Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Forslag til endring av «grønne» statsstøtteregler

Europakommisjonen foreslår endringer i retningslinjene for statsstøtte på områdene klima, energi og miljøbeskyttelse. Endringene innebærer utvidede muligheter for å gi støtte til teknologiutvikling som kan bidra til å realisere EUs grønne giv, samtidig som det gis insentiver til å fase ut fossilt brennstoff. Prosjekter innen fornybar energi, grønn mobilitet, omstilling til en sirkulær økonomi, energisparing og biodiversitet kan etter de nye reglene dra nytte av offentlige investeringer på opptil 100 prosent. Retningslinjene gir også mulighet for nye støtteelement, som bruk av CO2-differansekontrakter. Slike kontrakter kan være aktuelle for å fremme teknologier som hydrogenproduksjon og karbonfangst og -lagring. Endringsforslaget er på høring, og det er ventet at de nye retningslinjene vil bli vedtatt mot slutten av året.

Europakommisjonen arbeider for tiden med å oppdatere statsstøtteregelverket i EU. I den forbindelse fremmet Kommisjonen denne uken forslag til endrede retningslinjer for klima-, energi- og miljøstøtte. Forslaget ble sendt på høring mandag denne uken. Når retningslinjene er vedtatt, vil de erstatte de någjeldende retningslinjene for statsstøtte til energi og miljøvern.

Kommisjonens visepresident, med ansvar for konkurransepolitikk, Margrethe Vestager, uttaler i en pressemelding at: «Europa får behov for betydelige bæredygtige investeringer. [...] Derfor ønsker vi at sikre, at vores regler for statsstøtte på områderne klima, energi og miljø er parate og egnede til den grønne omstilling. De reviderede regler vil sætte medlemsstaterne i stand til at opfylde EU's ambitiøse miljømål i den europæiske grønne pagt, samtidig med at eventuelle konkurrenceforvridninger holdes på et minimum.»

De endrede retningslinjene skal understøtte oppfyllelsen av EUs miljø- og klimamål, og bidra til å realisere målene i EUs grønne giv. Forslaget til nye retningslinjer vil blant annet:

  • Utvide reglenes virkeområde, for å muliggjøre støtte på nye områder. Dette inkluderer nye områder som grønn mobilitet, omstilling til en sirkulær økonomi, energieffektivitet i bygninger, biodiversitet m.m. De reviderte reglene vil gi mulighet for støttebeløp som dekker opp til 100 prosent av det udekte finansieringsbehovet, samt gi mulighet for å innføre nye støtteinstrumenter, som CO2-differansekontrakter.
  • Bidra til økt fleksibilitet og strømlinjeforming av de eksisterende reglene.
  • Innføre tiltak for å sikre at støtten rettes mot områder hvor den er nødvendig. For eksempel vil medlemslandene være forpliktet til, i enkelte tilfeller, å høre berørte parter om ordningens sentrale elementer.
  • Tilpasse og sikre sammenheng med annen relevant EU-lovgivning og EU-politikk på miljø- og klimaområdet, blant annet når det gjelder utfasing av fossile brennstoff. Tiltak som innebærer investeringer i naturgass vil kun være omfattet av retningslinjene dersom det påvises at investeringen er forenelig med EUs klimamål for 2030 og 2050.

Støtte ved bruk av differansekontrakter, er et av de nye områdene retningslinjene skal legge til rette for. Forslaget angir at støtte til avkarbonisering kan ta en rekke former, slik som tilskudd eller utbetalinger under kontrakter. Dette inkluderer differansekontrakter. Kommisjonen angir at en differansekontrakt «entitles the beneficiary to a payment equal to the difference between a fixed ‘strike’ price and a reference price – such as a market price, per unit of output.» Det angis at differansekontrakter kan innebære en referansepris knyttet til det europeiske kvotesystemet (EU ETS), og de kan innebære en tilbakebetaling fra støttemotaker til skattebetalerne i perioder hvor referanseprisen overstiger den fastsatte prisen.

Også i den norske klimadebatten, har bruk av differansekontrakter for utslippsreduksjoner vært løftet frem. Utredningen «Norge mot 2025», NOU 2021: 4, omtaler kontraktene som et virkemiddel som kan være relevant for innovative prosjekter som er teknologisk modne og klare til markedsintroduksjon, men som fremdeles er kommersielt umodne. Ekspertgruppen trekker frem hydrogenproduksjon, fangst og lagring av CO2 og utslippsreduserende prosjekter i prosessindustrien som de mest aktuelle. Differansekontrakter er også tema i en studie fra SciencesPo. Studien viser til avkarbonisering av stål som en mulig innovativ teknologi hvor CO2-differansekontrakter kan være aktuelt.

Etter en anbefaling fra den regjeringsnedsatte ekspertgruppen, er Enova i gang med å vurdere om differansekontrakter for utslippsreduksjoner kan supplere deres eksisterende virkemidler. Anbefalingen er omtalt i stortingsmeldingen Klimaplan for 2021-2030, Meld. St. 13 (2020-2021). Ap, SV og MDG trakk frem bruk av differansekontrakter ved Stortingets behandling av Klimaplan for 2021-2030. Det ble påpekt at siden differansekontrakter brukes for å redusere kvotepliktige utslipp, og Enova i henhold til mandatet ikke har som mål å redusere kvotepliktige utslipp, så må enten mandatet endres eller forvaltningen plasseres utenfor Enova. Partiene fremmet forslag om at «Stortinget ber regjeringen utrede og etablere et system for differansekontrakter, som et supplement til Enova.»

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 09.06.2021 13:33
: