Kommisjonens forslag til en ny forordning om batterier og avfall fra batterier ble lagt fram 10. desember 2020. EUs miljøministre diskuterte 18. mars forslaget. Diskusjonen tok utgangspunkt i et bakgrunnsnotat fra det portugisiske formannskapet. Notatet omtaler diskusjonen blant medlemslandene og en oversikt over de viktigste problemstillingene så langt. Det portugisiske formannskapet stilte tre spørsmål til landene, hvor formålet var å få innsyn i landenes hovedprioriteringer:

• hva er holdningen til valg av juridisk grunnlag (hjemmel) og omfanget av forslaget?
• er kravene til bærekraft og sikkerhet, aktsomhet (due diligence), tidsfrister og metoder tilstrekkelig?
• er ambisjonsnivået og tidsfrister knyttet til mål om innsamling og resirkulering passende? Ut fra målet om å fremme et velfungerende indre marked for resirkuleringstjenester og sekundære råvarer, bør det stilles krav om ytterligere justering av det utvidede produsentansvaret?

Ifølge Euractiv støtter EU-landene målet om en mer sirkulær tilnærming. Samtidig er mange land bekymret for at forslaget setter urealistiske mål og tidsfrister, noe som vil gi økte administrative kostnader for batteriprodusenter. Ifølge Agence Europe ble forslaget om aktsomhet godt mottatt, men enkelte land mente det ville være vanskelig å gjennomføre, og at det vil gi ekstra administrative byrder for små og mellomstore bedrifter. Estland er opptatt av at regelverket må sikre at produkter som ikke oppfyller forordningens strenge krav til helse og miljø ikke blir solgt i det indre marked. Den danske regjeringen skriver i sitt notat til Folketinget at den legger vekt på at «udfordringerne med oprindelsen af råstofferne og de dermed forbundne miljømæssige og sociale risici adresseres».

Enkelte land er bekymret for at man går mot en fullharmonisering, siden man erstatter dagens batteridirektiv med en forordning. Tyskland påpeker at forslaget hindrer at man kan opprettholder eksisterende og velfungerende nasjonale innsamlingsordninger for batterier, og mener man ikke bør harmonisere kravene til produsentansvar ytterligere. Rådets juridiske tjeneste blir bedt om å uttale seg om hjemmelsgrunnlaget.

Forordningen skjerper kravene til innsamling av batterier. Batterier i lette transportmiddel, som elsykler, regnes ikke med i innsamlingsmålet. Dette kritiseres av enkelte land, blant andre Frankrike og Nederland. Kommisjonens Joint Research Centre arbeider for tiden med å se på hvordan man skal sette spesielle mål for denne typen batterier.

Det portugisiske formannskapet har som mål at EU-landene skal bli enige om en felles posisjon innen sommeren. Dette kan være krevende sier den portugisiske miljøministeren til Euractiv: «Given the complexity of the questions we’re looking at, remembering that we’re talking about a very new regulation and given the divergence of opinion amongst the member states at this time, I have to admit that is not going to be easy to approve the proposal by the Council in June». Det er ventet at Europaparlamentet først vil vedta sin posisjon tidlig i 2022.

I regjeringens EØS-notat omtales også forslaget som «svært omfattende». Rettsakten vil kreve endringer i norsk regelverk. Den stiller en rekke nye krav til produsenter av batterier, til importører og til miljømyndighetene. Det faktum at batteridirektivet erstattes av en forordning gir landene mindre handlingsrom for hvordan regelverket gjennomføres og lands særegenheter, men vil samtidig gi et mer harmonisert regelverk, står det i EØS-notatet. Forslaget er for tiden på høring i Norge.

Tidligere denne måneden arrangerte European Battery Alliance (EBA) sitt femte ministermøte. 14 land deltok. Kommisjonens visepresident Maroš Šefčovič sa i sin tale at: «The production of lithium-ion cell batteries has shown the most progress – and by 2025, we are now set to become the second largest battery cell producer in the world, behind China. Moreover, nearly 30 announced projects should largely satisfy the EU demand for batteries driven by e-mobility». Šefčovič framhevet følgende tre prioriteringer:

• få fortgang i behandlingen av forslaget til batteriforordning.
• styrke lokal bærekraftig innkjøp og prosessering av råvarer som brukes i batterier.
• håndtere den voksende etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft.