Nettkoder og retningslinjer for elektrisitet var en del av debatten om myndighetsoverføring til  ACER og tredje energimarkedspakke. EØS EFTA-landene har bedt om tilpasninger til regelverket før det tas inn i EØS-avtalen. Europakommisjonen har derfor utarbeidet forslag til vedtak i Rådet om de fire nettkodene og retningslinjene:

• Retningslinje for langsiktig kapasitetstildeling (2016/1719) og vedlegg
• Retningslinjer for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering (2015/1222) og vedlegg
• Retningslinje for drift av transmisjonsnettet for elektrisk kraft (2017/1485) og vedlegg
• Retningslinjer for balansering av elektrisk kraft (2017/2195) og vedlegg

Forslagene inneholder informasjon om hvorfor det er nødvendig for Rådet å behandle innlemmelse av disse rettsaktene i EØS-avtalen, og hvilke tilpasninger det er snakk om. Vedleggene inneholder selve teksten på vedtaket i EØS-komiteen.

Alle de fire forslagene til rådsvedtak inneholder to tilpasninger som skal gjelde for Norge, og som er av en slik karakter at de går ut over rent tekniske tilpasninger. Disse handler om:

• beskyttelse av følsomme opplysninger som utveksles mellom systemoperatørene (TSOene) og tilsynsmyndigheter i ACER og ENTSO-E.
• retten til å delta i utarbeidelsen og godkjenningen av vilkår, betingelser og metoder.

Island har fått unntak fra alle fire forordningene siden Island ikke har kabelforbindelse til EØS-markedet. De fire rettsaktene vil derfor ikke gjelde for Island. Det samme gjelder Liechtenstein, siden landet har et begrenset antall elkunder og derfor ikke et eget eltransmisjonsnett.

Forslagene til vedtak ble diskutert i Rådets Working Party on European Free Trade Association 24. november, med mål om å komme til enighet. Det er foreløpig ikke kjent hva som ble utfallet av møtet.

Det er sjelden at saker i EØS-komiteen løftes opp til EU-landene i Rådet for vedtak. Et slikt vedtak er ofte knyttet til budsjettposter eller avtaler, for eksempel klimaavtalen med EU, men i mindre grad innlemmelse av rettsakter hvor det er behov for materielle tilpasninger. Et søk i Rådets register på Proposal for a Council Decision EEA Joint Committee de to siste årene, gir treff på noen få rettsakter:

• EUs kapitalkravregelverk (CRR/CRD IV)
• Regelverket for markeder for finansielle instrumenter (MiFIR  og MiFID II)
• Boliglånsdirektivet
• Revisjon av tobakksdirektivet
• Informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter

Vanligvis behandler Rådet disse sakene raskt. For sakene ovenfor tok det to til tre måneder fra Kommisjonen sendte sitt forslag til vedtak til Rådet, til rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen. Et unntak er forslaget om vedtak i Rådet om innlemmelse av det reviderte tobakksdirektivet i EØS-avtalen. Kommisjonen la fram forslaget i juni 2019, men det er foreløpig ikke vedtatt i Rådet. I forslaget omtales fire viktige tilpasninger som EØS EFTA-landene har bedt om: a) Kommisjonens tilgang til opplysninger, b) oppkreving av gebyrer (to-pillar-løsning), c) Norges alternative helseadvarsel på snus og d) Norges unntak for salg av snus. Hvorfor forslaget har stoppet opp i Rådet kommer ikke fram. I vedlegget til regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2020 står det: «Prosessen med å innlemme direktivet i EØS-avtalen er pågående og det forventes at innlemmelse vil skje i 2019».