Fjerning av terrorinnhold og overføring av myndighet

Like før nyttår ble det foreløpig enighet i EU om et forslag til forordning om at nettplattformer skal fjerne terrorrelatert innhold innen en time. Sentralt i forhandlingene var spørsmålet om myndighetene i et EU-land kan pålegge tjenesteleverandører i et annet EU-land å fjerne slik innhold. Den danske regjeringen ønsker at det tas inn en ensidig dansk erklæring, siden lovforslaget bryter med Grunnlovens § 20 om overføring av myndighet til andre stater. Folketingets Europaudvalg er kritisk til den løsningen regjeringen foreslår, og skal gjennomføre en egen høring med jusseksperter. Lovforslaget er fra EUs side ikke merket som EØS-relevant, men det er hjemlet i EU-traktatens artikkel 114 om tilnærming av lovgivning som berører det indre marked. Regjeringen har ikke utarbeidet et EØS-notat om forslaget.

Forslag til forordning om fjerning av terrorrelatert innhold på nettet ble lagt fram av Europakommisjonen i september 2018. Formålet er å skape en rettslig ramme for å forebygge misbruk av nettplattformer, som Facebook og YouTube, til å spre materiale som kan bidra til at det blir begått terrorhandlinger.

Trilogforhandlingene mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen har vært langvarig og utfordrende. Et sentralt punkt har vært grensekryssende fjerning av terrorrelatert innhold. Det innebærer at myndigheter i et medlemsland kan utstede et påbud rettet mot en tjenesteleverandør etablert i et annet medlemsland om å fjerne innhold på nettet. I den foreløpige enigheten om forordningen, som ble oppnådd 10. desember 2020, ble det tatt inn en presisering om at myndigheten i et land kan omgjøre beslutningen fra et annet land. Dette kan skje hvis vedtaket om fjerning er et alvorlig og åpenbart brudd på forordningen eller på rettighetene i EUs charter for grunnleggende rettigheter.

Den danske regjeringen stemte mot forslaget under førstegangsbehandlingen i Rådet i desember 2018, siden det ikke er i tråd med den danske Grunnlovens §20 om overføring av myndighet. Grunnlovsbestemmelsen sier at det kan overføres myndighet, ved lov og i nærmere bestemt omfang, til mellomstatlige myndigheter som EU, men at det ikke er adgang til å overføre myndighet til andre stater.

Parallelt med trilogforhandlingene har det blitt jobbet med en løsning som innebærer at Danmark kan administrere ordningen i overensstemmelse med Grunnloven. Det er utarbeidet et utkast til en ensidig dansk erklæring som vil bli avgitt i forbindelse med det endelige vedtaket i Rådet senere i år. Ifølge et notat til Folketinget foreslår regjeringen at vedtaket fra myndigheten i et annet land, skal sendes til en dansk myndighet, som deretter sender vedtaket til den danske nettplattformen. Altinget.dk skriver at på et møte i Folketingets Europaudvalg i desember 2020 opplyste justisministeren at dette «mellomleddet» vil være Politiets Efterretningstjeneste, og at det ikke vil være snakk om en reell saksbehandling.

Ifølge Altinget.dk har Folketingets Europaudvalg invitert jusseksperter til en høring for å få en vurdering av om regjeringens forslag er i tråd med Grunnlovens § 20. «Der skal ske en selvstændig prøvelse af danske myndigheder. Den der automatik, der lægges op til, er jeg skeptisk overfor. Selv om jeg har forståelse for, at det skal gå hurtigt», sier Venstres EU-ordfører, Jan E. Jørgenen. At forordningen åpner for at danske myndigheter kan omgjøre vedtaket fra andre land, endrer ikke problemet med at informasjon fjernes, mener Enhedslistens Søren Søndergaard.

I notatet fra den danske regjeringen til Folketinget vises det til at forordning er foreslått med hjemmel i EU-traktatens artikkel 114 om sikring av et velfungerende indre marked. Det er derfor ikke omfattet av Danmarks forbehold knyttet til rettslige og indre anliggende. Det er ikke avklart om forordningen er EØS-relevant. Forslaget er ikke merket som EØS-relevant fra Kommisjonens side. Den norske regjeringen har ikke publisert et EØS-notat om forslaget.

Forordningsteksten det ble oppnådd enighet om i trilogforhandlingene i desember skal nå formelt godkjennes i Parlamentet og Rådet. Denne uken fikk den støtte i Borgerrettighets-, justis- og innenrikskomiteen (LIBE) i Parlamentet, med 54 mot 13 stemmer. Behandling i plenum i Parlamentet og i Rådet gjenstår. Forordningen vil gjelde fra 12 måneder etter at den trer i kraft.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 13.01.2021 11:15