Ny klimalov og oppjusterte klimamål

Denne uken ble det enighet i EU om en bindende klimalov om et klimanøytralt EU innen 2050, og et oppjustert klimamål for 2030 om netto utslippskutt på minst 55 prosent sammenlignet med 1990. Det nye målet er et nettomål som tar hensyn til opptak i skog og arealbruk. Europaparlamentet fikk i forhandlingene ikke gjennomslag for sin posisjon: 60 prosent totalt utslippskuttkutt innen 2030. De fikk imidlertid gjennomslag for et tak for hvor mye karbonopptak i skog og areal skal utgjøre. Det har oppstått en diskusjon om det reelt er snakk om et mål på 52, 55 eller 57 prosent. Enigheten denne uken er en foreløpig politisk avtale som må formelt vedtas i Rådet og Parlamentet.

Rådet, Parlamentet og Kommisjonen har forhandlet i flere måneder for å få på plass et kompromiss. Størst uenighet har det vært om det oppjusterte klimamålet for 2030. Vedtaket denne uken var viktig, både fordi det kom tidsnok til klimatoppmøtet som president Biden hadde invitert til, og fordi det danner grunnlaget for den store lovgivningspakken, «Fit for 55», som Kommisjonen etter planen skal legge fram i juni. Kompromissteksten er foreløpig ikke publisert.

Kompromisset innebærer blant annet:

  • Ny klimalov: innen 2050 skal EU-landene som helhet være klimanøytralt (netto null). Parlamentet gikk inn for at hvert enkelt land skulle være klimanøytralt, men fikk ikke gjennomslag. Parlamentet fikk støtte for at EU skal arbeide for å oppnå negative utslipp etter 2050.
  • Et oppjustert klimamål for 2030: dagens klimamål er minst 40 prosent utslippskutt sammenlignet med 1990. Det nye målet er et netto utslippskutt på minst 55 prosent. Parlamentet gikk i forhandlingene inn for et høyere mål (60 prosent) og at det skulle være et totalt utslippskutt. Parlamentets forhandlingsledere ønsket ikke at treplanting skal erstatte utslipp i industrien og mente at beregningen av karbonopptak i skogen er usikker. Parlamentet fikk gjennomslag for at det skal settes et tak for hvor mye karbonopptak i skog og areal skal utgjøre. Målet med taket er å hindre at medlemslandene fokuserer for mye på CO2-fjerning, som har fått mye kritikk, og at det heller legges vekt på å oppnå tilstrekkelige utslippsreduksjoner innen 2030. Kommisjonen forplikter seg til å foreslå nødvendige endringer i EUs LULUCF-forordning om utslipp og opptak av klimagasser fra arealbruk og skogbruk. Den skal legges fram i juni, som en del av «Fit for 55»-pakken.

Uenigheten om hvor mye karbonopptak i skog og areal skal utgjøre har ført til en diskusjon om hva det reelle målet for 2030 er: 52,8 prosent, 55 eller 57 prosent. Opptak på 225 megatonn, som er taket som er satt, tilsvarer 2,2 prosentpoeng. Trekker man det fra 55 prosent får man 52,8 prosent. Kommisjonens pålagte endringer av LULUCF-forordningen for å øke opptaket, vil bidra til en større reduksjon enn 55 prosent. Parlamentets forhandlere mener at dersom man regner med den fulle effekten av opptaket, vil det føre til et samlet netto mål på ca. 57 prosent.

Forhandlerne ble enige om at Kommisjonen skal foreslå et mellomliggende klimamål for 2040, dersom det er relevant, senest seks måneder etter den første globale statusgjennomgangen i tråd med Paris-avtalen. Kommisjonen skali 2040 også offentliggjøre et forventet veiledende karbonbudsjett for EU i perioden 2030-2050. Det skal også opprettes et uavhengig europeisk vitenskapelig klimaråd. Parlamentet fikk ikke støtte for forslaget om å utfase alle direkte og indirekte subsidier fra fossilt drivstoff innen 2025.

Det er enighet om at Kommisjonen skal samarbeide med økonomiske sektorer som velger å utarbeide veiledende frivillige veikart for å nå EUs mål om klimanøytralitet innen 2050. Kommisjonen blir også pålagt å vurdere alle nye tiltak og lovforslag (også budsjettforslag) opp mot klimaloven og 2030-målet før de legges fram.

For mer informasjon om hva partene ble enige om, se pressemeldingen fra: Parlamentet, Rådet og Kommisjonen.

Det oppjusterte klimamålet for 2030 har betydning for Norges samarbeidsavtale med EU om å oppfylle dagens klimamål på minst 40 prosent utslippskutt. I regjeringens EØS-notat om EUs klimaplan for 2030 vises det til at Norge også ønsker å samarbeide med EU om et forsterket mål, og har gjentatte ganger oppfordret EU til å øke sitt mål til 55 prosent: «Norge og EU har separate mål under Parisavtalen og Norge blir uansett ikke direkte bundet av et forsterket klimamål i EU. Hvorvidt Norge og EU skal inngå en avtale om samarbeid om et forsterket mål må vurderes når EU har vedtatt sitt mål og presentert forslag til konkret regelverk som skal sikre at målet oppfylles».

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 23.04.2021 10:37