Arbetsrutiner för EU-information och överläggningar i utskotten och samråd i EU-nämnden ble nylig lagt fram. Rutinene er et resultat av at en parlamentarisk komité i Sveriges riksdag la fram en omfattende rapport i januar 2018 om riksdagens arbeid med EU-spørsmål. Komiteen mente at dagens arbeidsform er god, men at konsultasjonene med regjeringen må skje tidlig i EUs beslutningsprosess, helst så tidlig at man gjennom regjeringen kan forsøke å påvirke Europakommisjonen i arbeidet med nye initiativ. Komiteen påpekte også at det er avgjørende at regjeringen oppfyller sitt informasjonsansvar.

I de nye arbeidsrutinene slås det fast at fagkomiteene har ansvar for å følge arbeidet i EU på sine områder, samtidig som regjeringen har ansvar for å skape forutsetninger for at komiteene kan involveres i EU-arbeidet gjennom informasjon og konsultasjoner. Det understrekes at regjeringen har et betydelig informasjonsovertak i EU-arbeidet. Det er derfor behov for nær kontakt mellom komiteenes sekretariater og Regeringskansliet. Et godt utgangspunkt er at man hvert halvår, før et nytt formannskapsland tar over, går gjennom aktuelle spørsmål for å vurdere når det er aktuelt med informasjon og konsultasjon det neste halvåret. I tillegg vil det være behov for løpende kontakt, blant annet for å fange opp om det er behov for informasjon og konsultasjon når viktige saker går inn i den siste vedtaksfasen (uformelle trepartssamtaler mellom Kommisjonen, Rådet og Europaparlamentet, såkalte triloger).

Konsultasjonene med regjeringen er viktigst i en tidlig fase, men fagkomiteene bør følge de mest sentrale sakene gjennom hele prosessen. Komiteene kan be om informasjon om alle EU-spørsmål, også om saker som Kommisjonen forbereder og ennå ikke har lagt fram. Dette er viktig for at komiteene gjennom regjeringen kan påvirke innretningen på forslaget eller arbeide for at forslaget ikke legges fram. Kommisjonens arbeidsprogram er sentralt for å fange opp tidlige saker.

Informasjonen til komiteene skal skje muntlig i et møte. I forkant av møtet bør regjeringen legge fram skriftlig informasjon. Dersom komiteen ønsker å diskutere saken videre, bør det skje i et senere konsultasjonsmøte, slik at komiteens medlemmer får mulighet til å forberede standpunktene. Det gjøres ikke formelle vedtak i disse konsultasjonsmøtene, men komiteens leder bør gi en oppsummering som sier om det er støtte eller ikke for regjeringens standpunkt, og hvilke representanter som har avvikende standpunkt.

I de nye arbeidsrutinene understrekes det at det er viktig at konsultasjonene i fagkomiteen og i EU-nämnden kompletterer hverandre og gir merverdi. Når regjeringen har møter med EU-nämnden er det i hovedsak for å be om støtte for sine standpunkt i møtene i Rådet. Det gjelder både saker som skal vedtas og diskuteres i Rådet. Lederen av EU-nämnden bør innlede hvert punkt på dagsorden med å presisere om det er et vedtak-, diskusjon- eller informasjonspunkt. Det understrekes at regjeringen bør få et visst handlingsrom på rådsmøtene, og at man helst bør unngå å binde regjeringen.