EU/EØS-nytt - 10. februar 2022

European Chips Act: ny industripolitisk satsning | Ny strategi skal sikre EU-preg på standarder | EUs generaladvokat: videreformidling av passasjerdata krenker ikke personvernet | EU behandler norske tilpasninger til bygningsenergidirektivet | Enighet om et nytt Schengen-råd

European Chips Act: ny industripolitisk satsning

Europa er sårbar overfor uro i den globale forsyningskjeden, og enkelte sektorer kan gå tomme for mikrochips i løpet av noen uker dersom det blir alvorlige forstyrrelser i denne. Europakommisjonen foreslå derfor flere tiltak for å øke EUs produksjon. Forslagene omtales som EUs mest ambisiøse plan for langsiktig industripolitikk, og det legges opp til at en betydelig del av finansieringen skal komme fra EU-fond, forskningsmidler og statsstøtte. Kommisjonen skisserer hvilke bedrifter som kan få statsstøtte og vilkårene for dette. I tillegg ønsker Kommisjonen å overvåke tilgangen, produksjonskapasiteten og forstyrrelser i markedet. Det åpnes for ulike krisetiltak ved kritisk mangel på chips, som felles innkjøp, eksportkontroll og samarbeid med likesinnede land. Lovforslagene er merket som EØS-relevante.

Ny strategi skal sikre EU-preg på standarder

Europakommisjonen mener tekniske standarder har en strategisk betydning, og la forrige uke frem en ny standardiseringsstrategi og et forslag om å endre standardiseringsforordningen. Kommisjonen ønsker å styrke Europas strategiske autonomi, og sikre at europeiske interesser og verdier reflekteres i internasjonale standarder. Europeisk standardisering på strategisk viktige områder for den grønne og digitale omstillingen skal prioriteres. Kommisjonen viser til at standarder er viktig i EUs nye investeringsprosjekter innenfor blant annet hydrogen og batterier. Det er også identifisert et presserende standardiseringsbehov knyttet til covid19-vaksine- og legemiddelproduksjon. Europeiske interesseorganisasjoner ønsker Kommisjonens standardiseringsstrategi velkommen. Det gjør også Standard Norge og NEK, som mener initiativet på mange områder sammenfaller med den norske regjeringens prioriteringer.

EUs generaladvokat: videreformidling av passasjerdata krenker ikke personvernet

27. januar kom EUs generaladvokat med sitt forslag til avgjørelse i en sak som omhandler rekkevidden av det omstridte PNR-direktivet. I avgjørelsen uttaler generaladvokaten at flyselskapers videreformidling av passasjerdata ikke krenker personvernet. Det å oppbevare passasjerdata i en ikke-anonymisert form i fem år kan imidlertid kun rettferdiggjøres i tilfeller av en alvorlig trussel mot medlemslandenes sikkerhet, og kun begrenses til det strengt nødvendige. PNR står for Passenger Name Records. Direktivet ble vedtatt i 2016, og pålegger flyselskap å gi tilgang til passasjerdata. Bakgrunnen for regelverket er beskyttelse mot terror og grensekryssende kriminalitet. PNR-direktivet er ikke EØS- eller Schengen-relevant, men Norge har lenge ønsket å få en tilknytning til EUs PNR-system parallelt med at det har pågått et arbeid for å utvikle et nasjonalt PNR-system. Stortinget behandler for tiden en lovproposisjon hvor det foreslås å innføre et nasjonalt PNR-system. I lovproposisjonen drøftes konsekvensene av EU-domstolens kommende avgjørelse.

EU behandler norske tilpasninger til bygningsenergidirektivet

Bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet, vedtatt i EU i henholdsvis 2010 og 2012, er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen. Det har fra norsk side blitt vist til at det er behov for tilpasninger på grunn av vår særstilling knyttet til fornybar energi. Nå ser det ut som EØS EFTA-landene og Europakommisjonen har blitt enige om en tilpasningstekst for ett av direktivene: bygningsenergidirektivet. Et forslag til vedtak i EØS-komiteen er sendt til behandling i Rådet (EUs medlemsland). Ifølge forslaget får Norge visse unntak for to av artiklene i bygningsenergidirektivet. Island får unntak fra hele direktivet. Det er ikke kjent hvilke tilpasninger EØS EFTA-landene i utgangspunktet har bedt om. I desember 2021 foreslo Kommisjonen ett helt nytt bygningsenergidirektiv, som innebærer at 2010-direktivet (og endringen i 2018) oppheves.

Enighet om et nytt Schengen-råd

Schengen-samarbeidet bør ha egne ministermøter – et eget «Schengen Council» – på samme måte som euro-samarbeidet, mener Frankrike. Ifølge pressemeldingen fra det franske formannskapet fikk forslaget enstemmig støtte på det uformelle rådsmøtet mellom EUs innenriks- og justisministre forrige uke. Et første møte kan finne sted allerede 3. mars. Formålet er bedre politisk styring og samordning, og raskere respons ved kriser. Norge deltatt fullt ut i Schengen-samarbeidet, og har en formell tilgang til Rådets beslutningsprosess gjennom et fellesorgan (Mixed Committee). Frankrike mener at diskusjonene i fellesorganet har vært for teoretiske og generelle, og at det nye Schengen-rådet skal være mer politisk, blant annet gjennom behandling av en ny type «Schengen barometer» med fargekoder knyttet til press på indre og ytre grenser.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Klima- og miljødepartementets prioriterte EU/EØS-saker i 2022 – KMD vil prioritere: «Klar for 55»-pakken, sirkulær økonomi, forsterket rammeverk for bærekraftige produkter og verdikjeder, global avtale mot plastforurensing, oppfølging av EUs kjemikaliestrategi og visjonen om null forurensing, forsterket innsats mot avskoging, taksonomien for bærekraftige økonomiske aktiviteter og forsterket industrisamarbeid med EU.

EU foreslår rett til å reparere for forbrukere – rapport fra forbrukerråden ved Norges delegasjon til EU.

Energinytt uke 5 – fra Norges delegasjon til EU.

Statsstøtte: ESA vedtar reviderte retningslinjer for klima, energi og miljø – Retningslinjene samsvarer med de som nylig ble vedtatt av Europakommisjonen, og erstatter tidligere retningslinjer som gjaldt for perioden 2014-2021.

Webinar om vinterens høye strømpriser – arrangert av Montel, 17. februar: «Hvor lenge vil strømprisene holde seg rekordhøye i Sør-Norge og lave i nord? Vil den politiske debatten føre til re-regulering av markedet?».

Possible items for College agendas 9 February – 27 July 2022 – oppdatert oversikt fra Europakommisjonen over kommende forslag. Nytt siden forrige oversikt er at Kommisjonen 2. mars skal legge fram en energimelding (Communication on energy). Det er ventet at den vil se på status for energimarked/energipriser og vurdere verktøykassen som ble lagt fram i oktober 2021.

Dividing the sea into small bidding zones? : the legal challenges of connecting offshore wind farms to multiple countries – artikkel i Journal of Energy & Natural Resources Law, publisert 7. februar 2022: «The current EU Electricity Market Regulation is not fit for this purpose, holding back the development of hybrid assets. This article discusses the legal issues regarding hybrid assets, and a promising solution: offshore bidding zones».

On an equal footing : The EFTA Court’s ruling in the Norwegian Social Security scandal : Criminal proceedings against N – artikkel av Tarjei Bekkedal i Common Market Law Review 1/2022, side 223 – 238.

Phase out of the crisis support measures : how successful are Member States in moving from broad support measures towards more targeted support? – studie fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS).

EU satsar för mycket i industripolitiken – notat fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps), som undersøker «vilka förutsättningar EU:s industripolitiska offensiv har att lyckas. Fokus riktas särskilt på två områden: satsningarna på halvledare och på fordonsbatterier. Författaren ställer sig tveksam till båda satsningarna». 

Advice on digital finance – rapport fra EUs tre finanstilsyn (EBA, EIOPA, ESMA) til Europakommisjonen. De anbefaler blant annet at Kommisjonen bør vurdere å be store teknologiselskaper konsolidere sine finansielle tjenester til et datterselskap som enkelt kan overvåkes. Dette er knyttet til framveksten av såkalte «mixed-activity groups».

The role of environmental taxation in supporting sustainability transitions – notat fra EUs miljøbyrå, som også inneholder tall for Norge: «It is also notable that the forerunner countries in environmental taxation, Denmark, Norway and Sweden, have all seen a decline in the share of environmental tax revenues in total tax revenues since the early 2000s».

EU Exit: UK Border post transition – rapport fra House of Commons, Committee of Public Accounts: «The transition period ended on 31 December 2020. Since that date, trade volumes have been suppressed by the impact of COVID-19, EU exit, and wider global pressures. It may not be possible to separate out the impact of these individual elements on the UK’s trade with the EU, but it is clear that EU exit has had an impact, and that new border arrangements have added costs to business».

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg