Norsk deltakelse i BEREC nærmer seg løsning

Arbeidet med å sikre Norge en tilfredsstillende deltakelse i BEREC har pågått siden opprettelsen i 2009. BEREC er en sammenslutning av europeiske tilsynsmyndigheter innenfor elektronisk kommunikasjon. En revisjon av EUs ekomregelverk i 2018 åpner for at EØS EFTA-landene kan få full deltakelse uten stemmerett. Nå har Europakommisjonen lagt fram et forslag til nødvendige tilpasningstekster, noe som åpner for at EU-regelverket kan tas inn i EØS-avtalen. EFTAs overvåkingsorgan ESA vil få enkelte oppgaver, blant annet knyttet til uttalelser om frekvenspolitikken og grenseoverskridende tvister.

«Det felleseuropeiske rammeverket for elektronisk kommunikasjon danner grunnlaget for vår nasjonale regulering på ekomområdet. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å innlemme det nye regelverket i EØS-avtalen, samtidig som vi fra norsk side vil søke å sikre Norge en tilfredsstillende deltakelse i BEREC», står det i regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU 2021. Saken dreier seg i hovedsak om følgende to rettsakter fra 2018:

  • BEREC-forordningen (2018/71) – i forordningen åpnes det for at EØS EFTA-landene kan delta i BERECs styringsorganer og arbeidsgrupper, men uten stemmerett. På grunn av tidligere uklarhet om betingelsene for deltakelse, ble ikke forordningen om opprettelse av BEREC fra 2009 innlemmet i EØS-avtalen.
  • Ekomdirektivet (2018/1972) – også kalt ekomkodeksen. Direktivet reviderer det felleseuropeiske rammeverket for elektronisk kommunikasjon og samler tidligere lovgivning i et felles direktiv. Det sikrer viktige frekvensområder for felles bruk og gir forbrukerne bedre beskyttelse.

Det er behov for tilpasningstekster for å ta både BEREC-forordningen og ekomdirektivet inn i EØS-avtalen. Denne uken la Europakommisjonen fram et forslag til tilpasningstekster. Forslaget er rettet til medlemslandene (Rådet), og vil være EUs holdning når EØS-komiteen skal vedta å ta de to rettsaktene inn i EØS-avtalen på et kommende møte. Forslaget har to vedlegg: vedlegg 1 om EØS-komiteens beslutning knyttet til BEREC-forordningen og vedlegg 2 om EØS-komiteens beslutning knyttet til ekomdirektivet.

I forslagene til EØS-komitebeslutninger står det blant annet at de nasjonale tilsynsmyndighetene i EØS EFTA-landene skal delta fullt ut i representantskapet og arbeidsgrupper i BEREC og i BEREC-kontorets styre, men uten stemmerett. EFTAs overvåkingsorgan ESA skal også være representert i representantskap, styre og enkelte arbeidsgrupper.

En av de viktigste oppgavene til BEREC er å gi uttalelser om de nasjonale myndighetenes tiltak og om tvister på tvers av grensene. Dersom de nasjonale tilsynsmyndighetene i EØS EFTA-landene uttaler seg om BERECs uttalelser, skal de registreres særskilt av BEREC. ESA skal ta størst mulig hensyn til retningslinjer, uttalelser, anbefalinger, felles holdninger og beste praksis som BEREC har vedtatt. BEREC skal bistå og gi råd ved utarbeiding av retningslinjer, dersom ESA ber om det.

Forslaget om tilpasninger til ekomdirektivet omtaler spesielt uttalelser fra Frekvenspolitikkgruppen (Radio Spectrum Policy Group, RSPG), et rådgivende organ under Kommisjonen. Det påpekes at ESA skal ta nøye hensyn til Frekvenspolitikkgruppens uttalelse: «Efter høring af de nationale tilsynsmyndigheder kan EFTA-Tilsynsmyndigheden, og under nøje hensyntagen til frekvenspolitikgruppens udtalelse, vedtage afgørelser, der er rettet til de berørte EFTA-stater». Dersom det er en avgjørelse om problemer med grenseoverskridende skadelig interferens, skal ESA og Kommisjonen samarbeide om uttalelsen. Også her skal det tas nøye hensyn til uttalelsen fra Frekvenspolitikkgruppen.

BEREC ble opprettet i 2009. I den nye forordningen fra 2018 styrkes BEREC og får en rekke nye oppgaver. Kommisjonen foreslo å gjøre BEREC om til et byrå, men dette ble endret under behandlingen i Rådet og Parlamentet. Ifølge regjeringens EØS-notat forblir dermed BEREC et uavhengig, rådgivende organ uten myndighet til å fatte beslutninger. BEREC får heller ikke rettslig status som egen juridisk person. Dette skiller organet fra typiske EU-byråer som er opprettet på andre områder. Ifølge EØS-notatet om ekomdirektivet styrkes de nasjonale tilsynsmyndighetenes uavhengighet. Politiske myndigheters innflytelse på tilsynsmyndighetenes arbeid begrenses, blant annet skal klageorganet ikke være under politisk innflytelse.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 09.06.2021 13:25