«Import af produkter til det europæiske marked, som ikke overholder EU's egne produktionsstandarder, er i enhver henseende inkonsekvent, både økonomisk, miljømæssigt og fødevarerelateret. At tage skridt til at sikre gensidig anerkendelse af standarder er en betydelig opgave, der står øverst på det franske formandskabs liste over prioriteter», uttalte den franske landbruksministeren, Julien Denormandie, da EUs landbruksministere møttes 17. november.

Ifølge Agence Europe viste ministeren til en rapport fra EU Joint Research Centre om at målene i EUs grønne giv (Green Deal) vil gi økt import og redusert landbruksproduksjon i EU.

Frankrike ønsker å arbeide langs tre akser når det gjelder gjensidighet:

• Politikkutforming: Før det uformelle møtet mellom EUs landbruksministre i februar skal Frankrike legge fram et politikknotat om anvendelsen av EUs helse- og miljøstandarder på importerte landbruksprodukter. Frankrike mener man skal kreve de samme miljø- og helsestandardene for importerte landbruksprodukter, som for de produsert i EU, ved å inkludere såkalte «mirror clauses» i handelsavtaler. Dette er klausuler hvor EU krever at handelspartnere gjenspeiler EUs egne produksjonsstandarder. Kommisjonen planlegger å legge fram en juridisk vurdering av dette i juni, men Frankrike presser på for at dette framskyndes.
• Avskoging: Kommisjonen foreslo i november 2021 at varer som har bidratt til avskoging blir forbudt på det europeiske markedet. Det kan gjelde soya, storfekjøtt, palmeolje, kakao, kaffe, sjokolade, lær, tre og møbler. Forslaget har også som mål å øke europeisk etterspørsel etter avskogingsfrie produkter. Forslaget ble diskutert på det uformelle møtet mellom EUs miljøministre denne uken. I tillegg ønsker Frankrike at også landbruksministrene diskuterer dette på møtet i februar, og at de kommer med et innspill til miljøministrene. Hensikten er å sikre at europeiske tiltak mot avskoging er så effektive som mulig.
• Plantevernmidler: Frankrike ønsker at landbruksministrene skal «initiere arbeidet» med en revisjon av EUs rammedirektiv for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2009/128). Dersom man ikke kan sette inn alternativer og man får situasjoner der bøndene står uten en løsning, kan man risikere økt import, mener Frankrike. Kommisjonen skal etter planen legge fram sitt forslag 23. mars i år.

Karbonbinding i landbruksjord («carbon farming») er en annet prioritert sak for det franske formannskapet. På ministermøtet 17. januar var det en første diskusjon om forslaget, som er en del av meddelelsen fra Kommisjonen om bærekraftige karbonkretsløp. Det vil også stå på dagsorden for det uformelle møtet mellom ministrene i februar. Det er ventet at ministrene vil vedta en uttalelse (conclusion) – et innspill til Kommisjonen – på møtet i mars. Kommisjonen skal etter planen legge fram et forslag om en rettslig ramme for sertifisering av fjerning av CO2 i jordbruk, skogbruk og industri i fjerde kvartal 2022.

Meddelelsen fra Kommisjonen, som ble lagt fram like før nyttår, skisserer tiltak på kort og mellomlang sikt for å støtte CO2-bindende dyrkningsmetoder og utvikle en ny forretningsmodell som i større grad belønner arealforvaltere. «Carbon farming» handler om «how farmers can be, even more, than they are today, fighters for the climate», sa den franske landbruksministeren på møtet, og viste til at bortsett fra hav, så blir mesteparten av CO2 fanget opp i jord. Det franske formannskapet har som mål at saken skal blir satt høyt på dagsorden i alle medlemslandene. På møtet fikk Frankrike støtte fra blant andre den tyske ministeren, som mente at jord- og skogbruk er viktige for å nå klimamålene og at «carbon farming» gir store muligheter for bønder fordi det tilbyr en ekstra og sikker inntektskilde. Flere land understreket at det må utvikles et klart og pålitelig system for måling og godtgjørelser, og at det kommende systemet for utslippskreditter («carbon credit system») må være gjennomsiktig. Den nederlandske ministeren advarte om at den økte innsats for å fjerne og lagre CO2 ikke må undergrave innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser.

Europaparlamentets landbrukskomite (AGRI) arrangerte en høring med EU-kommissær Janusz Wojciechowski 10. januar. Han understreket at Kommisjonen legger vekt på å få på plass tiltak knyttet til «carbon farming». Flere av komitemedlemmene ønsket dette velkommen, samtidig som også mange var opptatt av hvordan dette skulle skje i praksis. Skal tiltak inngå i de nasjonale strategiske planene i CAP (EUs felles landbrukspolitikk), vil bønder komme i en situasjon der de er forpliktet til å gjøre mer arbeid for samme betaling, og hva med de administrative byrdene?

Norsk Landbruksrådgivning har deltatt i EU prosjektet Interreg Carbon Farming, sammen med seks andre partnere fra Nordsjø-regionen. En viktig del av prosjektet har vært å kartlegge hva som finnes av forretningsmodeller som betaler bonden for karbonfangst. Ulike sertifiseringsordninger for karbonbindende landbruk, er også en del av prosjektet, hvor man ser på systemer som både dokumenterer mer jordkarbon og muliggjør betalingsordninger. Prosjektet omtales som «a forerunner to the future EU plan» i en artikkel i Forbes Magazine.