EU-reformgruppen ble nedsatt av Folketinget i juni 2020. Medlemmene er en blanding av tidligere profilerte parlamentarikere og ministre, i tillegg til eksterne medlemmer. Oppdraget var å skissere et forslag til hvordan en moderne parlamentarisk kontroll med regjeringen i EU-saker vil se ut hvis Danmark ble medlem av EU i dag.

Forrige uke ble rapporen Folketinget i Europa – Europa i Folketinget lagt fram. Den danske modellen for kontroll med regjeringens EU-politikk var et forbilde, men nyere undersøkelser viser at Danmark har sakket akterut, står det i innledningen. Samtidig har EU-lovgivningen fått en stigende betydning for borgere og bedrifter. Reformgruppens mandat var å finne en ny modell, som er effektiv, inkluderende og transparent.

I arbeidet har gruppen snakket med en rekke aktører i Danmark og EU. Samtalene viser at Folketinget inndras for lite og for sent, og derfor har minimal innflytelse på den EU-lovgivningen som senere skal bli en del av dansk lovgivning. Nestleder i Folketingets Europeudvalg, Henrik Møller (S), sier til Altinget.dk at «Én af udfordringerne er, at EU først bliver interessant, når der er et problem. Det er først der, at debatten kommer». Møller viser til dagens debatt om øremerking av fødselspermisjon – et direktiv som ble foreslått i 2017, vedtatt i 2019 – og som nå skal gjennomføres i Danmark.

Reformgruppen har konsentrert seg om følgende spørsmål: 1) hvordan kan Folketinget oppnå større innflytelse på EUs vedtak? 2) gjennom hvilke kanaler? 3) når i beslutningsprosessen? og 4) hva skal til for å skape en engasjert og opplyst debatt om EU-politikk?

I rapporten presenters 22 anbefalinger, fordelt på seks områder:

• Folketingets innflytelse på EUs strategiske dagsorden
  Det politiske eierskapet til EU-saker bør forankres i partiledelsen, og man bør ha strategiske debatter om dansk retning når store dagsordner som det grønne og digital skiftet planlegges. Det foreslås en partilederdebatt hvert femte år om danske prioritering, knyttet til nytt Europaparlament og ny Europakommisjon. Det skal også være en partilederdebatt med den nye lederen av Kommisjonen om EUs strategiske dagsorden og arbeidsprogrammet de neste fem årene.
  
  
• Prioritering av 10-20 saker - tidlig innflytelse på EU-lovgivning
  Hvis Folketinget skal ha innflytelse krever det prioritering og tidlig innflytelse: hva er viktigst og hvor er det spesielle danske problemstillinger? Folketinget bør opprette et kontaktutvalg, for å kunne samarbeid med interesseorganisasjoner (industri, fagforeninger, NGO’er m.m.) om prioritering av EU-saker. Det bør velges ut 10-20 prioriterte saker hvert år, med utgangspunkt i Kommisjonens arbeidsprogram, og en årlig partilederdebatt i plenum om disse sakene. Fagutvalgene skal utpeke saksordførere for de prioriterte sakene.
  
  
• Tidlige mandater til regjeringen, med involvering av fagkomiteene
  Dagens ordning innebærer at mandat til regjeringn blir hentet inn så sent at Folketinget har begrendede muligheter for en reell inflytelse. Fagkomiteene og partigruppene er i liten grad involvert. Det foreslås en ny ordning hvor fagkomiteene blir involvert i formuleringene av en overordnet dansk forhandlingslinje om ny EU-lovgivning. Det endelige mandatet bør gis av Europaudvalget, men de skal få oversendt regjeringens forhandlingsopplegg på et tidligere tidspunk, slik at det fortsatt er mulighet for å prege forhandlingene. En av begrunnelsene for denne justeringene er å gi partigruppene bedre mulighet til å behandle EU-saker.
  
  
• Prioritering av ressurser i Folketingets arbeid
  I dag er det ukentlige møter i Europaudvalget, hvor ofte flere ministre deltar, og det oversendes i alt ca 2000 såkalte bilag (notater, svar på spørsmål, informasjon om saker i EU-domstolen m.m.). Det foreslås en prioritering av informasjonen som sendes Europaudvalget, slik at politikerne kan konsentrere seg om de viktigste sakene for Danmark.
  
  
• Kunnskap, opplysning, utdanning og debatt om EU
  Partiene har understreket overfor Reformgruppen at kunnskap, informasjon og debatt er svært viktige brikker i mobiliseringen av folkelig engangement. Det forslås blant annet å styrke EU-undervisningen i skolen og gi økte bevilgninger til opplysningsarbeid. Når det gjelder Folketinget, anbefaler Reformgruppen at alle nye folkevalgte skal få tilbud om et EU-kurs i Folketinget og i Brussel. Fagkomiteene bør legge inn en reise til Brussel knyttet til arbeidet med de prioriterte sakene. Representantene og partigruppene skal også tilbys skreddersydde minikurs om aktuelle EU-tema. Folketingets administrasjon må sikre at fagkomiteene får tilstrekkelig EU-faglig bistand til å gjennomføre de nye oppgavene.
  
  
• Styrking av nasjonale parlamenters rolle i EU
  Det anbefales at regjeringen og Folketinget arbeider for å fremme følgende fire forslag på konferansen om Europas framtid: 1) «Grønt kort», som gir nasjonale parlameter rett til å be Kommisjonen om å legge fram forslag til ny lovgivning. 2) Synliggjøre nasjonale parlamenters bidrag i høringsfasen til ny lovgivning. 3) Et utvidet «gult kort» for å påpeke substansproblemer i EU-forslag (ikke kun nærhetsprinsippet). 4) Reform av det interparlamentriske samarbeidet.

Neste år er det 50 år siden Danmark ble medlem av EU. Reformgruppens leder, Claus Larsen-Jensen (S), skriver i en kronikk i Politiken 13. oktober at han i et festskrift knyttet til 30-årsjubileet innledet med «Samarbejdet i EU er i stigende omfang indenrikspolitik». Det er fortsatt relevant og «det er på tide at Folketinget indretter sin arbejdsmetode efter denne sandhed».