Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Flere land tar mobilitetspakken til EU-domstolen

Litauen, Bulgaria, Ungarn, Romania, Malta og Polen har nylig tatt den sosiale delen av mobilitetspakken inn for EU-domstolen, bekrefter en talsperson for institusjonen. Landene mener enkelte bestemmelser i vedtaket er proteksjonistisk og diskriminerer transportselskap på EUs yttergrense, samtidig som det fører til unødvendig forurensning. Spesielt kontroversielt er bestemmelsene som strammer inn kabotasjereglene og som stiller krav om kjøre- og hviletid. De østeuropeiske landene har bedt Europakommisjonen utarbeide en konsekvensutredningen om det de kaller unødvendige reiser med tomme lastebiler gjennom Europa.

EU vedtok i sommer nye regler for kabotasje og markedsadgang, kjøre- og hviletid og sosiale forhold for yrkessjåfører. Forslagene omtales som den sosiale delen av mobilitetspakken, og har vært til behandling i EU-institusjonene i tre år. De nye reglene innebærer blant annet at sjåfører må vende hjem hver 4. uke, og kjøretøy må vende tilbake til selskapets driftssenter hver 8. uke, en innstramming av kabotasjereglene, samt at sjåførenes innkvartering under den ukentlige hviletiden utenfor kjøretøyet må betales av virksomhetene.

Den sosiale delen av mobilitetspakken har vært omstridt, og uenigheten mellom medlemslandene har i stor grad utspilt seg over en øst/vest akse. Land som støtter forslaget, blant annet gjennom samarbeidsalliansen Road Alliance, har argumentert med at reformer er nødvendig for å stanse sosial dumping i veitransportsektoren, mens motstanderne mener tiltakene er proteksjonistiske og spesielt skadelig for land på EUs yttergrense.

En talsperson for EU-domstolen bekrefter 26. oktober at Litauen, Bulgaria, Ungarn, Romania, Malta og Polen nylig har anlagt søksmål for EU-domstolen knyttet til mobilitetspakke I. Samme dag kunngjorde den ungarske justisministeren på Twitter og Facebook at den ungarske regjeringen har tatt mobilitetspakken til EU-domstolen for å få «annullert visse bestemmelser».

Den bulgarske regjeringen varslet 21. oktober at de vil ta den sosiale delen av mobilitetspakken til EU-domstolen: «To protect the interests of international road haulage companies, Bulgaria will initiate the filing of a written claim to launch legal action at the EU Court of Justice against Mobility Package I». Bulgaria vil spesielt utfordre reglene som pålegger sjåfører og deres kjøretøy å returnere hjem etter visse  tidsintervaller, innstrammingen av kabotasjereglene, og forbudet mot at sjåførene tar sin ukentlige hvilepause i kjøretøyet. Litauen bekreftet denne uken at de har tatt deler av mobilitetspakken inn for EU-domstolen. Søksmålene kan få selskap av andre land, også Kypros, Estland og Romania er kritiske til vedtaket om den sosiale delen av mobilitetspakken.

De østeuropeiske landene mener det nye regelverket er diskriminerende for land på EUs yttergrense, og vil medføre økt forurensning. Landene har bedt Europakommisjonen om å utarbeide en konsekvensutredningen om det de kaller unødvendige reiser med tomme lastebiler gjennom Europa. Ifølge Politico undersøker Kommisjonen om to av bestemmelsene i mobilitetspakken – kombinert (multimodal) transport og obligatorisk retur av lastebiler til hjemlandet – er forenelig med Green Deal og det indre marked. Resultatet av undersøkelsen ventes innen utgangen av året.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide omtalte EU-vedtaket om mobilitetspakken i europautvalgsmøtet 20. oktober: «Regelendringene er relativt omfattende og må ses i sammenheng med hverandre. De vurderes samlet sett som et skritt i retning av likere konkurransevilkår, bedre arbeidsforhold og ivaretakelse av trafikksikkerhet. Selv om regelverkspakka er basert på et kompromiss, har synspunktene til Road Alliance, norske myndigheter og veitransportnæringen fått betydelig gjennomslag. Samferdselsdepartementet har i samarbeid med de andre EFTA- og EØS-landene startet arbeidet med å innlemme de nye reglene i EØS-avtalen».

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 28.10.2020 12:48
: