Knapt 100 dagar igjen til europaparlamentsvalet

23. – 25. mai 2019 blir det gjennomført val til Europaparlamentet i EU-landa. Knapt 100 dagar før valet la Europaparlamentet 18. februar fram sine fyrste tal for mandatfordelinga for perioden 2019-2024. Tala viser eit meir fragmentert parlament og at dei to største gruppene ikkje lengre har fleirtal.

Basert på nasjonale meiningsmålingar vil Europaparlamentet fram til valet jamleg publisere prognoser for mandatfordelinga i neste periode. Tala er basert på preferansar for nasjonale parti og det er ikkje måling knytt til EU-valet. Det er i dag 751 medlemmer av Europaparlamentet (MEP) frå dei 28 medlemslanda. Etter brexit vil det vere 701 MEP og nokre av dei 27 EU-landa vil få fleire MEP enn i dag. Det er nå 8 partigrupper i Parlamentet. Størst er sentrum høgre-gruppa (EPP, 217 MEP i dag) følgt av sentrum venstre (S&D, 186), den konservative gruppa (ECR, 75), den liberale gruppa (ALDE, 69), dei grøne (52), ytre venstre (GUE/NGL, 52) og to ytre høgre-grupper (EFDD, 41, og ENF, 37). Europaparlamentet har teke utgangspunkt i at nasjonale parti vil vidareføre samarbeidet med den gruppa dei per i dag er medlemmar av. Det er usikkert om dette vil gjelde for alle parti og det er også nokre nye parti utan eit etablert samarbeid. Ikkje minst gjeld dette det franske regjeringspartiet La République En Marche.

Tala som Europaparlamentet publiserte i går viser at EPP og S&D framleis vil vere dei to største gruppene med 183 og 135 MEP (men dette er ikkje nok til å danne fleirtal). Den liberale gruppa får i denne prognosen 75 MEP, medan fjerde største gruppe kan bli ENF med 59 MEP. Den viktigaste årsaken til framgangen i ENF er at italienske Lega Nord ligg an til å gjere eit svært godt val. Enkelte spår at det kan bli det største enkeltpartiet i det nye Europaparlamentet. ECR får 51, GUE/NGL 46, Dei grøne 45, og EFDD 43 i denne fyrste prognosen. Prognosen som vart publisert i går viser også tal for dei enkelte EU-landa. Dei viser store nasjonale skilnadar i veljarpreferansane. I fleire land skal det også vere nasjonale val i år som vil kunne påverke resultatet.

Det er mange usikre moment i desse prognosane som er basert på tal frå før valkampen har byrja. Det kan også bli endringar i kva politiske grupper som vil finnast etter valet og det er uvisst kor stor valdeltakinga vil bli. Sist var den 43 prosent, men med svært store nasjonale skilnadar. På ein pressekonferanse i går sa Europaparlamentet at det er ein auke i talet på innbyggjarar som seier dei er interessert i valet og som seier dei vil røyste.

Europaparlamentet har lansert portalane thistimeiamvoting.eu og european-elections.eu med informasjon om EU og om korleis ein kan delta i valet. Målet er høgare valdeltaking. Det er om lag 350 millionar veljarar som kan delta i valet – 23,5 millionar kan røyste for fyrste gong. Det er nasjonale valordningar som ligg til grunn også for valet til Europaparlamentet.

Ordninga med europeiske toppkandidatar (Spitzenkandidatar) som vart lansert ved førre valet er også meint å auke interessa for valet. Europarlamentet meiner at den nye kommisjonspresidenten må veljast blant ein av desse toppkandidatane. Etter planen skal det nyvalde Europaparlamentet velje den nye kommisjonspresidenten i juli og deretter gjennomføre høyringar av nasjonale kandidatar for dei andre kommissærverva tidleg på hausten. Den nye Kommisjonen skal vere på plass rundt 1. november om dette tidsskjemaet held.

Storbritannia skal etter planen gå ut av EU 29. mars og skal da ikkje delta i valet. Sidan det ennå ikkje er semje om ei brexit-avtale, spår enkelte ei utsetting. Mange har likevel meint det er vanskeleg å sjå for seg ei utsetting lengre enn fram til valet i mai. Kommisjonspresident Jean-Claude Juncker uttalte 18. februar at han ikkje kunne sjå heilt bort frå ei utsetting også ut over mai. Det vil i tilfelle bety at også britane kan gå til urnene i mai.

 

Liberalisering av bussmarkedet – hva er status?

I hvor stor grad skal utenlandske busselskap få adgang til det norske markedet? Forslaget om nye regler for kabotasje i godstransport har fått mye oppmerksomhet, men hva er status for EUs forslag om persontransport?

Forslaget om endring av forordningen fra 2009 om adgang til det internasjonale marked for busstransport ble lagt fram av Europakommisjonen i november 2017. Det legger opp til at utenlandske transportselskap skal få lettere adgang til å utføre nasjonal rutetrafikk (kabotasje). Det stilles ikke lenger krav om at det må skje som en del av en internasjonal rute eller at den skal være midlertidig. Det foreslås en differensiering mellom ruter over og under 100 km i luftlinje fra start- til endestasjon. Tillatelser til rutetransport på over 100 km (i praksis ekspressbusser) kan ikke avslås. Dersom den er under 100 km, kan medlemslandene nekte tillatelse med en begrunnelse knyttet til kontrakter om offentlig kjøp av transporttjenester. Det foreslås også å liberalisere adgangen til bussterminaler. I tillegg skal det opprettes et uavhengig tilsynsorgan, som blant annet skal vurdere om offentlige tjenestekontrakter vil bli rammet dersom det opprettes nye nasjonale ruter. Kommisjonen skal vedta kriteriene for denne vurderingen.

Europaparlamentet vedtok 14. februar sin posisjon. Den viktigste endringen gjelder at tillatelser til rutetransport på over 100 km også skal kunne avslås. Parlamentet vil åpne for avslag dersom den nye bussruten fører til at den økonomiske balansen i en kontrakter om offentlig kjøp av transporttjenester bringes i fare. I tillegg strammer Parlamentet også inn på definisjonen av 100 km. Mens Kommisjonen foreslår at det skal være 100 km i luftlinje, vil Parlamentet at det skal være 100 km langs vei. Parlamentet ønsker også å at transport i by- eller forstadssentrum skal unntas fra virkeområdet til de nye reglene. Under avstemningen i Parlamentet stemte 354 for og 246 mot. Mens de fleste representantene fra sentrum høyre (EPP) og den konservative gruppa (ECR) stemte for, var de andre partigruppene delt og stemte både for og mot posisjonen.

«We have voted to take the first steps towards integrating the coach market, but at the same time ensured that certain well functioning national services are protected», uttalte saksordfører Roberts Zīle (ECR, Latvia). Også International Road Transport Union (IRU), hvor Norges Lastebileier-Forbund er medlem, er også positive og mener Parlamentet har funnet den rette balansen. Den Europeiske Transportarbeiderføderasjonen (ETF) omtaler imidlertid vedtaket som skuffende: «This vote will only serve to hit passenger transport workers with the same social dumping that their colleagues in the freight sector already face. This disappointing decision undermines all plans for a more social Europe».

Rådet har ikke vedtatt sin posisjon ennå. Ifølge en ny artikkel fra Samferdselsdepartementet er det stor uenighet mellom medlemslandene. Behandlingen vil ta tid, og det vil bli endringer i Kommisjonens opprinnelige forslag, skriver departementet. Det er dermed usikkert om forsalget kan bli vedtatt før valget til nytt Europaparlament.

Hva mener norske myndigheter? I regjeringens EØS-notat står det: «Når det gjelder forslag om å liberalisere det nasjonale markedet for rutetransport, er en foreløpig vurdering at dette best kan bli regulert på nasjonalt nivå, tilpasset det enkelte EØS-medlemsland». Regjeringen er også kritisk til forslaget om å opprette et uavhengig tilsynsorgan. I tillegg jobber Norge for å få inn en definisjon av hva som menes med «midlertidig» kabotasje i turbilmarkedet.

I en artikkel 13. februar omtaler Yrkestransportforbundet EU-forslaget som en trussel mot norsk bussbransje. Det stilles blant annet spørsmål om hvordan det vil virke inn på bestemmelsene om virksomhetsoverdragelse, som skal bidra til å sikre arbeidstakere når nye selskap vinner anbud.

 

Belgisk skatteordning utgjør ikke statsstøtte

EUs førsteinstansrett har annullert Europakommisjonens avgjørelser mot Belgia knyttet til skatteordning som gir bedrifter mulighet til å redusere beskatningsgrunnlaget. Avgjørelsen kommer i en tid hvor flere lands skatteordninger granskes i EU, og aktualiserer blant annet spørsmålet om hvor langt Kommisjonens kompetanse til å gripe inn i medlemslandenes skatteordninger rekker.

EU-domstolens førsteinstansrett har nylig annullert Europakommisjonens avgjørelser i to forente saker mellom Kommisjonen og Belgia. Kommisjonen anså at den belgiske skatteordningen med skattefritak for overskytende fortjeneste gjennom forhåndsavgjørelser utgjorde en støtteordning, og en ulovlig sådan. Førsteinstansretten var ikke enig i dette.

Den omstridte skatteordningen gir selskaper etablert i Belgia og som tilhører et multinasjonalt konsern, samt selskaper etablert i utlandet med faste driftssteder i Belgia og som tilhører et multinasjonalt konsern, mulighet til å redusere sine beskatningsgrunnlag i Belgia ved å trekke selskapets overskytende fortjeneste fra den fortjeneste som de reelt har bokført. For å bli omfattet av skattefritaket, må belgiske skattemyndigheter treffe en forhåndsavgjørelse.

Belgia klaget Kommisjonens avgjørelse inn for domstolene, og anførte før det første at Kommisjonen hadde blandet seg inn i medlemslandenes eksklusive kompetanse innen skatt, og for det annet at den aktuelle ordningen ikke utgjorde ulovlig statsstøtte.

Når det gjaldt den påståtte innblandingen i medlemslandenes eksklusive kompetanse, presiserte Førsteinstansretten at selv om direkte beskatning faller innenfor medlemslandenes eksklusive kompetanse, må denne kompetansen like fullt utøves i samsvar med EU-lovgivningen.  Et tiltak der offentlige myndigheter gir visse foretak skattefordeler som plasserer mottakerne i en gunstigere posisjon enn andre i tilsvarende situasjon, kan utgjøre statsstøtte.  Siden Europakommisjonen har kompetanse til å sikre at medlemslandene overholder statsstøttereglene, kunne de ikke anklages for å ha overskredet sin kompetanse i dette tilfellet.

Vedrørende spørsmålet om den konkrete skatteordningen utgjorde en statsstøtteordning, fant domstolen at ordningen ikke utgjorde en støtteordning etter prosedyreforordningen for statsstøtte artikkel 1(d).  For det første var ikke de bestemmelsene som etter Kommisjonens syn utgjorde hjemmelsgrunnlag for støtteordningen tilstrekkelig fullstendige til at de innfridde forordningens krav til at man «uden yderligere gennemførelsesforanstaltninger» kan yte støtte. Dernest fant domstolen at de belgiske skattemyndigheter hadde en skjønnsmargin vedrørende alle sentrale elementer i den aktuelle skatteordningen, noe som også utelukket at det forelå en støtteordning.  Endelig ble mottakerne av ordningen ikke identifisert på en generell og abstrakt måte, og det fremstod ikke som om belgiske myndigheter hadde en systematisk tilnærming til forhåndsavgjørelsene. Kommisjonens avgjørelse ble heretter annullert.

Kommisjonen uttaler at de  ikke har bestemt seg for om de vil anke til EU-domstolen. Det er imidlertid svært lite trolig at man ikke vil anke for å gi EU-domstolen mulighet til å komme med sin avgjørelse i en tid hvor det verserer flere kontroversielle skattesaker i EUs domstolssystem, blant annet knyttet til nederlandske, luxembourgske og irske skatteordninger. Konkurransekommisær Margrethe Vestager har vært aktiv i sin kamp mot multinasjonale selskapers gunstige skatteordninger i EU, og avgjørelsen kan muligens anses som et foreløpig tilbakeslag for Kommisjonens linje. Det kan synes som om medlemslandenes handlingsrom med tanke på utforming av nasjonale skatteordninger er større enn Kommisjonen har antatt. Samtidig er avgjørelsen nokså faktumsensitiv, og domstolen betoner at Kommisjonen er i sin fulle rett til å undersøke om medlemslandenes skatteordninger er i tråd med statsstøtteregelverket.

 

Borgerinitiativ om e-sigaretter

Et nytt borgerinitiativ med krav om endret regulering av e-sigaretter har fått klarsignal av Europakommisjonen.

Kommisjonen besluttet 12. februar å godkjenne borgerinitiativet «Let's demand smarter vaping regulation!». Initiativtagerne oppfordrer Kommisjonen til å fremme ny lovgivning som klart skiller e-sigaretter fra tobakk og legemidler. Hele teksten i initiativet, samt hvem som står bak, vil først bli kjent når det formelt registreres 20. februar. Borgerinitiativet har deretter ett år på å samle inn en million underskrifter fra minst syv medlemsland. Klarer de det, er Kommisjonen pålagt å drøfte spørsmålet og offentliggjøre et svar i form av en meddelelse.

Det reviderte tobakksdirektivet, som trådte i kraft i EU i 2016, legger opp til at e-sigaretter enten kan reguleres som et legemiddel eller som et produkt mer på linje med tobakksvarer, men da med blant annet øvre nikotingrense, reklameforbud, aldersgrense og helseadvarsler. Som følge av det reviderte tobakksdirektivet vedtok Stortinget i desember 2016 å oppheve dagens forbud, og e-sigaretter med nikotin vil bli tillatt når direktivet blir tatt inn i EØS-avtalen: «Det vil da innføres en egen registreringsordning for e-sigaretter. Prosessen er pågående og departementet forventer at EØS-innlemmelse vil skje i 2019», skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en e-post til E24.

Kommisjonen avsluttet en høring 3. september 2018 om forbrukeravgift på tobakksprodukter, herunder nye produkter som e-sigaretter. EUs medlemslandene har tidligere bedt om at e-sigaretter får samme forbruksavgift som vanlige sigaretter. I dag må EU-landene ilegge tobakksprodukter en forbrukeravgift på minst 57 prosent, mens de fleste kun har moms på e-sigaretter. Et lovforslag om forbrukeravgift på e-sigaretter ventes å møte sterk lobbymotstand fra tobakksindustrien og andre interesseorganisasjoner.

Ordningen med borgerinitiativ (European Citizens’ Initiative, ECI) skal gi EU-borgere mulighet til å sette saker på dagsorden, og ble innført med Lisboatraktaten. Ordningen har vært omdiskutert, og Kommisjonen har blitt kritisert for et komplisert regelverk og manglende oppfølging av initiativene. 12. desember 2018 ble det oppnådd enighet mellom Kommisjonen, Rådet og Parlamentet om et forslag til revisjon av det europeiske borgerinitiativet. Forslaget skal blant annet gjøre det lettere å etablere og registrere initiativ, og forenkle prosessen for innsamling av underskrifter. De nye reglene trer i kraft 1. januar 2020.

 

Enklere pensjonssparing over landegrensene 

EUs medlemsland fikk gjennomslag for mange av sine endringer, da det nylig ble enighet om et nytt felles-europeisk pensjonsspareprodukt. Viktig for Norge er en endring som innebærer at vi ikke må avgi myndighet direkte til et EU-organ (EIOPA).

Forhandlere fra Europaparlamentet, medlemslandene (Rådet) og Europakommisjonen ble forrige uke enige om å innføre en standardisert type av pensjonsprodukter: Pan-European Personal Product (PEPP). Tilbydere, som banker, forsikringsselskaper, pensjonskasser, investeringsfond og verdipapirforetak skal kunne selge produktet i hele EU, gjennom én enkelt registrering. Kommisjonen omtaler vedtaket som en viktig milepel for EUs kapitalmarkedsunion. Det nye produktet vil gi europeiske pensjonssparere flere valgmuligheter og bedre forbrukerbeskyttelse, samtidig som det vil bidra til at sparepenger kanaliseres til langsiktige investeringer i EU, står det i pressemeldingen.

Kommisjonen er imidlertid mindre fornøyd med at det endelige vedtaket ble utvannet på to sentrale områder: portabilitet (muligheten til å ta med seg pensjonssparingen når man flytter til et annet medlemsland) og finanstilsynet EIOPAs kompetanse.

Det siste punktet om EIOPAs nye kompetanse, og en mulig myndighetsoverføring, omtales i regjeringens EØS-notat. I det opprinnelige forslaget var det EIOPA som skulle godkjenne de felles-europeiske pensjonsproduktene. Det ville ha ført til at norske myndigheter ikke kunne avgjøre hvilke individuelle pensjonsprodukter som ble tilbudt i det norske markedet, og ville bety en avgivelse av myndighet til et EU-byrå.

Etter press fra mange av medlemslandene har man gått bort fra dette i det endelig vedtaket. Det skal være det nasjonale finanstilsynet i landet hvor tilbyderen hører hjemme som skal godkjenne pensjonsproduktet. Det skal deretter registreres hos EIOPA. Det åpnes også for en såkalt produktintervensjon, hvor et land kan stoppe eller begrense salget av et produkt i eget land, etter visse prosedyrer (se artikkel 63).

EIOPA vil imidlertid få avgjørelsesmyndighet i saker som angår uenighet mellom nasjonale finanstilsyn. Dette er allerede regulert i EØS-avtalen, gjennom ordninger som ble framforhandlet da Norge sluttet seg til EUs finanstilsyn. Det vil derfor være slik at EIOPA skal oversende sitt utkast til avgjørelse til EFTAs overvåkingsorgan ESA. Det vil deretter være ESA som fatter det bindende vedtaket rettet mot Finanstilsynet.

Ifølge EØS-notatet kan Norge vurdere å gi de felles-europeiske pensjonsproduktene de samme skattefordelene som lignende nasjonale produkter. Dette er imidlertid ikke et krav i de nye reglene. Det vises også til at Norge allerede har et godt marked for individuelle pensjonsprodukter, og at det derfor er forventet at etterspørselen etter de felles-europeiske produktene vil være lav.

Forrige uke ble EUs finansministre enige om sitt forhandlingsmandat for en revisjon av EUs finanstilsyn (hvor EIOPA inngår), og det første trilogmøtet fant sted 14. februar. Det er ventet tøffe forhandlinger.

 

EØS EFTA-landene: viktig at nye regler om meldeplikt blir vedtatt

Norge, Island og Liechtenstein ønsker å påvirke sluttforhandlingene om det omstridte forslaget om meldeplikt knyttet til tjenestedirektivet. Det er viktig at direktivet vedtas, mener landene, og foreslår å begrense Europakommisjonens kompetanse.

Forslaget til direktiv om meldeplikt for tillatelsesordninger og krav til tjenestevirksomhet har møtt motstand fra enkelte EU-land, blant dem Frankrike og Tyskland, knyttet til nærhetsprinsippet. I januar sendte ca. 160 NGOer, fagforeninger og regionale/kommunale politikere et brev hvor de advarer mot konsekvensene forlaget kan ha for kommunene. Bakgrunnen for kritikken er at det foreslås at statlige og kommunale myndigheter må melde fra til EU om utkast til nye nasjonale regler minst tre måneder før de vedtas. I dag gjelder meldeplikten etter at reglene er vedtatt. Det åpnes for at Kommisjonen kan gjøre vedtak dersom de mener de nasjonale reglene er i strid med tjenestedirektivet, og kreve at de oppheves eller ikke blir vedtatt. Bekymringen gjelder, som LO skrev i sin høringsuttalelse, at forslaget ville innebære «en utilbørlig inngripen i nasjonale lovgivningsprosesser».

I EØS EFTA-kommentaren som ble sendt EUs institusjoner 15. februar, vises det til at forhandlingene i EU er inne i en kritisk fase, og at man prøver å komme fram til et kompromiss. De tre landene mener det er viktig at de nye reglene for meldeplikt vedtas, siden dagens prosedyrer ikke fungerer godt nok. Det vil bidra til bedre lovgivning på nasjonalt nivå, styrke det indre markedet for tjenester og gi økt åpenhet tidlig i beslutningsprosessen.

Et sentralt spørsmål i sluttforhandlingene er Kommisjonens kompetanse til å gjøre vedtak om nasjonal lovgiving som er meldt inn, jfr. tjenestedirektivets artikkel 15 (7), andre ledd. De tre EØS EFTA-landene foreslår å endre eller slette henvisningen til «vedtak» i denne artikkelen, dersom dette er nødvendig for komme fram til et kompromiss.

EØS-EFTA-kommentaren konkluderer med at: «The EEA EFTA States therefore encourage the European Parliament, the European Commission and the EU Member States to reach agreement on a new notification procedure, if needed without the Commission decision-making power laid down by Article 15 (7). The EEA EFTA States consider a new effective notification procedure more important for growth, jobs and consumers than the decision-making power laid down in Article 15(7). They also consider an improved notification procedure to be globally more efficient in ensuring compliance with EU/EEA law, than the decision-making power laid down by Article 15(7)».

Forslaget ble lagt fram i januar 2017. Det erstatter dagens regler om meldeplikt i tjenestedirektivet. Formålet med meldeplikten er å sikre at statlige og kommunale myndigheter foretar en tidlig vurdering av at krav til tjenesteytere ikke forskjellsbehandler, er begrunnet i tvingende allmenne hensyn og er egnet og nødvendig for å oppnå formålet med kravet. En tilsvarende prosedyre finnes allerede i dag på vareområdet for tekniske regler. For Norge innebærer det at vi på forhånd skal melde utkast til nasjonale regler til EFTAs overvåkingsorgan ESA. I dag sendes en slik melding til ESA i etterkant. Ifølge regjeringens EØS-notat legger man opp til å melde fra til ESA samtidig som man har en nasjonal høring. En gjennomføring av direktivet i Norge vil trolig innebære endringer i EØS-høringsloven. Tjenestedirektivet gjelder ikke tjenester innenfor arbeidsrett, sosial- og helsetjenester, finansielle tjenester og transporttjenester. Tjenester som dekkes kan for eksempel være byplanlegging, energi- og vannforsyning, og avfallshåndtering.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

A Franco-German Manifesto for a European industrial policy fit for the 21st Century – felles tysk/fransk manifest vedtatt 19. februar.

Council conclusions on EU relations with the Swiss Confederation – vedtatt 19. februar av EUs utenriksministre: «The conclusions assess the evolution and overall state of EU relations with the Swiss Confederation since the adoption of previous conclusions on the matter in February 2017».

Norge deltar i EUs forsvarsforskning – pressemelding fra Forsvarsdepartementet: «Regjeringen har besluttet at Norge vil delta i EUs forsøksordning for forsvarsforskning, Preparatory Action for Defence Research (PADR), i 2019. Det vil være tredje året Norge deltar i ordningen, som eneste ikke-medlem».

Spørgsmål og svar om Den Europæiske Arbejdsmarkedsmyndighed – faktaark fra Europakommisjonen om enigheten om EUs arbeidsmarkedsbyrå ELA.

Grenseløs transport – seminar, Fafo Østforum, 7. mars. Presentasjon av en ny rapport fra TØI om rumenske og bulgarske sjåfører i Norge. Arbeidstilsynets erfaringer med tilsyn i transportnæringen.

The meaning of 'association' under EU law : a study on the law and practice of EU association agreements – rapport skrevet på oppdrag fra Europaparlamentet. Den omtaler ulike typer avtaler: avtaler i påvente av et eventuelt medlemskap, avtaler som er et alternativ for medlemskap (som EØS-avtalen), og rammeavtaler for samarbeid med nære partnere.

Ny horisontal whistleblowerordning i EU – EU-note fra Folketinget: «Denne note ser nærmere på, hvad vedtagelsen af direktivet vil betyde for de gældende regler vedrørende beskyttelse af whistleblowere, hvilke områder, direktivet kommer til at omfatte, og hvad det vil betyde, at forslaget er et horisontalt direktiv».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Brexit : how universities can prepare for a no-deal scenario – notat fra European University Association og Universities UK: «a common document in order to assist universities prepare for a no-deal Brexit». Det presiseres at «Many of the points in the document will also be directly applicable to EEA and Swiss universities due to their close links to the EU».

Brexit: informasjonsskriv til aktører med fiskeriinteresser i EU-sonen (britisk farvann) – fra Fiskeridirektoratet.

Brexit - hva skjer nå? – frokostmøte 18. mars, Finans Norge: «Storbritannias ambassadør i Norge, Richard Wood og diplomat og tidligere EU-ambassadør Atle Leikvoll, som leder den norske regjeringens Brexit-samtaler kommer for å gi sitt perspektiv på dette. Idar Kreutzer, adm. direktør i Finans Norge tar opp finansnæringens perspektiv til diskusjon».

Brexit, tollunion og EØS – artikkel i Agenda Magasin av Stein Reegård: «Kan britene komme ut av EU og samtidig forbli i EU-landet Irland?».

Forslag til dansk lov om videreføring av visse rettigheter i forbindelse med at Storbritannia går ut av EU uten en avtale – forslaget er sent på høring i Danmark.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen) og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 20.02.2019 10:23 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget




Om nyhetsbrevet