EU/EØS-nytt - 15. desember 2021

Norge vil endre regler om mineralavfall etter ESA-klage | Vil styrke plattformarbeidernes sosiale rettigheter | Schengen-regler endres for å møte nye trusler | Hvilke regler skal gjelde når politi krysser grensene? | EU vil kriminalisere hatefulle ytringer

Norge vil endre regler om mineralavfall etter ESA-klage

Klima- og miljødepartementet (KLD) varsler i et svar til EFTAs overvåkningsorgan ESA at det nå settes i gang en grundig gjennomgang av avfallsforskriften og dens bestemmelser om mineralavfall. Gjennomgangen kommer som følge av at flere organisasjoner har klaget inn norsk praksis vedrørende vedtak om bruk av sjødeponier til gruveavfall i norske fjorder. ESA har foretatt en bred gjennomgang av norsk lovgivning for håndtering av mineralavfall, og de påpeker flere mangler ved gjennomføringen av mineralavfallsdirektivet. KLD tar sikte på å ha utkast til forskriftsendringer klart i løpet av høsten 2022.

Vil styrke plattformarbeidernes sosiale rettigheter

Europakommisjonen har lagt frem et direktivforslag for å bedre arbeidsvilkårene for plattformarbeidere og klargjøre deres ansettelsesstatus. Plattformselskaper som faller under Kommisjonens kontrollkriterier vil måtte oppfylle nasjonale krav til arbeidstakerrettigheter – som sykelønn, feriepenger og pensjonssparing – og plattformene vil ha bevisbyrden dersom de mener det ikke foreligger et arbeidstakerforhold. Kommisjonen ønsker også mer åpenhet om plattformenes bruk av algoritmer og økt informasjonsdeling med nasjonale myndigheter. Europaparlamentet og europeiske arbeidstakerorganisasjoner er positive til Kommisjonens fremleggelse, mens Business Europe er kritisk til lovforslaget og mener samarbeid mellom arbeidslivets parter, Kommisjonen og medlemslandene er veien å gå for å klargjøre plattformarbeideres ansettelsesstatus.

Schengen-regler endres for å møte nye trusler

Flyktningkrise, terrorangrep og pandemi har satt både de ytre og indre grensene i Schengen under press. I går la Europakommisjonen fram forslag til endring av EUs grenseforordning for å svare på disse utfordringene. Innføring av indre grensekontroll skal være en siste utvei og kun benyttes så lenge det er strengt nødvendig. Det foreslås tiltak for en rask og koordinert reaksjon på EU-nivå i krisesituasjoner. Rådet skal kunne vedta bindende regler om midlertidige innreiserestriksjoner på yttergrensene dersom det er trusler mot folkehelsen. Det foreslås en egen sikkerhetsmekanisme ved alvorlige trusler som har konsekvenser for et flertall av Schengen-landene. Da kan Rådet også vedta å innføre kontroll på de indre grensene. En egen forordning foreslås for å kunne håndtere situasjoner hvor migranter utnyttes til politiske formål, slik det skjedde på grensen mellom Hviterussland og Polen.

Hvilke regler skal gjelde når politi krysser grensene?

Forrige uke presenterte Europakommisjonen anbefalinger og tiltak som skal styrke det operasjonelle politisamarbeidet i Schengen-området. Det anbefales blant annet at Schengen-landene foretar endringer i dagens nasjonale og bilaterale ordninger, slik at det blir enklere å forfølge kriminelle inn i andre Schengen-land. Forslaget omfatter også politibetjenter som deltar i felles patruljer i andre land. I tillegg utvides Prüm-samarbeidet betydelig, blant annet med automatisk utveksling av politiregistre og ansiktsbilder, en sentralisert søkeinngang og at Europol kan sjekke opplysninger mot tredjelands databaser. Forslaget omtales som Prüm II.

EU vil kriminalisere hatefulle ytringer

Europakommisjonen foreslår å utvide listen over straffbare handlinger i EU-traktaten (TEUV) til også å omfatte hatefulle ytringer og hatforbrytelser. Dette skal sikre minimumsregler for hvordan lovbrudd og straff defineres i EU-landene. En utvidelse av listen i EU-traktaten forutsetter enstemmighet blant medlemslandene, og det er forventet motstand fra Polen og Ungarn. Parlamentet ber i et vedtak Rådet om å utvide listen over EU-forbrytelser for offisielt å anerkjenne at kjønnsbasert vold er alvorlig kriminalitet med en grensekryssende dimensjon.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Klar for 55? : EUs nye klimaregelverk og betydningen for Norge – rapport fra CICERO, FNI, NIBIO og TØI.

Fra Norges delegasjon til EU:
Energinytt uke 49
Samferdselsnytt uke 48 og 49

Sveriges riksdags uttalelse om Kommisjonens skogstrategi – vedtatt 14. desember. Riksdagen mener blant annet at strategien er i strid med EU-landenes nasjonale selvbestemmelsesrett.

Hyrdebrev forud for DER mødet – brev fra lederen av Det Europeiske Råd (Charles Michel) forut for møtet mellom EU-landenes statsledere 16. desember.

Strategic Autonomy : Views from the North – en antologi fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps) om holdningene i Sverige, Danmark og Finland: «Gärna strategisk autonomi, men inte om det hotar frihandeln. Så kan man sammanfatta de nordiska ländernas smått skeptiska hållning till EU:s strävan efter ökad självständighet i globala sammanhang».

Financials threaten to undermine the functioning of emissions markets – rapport fra forskere ved Potsdam Institute for Climate Impact Research: «Our work is a first step towards informing current policy debates and invites further research to establish speculation-monitoring systems for allowance markets in the EU and beyond».

Environmental taxes in the EU – nye tall fra Eurostat som sammenligner inntekter fra miljøskatter med andre skatteinntekter som medlemslandene hadde i 2020. Norge ligger på gjennomsnittet i EU.

Regulating genome editing: Societal hopes and fears – rapport fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS), Scientific Foresight Unit: «The purpose of this paper is to inform the committees of the European Parliament about the challenges of genome editing in the 21st century, and the societal hopes and concerns surrounding the possible implementation of this new technology to support European food production».

Key figures on the European food chain : 2021 edition – ny publikasjon fra Eurostat: «a selection of recent data from the domains of agriculture and fisheries statistics, as well as the wider farm to fork chain».

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Lars Hallvard Kvarsnes (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg