Lovregulert minstelønn: resultater fra første høringsrunde

Europakommisjonen la 14. januar fram sitt innspill om mulige tiltak knyttet til minstelønn. Den første høringsrunden med arbeidslivets parter ble avsluttet i slutten av februar. Et sentralt spørsmål er om det skal være en lovregulering på EU-nivå. De nordiske fagforeningene er svært kritiske til dette, men var i mindretall under avstemningen om det felles høringssvaret fra de europeiske fagforeningene. De europeiske arbeidsgiverorganisasjonene er tvilende til at Kommisjonen har myndighet til å foreslå en lovregulering. Den andre høringsrunden er ventet å starte 29. april.

Kommisjonens høringsdokument «a possible action addressing the challenges related to fair minimum wages» har vært på en seks ukers høring. Dette er den første høringen i en prosess hvor Kommisjonen må konsultere partene i arbeidslivet om mulige lovforslag på det sosialpolitiske området. Høringsdokumentet inneholder ingen konkrete forslag, men en begrunnelse av hvorfor det er behov for en regulering og problemene det vil løse. Kommisjonen spør partene om de er enige i virkelighetsbeskrivelsen i dokumentet, og om de sier ja til å forsøke å forhandle fram en avtale om minstelønn på EU-nivå. Dersom partene svarer ja og blir enige om en avtale, så kan dette senere opphøyes til et EU-direktiv som medlemslandene må gjennomføre nasjonalt (se artikkel 155 i EU-traktaten). 

For arbeidstakerne er det European Trade Union Confederation (ETUC) som er høringsinstans. 83 prosent av de europeiske fagforeningene stemte for utkastet til høringssvar, hvor man går inn for en videre dialog om regulering av minstelønn, jf. artikkel 155. Imidlertid understrekes det at Kommisjonen i den andre høringsrunden må gjøre det klart hvilken rettslig form initiativet skal ha. Dersom Kommisjonen ønsker at det skal være et direktiv, så må tilnærming og mål komme klart fram. 

De tre arbeidsgiverorganisasjonene (Business Europe, SMEunited og CEEP) svarte ikke ja til å åpne en dialog. De mener det er for tidlig å konkludere, og ønsker flere detaljer. Business Europe viser også til EU-traktatens artikkel 153, punkt 5 og til avgjørelser i EU-domstolen, spesielt sak C-268/06, som slår fast at Kommisjonen ikke har kompetanse til å introdusere rettslige tiltak for minstelønn. De mener at et direktiv per definisjon gir makt til lovgiver og risikerer å føre til rettsaker. 

Både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene understreker at det er viktig at etablerte systemer der partene i arbeidslivet fastsetter lønnsnivået ikke må undergraves. «Any EU initiative in this field must strengthen national collective bargaining models and fully respect the autonomy of social partners», skriver ETUC. 

De nordiske fagforeningene var i mindretall i ETUC. Ifølge Arbete.se er fagforeningene i Danmark, Sverige, Norge og Island de eneste som prinsipielt avviser all politisk innblanding i lønnsfastsettelsen, og de ønsker ikke at Kommisjonen skal gå videre med et lovmessig forslag som skal regulere minstelønn. Ti av de nordiske fagforeningene har derfor sendt et felles brev til Kommisjonen hvor de sterkt beklager ETUCs svar. Det er imidlertid ETUC som er høringsinstans, og brevet fra de nordiske foreningene vil derfor ikke være en del av den formelle høringsprosessen. 

Lovfestet minstelønn bryter med et grunnleggende prinsipp i Norden, mener de nordiske landene. De er også bekymret for at man får en situasjon der en minstelønn blir «tak», i stedet for et «gulv». Den danske EU-parlamentarikeren Morten Halveg Petersen (Renew Europe) er kritisk til disse holdningene: «Det store spænd, der er mellem bund og top, når det gælder løn og sociale rettigheder, fører kun til, at nogen udnytter spændet til social dumping. Derfor er vi nødt til at have alle EU's lande med i en aftale. Vi har et fælles ansvar for løfte bunden i Europa». Dansk Arbejdsgiverforening svarer Halveg Pedersen, og påpeker at lønn ikke må bli et politisk spørsmål, siden det vil gi et konfliktfyldt arbeidsmarked og ødelegge den danske modellen. Arbeidsgiverne mener det ikke er nok med «juridisk tvivlsomme løfter om, at Danmark undtages reglen». 

I regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2020 står det: «Verken partene i arbeidslivet eller myndighetene ønsker regler som griper inn i lønnsdannelsen i Norge. Regjeringen har nær kontakt med partene i arbeidslivet om saken, og vil fremme norske synspunkter overfor EUs institusjoner og medlemsland».

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 04.03.2020 10:42