Ny handlingsplan for sirkulær økonomi

Europakommisjonens nye handlingsplan for sirkulær økonomi skal endre produksjonsmåter og forbruksmønstre, og vise vei mot en klimanøytral konkurransedyktig økonomi hvor forbrukere står sterkere. Det varsles lovforslag som skal sikre at produkter blir utviklet for å vare lenger, og blir enklere å reparere, gjenbruke og resirkulere, samt lovgivning som skal forhindre unødvendig avfall og hjelpe forbrukere til å ta bærekraftige valg. Handlingsplanen har stort sett fått positiv mottakelse, men miljøbevegelsen etterlyser konkrete reduksjonsmål.

Den nye handlingsplanen for sirkulær økonomi er en del av EUs grønne vekststrategi, European Green Deal, og vil ta over for den forrige planen fra 2015. Handlingsplanen er nært knyttet til EUs industripolitiske strategi (se egen omtale i nyhetsbrevet), som ble lagt frem 10. mars, og EUs strategi for biologisk mangfold, som er ventet lagt frem 25. mars. Frans Timmermans, visepresident i Europakommisjonen og ansvarlig for Green Deal, uttalte ved fremleggelsen at en fullt utbygd sirkulær økonomi er nødvendig for å nå målet om klimanøytralitet i 2050. Ifølge Timmermans er dagens EU-økonomi fortsatt i stor grad lineær, hvor kun 12 prosent av sekundære materialer og ressurser føres tilbake til økonomien.

Kommisjonens plan er ambisiøs, skriver Agence Europe. I løpet av Kommisjonens mandatperiode vil det bli lagt frem 35 lovforslag, med fokus på de mest ressurskrevende sektorene. De aller fleste av lovforslagene vil ha EØS-relevans og vil innlemmes i norsk lov som følge av EØS-avtalen, skriver Naturvernforbundet.

  • Elektronikk og IKT. Produkter som omsettes på EU-markedet skal designes for å holde lengre, og være lettere å reparere og oppgradere, gjenbruke og resirkulere. Kommisjonen vil skape insitamenter for å innføre «product-as-a-service»-modeller: Virksomheter skal bevare eierskap over og ansvar for produktet i hele dets livssyklus. «Instead of buying a washing machine, you buy the service of washing», uttalte Timmermans ved fremleggelsen. 

  • Batterier og kjøretøy. Kommisjonen vil legge frem et nytt regulatorsk rammeverk for batterier. De vurderer for øyeblikket ikke et forbud mot engangsbatterier men ønsker å gå i retning av oppladbare batterier, og vil gjennomgå gjeldende lovverk med tanke på dette. Kommisjonen vil også ta initiativ for at det skal være en felles lader til alle mobiler og nettbrett. Kommisjonen vil legge frem forslag om revisjon av direktivet om kasserte kjøretøy. 

  • Tekstiler. Miljøvennlig design (økodesigndirektivet) vil utvides til å omfatte et større utvalg av produkter – også klær skal produseres for å vare lenger. Det vil bli lagt frem ny EU-strategi for tekstiler (2021) for å styrke konkurranseevnen og innovasjonen i sektoren, og stimulere det europeiske markedet for gjenbruk av tekstiler. 

  • Plast. Engangsprodukter vil bli utfaset på områder hvor det er mulig, og erstattet av mer holdbare produkter som kan gjenbrukes. Bevist tilsatt mikroplast begrenses, og oppsamling av mikroplast økes på alle relevante trinn av produkters livssyklus. For å øke bruken av resirkulert plast vil Kommisjonen foreslå obligatoriske krav til resirkulert innhold. I tillegg vil det bli foreslått tiltak for å redusere avfall fra viktige produkter som emballasje, byggematerialer og kjøretøy. 

  • Emballasje og matvarer. Kommisjonen vil revidere emballasjedirektivet. Nye lovforslag om gjenbruk skal erstatte engangsemballasje, servise og bestikk med gjenbrukbare produkter. Det vil bli lagt frem nye obligatoriske krav til hva som er tillatt på EU-markedet, inkludert reduksjon av overemballering. Kommisjonen vil sette et mål for reduksjon av matavfall, som en del av EUs kommende «Farm to Fork»-strategi. 

  • Bygninger og byggebransjen. Det vil bli lagt frem en strategi for å fremme sirkularitetsprinsipper gjennom hele bygningens livssyklus (strategy for a sustainable built environment). Dette vil omfatte grønne kriterier for offentlige anskaffelser i bygg og anlegg.

«Right to repair»
Den nye reparasjonsretten er et initiativ for å bekjempe programmert foreldelse av produkter. Fokus i første omgang er dagligdagse elektrisk og elektronisk utstyr, som TV-er, nettbrett, smarttelefoner eller ladere, med tanke på å utvide livssyklusen. Kommisjonen ønsker at denne reparasjonsretten skal omfatte oppdatering av foreldet programvare. «Two out of three Europeans would like a longer life cycle for these products. It must be possible to change the components», uttalte Sinkevičius ved fremleggelsen.

Avfall
Tiltak vil bli lagt frem for å forebygge og redusere mengden av avfall, øke resirkulerbart innhold, og minimere eksporten av avfall utenfor EU. Det vil bli lansert en EU-modell for innsamling og merking av produkter. Handlingsplanen åpner for utvikling av mål for avfallsforebygging og utvidelse av produsentansvaret, men inneholder ikke et mål for reduksjon av kommunalt avfall innen 2030. Sinkevičius sa ved fremleggelsen at Kommisjonen først vil analysere implementeringen av det nylig reviderte avfallsregelverket.

Opplyste forbrukere
For å gi pålitelig informasjon til forbrukeren forutsettes det at selskaper underbygger miljøkrav for sine produkter ved å bruke metoder for å beregne miljøavtrykkene til produkter eller organisasjoner. Dette vil forhindre «grønnvask». Kommisjonen kunngjør at den vil teste integreringen av disse metodene i EUs miljømerke, som mer systematisk vil integrere bærekraft, gjenvinnbarhet og resirkulert innhold i tildelingskriteriene.

Reaksjoner
Deler av Kommisjonens handlingsplan vil være kontroversielt, blant annet forslaget om en reparasjonsrett og det varslede initiativet for felles ladere, skriver Euractiv. En tidligere utgave av planen skal ha inneholdt et overordnet mål for ressursbruk, men dette er fjernet i den endelige utgaven. Planen mangler også tiltak for energiintensiv industri, som stål, sement og kjemikalier, som ifølge miljøbevegelsen er bransjer som ville hatt størst nytte av en sirkulær tilnærming: «By adopting fully circular economy models, these sectors could reduce Europe’s CO2 emissions by 300Mt annually until 2050», uttaler Carbon Market Watch i en pressemelding om EUs nye industripolitiske strategi.

Handlingsplanen har blitt forholdsvis godt mottatt, skriver Agence Europe. Leder av Europaparlamentets spesialkomité for plantevernmidler (PEST), Éric Andrieu (S&D, Frankrike), ønsker planen velkommen: «Vi vil imidlertid sørge for at den virkelig kan bevege seg mot giftfrie materialsykluser. (...) Gjenbruk må ikke være et påskudd for å gjeninnføre farlige stoffer som lovgivningen har til hensikt å eliminere». Det blir også påpekt at Parlamentet avviser gjeninnføring av bly i resirkulert PVC og import av produkter som inneholder plantevernmidler som er forbudt i EU.

Skadelige stoffer i resirkulert materiale er et tema som Norge har vært med å sette på EUs dagsorden for sirkulær økonomi, skrev Klima- og miljødepartementets i sine prioriterte EU/EØS-saker i 2019: «Formålet er å skape et robust marked for sekundære råvarer som ikke gir uønsket spredning av farlige stoffer, særlig for materialgjenvunnet plast, noe som blir ekstra viktig i lys av økte materialgjenvinningsmål».

Små- og mellomstore bedrifter frykter økte kostnader og mer byråkrati. Paraplyorganisasjonen SMEunited uttaler at de er positive til initiativ for å bedre det sirkulære rammeverket i EU, også tiltak som tar sikte på å øke reparasjon og gjenbruk av produkter, men at andre tiltak knyttet til den nye bærekraftige produktpolitikken er bekymringsfulle: «They risk to skyrocket costs and red tape for SME manufactures and retailers, unless these companies are provided with the right supporting instruments».

BusinessEurope mener en sterk EU sirkulær økonomi er en «vinn-vinn-situasjon» for klima og bedrifter: «Today Europe wastes up to EUR 4.8 billion annually due to non-compliance with the EU existing waste legislation. Minimising waste generation and maintaining the value of raw materials and products for as long as possible is therefore not just good for the environment, it also makes business sense».

Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC «applauderer Kommisjonens dristige skritt» som de mener vil bidra til å levere grønnere produkter til forbrukerne. BEUC peker blant annet på at EU ønsker å forhindre at forbudte kjemikalier finner veien tilbake til forbrukerens hjem gjennom resirkulerte produkter.

Framtiden i våre hender ber regjeringen følge opp EUs handlingsplan med en «konkret og ambisiøs sirkulærstrategi». De mener det er en svakhet ved EU-planen at den mangler konkrete mål knyttet til ressursforbruk og avfallsforebygging. European Environment Bureau er positive til handlingsplanen, men savner også en slik forpliktelse: «The proposal ticks almost all boxes, but does not explicitly target Europe’s over-consumption of resources. Without binding EU-wide targets, governments risk losing momentum and neglecting the fundamental objective of reducing our consumption footprint».

Naturvernforbundet skriver: «Det er flere positive initiativer og retningen kommisjonen styrer i er god, men det er for lite konkret og for lite håndfaste reduksjonsmål. Her ligger det muligheter for klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn til å sørge for konkrete mål og en rask og ambisiøs implementering. Det er den eneste måten Norge kan ta rollen som et foregangsland i omstillingen til en sirkulær økonomi». Naturvernforbundet mener at planen tilfører lite nytt i kampen mot plastproblemet. De er også kritiske til det varslede rammeverket for bioplast og nedbrytbar plast, og at Kommisjonen ikke går lenger i å fastsette konkrete tiltak mot mikroplastforurensning.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 19.03.2020 07:37