EU/EØS-nytt - 31. august 2022

Vi søker ny redaktør til EU/EØS-nytt | Hvilke nye forslag og tiltak planlegger Kommisjonen denne høsten? | Miljø og klima– nye forslag høsten 2022 | Forsvar og sikkerhet – nye forslag høsten 2022 | Sosial og helse – nye forslag høsten 2022

Vi søker ny redaktør til EU/EØS-nytt

Stillingen som seniorrådgiver med redaktøransvar for nyhetsbrevet EU/EØS-nytt er ledig. Vi søker deg som kan holde oversikt over et bredt kildegrunnlag og velge ut relevante saker fra store informasjonsmengder. Hovedoppgaven vil være å bearbeide, sammenstille og tilrettelegge bakgrunnsinformasjon om EU/EØS-saker som kan være relevante for stortingsrepresentanter, fagkomiteer eller ansatte i partiene og administrasjonen, og formidle dette gjennom nyhetsbrevet og andre informasjonstiltak.

Hvilke nye forslag og tiltak planlegger Kommisjonen denne høsten?

I denne utgaven av EU/EØS-nytt tar vi for oss Europakommisjonens oversikt over nye planlagte tiltak denne høsten. Bakgrunnen for at vi omtaler denne listen er at denne typen «varslinger» fra Kommisjonen gir mulighet for å påvirke beslutninger tidlig i EUs beslutningsprosess. Oversikten inneholder i alt ca. 50 nye tiltak – det vil si lovforslag, strategier, handlingsplaner m.m. Vi har gjort et utvalg ut fra hva vi mener kan være av interesse for Stortingets arbeid, med hovedvekt på tre tema: miljø/klima, forsvar/sikkerhet, og sosial/helse.

Miljø og klima– nye forslag høsten 2022

Europakommisjonen planlegger å legge fram tre nye klima- og miljøpakker denne høsten: en lovgivningspakke om null forurensning, sirkulærøkonomipakke II, og en mindre klimapakke. Her finner man blant annet forslag til revisjon av luftforurensningsdirektivet og avløpsdirektivet, overordnede regler for grønne påstander («green claims»), og et initiativ for å integrere karbonfjerning i EUs klimapolitikk. Dette er nye forslag fra Kommisjonen. Samtidig vil EUs institusjoner denne høsten være opptatt med å behandle et stort antall forslag til miljø- og klimalovgivning som allerede ligger på bordet. Det gjelder den store Fit for 55-pakken som ble lagt fram i fjor sommer, hvor målet er å oppnå enighet senest på nyåret 2023 under det svenske EU-formannskapet. Det er også ventet at behandling av REPowerEU vil ha høy prioritet. Den har som mål å fase ut russisk gass gjennom en raskere overgang til fornybar energi. Et nytt lovforslaget om revisjon av EUs elektrisitetsmarked skal etter planen først legges fram i 2023, men denne uken ble det klart at Kommisjonen vil legge fram nødtiltak («mergency measures») knyttet til pristak på gass og å skille gassprisen fra strømprisen allerede innen kort tid. 

Forsvar og sikkerhet – nye forslag høsten 2022

Det er ventet at Russlands angrep på Ukraina vil føre til et forsterket samarbeid om kriseberedskap og forsvar i EU. Allerede 11. mars ble statslederne enige om den såkalte Versailles-erklæringen hvor de forplikter seg til å «styrke de eu­­­ropeiske forsvarskapasiteter», og 21. mars vedtok medlemslandene EUs strategiske kompass, den nye felles forsvars- og sikkerhetsstrategi fram til 2030. Disse vil bli førende for forslagene på forsvars- og sikkerhetsfeltet som varsles denne høsten: en ny handlingsplan for militær mobilitet, forslag til en EU cyberforsvarspolitikk, og et forslag til et europeisk program for forsvarsinvesteringer (EDIP). Det skal også legges fram en sikkerhetspakke og en forordning for å styrke EU-landenes motstandskraft mot cybertrusler.

Sosial og helse – nye forslag høsten 2022

Pandemien har vist hvor viktig det er med et sterkt sosialt sikkerhetsnett. Kommisjonen ønsker derfor å gjennomføre flere av tiltakene i handlingsplanen for den europeiske søylen for sosiale rettigheter. I høst vil det blant annet bli lagt fram initiativ for å styrke den sosiale dialogen og en anbefaling om minsteinntekt. Som ledd i lærdommen fra pandemien, planlegger Kommisjonen også å revidere EUs generelle lovgivning om legemidler. Målet er blant annet å sikre tilgang til rimelige medisiner, fremme innovasjon og forbedre forsyningssikkerheten. Allerede i begynnelsen av september skal det legges fram en ny omsorgsstrategi for EU, som både skal omhandle omsorgspersoner og omsorgsmottakere – fra barnepass til langtidspleie. En likestillingspakke er ventet i november, hvor ett av lovforslagene gjelder anerkjennelse av foreldreskap, når familien reiser eller flytter innenfor EU.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Regjeringens arbeidsprogram for EU- og EØS-saker 2022–2023 – lagt fram 11. juli: «konkretiserer ambisjonene i Hurdalsplattformen og viser hvordan regjeringen vil fremme norske interesser i samarbeidet med EU i tiden fremover».

Forsterket industrisamarbeid mellom Norge og EU – felles erklæring 27. juni om samarbeid om batteri og råvarer, mellom næringsminister Jan Christian Vestre og Europakommisjonens visepresident Maroš Šefčovič.

Rapporter fra EU-delegasjonen:
Økonominytt
Halvårsrapport om arbeids- og sosialsaker
Halvårsrapport om utdanning
Halvårsrapport om forbruker-, likestilling- og oppvekstpolitikk
Nytt om kommunal- og regionalpolitikk

Plenumsmøte i Europaparlamentet: Taksonomi, energisikkerheit, Nord-Irland og abortrettar – innrapportering 8. juli fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor.

ESA Annual Report 2021 – årsrapport fra EFTAs overvåkingsorgan. Den omtaler blant annet et utvalg traktatbruddsaker mot Norge, Island og Liechtenstein, statsstøttesaker og aktiviteter knyttet til EFTA- og EU-domstolen.

EFTA Annual Report 2021 – årsrapport fra EFTA, om handelsavtaler, EØS-samarbeidet, EØS-midlene og «EFTA in Figures».

Seminar on the European Economic Area – EFTA-sekretariatets kurs om EØS-avtalen, 15. september. Det er et hybridseminar: deltakelse i Brussel eller via streaming.  

Strategisk fremsynsrapport 2022 for EUs politikkutvikling – meddelelse fra Europakommisjonen 29. juni om «sammenkobling av den grønne og digitale omstilling i den nye geopolitiske kontekst».

Europa-talen til Tysklands forbundskansler Olaf Scholz 29. september – talen omhandlet blant annet ideen om å gjøre Europa mer «suverent», bedre i stand til å forsvare seg mot ytre aggresjon og mer effektivt til å motvirke konkurranse fra land som Kina. Andre tema var EU-utvidelsen, samt støtte til «a community» av EU-land og europeiske demokratiske ikke-EU-land som «can meet once or twice a year to discuss the central issues that affect our continent as a whole: security, energy, climate or connectivity».

Rådets konklusjoner om et ensartet utvidet indre marked og samarbeid med vesteuropeiske ikke-medlemsland – konklusjonen gir status for samarbeidet med Norge, Island, Liechtenstein, mikrostatene Andorra, Monaco og San Marino, og Færøyene. Rådet vil komme tilbake til status for samarbeidet med Sveits.

Årsrapport om anvendelsen af nærhedsprincippet og proportionalitetsprincippet og om forbindelserne med de nationale parlamenter – rapport fra Europakommisjonen som blant annet viser at nasjonal parlament har sent i alt 16 uttalelser til Kommisjonen om nye lovforslag. Ni gjaldt Fit for 55-pakken, tre EUs helseunion, to migrasjonspakken og en om henholdsvis minstelønnsdirektivet og momsdirektivet.

Europeisk helsesamarbeid etter covid-19 pandemien – NUPI-rapport skrevet av Frode Veggeland og Martin S. Time: «I dette notatet ser vi nærmere på EUs helsesamarbeid og mulige implikasjoner for Norge av arbeidet med å styrke dette samarbeidet i kjølvannet av pandemien».

EU-nyt og EU-noter fra Folketingets administrasjon, et utvalg:
Nye EU-regler skal halvere forbruget af pesticider inden 2030
Kommissionens vinterberedskabsplan for reduktion af gasforbruget
Kommissionens retsstatsrapport for 2022
Tjekkisk EU-formandskab i skyggen af krigen i Ukraine
Klar til 55: Europa-Parlamentet lægger sig fast på tre forslag


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen). 

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth