Europakommisjonen la 5. mars frem strategien for likestilling mellom kvinner og menn i Europa for perioden 2020-2025. Ingen EU-land har full likestilling mellom menn og kvinner, skriver Kommisjonen i pressemeldingen, og viser til at det fortsatt er kjønnsforskjeller knyttet til sysselsetting, lønn, omsorg og pensjoner. Kvinner tjener i gjennomsnittet 16 prosent mindre enn menn, og kun 8 prosent av næringslivslederne i EUs største virksomheter er kvinner. I den nye strategien skisseres en rekke nøkkeltiltak for de neste fem årene, blant annet for å stoppe seksualisert vold og avskaffe kjønnsstereotyper, sikre likestilling på arbeidsmarkedet, herunder lik lønn, samt å oppnå full likestilling blant beslutningstakere og i politikken. Samme dag åpnet Kommisjonen en høring om lønnsgapet mellom kvinner og menn, med høringsfrist 28. mai.

For å øke andelen kvinner i ledende posisjoner i næringslivet, vil Kommisjonen legge press på medlemslandene for å få vedtatt et forslag til direktiv fra 2012 som pålegger børsnoterte selskaper en kvinneandel på minst 40 prosent i sine styrer. I dag er andelen 26 prosent. Ifølge europaportalen.se er forslaget kontroversielt, og det har vært blokkert av Sverige, Tyskland og en rekke land i sentral- og øst-Europa. Små- og mellomstore bedrifter er ikke omfattet av forslaget, som fikk bred tilslutning fra Europaparlamentet. Da Norge vedtok loven om kjønnsbalanse i styrer allerede i 2005, fikk den mye oppmerksomhet internasjonalt. Flere EU-land, som Spania, Frankrike og Nederland, har fulgt etter Norge.

Seks EU-land (Bulgaria, Tsjekkia, Ungarn, Latvia, Litauen og Slovakia) har fortsatt ikke ratifisert Europarådets Istanbul-konvensjon for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Kommisjonen peker i sin strategi på at over 30 prosent av EUs kvinner har vært utsatt for fysisk og/eller seksualisert vold, og at over 50 prosent har vært utsatt for seksuell sjikane. Hvis de seks landene ikke ratifiserer konvensjonen, vil Kommisjonen neste år legge frem lovforslag for å nå målene som er nedfelt i konvensjonen.

Norge ratifiserte Istanbul-konvensjonen 1. november 2017. Regjeringen har varslet at det vil bli lagt frem en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner, som skal ivareta Norges forpliktelser i Istanbul-konvensjonen.