«Moving from “next day” transfers to “ten seconds” transfers is seismic and comparable to the move from mail to e-mail […] This facility to send and receive money in seconds is particularly important at a time when bills for households and SMEs are increasing and every cent counts. This initiative will directly benefit EU citizens and businesses», uttaler EU-kommissær for finansielle tjenester Mairead McGuinness i Kommisjonens pressemelding.

Kommisjonen mener det i dag er for store variasjoner mellom medlemslandene for tilgjengeligheten av straksbetalinger og tilknyttede gebyrer, og at det derfor er nødvendig med lovgiving på området. Den nye forordningen skal muliggjøre straksbetalinger i euro for alle personer og bedrifter som har en konto i de 27 EU-landene, Norge, Island og Liechtenstein. Målet er å gjøre straksbetalinger økonomisk overkommelige, sikre, og at de behandles uten hindringer i hele det indre marked. Det nye regelverket vil også føre til en forbedret pengestrøm og lede til besparelser for virksomheter, spesielt små- og mellomstore bedrifter. Kommisjonen forventer at økt bruk av straksbetalinger vil generere en årlig økonomisk gevinst på 1.34 – 1.84 milliarder euro, og forløse 200 milliarder euro til produktiv bruk som i dag til enhver tid er låst i det finansielle systemet.

Lovforslaget innebærer endringer i forordning 260/2012/EU som setter teknisk krav til kredittoverføringer og direkte debiteringer i euro, og Euroforordningen 2021. I Kommisjonens forslag ligger fire krav til leverandører av betalingstjenester:

• Straksbetalinger skal gjøres allment tilgjengelig, med en forpliktelse for leverandører av betalingstjenester i EU som allerede tilbyr kredittoverførsler i euro, til også å tilby en straksversjon innen en bestemt frist. Lovforslaget inneholder trinnvise gjennomførelsesfrister, differensiert for de ulike delene av forslaget og mellom EU-land i og utenfor euroområdet.

• Straksbetalinger skal være økonomisk overkommelig, og leverandører av betalingstjenester forpliktes til å ikke ta en høyere pris for straksoverføringer enn prisen de tar for tradisjonelle kredittoverføringer av euro.

• Tilliten til straksbetalinger skal økes, med en forpliktelse for tjenesteleverandører til å kontrollere at bankkontonummeret (IBAN) er i overenstemmelse med navn på mottaker, for å varsle betaler om en mulig feil eller svindel før betalingen utføres.

• Friksjon i prosesseringen av straksbetalinger skal fjernes, samtidig som effektiviteten av screening av personer som er omfattet av EU-sanksjoner ivaretas. Dette skal foregå gjennom en prosedyre hvor leverandører av betalingstjenester minst daglig kontrollerer sine kunder opp mot EUs sanksjonslister, fremfor å screene alle sanksjoner én for én.

Politico skriver at Kommisjonen med lovforslaget ønsker å styrke EUs strategiske autonomi på et betalingsmarked som er dominert av Visa og Mastercard, og tilby europeiske alternativer for grensekryssende pengeoverførsler. Et nytt regelverk for straksbetalinger vil også gjøre det enklere for Den europeiske sentralbanken (ECB) å innføre en digital euro, hvor det er ventet at Kommisjonen vil legge frem et lovforslag i løpet av første halvår 2023.

Forordningsforslaget om straksbetalinger i euro er knyttet til EU-strategien for detaljhandelsbetalinger som Kommisjonen presenterte i september 2020, som en del av den digitale finanspakken. Kommisjonen la i mars 2021 frem en grunnleggende konsekvensanalyse og en høring om paneuropeiske løsninger for straksbetaling, som åpnet for både lovgivende og ikke-lovgivende tiltak. I et notat til Folketinget i november 2020 om strategien for detaljhandelsbetalinger, støttet den danske regjeringen Kommisjonen i at en utbredelse av straksbetalinger i euro kan medvirke til billigere og mere effektive betalinger på det indre marked, men påpekte at Danmark har hatt en lignende ordning med danske kroner siden 2014: «Regeringen har fokus på at sikre, at arbejdet med straksbetalinger i euro tager hensyn til det eksisterende, veludviklede og bredt udbredte danske system for straksbetalinger».