EU-dom med betydning for miljøvurdering av oppdrettsanlegg

I juli 2019 slo Kammeradvokaten (regjeringsadvokaten) i Danmark fast at alle de 19 danske oppdrettsanleggene har mangler i plasseringstillatelsene. Alle ble kjent ugyldige, bortsett fra de fem tillatelsene som ble gitt før 2008, siden det var først da at habitatdirektivet ble tatt inn i fiskeriloven. En ny avgjørelse i EU-domstolen gjør at regjeringsadvokaten mener at også disse fem må anses som ugyldige, siden det i denne sammenhengen ikke kan legges vekt på virksomhetenes rettsikkerhet eller berettigede forventning.

Kammeradvokaten la fram en vurdering i juli 2019 om plasseringstillatelser for danske oppdrettsanlegg. Den konkluderte med at seks anlegg manglet tillatelse, åtte anlegg, hvor tillatelse var gitt etter 2008, var ugyldige, mens fem anlegg som ble godkjent før 2008 var gyldige. Plasseringstillatelser er det planmessige grunnlaget for å drive oppdrettsanlegg. Tillatelsene har som formål å sikre at det tas nødvendig hensyn til andre interesser, som fiskeri, skipsfart og miljø. Kammeradvokaten viste til at mange av oppdrettsanleggene hadde fått plasseringstillatelser uten at det ble tatt hensyn til EUs habitatdirektiv om naturmangfold. Habitatdirektivet ble først gjennomført i den danske fiskeriloven i 2008, og Kammeradvokaten kom derfor fram til at tillatelsene gitt før 2008 var gyldige. «Miljøstyrelsen skal nå lovliggjøre forholdene ved saksbehandling av de enkelte sakene», står det i pressemeldingen, det vil si at man må igangsette prosesser for å påse at anlegg oppfyller kravene i direktivene.

I januar i år sendte den danske regjeringen et brev til Folketinget hvor de legger ved et notat fra Kammeradvokaten. Her kommer det fram at også gyldigheten av de fem tillatelsen før 2008 må trekkes tilbake. Disse må, på lik linje med de andre, gjennom en ny behandling. Bakgrunnen for at man snur, er en avgjørelse i EU-domstolen (C-261/2018) i november 2019. Saken gjelder ikke habitatdirektivet men miljøvirkningsdirektivet, og gjelder Irlands manglende miljøvurdering da det ble gitt tillatelse til å anlegge en vindmøllepark. Irland ble dømt i 2008 for ikke å ha foretatt en miljøvurdering, i en sak som gjaldt Derrybrien, en av de største vindmølleparkene i EU på det tidspunktet.

I dommen i november fjor ble Irland ilagt en bot for manglende oppfyllelse av dommen i 2008. Den er på fem millioner euro i et fast beløp, pluss 15 000 euro per dag fra avsigelse av dommen til 2008-dommen blir oppfylt, det vil si at de har gjennomført en miljøvurdering. Dommen slår fast at vurderingen ikke bare skal ta i betraktning vindmølleparken sin framtidige innvirkning på miljøet, men også innvirkningen siden den ble oppført. Dette kan føre til at tillatelser som ble gitt den gangen, som var i strid med EU-kravene, kan endres eller trekkes tilbake.

I den danske Kammeradvokatens notis fra januar i år står det at selv om dommen mot Irland gjelder miljøvurdering etter miljøvirkningsdirektivet og ikke habitatvurdering etter habitatdirektivet, så gjelder de samme prinsippene for tildeling av tillatelse. Videre anbefaler Kammeradvokaten at den danske Miljøstyrelsen vurderer om man må pålegge oppdrettsanleggene å stanse driften fram til man har foretatt en habitatvurdering.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 22.01.2020 12:25