensk arbeidsrett mer komplisert og vanskelig å forstå.

Bakgrunnen for det nye opplysningsdirektivet om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår er framveksten av fleksible, «ikke-standardiserte», arbeidskontrakter, blant annet i den digitale økonomien. Direktivet stiller minimumskrav til blant annet informasjon om arbeidsvilkår, prøvetid, kompensasjon for innstilte jobber og retten til å jobbe for flere arbeidsgivere parallelt.

Rådet og Parlamentet har nylig blitt enige om at direktivets virkeområde omfatter alle arbeidstakere som jobber mer enn 12 timer i en 4-ukersperiode. «Arbejdstagerne får ret til at aftale med deres arbejdsgiver, hvornår de er til rådighed, og hvilket minimumsvarsel de skal have. Arbejdstagere på tilkaldebasis kan ikke længere afskediges, hvis de nægter at arbejde med meget kort varsel. Arbejdsgivere kan ikke længere forhindre arbejdstagere med nultimerskontrakter i at tage ekstra arbejde ved siden af deres job», sa EU-kommissær Marianne Thyssen.

Agence Europe omtaler enigheten som mindre ambisiøs enn det opprinnelige forslaget, og langt mindre ambisiøs enn Parlamentets utgangspunkt før forhandlingene. Parlamentet ville blant annet innføre et felleseuropeisk arbeidstakerbegrep, mens det ble enighet om at definisjonen blir overlatt til medlemslandenes skjønn (i tråd med EU-domstolens rettspraksis).

Flere arbeidsgrupper er unntatt fra direktivet, blant annet sjøfolk og fiskere. European Transport Workers’ Federation (ETF) skriver i en pressemelding at: «It is disgraceful to see that there are once again attempts to exclude seagoing workers from social legislation in Europe. This runs counter to the pursued objective of the initial Commission proposal, which is intended to apply to all sectors and all categories of workers».

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie sa i EU/EØS-redegjørelsen til Stortinget i november 2018 at regjeringen er positiv til mye av det som ligger i forslaget til opplysningsdirektiv. Hauglie understreket at det er behov for å avklare innhold og rekkevidde, og at det er vesentlig at de nasjonale arbeidsmarkedsmodellene respekteres.

Opplysningsdirektivet vil etter alt å dømme være innenfor kompetanseområdet til EUs nye arbeidsmarkedsbyrå. For tiden foregår det trilogforhandlinger om forslaget til arbeidsmarkedsbyrå. Det var ventet at Parlamentet og Rådet ble enige tirsdag denne uken, men det er fortsatt ulike syn på et siste punkt, som gjelder prosedyren for å utpeke medlemmer til det nye byrået.

  

EUs finansministere diskuterte flyavgift

Nederland ønsker et felleseuropeisk initiativ for å skattlegge luftfarten. Saken sto på dagsorden under ECOFIN-rådsmøtet i Brussel 12. februar, hvor EUs finansministere også diskuterte om medlemslandene skal miste vetoretten i skattespørsmål.

Flyavgift på EU-nivå var tema på rådsmøtet, etter forespørsel fra Nederland. Landet vurderer å innføre en nasjonal skatt på flybilletter fra 2021, samtidig som de ønsker at den neste Europakommisjonen skal presentere et initiativ på EU-nivå. Flere EU-land (Sverige, Tyskland, Frankrike, Italia, Storbritannia og Østerrike) har allerede innført en form for flyavgift. Nederland innførte en slik avgift i 2008, som ble avskaffet året etter på grunn av manglende økonomiske og miljømessige effekter, blant annet fordi passasjerene flyttet flyreisene til nabolandene. Også Danmark og Irland har tidligere hatt flyavgift. 

I ECOFIN-møtet presenterte den nederlandske finansministeren Menno Snel dokumentet Carbon pricing and aviation tax: Food for thought for the new European Commission, som støtter en felleseuropeisk tilnærming til en skattelegging av luftfarten: «A coordinated European approach could prevent a shift in air passengers to neighbouring countries, avoid the accumulation of regulations and administrative burdens for airlines and counter the fragmentation and disruption of the internal markets». Initiativet skal ha fått en foreløpig støtte fra Finland, Frankrike og Belgia, mens Spania advarte mot «uforutsette konsekvenser».

I dokumentet ber Nederland medlemslandene vurdere karbonprising på luftfart på EU-nivå gjennom EUs kvotehandelssystem, en skatt på drivstoff, flypassasjerer (billettavgift) eller per flyvning, og at inntektene fra avgiften beholdes av medlemslandene. I et intervju med Politico, sier Snel at Nederland er åpen for alle ideer, men at de foreslår en minimum billettavgift, med mulighet for medlemslandene til å innføre høyere avgifter.

Nederland varsler i dokumentet at de vil være vertskap for en internasjonal konferanse 20.-21. juni, hvor tema skal være hvordan man kan styrke samarbeidet på EU-nivå rundt CO2-prising i luftfartssektoren. De ber også om at flyavgift blir tema på ECOFIN-møtet i mars.

Ifølge en utredning utarbeidet på oppdrag fra miljøvernorganisasjonen Environment & Transport, er det ikke noen juridiske hindringer for å innføre en felles EU-skatt på drivstoff innen luftfart. «The aviation industry has been treated with kid gloves for decades when it comes to fuel taxation. The US, Japan, Brazil, India, Norway and Switzerland all tax domestic aviation fuel. Why should the EU’s own jurisdiction be treated any differently?», sier E&Ts direktør for luftfart, Bill Hemmings.

Interesseorganisasjonen Airlines for Europe (A4E) mener EU bør fokusere på å implementere Corsia, som er en global markedsmekanisme i FN-regi (ICAO) for å redusere klimagassutslipp fra internasjonal luftfart. Programmet trer i kraft 2027, med en frivillig fase fra 2021. Målet en «karbonnøytral vekst» ved at utslippene låses på 2020-nivå, selv om det blir flere passasjerer. Samferdselsdepartementet sendte i fjor et brev til ICAO, hvor de påpekte at Corsia ikke er tilstrekkelig for å nå målene i Paris-avtalen.

Alle skattevedtak i EU krever enstemmighet mellom medlemslandene. På ECOFIN-møtet diskuterte EUs finansministre også Kommisjonens meddelelse om å innføre flertallsbeslutninger innen skattepolitikk. Nordiske og sentraleuropeiske land skal være kritiske til å gå bort fra enstemmighet i slike spørsmål. Den svenske regjeringen skriver at de ikke støtter en overgang til kvalifisert majoritet på skatteområdet: «Det är viktigt att respektera medlemsstaternas befogenheter på skatteområdet, liksom de nationella parlamentens roll vid beslut om skattefrågor. Enhälligheten säkrar regeringens och riksdagens inflytande och befogenhet över skattefrågorna». Ifølge konklusjonene fra ECOFIN-møtet er det et betydelig antall medlemsland som ønsker å beholde dagens avstemningsregler, mens andre er åpne for å undersøke om det er rom for forbedringer.

  

Offentlig innkjøp av miljøvennlige kjøretøy

Denne uken ble det enighet om et direktiv hvor man bruker offentlige anbud for å fremme etterspørselen og utbredelsen av rene kjøretøy. Direktivet gir nasjonale mål for andelen rene kjøretøy i offentlige anbud, beregnet ut fra BNP per innbygger.

Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen ble 12. februar enige om endring av et direktiv om offentlige innkjøp av miljøvennlige kjøretøy. Formålet med direktivet er å bruke offentlige anbud for å stimulere bilindustrien til å utvikle renere kjøretøy. Direktivet består i hovedsak av to deler. På den ene siden definerer direktivet hva som er rene kjøretøy i 2025 og 2030. På den andre siden setter direktivet konkrete mål for hvor stor andel disse rene kjøretøyene skal utgjøre av medlemslandenes kjøp, leasing og leie gjennom offentlige anbud i 2025 og 2030. Dette gjelder også anbud om offentlige transporttjenester (kollektivtransport) og offentlige servicekontrakter, for eksempel avfallshenting.

Det er vedtatt ulike mål for de enkelte medlemslandene, hvor det stilles høyest mål til land som Sverige og Tyskland, siden målet beregnes ut fra BNP og folketall. For busser vil målet variere fra 24 til 45 prosent i 2025, og fra 33 til 66 prosent i 2030. Halvparten av målet kan nås gjennom kjøp av nullutslipp busser (elektriske busser), mens den andre halvparten kan nås ved kjøp av busser som bruker naturgass. Det stilles andre mål for tyngre kjøretøy, som søppelbiler, og for lette kjøretøy og varebiler. Det skal jevnlig rapporteres om måloppnåelse. Medlemslandene står fritt til å vedta mer ambisiøse mål.

En gjennomføring av direktivet i EØS EFTA-landene vil medføre tilsvarende mål om andel rene kjøretøy i offentlige anbud i Norge, og tilsvarende rapportering om måloppnåelse.

Ifølge regjeringens EØS-notat, er Samferdselsdepartementet positiv til at det foreslås tiltak for å øke andelen null- og lavutslippskjøretøy. Det vises til at Norge har egne, ambisiøse klimamål. Departementet er kritisk til en lovregulering av at en viss andel av kjøretøyene som anskaffes skal tilfredsstille kravene til utslipp (definert i vedlegg til direktivet). Dette er noe helt nytt innenfor anskaffelsesregelverket, skriver departementet, som peker på at det «vil være krevende å oppfylle dette regelverket, både når det gjelder hjemmelsgrunnlag og økonomiske forhold, og Norge vil derfor uttrykke stor skepsis til direktivet».

Departementet viser videre til at man må vurdere konsekvensene av at virkeområdet til direktivet utvides, slik at det også omfatter persontransport utenom rute og godstransport som pakketransport, postfrakt med bil, og avfallshenting.

Det opprinnelig direktivet ble vedtatt i 2009. Det tok ni år før det ble gjennomført i Norge, noe som ifølge EØS-notatet skyldes at det tok lang tid å vurdere EØS-relevans.

Direktivet er en del av EUs andre mobilitetspakke, og må sees i sammenheng med forordningen om CO2-utslippskrav til person- og varebiler, som det ble enighet om like før nyttår.

  

Rapport om håndhevelse av konkurransereglene i legemiddelsektoren

Europakommisjonen publiserte nylig en rapport om håndhevelse av konkurransereglene i legemiddelsektoren, og konkluderer med at aktiv håndhevelse av konkurransereglene bidrar til å gi pasienter og helsevesen lettere tilgang til legemidler.

Mandag 28. januar publiserte Kommisjonen en rapport om håndhevelse av konkurransereglene både på EU-plan og på nasjonalt nivå i legemiddelsektoren i perioden 2009 til 2017.

«Å gi europeiske pasienter og helsevesen tilgang til innovative medisiner til en overkommelig pris er en av EUs hovedutfordringer og hovedmålsettinger. Dagens rapport gir viktig innsikt i det verdifulle arbeidet som konkurransemyndighetene i hele EU gjør for å sikre at legemiddelmarkedene bidrar til å realisere dette målet. Det er viktig at vi fortsetter å prioritere arbeidet på dette området høyt», uttalte EUs konkurransekommisær Margrethe Vestager i forbindelse med publiseringen.

Den 46 sider lange rapporten kan sees som et svar på bekymringene fra Det europeiske råd og Europaparlamentet vedrørende konkurransebegrensende atferd innen legemiddelsektoren. Konkurransebegrensende atferd vanskeliggjør pasienters adgang til legemidler til en overkommelig pris. Eksempler på slik ekskluderende atferd kan være ulike taktikker for å forsinke markedsføringen av generiske legemidler, såkalte «pay for delay»- avtaler hvor produsenter av originalpreparater betaler generiske virksomheter for å holde generiske legemidler ute fra markedet, prisfiksing og urimelig høye priser.

Ifølge rapporten har Kommisjonen og nasjonale konkurransemyndigheter undersøkt mer enn hundre saker om konkurransebegrensende atferd i den aktuelle perioden, og har truffet 29 avgjørelser om ulovlige former for praksis innen legemiddelsektoren.

I rapporten viser Kommisjonen til at 21 legemiddelprodusenter fikk bøter på til sammen 1,07 milliarder euro i den aktuelle perioden. Rapporten avslører også at misbruk av dominerende stilling utgjorde den vanligste konkurransebegrensende atferden, etterfulgt av andre typer konkurransebegrensende avtaler, herunder såkalte «pay for delay»- avtaler, vertikale avtaler som begrenser distribusjon, salg eller markedsføring av produkter, samt rene karteller.

I rapporten gjennomgås også 80 fusjoner mellom legemiddelprodusenter i løpet av perioden, hvorav 19 medførte at konkurransen ble vanskeliggjort på en slik måte at det kunne innvirke på medisinprisene.

Kommisjonen fremhever også at noen av sakene den har gjennomgått, omhandler konkurransebegrensende atferd som ikke tidligere har blitt behandlet i EU-retten. Det bemerkes at rapporten på dette punkt kan gi veiledning til andre foretak om hvorvidt deres praksis er i tråd med gjeldende rett.

Kommisjonen konkluderer med at de kartell-, monopol- og fusjonssakene som gjennomgås i rapporten, viser at konkurransemyndighetene også i fremtiden skal holde nøye oppsyn med legemiddelsektoren. Samtidig understrekes at det er grenser for hva man kan gjøre innenfor konkurranserettens rammer. Det er behov for at alle interessenter gjør en konstant innsats for å takle den samfunnsmessige utfordringen som består i å sikre adgang til innovative legemidler til en overkommelig pris.

  

EØS-avtalen 2018 – færre rettsakter tatt inn, etterslepet øker

En ny oversikt over arbeidet i EØS-komiteen i 2018, viser at det har blitt tatt inn færre rettsakter i EØS-avtalen sammenlignet med 2017. Etterslepet har økt med 6 prosent, og er nå på ca. 600 rettsakter. Omtrent 40 prosent er vedtatt i EU før 2017.

EFTA-sekretariatet publiserte forrige uke den årlige rapporten over arbeidet i EØS-komiteen. EØS-komiteen har ansvar for det løpende EØS-arbeidet, og gjør vedtak om å ta ny EU-lovgivning (rettsakter) inn i EØS-avtalen. Årsrapporten for 2018 omtaler blant annet antall nye rettsakter i EØS-avtalen det siste året, hvor stort det totale etterslepet er og oversikt over viktige utestående rettsakter.

Antall nye rettsakter i EØS-avtalen i 2018
EØS-komiteen møttes åtte ganger i 2018 og vedtok å ta 433 EU-rettsakter inn i EØS-avtalen. Det er 16 prosent færre enn i 2017, hvor antallet var 514. Omtrent en tredjedel av rettsaktene som ble tatt inn i EØS-avtalen i 2018 var vedtatt i EU samme år. I 2017 var det ca. halvparten som var vedtatt i EU samme år.

Hvor stort er etterslepet?
Totalt er etterslepet på 612 EU-rettsakter. Dette er rettsakter som har trådt i kraft i EU, men som ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Tilsvarende tall i 2017 var 576 rettsakter. En økning på 6,3 prosent. Omtrent halvparten av disse er finansrettsakter, og skyldes langvarige forhandlinger for å avklare de nye finanstilsynenes plass i EØS-avtalen. EØS-komiteen publiserte nylige prioriteringene for det neste halvåret. Her er reduksjon av etterslepet, spesielt på finansområdet, sentralt.

Etterslepet: hvor lenge er det siden rettsaktene ble vedtatt i EU
Årsrapporten sier ikke noe om hvor lang tid det har gått siden rettsaktene ble vedtatt i EU. For å finne dette har vi gått gjennom regjeringens halvårlige oversikt til Stortinget over antatt EØS-relevante rettsakter som er vedtatt i EU, men ikke tatt inn i EØS-avtalen. Den lister opp 681 rettsakter (det er ikke tatt hensyn til om rettsakten er trådt i kraft i EU eller ikke). Ser man nærmere på listen, ser man at i alt 260 av rettsaktene er vedtatt i EU før 2017. 15 rettsakter er vedtatt i EU før 2010.

Viktige utestående rettsakter
Årsrapporten lister opp 10 viktige utestående saker, hvor man foreløpig ikke har konkludert:

De syv første rettsaktene er også med i en tilsvarende liste i framdriftsrapporten til møtet i EØS-rådet i november 2018. Listen i framdriftsrapporten innehold imidlertid også innskuddsgarantidirektivet.

Etterslepet har vært et fast tema på de halvårlige møtene i EØS-rådet. EU-siden har vist til at etterslepet utfordrer homogeniteten i det indre marked. Samtidig har EØS EFTA-landene pekt på at en rask innlemmelse i EØS-avtalen er et felles ansvar mellom EU og EFTA.

De tre EØS EFTA-landene, Norge, Island og Liechtenstein, må være enige om å ta nye rettsakter inn i EØS-avtalen. Dette kan være krevende, og en avklaring nasjonalt kan ta tid. De siste årene har man fra et norsk ståsted vært særlig bekymret for forsinkelser på Island.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Halvårsrapport for arbeids- og sosialpolitikk i EU, høst 2018 – rapport fra arbeids- og sosialråd Mona Næss, EU-delegasjonen. Omtaler blant annet forslaget til endringer til trygdeforordningen, nytt direktiv om å bedre balansen mellom arbeidsliv og familieliv, forslaget til etablering av European Labour Authority (ELA), og forslag til nytt direktiv om mer åpenhet og forutsigbarhet i arbeidsforholdene.

Tentative agendas for forthcoming Commission meetings – fra Europakommisjonen. Oversikt over mulige nye saker og rapporter i perioden februar til juli, blant annet State of the Energy Union Report, en rapport om en handlingsplan for batterier, initiativ om en mer effektiv beslutningsprosess i arbeidslivsspørsmål, og en Sentral-Asia-strategi.

Final Report of the Joint Working Group Between Finland and Norway on the Arctic Railway – rapport fra arbeidsgruppen som har sett på en mulig jernbaneforbindelse mellom Rovaniemi og Kirkenes. Rapporten foreslår ikke ytterligere tiltak for å fremme prosjektet i den nåværende situasjonen. Se også pressemelding fra det finske Kommunikationsministeriet.

China [What Think Tanks are thinking] – oversikt fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS): «This note offers links to recent commentaries, studies and reports from major international think tanks on China, its ties with the EU and related issues».

Towards a Common Food Policy for the European Union – rapport fra International Panel of Experts on Sustainable Food Systems (IPES-Food): «Firstly, the current trajectory of food systems in Europe is unsustainable and must be changed. Secondly, the EU has a major role to play in effecting change, but local experimentation matters more than ever. And thirdly, there exists a crisis of confidence in the European project, yet a bold new initiative on food can rebuild trust and reconnect European citizens to “Brussels”».

Sixth report on monitoring development of the rail market – rapport fra Europakommisjonen: «The purpose of this report is to provide an overview of the main developments in rail markets in the context of EU rail market policy objectives». Omtaler også Norge. Et mer omfattende arbeidsdokument følger rapporten.

Guidelines on Short-term export-credit insurance – nye retningslinjer fra EFTAs overvåkingsorgan ESA: «To prevent EEA States’ support for export-credit insurance from distorting competition, its assessment under EEA state aid rules needs to be clarified».

  

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

EEA EFTA states and the UK strike agreement to protect citizens’ rights in a no deal Brexit scenario – fra EFTA-sekretariatet: «The agreement ensures that EEA EFTA nationals in the UK and UK nationals in the EEA EFTA States will maintain broadly the same rights as today when the UK leaves the EU». Se også regjeringens proposisjon til Stortinget.

Status på forberedelser af et no deal Brexit – EU-note fra Folketinget: «Denne note gennemgår de mest interessante forslag, der er fremlagt med henblik på at forberede et no deal Brexit, og sammenholder - hvor det er relevant - med tiltag fra den britiske regering».

Brev fra Corbyn til May –  Labour-leder Jeremy Corbyn har skrevet et brev til statsminister Theresa May der han beskriver hva som skal til for at Labour skal støtte en brexitavtale med EU.

Extending Article 50 : could Brexit be delayed? – Briefing fra House of Commons Library: «Under what scenarios could an Article 50 extension be agreed with the EU? And could this lead to the UK taking part in the European Parliament elections?».

EUs ombudsmann om brexit og åpenhet – notat fra ombudsmannen: «The level of transparency achieved thus far has been very high, when compared to for example international negotiations that the EU has conducted in the past. This transparency has served to enhance the legitimacy of the Commission and the EU in these negotiations».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 13.02.2019 10:14 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget


Om nyhetsbrevet