EU har publisert en oppdatert handelsstrategi. Strategien fremhever at handel er et av EUs mest kraftfulle verktøy, og at handel er viktig for EUs velstand og konkurransekraft. Handelen skal støtte opp under det indre markedet og gi muligheter for aktiv håndheving. Strategien angir at EUs handelspolitikk skal fokusere på følgende hovedmål:

• Støtte gjenoppbyggingen og den grunnleggende omstillingen av EUs økonomi i overenstemmelse med grønne og digitale målsettinger
• Utarbeide globale regler for en mer bærekraftig og rettferdig globalisering
• Forbedre EUs kapasitet til å forfølge sine egne interesser og håndheve disse, i visse tilfeller også på selvstendig grunnlag

«Vi følger en åben, strategisk og determineret kurs, som understreger EU's evne til at træffe sine egne valg og forme den omgivende verden gennem lederskab og engagement og afspejler vores strategiske interesser og værdier», sier EUs visepresident og handelskommissær, Vladis Dombrovskis, i en pressemelding. EU fremholder at de gjennom en «åpen strategisk autonomi» skal kunne stake ut sin egen kurs på den globale scenen. Det gis samtidig uttrykk for at en åpen strategisk autonomi handler om å utnytte mulighetene som ligger i EUs åpne og globale engasjement, samtidig som handelsblokken ønsker å forsvare sine interesser internt og eksternt.

I følge Financial Times ønsker EU med denne strategien å gjenoppbygge internasjonale handelsrelasjoner, som ble satt på prøve under presidentskapet til Donald Trump. På den ene siden ønsker EU å vise at deres handelspolitikk står på egne ben, heller enn at den dras mellom USA og Kina i rivaliseringen mellom stormaktene. På den andre siden ønsker EU et sterkt samarbeid med den nye administrasjonen i Washington, og nedskalering av handelskonfliktene de to imellom, samtidig som EU ønsker en felles tilnærming overfor Kina.

Med den nye strategien ønsker EU også å være en drivkraft for gjennomføringen av en rekke reformer i Verdens handelsorganisasjon, WTO. Kommisjonen skriver i et eget Q&A-dokument at strategien fastsetter en dagsorden for WTO ved å:

• Vedta et første sett WTO-reformer med fokus på bærekraftig utvikling, og å arbeide mot integrering av bærekraft i organisasjonens arbeid
• Styrke WTO-reglene om negative samvirkende effekter av myndighetsintervensjon i medlemslandenes økonomi
• Gjøre det enklere å forhandle nye avtaler på områder som er viktige for store undergrupper av WTO medlemmer
• Finne en varig løsning på den nåværende fastlåste situasjonen rundt WTOs bindende tvisteløsningssystem
• Gjøre WTOs overvåkning av medlemslandenes handelspolitikk mer effektiv

WTO har, etter fire år med amerikansk unilateralisme, møtt store begrensninger i sitt arbeid. Blant annet har tvisteløsningsmekanismen i WTO-systemet stått stille på grunn av et amerikansk veto mot å utnevne nye dommere. Etter en periode uten generaldirektør, valgte medlemslandene nylig nigerianske Ngozi Okonja-Iweala til ny leder.

Som en del av arbeidet under den nye strategien, har Kommisjonen publisert en høring med forslag til mekanisme for å avverge og motvirke tredjelands tvangsmidler i forbindelse med handelstvister. Med forslaget ønsker EU å kunne slå tilbake mot tredjeland som ønsker å presse handelsblokken til å følge i deres fotspor når det gjelder innføring av sanksjoner. Ifølge Politico er noe av bakgrunnen for forslaget de økonomiske tapene store europeiske selskaper ble påført som følge av den senere tids sanksjoner mot Iran.

EU har også signalisert at de vil foreslå et nytt system for eksportkreditt, ifølge en sak fra Politico. Systemet skal bedre konkurranseevnen til europeiske selskaper som opererer i tredjelandsmarkeder, som er i konkurranse med selskaper som mottar finansiell støtte fra sine respektive lands myndigheter. EU har tidligere åpnet for en kortsiktig oppmykning av reglene for eksportkreditt under koronapandemien.