Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Mikroplastfilter i vaskemaskiner – Frankrike venter ikke på EU

I juli 2018 sendte Norge, Sverige, Finland, Island, Frankrike og Luxembourg et brev til Europakommisjonen hvor de ba om at EU framskynder arbeidet med å få på plass krav til at vaskemaskiner skal ha et filter som fanger opp mikroplast. Ifølge kommisjonsforordningen, som ble vedtatt i oktober 2019, skal imidlertid en vurdering av slike krav først legges fram innen seks år, og ikke om to år som Norge og de andre landene ønsket. Frankrike vedtok nylig å innføre et eget krav til mikroplastfilter i maskiner som skal selges på det franske markedet.

Kommisjonsforordning 2019/2023 om krav til miljøvennlig utforming av vaskemaskiner er en del av EUs økodesignregelverk. Den trådte i kraft 25. desember 2019. Forordningen omhandler energieffektivisering og krav som skal støtte opp om EUs sirkulærøkonomisatsning (reparasjon, gjenvinning og gjenbruk). I brevet til Europakommisjonen ba Norge og de fem andre landene om at man, som en del av den neste vurdering av forordningen, også skulle se på muligheten for å stille krav til at vaskemaskiner som selges på EU-markedet skal ha filter som fanger opp mikroplast. Landene argumenterte for at denne vurderingen må skje allerede to år etter at forordningen trådte i kraft, og ikke etter seks år som Kommisjonen foreslår som tidspunkt for neste vurdering. 

Norge og de andre landene fikk gjennomslag for at mikroplastfilteret skal være en del av EUs vurdering, men den skal først gjennomføres innen seks år. Frankrike har derfor valgt å ikke vente på en EU-regulering. Det franske parlamentet vedtok nylig nasjonale regler som stiller krav om at alle vaskemaskiner som skal selges på det franske markedet må inneholde et mikroplastfilter. Reglene skal gjelde fra januar 2025, og er en del av en større plaststrategi. Frankrike er det første landet i verden som vedtar et slik påbud.

Den europeiske hvitevareorganisasjonen Applia er kritisk til at Frankrike innfører nasjonale regler. «This law is clearly a barrier to the single market», sier lederen til Politico. Den franske miljøvernministeren, Brune Poirson, sier at hun er klar over problemet, og påpeker at «that's why it is imperative that this objective be taken up at the European level».

EU la fram sin plaststrategi i 2018, og en ny europeisk handlingsplan for sirkulær økonomi er ventet i mars. I vedlegget til regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2020, står det: «Norge vil også fortsette å følge opp tiltak i EUs plaststrategi slik som for eksempel tiltak for å redusere utslipp av mikroplast. Tiltak og reguleringer på EU-nivå som bidrar til en sirkulær økonomi og reduserer marin forsøpling og mikroplast vil ha større miljøeffekt fordi de omfatter et større område og gir like vilkår for næringslivet i Europa».

Mikroplast fra tøyvask er sammen med partikler fra bildekk den største kilden til primær mikroplast. Det finnes vaskeposer og forbrukere kan installere eget filter på avløpet for å fange opp mikroplast. I brevet fra Norge og de andre landene vises det til at slike tiltak vil ha begrenset virkning, og at et vedtak på EU-nivå vil ha en langt større effekt.

Det er ikke første gang Frankrike innfører andre standarder enn andre EU-land. Fra i år er blekemiddelet titandioksyd forbudt som tilsetningsstoff til mat, og i 2015 ble det kreftfremkallende stoffet Bisfenol A forbudt i materialer som er i kontakt med mat.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 07.04.2021 15:05
: