Vil EP skjerpe målene i EUs klimalov?

Saksordføreren i Europaparlamentet har lagt fram et utkast til rapport om en ny klimalov. Mens Europakommisjonen i sitt høringsutkast går inn for et reduksjonsmål på 50 til 55 prosent innen 2030, foreslår EP-saksordføreren 65 prosent. Det foreslås også en rekke andre endringer, og det er ventet at det ambisiøse forslaget vil skape debatt både i Parlamentet og i medlemslandene.

Saksordfører Jytte Guteland (Sverige, S&D) la fram utkastet tirsdag denne uken. Til Sveriges radio sier hun: «Jag är tydlig och lägger fram ett förslag om att vi ska ner med 65 % till 2030, jämfört med 1990. Jag tror det är viktigt i dessa tider att lägga fram förslag som är i linje med vad forskarna sagt att det krävs».

Ifølge Europaportalen.se inneholder utkastet til rapport blant annet følgende forslag:

  • Innen 2030: minsket utslipp av klimagasser med 65 prosent sammenlignet med 1990.
  • Innen 2040: minsket utslipp med 80 til 85 prosent, etter en konsekvensanalyse av Kommisjonen.
  • Krav om at alle EU-landene skal være klimanøytrale i 2050 – ikke et felles mål som Kommisjonen foreslo.
  • Styrke Kommisjonens myndighet til å gripe inn overfor land som ikke følger sine mål.
  • Innføre et klimabudsjett.
  • Innføre planer for klimaomstilling i alle sektorer innen 2025 – også skipsfart og luftfart.
  • Skrive inn ILOs definisjon for rettferdighet og påse at arbeidsmarkedets parter blir involvert.

I mars i år la Kommisjonen fram et høringsutkast til en klimalov for EU. Klimaloven skal sikre at EU når målet om klimanøytralitet i 2050. Kommisjonen skal legge fram et nytt klimamål for 2030 i løpet av 2020 basert på en omfattende konsekvensanalyse. Klimamålet for 2030 vil bli skjerpet fra 40 prosent reduksjon til minst 50 prosent eller opptil 55 prosent reduksjon i utslippet av drivhusgasser sammenlignet med 1990. Når 2030 målet er definert, vil det bli innarbeidet i loven.

Utkastet til rapport som ble lagt fram av Jytte Guteland er Parlamentets innspill til en ny klimalov. Det skal nå diskuteres i Parlamentets miljøkomite (ENVI). Det er foreløpig ikke avklart om industrikomiteen (ITRE) skal ha delt kompetanse i saker som gjelder de nasjonale energi- og klimaplanene. Europaparlamentet stilte seg tidligere i år bak et mål om 55 prosent reduksjon innen 2030. Ifølge Politico er det ventet at sentrum høyregruppen EPP vil være kritisk til å øke målet på grunn av bekymringer for jobber og konkurranseevne.

Kommisjonen foreslo i sitt høringsutkast å gi seg selv myndighet til å vedta delegerte rettsakter for å underbygge klimaloven og skjerpe klimamålene for hele unionen for perioden 2030-2050. Dette har møtt motstand både i Parlamentet og i medlemslandene. Nylig kom Parlamentets juridiske tjeneste med en uttalelse hvor de slår fast at Kommisjonen går ut over sitt mandat og at det er i strid med EU-traktaten.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 29.04.2020 13:03