Rapporten The shape of future parliamentary scrutiny of UK-EU relations ble lagt fram av House of Commons Committee on the Future Relationship with the European Union den 16. januar, samme dag som kommiteen opphørte. Den handler om hvordan det britiske parlamentet skal føre kontroll med regjeringen etter at den ny handels- og samarbeidsavtalen nå er vedtatt. «Strong and effective Parliamentary scrutiny of this new relationship will be really important, so our final report contains practical ideas for how this could be organised. I look forward to seeing these new arrangements in place as soon as possible», skriver komiteens leder i pressemeldingen.

Så lenge Storbritannia var medlem av EU har kontrollen med regjeringen i hovedsak vært knyttet til vedtak av ny eller endret EU-lovgivning. I framtiden vil dette endres, og for eksempel dreie seg om framtidige forhandlinger om de delene av avtalen som gjenstår, vedtak i råd og komiteer som er opprettet som en del av avtalen, eller fortløpende «drift» av avtalen inkludert eventuelle tvister.

I rapporten slås det fast at måten parlamentet kontrollerer regjeringen på i EU-saker må endres og forenkles, og kommer blant annet med følgende anbefalinger og konklusjoner:

• regjeringen bør innen april i år legge fram et forslag til reform av dagens system. Forslaget bør utarbeides i et nært samarbeid med de mest relevante komiteene i parlamentet.
• regjeringen bør gi en uttalelse til parlamentet etter hvert møte i det nye Partnerskapsrådet (det høyeste politiske organet i samarbeidet mellom EU og Storbritannia) og i den felles komiteen for uttredelsesavtalen. Uttalelsene bør inneholde detaljer om vedtak og det må være åpent for å stille spørsmål.
• siden en egen EU-komite i parlamentet ikke vil ha tilstrekkelig fagkompetanse, anbefales det at fagkomiteene får ansvar for kontrollen med regjeringen. Det bør opprettes en underkomite under Liaison Committee for å koordinere arbeidet og sikre at viktige saker blir behandlet. (Liaison Committee består av komitelederne i fagkomiteene).
• avtalen mellom EU og Storbritannia oppretter en rekke fagspesifikke underutvalg og ekspertkomiteer under Partnerskapsrådet. I rapporten presiseres det hvilke komiteer og råd parlamentet bør føre kontroll med og motta informasjon fra (både før og etter møter). I tillegg skal Liaison Committee kunne anbefale regjeringen om å be om at en sak settes på dagsorden i møtene med EU.
• avtalen oppretter også et samarbeidsorgan mellom det britiske parlamentet og Europaparlamentet: UK-EU Parliamentary Partnership Assembly. Dette bør etableres så raskt som mulig.
• bilateralt samarbeid er viktig for å sikre britiske interesser, og parlamentet bør spesielt rette innsatsen mot parlamentene i de EU-landene som har eller skal ha formannskapet i Rådet. Det bør gis tilstrekkelig ressurser, og parlamentets kontor i Brussel bør opprettholdes.
• parlamentet bør delta i interparlamentarisk samarbeid, blant annet COSAC. Selv om det britiske parlamentet kun får observatørstatus, så vil deltakelse bidra positivt til arbeidet med kontroll og påvirkning.

Det institusjonelle rammeverket knyttet til de tre avtalene mellom Storbritannia og EU (handels- og samarbeidsavtalen, uttredelsesavtalen og Nord-Irland-protokollen) er omfattende. På side ni i rapporten er det en skisse som viser Partnerskapsrådet og alle underliggende fagkomiteer, spesialiserte komiteer og arbeidsgrupper. Selv om det er Partnerskapsrådet som har størst makt, og som skal overse den horisontale implementeringen av avtalen, vises det til at underliggende komiteer også kan gjøre vedtak som kreve lovendringer: «Given the effect these decisions could have it is important that Parliament knows what is happening and what decisions have been taken so that Ministers can be held to account», står det i rapporten. Catherine Barnard, professor University of Cambridge, sier til Politico at det fortsatt er mye som er uavklart, men det faktum at Partnerskapsrådet kun skal møtes en gang i året betyr at underkomiteene blir svært viktige.